NO139146B - Innretning for fjernstyring av et vilkaarlig antall elektriske releer som skal opereres i rekkefoelge - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for fjernstyring av

et vilkårlig antall elektriske releer som skal opereres i rekke-følge, hvor releene er delt i to grupper som vekselvis koples til to mateledninger til hvilke releene er koplet i parallell, idet mateledningene hver har en egen faseleder og en felles returleder,

og hvor det er sørget for en anordning for å sende en elektrisk puls vekselvis på den første og den andre faseleder.

Kretser for sekvensiell operasjon av en rekke elektriske releer er tidligere kjent, og en anordning av ovennevnte type er eksempelvis beskrevet i US patent nr. 2 917 680. Denne omfatter et antall hovedreléer som er inndelt i to seksjoner som hver er knyttet til en egen mateledning, og en hovedstyrebryter som vekselvis bevirker avbrytelse av den ene eller den andre av mateledningene. Hvert av hovedreléene koples på den ene side til sin egen mateledning via et sett på tre respektive sekundær-

reléer, nærmere bestemt et forinnstillingsrelé som styres av det foregående hovedrelé i sekvensen, et holderelé og videre et ut-løserrelé som styres av det etterfølgende hovedrelé i sekvensen,

og på den annen side til et omkoplingsrelé som utfører omkoplingen fra den ene mateledning til den andre.

I tillegg til at denne kjente anordning har ulempen

med en betydelig konstruktiv og funksjonell kompleksitet, er den ikke egnet for alle ønskelige anvendelser, og spesielt er den uegnet for fjernstyring av releene i rekkefølge, på grunn av de forskjel-lige sammenkoplinger mellom den kretsdel som mater releene i rekke-følge, og den kretsdel som utfører styring og omkopling.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en krets for sekvensstyring av elektriske releer hvor kretsen på den ene side har meget enkel konstruksjon og sikker virkemåte, og på den annen side er egnet for å oppdeles i to deler med en styredel eller senderdel som er anordnet på et nærliggende sted og en relématende del eller mottakerdel som er anordnet på et sted som kan være meget fjerntliggende, idet de to deler er forbundet ved hjelp av en enkel mateledning med et minimalt antall ledere.

Ovennevnte formål oppnås med en innretning av den innledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter på den ene side, på et nærliggende sted, en anordning for generering av elektriske pulser og for overføring av disse vekselvis på den første og den andre faseleder, og på

den annen side, på et fjerntliggende sted, en første gruppe releer som er direkte tilkoplet i parallell til den første faseleder, en andre gruppe releer som er direkte tilkoplet i parallell til den andre faseleder, et antall kommuteringsbrytere som hver styres av et respektivt relé, og en returleder som er oppbrutt i et antall lederseksjoