NO139343B - Fremgangsmaate til fremstilling av en selvgjengende skrue og gjengevalsematriser til utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til fremstilling av en selvgjengende skrue og gjengevalsematriser til utførelse av fremgangsmåten.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling au en selugjengende skrue samt et par ualsematriser til utfør-else au fremgangsmåten.

Det er allerede kjent et antall selugjengende festeelementer. De fleste au disse festeelementer faller i en gruppe på to houedgrupper når det gjelder den gjengedannende uirkning, skjærende festeelementer eller stukende festeelementer. Selu om begge typer festeelementer er uirksomme med hensyn til dannelsen au innuendige gjenger i en opptaksdel, er for tiden de stukende festeelementer de uanligste. Et karakteristisk festeelement au den stukende type er angitt i US patent 3 426 642.

De gjengedannende organer ued denne type au senksmidd eller stuket skrue er en f1ik-konstruksjon (21 på fig. 1, 2 og 3 i det neunte patent), oppbygget utenpå en houedsakelig sammenheng-ende gjengeuinding fra spissen gjennom hele skaftet.

Selu om den ouenfor beskrevne festeinnretning er uirksom i sin egenskap som gjengedannende innretning som utøver et suakt dreiemoment, er den beheftet med egenskaper som henger nøye sammen med tidligere kjente fremgangsmåter ued massefrem-stilling au samme. For tiden ualses disse festeinnretninger mellom to gjengeualsematriser, huor huer enkelt matrise er forsynt med et antall parallelle gjengerotdannende forhøyninger, gjengetoppdannende spor og neseformende lommer, idet materialet på skrueskaftet under ualsingen mellom disse matriser fjernes (senk-smies) med kraftig trykk for å danne gjengeuindingene. Ued utformningen av selugjengende skruer med gjengeformende neser, er de gjengetoppdannende spor i matrisene forsynt med et antall lommer som er innsnitt eller hull. Disse lommer tilpasser seg det beuegede plastiske metall og danner en sammensatt del som houedsakelig er bygget opp utenpå gjengen. Da de neseformende deler au matrisen i uirkeligheten er dannet au huller i de gjengetoppdannende spor, uil naturliguis innhyllingskuruen for nesene strekke seg utenfor innhyllingskuruen for gjengeuindingene i området nær forbindelsespunktet for skaftet og de koniske partier au gjengeinnretningen, huor diameteren au den koniske del nærmer seg den for skaftet (se fig. 3 i ovennevnte patent). Når festeinnretningen fremstilles med en .gjengeuinding som har nesten jeunt tverrsnitt (en uanlig form), uil de gjengedannende neser nær dette forbindelsespunkt beuirke en sterkere pressing au gjengen i det element som opptar festeinnretningen, enn de egentlige gjenger på skaftdelen au festeelementet. Når således festeelementet føres inn i opptaksdelen, foreligger der ikke noe virksomt dreiemoment mellom den pressede innvendige gjenge i opptakselementet og skaftgjengen på festeelementet. Der er tvert imot mellom festeelementet og opptaksdelen en slags løs pasning. Det vil hurtig erkjennes at en slik egenskap i visse tilfelle kan betraktes som en man-gel som begrenser den universelle anvendelse av festeinnretnin gen.

Denne ulempe er blitt erkjent og det er foretatt et forsøk på å avhjelpe den beskrevne ulempe. Fig. 24 - 26 i det ovennevnte US patentskrift viser et forsøk på å skaffe tilveie en selvgjengende skrue som også gir et styrt fremherskende mo-ment (null klaring eller et positivt inngrep mellom festeinnretningen og den utformede innvendige gjenge). Som vist omfatter den kjente festeinnretning en gjengedel for inntrengning i arbeidsstykket og med en spisst innledende gjengeutformning som har en avtagende utvendig gjengediameter og delesirkel-diameter, men en konstant kjernediameter. Selv om den viste festeinnretning kunne medføre et effektivt dreiemoment fordi høyden og tykkelsen av de gjengedannende neser blir mindre i retning au arbeids-innføringsenden, nærmere bestemt fra en uerdi som er mindre enn den for gjengeutførelsen på skaft. - delen, blir imidlertid den samlede ydelse dårligere og den gunstige brukbarhet for det angjelende festeelement som selvgjengende skrue bli dårligere.

Effektiuiteten au en selugjengende skrue gir seg

i en høy grad ved gjengeutformningen i den del som trer inn i

arbeidsstykket. Gjengeutformningen på denne må ikke bare presse de innvendige gjenger for den etterfølgende skaftdel, men også føre inn festeinnretningen i det mottagende element. Så lenge gjengene ikke "biter" dypt nok inn i sidematerialet i det mottagende element til å trekke innover, foregår ved hjelp av festeelementet ingen bevegelse videre og pressing av de ønskede gjenger. Tvert imot vil det angjeldende festeelement løse seg ut fra opptaksdelen, hvorved opptaksdelen står igjen uten gjenger og med en utvidet boring.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe en fremgangsmåte til fremstilling av en selvgjengende

skrue, hvilken ikke har ulempene ved den kjente fremstillings-måte og hvormed det med unngåelse av de ovenfor angitte vanske-ligheter på en særlig enkel måte kan fremstilles de selvskjær-ende gjenger på en slik skrue.

Med utgangspunkt i en fremgangsmåte til fremstilling av en selvgjengende skrue, hvis gjengeskaft i endeområdet mot spissen av skaftet avtar konisk i diameter og i gjengevindingene har neser som fortrinnsvis er anordnet i aksiale rekker, hvor et emne med konisk avsmalnende skaftende fremstilles og på dette blir valset inn gjenger med konstant stigning fra en konisk skaftende til utover den sylindriske skaftdel, samt de på den koniske skaftende anordnede neser, løses denne oppgave ved hjelp av en fremgangsmåte som har de karakteristiske trekk som er angitt i de etterfølgende krav. Den ifølge oppfinnelsen foretatte etterpressing av nesene ved valsinghvilke i selve arbeidsoperasjonen med hensikt ble valset med overdimensjon, bevirker på disse neser ikke bare skarpe, skjærende grader, men også en betydelig kaldstivning og kaldherdning. Dermed blir disse neser til skarpe, harde skjæreverktøy som ved inndreining av den selvgjengende skrue i det på forhånd borede gjengehull forhåndsskjærer de gjenger som skal fremstilles, i en slik grad at disse gjenger i det etterfølgende blir utformet pålitelig og eksakt ved kombinert skjæring og trykk selv om håndteringen ikke foregår med altfor stor omhu.

Paret av gjengevalsematriser til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med parallelle gjengespor som på begge matriser fra et plant område går over i et kantområde som stiger mot den ene i valseretningen forløpende matrise-kant, hvor de i det minste på den ene matrise er lokalt fordypet ved hjelp av lommer som danner forhøyninger, og matrisene er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de etterfølgende krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning

til tegningene, hvor fig. 1 viser en selvgjengende skrue fremstilt etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et delvis snitt av skruen på fig. 1 før utførelsen av det annet valsetrinn, fig. 2a er et enderiss av skruen på fig. 2, fig. 3

er et delvis snitt av skruen på fig. 2 etter det annet valsetrinn, fig. 3a er et enderiss av skruen på fig. 3, fig. 4 er et perspektivriss av gjengevalsematrisene for fremstilling av en skrue ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et delvis riss av gjengevalsematrisene på fig. 4 under valseoperasjonen, fig. 6 er et sekvensriss av gjengevalsematrisene på fig. 4 under valsingen, fig. 7 er et riss delvis i snitt og viser den annen valsesekvens av matrisene og fig. 8 er et delvis gjennomskåret sekvensriss av en alternativ utførelse av oppfinnelsen på fig. 6.

I det følgende skal særlig henvises til fig. 1. På denne figur er vist en selvgjengende skrue 10 fremstilt etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Skruen 10 omfatter et sylindrisk skaft 12 med et hode 14 ved den ene ende og en konisk, i arbeidsstykket inntrengende del 16 som ender i en spiss 18, ved den annen ende av skaftet. Spissen 18 kan ende i en skarp spiss eller den kan være butt som vist. Hodet 14 er hen-siktsmessig forsynt med organer, såsom en tverrgående sliss 20, for drivende inngrep med et verktøy (ikke vist), såsom en konvensjonell skrutrekker. Hodet 14 behøver ikke nødvendigvis å være utvidet.

Skruen 10 har en gjengevinding 22 som begynner ved spissen 18 og strekker seg som en skruelinjeformet gjenge 24

på den koniske, i arbeidsstykket inntrengende del 16 og strekker seg i det minste delvis oppover skaftet 12 som sylindriske skruegjenger 26. Ued betraktning i tverrsnitt (se fig. 2a) har gjengene. 26 sylindrisk form over hele sin utstrekning på skaftet 12. Gjengeformene omfatter da respektive en gjengekjerne r, flanker f og en spiss c som i forbindelse med gjengenes henvisningstall betegnes f.eks. med 22r, 24f, 26c.

Gjengevindningen 24 (fig. 1) som befinner seg på den i arbeidsstykket inntrengende del 16, omfatter gjengedannende neser 30 som strekker seg fra gjengeroten 24r langs flankene 24f til spissen 24c og fremkommer som forhøyninger oppbygget på gjengen 24. Nesene 30 har en innhyllingskurve 32 (fig. 2)

i tverrsnitt, hvilken løper generelt parallelt med flankene 24f og spissene 24c. En unntagelse herfra danner imidlertid, som det skal forklares nærmere i det følgende, forbindelsesom-rådet 25 mellom skaftet 12 og delen 16 som trenger inn i arbeidsstykket. Dette område viser en nese 30c som strekker seg utenfor spissen 24c av gjengen 24.

Nesene 30 er fortrinnsvis innbyrdes adskilt rundt omkretsen langs gjengevindingen og anordnet i aksiale rekker (se fig. 1, 2 og 3) som strekker seg fra spissen 18 til delen 16 som trenger inn i arbeidsstykket, men ikke på skaftdelen 12.

Forøvrig er nesene 30 vist som en utformning som har forsider og baksider hhv. 30a og 30t (fig. 2), hvilke ut fra flankene 24f forløper gradvis buet på en slik måte at det er dannet avrundede neser. Det skulle imidlertid forstås at de gjengedannende neser kan ha en form av et stort antall former foruten de viste. I denne forbindelse foreligger imidlertid tre prinsipielle krav med hensyn til formen. Det første krav be-, står i at neseprofilet må overstige gjengeprofilet på hvilket det er anordnet, nemlig for å bære skruen i det angjeldende område slik at en reduksjon av friksjonen mellom skruen og opptaksdelen bevirkes når den indre gjenge presses. Det andre krav med hensyn til nesens form består i at den angjeldende form skal stige gradvis over flankene 24f og spissen 24c, slik at det ikke bevirkes noen skjæring i opptaksdelens materiale. Det tredje krav med hensyn til nesens struktur består i at på hverandre følgende neser på den del som trenger inn i arbeidsstykket hhv. på innføringsdelen rager progressivt lenger ut fra skrueaksen, idet den siste i skaftets retning anordnede nese ligger på innføringsdelen og idet en projeksjon av bestemte ettervalsede neser ligger innenfor den imaginære projeksjon av den sylindriske skaftgjengevinding i retning av spissen.

Den i det følgende beskrevne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen til fremstilling av en selvgjengende skrue samt gjengevalsematrisene bidrar til oppfylling av disse tre krav.

Fremstillingen av den på fig. 1, 2 og 3 viste selvgjengende skrue foregår ved val sing av skaftgjengene, gjengene på innføringsdelen og nesene på et vanlig sylindrisk skrueemne ved hjelp av den på fig. 4-8 viste anordning. Gjengevalsematrisene eller bakkene omfatter en første matrise 42 og en andre matrise 44. Disse matriser eller gjengevalsebakker har respektive et plant bakkeområde 46 som strekker seg i lengderetningen av skrue-innføringsendene 43 og 43a til skrue-utløpsendene 45 og 45a. Det plane bakkeområde 46 inkluderer valsespor 48 for dannelse av gjengetoppen og forhøyninger 50 for valsing av gjengeroten. Hver matrise er dessuten forsynt med et tilspisset forløpende kantområde 52 som utvider seg generelt på samme måte som det plane område 46 og som danner en grense for dette bakkeområde. Det nevnte forløpende kantområde som forløper tilspisset, har dessuten spor 48 og forhøyninger 50. Den første gjengevalsebakke hhv. hovedgjengevalsebakke 42 inneholder særlig i det tilspisset forløpende kantområde 46 utsparinger eller lommer 54 som er anordnet i spor 48 for dannelse av nesene ifølge fig. 2 og 2a. De angjeldende utsparinger er i dette tilfelle fortrinnsvis anordnet i rekker (a, b og c ifølge fig. 4 - 6 og 8 ).

Et skrueemne 40 blir på konvensjonell måte ført inn mellom gjengevalsebakkene 42 og 44 slik dette er vist på fig. 4. I det plane bakkeområde 46 blir det ved hjelp av gjenge-spiss-valsesporene 48 og gjengerotforhøyningene 50 valset en sylindrisk skruegjenge 26 på skaftet 12 (slik det er vist på fig. 1 - 3). Disse gjengevalsedeler er fortrinnsvis utstyrt med tilspissede kantområder 52 som har forhøyninger 50 og spor 48 hhv. er egnet for disse områder. Dermed blir den konisk avsmalnende skaftende 16 av skruen fremstilt samtidig med valsingen av skaftet. Skruen 10 får således en spiralformet gjenge 24 som strekker seg tilnærmet frem til spissen 18. Gjengevalsebakkene 42 og 44 samt den så langt beskrevne valsemetode er alminnelig kjent.

Nesene 30 og 30' kan til å begynne med dannes samtidig med valsingen au gjengene 24, nærmere bestemt ued at sporene 48 som danner gjengespissene, forsynes med lommer 54 som er utformet komplementære til nesene 30 og særlig til nesene 30 og 30' på fig* 2 og 2a. Under utførelsen au valseoperasjonen på skrueemnet 40 foregår en beuegelse au emnets 40 metall inn i lommene 54, slik at nesene 30 og 30' trer frem på gjengene 24, de fremkommer som oppbygget på flankene 24f og spissene 24c for angjeldende gjenger. Som neunt ovenfor, foregår til å begynne med utformningen au nesene 30 og 30' slik dette er uist på fig. 2. Det uil bemerkes at med den beskrevne konstruksjon au gjengeualseanordningen og den hittil beskrevne fremgangsmåte for gjengeualsingen, strekker utsparingene 54

seg over en større dybde enn dybden av de spor 48 som danner gjengespissene, tilsvarer, hvori de angjeldende utsparinger er anordnet. Det virkelige resultat av den så langt beskrevne fremgangsmåte består i at det er dannet en begynnende nese 30 og 30' (fig. 2, 2a, 5, 6 og 8) på de øvre seksjoner av den konisk avtagende skaftende 16, idet denne nese stikker frem radialt utenfor innhyllingskurven 27 for den sylindriske skruegjenge 26 ved projeksjon mot spissen. Ued at nesene 30' stikker frem på denne måte utenfor skaftgjengenes innhyllingskurve blir den selvgjengende skrue fratatt det ønskede mini-male mellomrom eller det styrte bevegelsesdreiemoment i forbindelse med opptaksdelen med innuendige gjenger.

Bestemte neser blant nesene 30' (som rager ut over skaftgjengenes innhyllingskurve 27) blir dannet til å begynne med nesten samtidig med dannelsen au den spiralformede gjenge 27 (se fig. 2 og 2a). Nesene 30 som omfatter nesen 30', foreligger tilnærmet jeunt (ued de foretrukne utførelser) fra spissen 18 til skaftet 12. Etter den innledende utformning blir de til å begynne med ualsede neser 30 og særlig nesene 30' ualset pånytt til endelig utformede neser 30 (se 30 på fig. 3, 4 og 6). På denne måte dannes en nøyaktig dimensjonert gjengepresse-flate, nærmere bestemt særlig i nærheten au overgangssonen 25 mellom den inntrengende del 16 og det sylindriske skaft 12. En nærmere beskriuelse au konstruksjonen au matrisen for å- oppnå denne sekundære valsing følger senere i denne beskrivelse. Nesene 30' som ellers ville rage utenfor innhyllingskurv/en for den på skaftet foreliggende gjenge, er således v/alset tilbake eller presset tilbake til den nøyaktige ønskede innhyllingskurve. Ued hjelp av denne tilbakevalsing hhv. ettervalsing er nesene 30 slik utformet at innhyllingskurven for disse neser faller respektive innenfor den imaginære innhyllingskurve for det sylindriske skruegjengeskaft, nærmere bestemt ved projeksjon over overgangssonen 25 for det sylindriske skaft 12 og den konisk avtagende ende 16 av skaftet i retning av spissen (se fig. 3 og 3a). Uidere skal vises til at denne ettervalsing hhv. etterpressing opptrer samtidig på spissene 30c og på sidene 30s av nesene 30' slik at hele tverrsnitts-innhyllingskurven for nesen 30 ligger innenfor de passende dimensjoner av skaftets gjengeform 22. Derved er der ved den foreliggende utførelsesform skaffet en skrue 10 med et styrt bevegelsesdreiemoment, når skruen 10 er ført i opptaksdelen nærmere bestemt etter foretatt pressing av de innvendige gjenger.

Ued utførelsen ifølge fig. 1 og 3, hvor samtlige rekker (A, B og C) av neser 30 er ettervalset hhv. etterpres-set (fig. 3), opptrer ved de endelige neser en meget nøyaktig gjengeform. Dette går delvis tilbake på den styrte måling som utøves under ettervalsingen ved dannelsen av disse avsluttende neser og delvis på de mindre presse- hhv. valsebelastninger som er forbundet med disse neser under ettervalsingen, fordi deres funksjon nå ligger i egenskapene for en korreksjon av den avsluttende gjengekjarne for den gjenge som til å begynne med ble presset under den innledende valsing av de tidligere neser. Den samlede virkning av bestemte neser blant de ettervalsede neser under gjengepresseoperasjonen består i å bevege en utjevning av den dreiemomentbelastning som virker på de gjengedannende forhøyninger. Ued de belastninger som utjevnes på nesene unngås uheldige påkjenninger i skruen når denne fore-tar en pressing av de innvendige gjenger. Dette fører på sin side til en betydelig økning av forholdet ti 1trekking-vridning. Skruer som er fremstilt etter vanlige fremgangsmåter, har i denne forbindelse et forhold på ca. 3:1 mens de skruer som er fremstilt etter oppfinnelsens fremgangsmåte, har et forhold opptil 10:1.

En annen viktig fordel med hensyn til gjengenes ar-beidsegenskaper oppnås med en skrue som er fremstilt på den ovenfor beskrevne måte. Det er kjent at et stort antall materialer, hvori disse selvgjengende skruer føres inn, til en viss grad har "hukommelse". Dette betyr at materialet har en viss elastisitet og at de innvendige gjenger etter pres-singen hhv. deformer ingen ved hjelp av festeelementer til den nøyaktige form av skaftgjengene viser en svak tendens til å vende tilbake til sin opprinnelige eller "utfylte" form. Dermed foreligger et visst inngrep mellom de pressede innvendige gjenger og skaftgjengene 26 når skruen er ført inn i en gjenge-boring. Dette inngrep sikrer en såkalt "null-klaring" og videre oppnås faktisk en sperrefunksjon hhv. en låsende funksjon. Graden av låsing eller av inngrep kan styres umiddel-bart ved hjelp av graden av bortvalsing, hvilken utføres på

den respektive neserekke i ettervalseområdet 60 på gjengevalsebakken 44. Jo sterkere spissene 30c og sidene 30f valser hhv. blir valset desto mindre vil de innvendige gjenger være og desto sterkere blir inngrepsdreiemomentet og det fremherskende hhv. virksomme dreiemoment på skruen.

Gjengevalsebakkene 42 og 44 som er egnet til gjennom-førelse av den ovenfor beskrevne nye fremgangsmåte til fremstilling av selvgjengende skruer, har et ettervalsings- eller justeringsområde 60, hvori den gjengedannende flate 62 er utformet i samsvar med den ønskede sluttform og størrelse av nesene 30. På tilsvarende måte har gjengevalsebakken 42 et område 61 for ettervalsing med en gjengedannende flate 63.

Ued de viste utførelser er de gjengedannende flater forsynt med gradlignende forhøyninger 50 og spor 48 som kan sammenlignes med forhøyningene og sporene i delen 46 som danner skaftgjengene, hvori de sylindriske skruegjenger blir valset eller presset. Disse ettervalsings- hhv. etterpressings-deler 60 og 61 er anordnet på gjengevalsebakkene 42 og 44 i tilknytning til det plane bakkeområde 46 og de tilspisset for-løpende valseområder 52. Ued den foretrukne utførelse er etter-valseområdene 60 og 61 bare dannet ved hjelp av et kort ekstra-område i valsebakkene 42 og 44 ved siden av utløpsendene 45 og 45a. Lengden av de angjeldende områder i valseretningen er tilnærmet lik skruens 10 omkrets. Dette sikrer en ettervalsing hhv. etterpressing over hele skruens 10 omkrets og dermed samtlige neserekker (særlig nesene 30' i rekkene a, b og c, hvilke ellers stikker frem over innhyllingskurven 27 for skaftgjengene ved projeksjon i retning av spissen). Området 61 for ettervalsing på gjengevalsebakken 44 kan også ha en valse-lengde som er vesentlig kortere enn lengden av skruens omkrets tilsvarer. ued slike utførelser kan ikke en ettervalsing eller etterpressing av samtlige, men bare noen neser 30' bevirkes. Med hjelp av de på fig. 8 viste gjengevalsebakker blir de ved hjelp av utsparingene 54 i rekkene A og B dannede neser 30' valset tilbake til den bestemte form (sylindriske skaftgjenger) og nesene 30' i rekken C forblir i den enkelt-vis valsede form. Dette fremkommer på grunn av den kjenns-gjerning at den gjengedannende flate 62 ved denne utførelse har en slik begrenset lengde at den ikke fører skruen over den første to tredjedel av ettervalsingen og virker på denne. Selv-følgelig bærer den første gjengevalsebakke 42 skruen under denne ettervalsing og graden av ettervalsing kan likeledes styres ved hjelp av lengden av bæreområdet 63.

Produktet av de ovenfor beskrevne gjengevalsebakker er en selvgjengende skrue med gjengedannende neser 30 sorn alle har samme størrelse i rissområdet 18 for den del 16 som føres inn i arbeidsstykket. I det område som nærmer seg overgangen 25, har imidlertid en neserekke (det er neserekken C på teg-ningen) en "overdimensjon". Dette betyr at fremspringene stikker radialt utenfor gjengene 26 på skaftet 12. Dermed kan nesene 30 i rekkene A og B presse de innvendige gjenger i opptaksdelen nøyaktig til de sylindriske skruegjenger 26 hhv. valse dem, mens de overdimensjonerte neser 30' i rekken C fører til pressing av en større innvendig gjenge. Denne skrue oppfyller mange av kravene med hensyn til fremstillingen av en skrue med redusert gjengedreiemoment ifølge gjengevalsebakkene på fig. 4 - 7, og videre foregår en slik pressing av en innvendig gjenge i opptaksdelen at det oppnås hovedsake-lig et nullmoment eller et meget svakt virksomt dreiemoment mellom opptaksdelen og skaftgjengene 24. Dessuten oppnås meget nøyaktige toleranser og en uforanderlig fremstilling

fra skrue til skrue.

I praksis ble vanligvis nesene valset ved hjelp av

begge gjengevalsebakker. Dette krever nøyaktig henholdsvis omhyggelig innretting ved innstilling av valsebakkene eller matrisene i valsemaskinen. Når et skrueemne glir litt på en av valsebakkene under den innledende valsing blir som aller-

ede nevnt ovenfor, omkretsinnstillingen av nesene påvirket.

Ued den kjente fremstillingsmetode kan relativt hyppig en

fullstendig rekke av neser på grunn av innstillings- eller glidningsproblemer bli valset bort eller utvisket (eller be-

tydelig deformert) på en skrue.

Til forskjell fra den tidligere betraktede praksis

er utsparingene 54 ifølge oppfinnelsen som danner nesene, an-

ordnet i en av de gjengedannende valsebakker (se fig. 4). Der-

ved at samtlige lommer 54 som danner nesene, er anbragt i en gjengevalsebakke såsom gjengevalsebakken 42, kan det sikres en riktig omkretsanordning av nesene, hvilket bidrar til nøy-

aktig valsing av de gjengedannende neser 30.

Foreliggende anordning av lommene 54 som danner

nesene, og valsebakkeanordningen fører til dannelsen av en skrue med neser som nødvendigvis er riktig anordnet og som ikke i det etterfølgende på en ikke styrt måte utviskes eller valses ned. Samtlige neser 30 blir påført på gjengene 24 ved hjelp av en enkelt valsebakke eller matrise, idet den rela-

tive innstilling eller forandring av den med denne valsebakke samvirkende valsebakke ikke har noen innvirkning på anbring-

elsen av nesene.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en selvgjengende skrue, hvis gjengeskaft avtar konisk i diameter mot spissen av skaftet og har neser anordnet på gjengevindingene i fortrinnsvis aksiale rekker, hvor det fremstilles et emne med konisk avtagende skaftende og på denne valses en gjenge med uforanderlig stigning fra den koniske skaftende til ut over

den sylindriske skaftdel samt neser anordnet på den koniske skaftende, karakterisert ued at nesene i første omgang valses inn i en høyde som overstiger den tenkte for-lengelse av gjengeflaten på- den sylindriske skaftdel og i den samme arbeidsoperasjon deretter blir presset så langt under denne tenkte gjengeflate ved ettervalsing at de av-grenser en fortrinnsvis ekvidistant gjengeflate til gjengeflaten for den koniske skaftende.

2. Ualsebakkepar til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, med parallelle gjengespor som på begge bakker går over fra et plant område til et kantområde som stiger i retning mot en i valseretningen forløpende bakkekant, hvori de i det minste på den ene bakke er stedlig fordypet ved hjelp av lommer som danner nesene, karakterisert ved at lommene (54) er fordypet til under dybden av sporene (48) i det plane bakkeområde (46) og at det til kantområdet (52) som er forsynt med lommene (54) er tilstøtende i valseretningen et ettervalseområde (60, 61), hvori sporene (62, 63) ligger en bestemt verdi mindre høyt over det plane område (46) enn i kantområdet (52) som har lommene (54).

3. Ualsebakkepar ifølge krav 2, karakterisert ved at lengdedimensjonen for ettervalseområdet (60) i det minste for den andre gjengevalsebakke (44) minst er lik omkretsen av en skrue valset med den angjeldende gjengevalsebakke.

4. Ualsebakkepar ifølge krav 2, karakterisert ved at lengdedimensjonen av ettervalseområdet (60) for minst den andre gjengevalsebakke (44) minst er lik halvparten av omkretsen av en skrue valset på denne gjengevalsebakke.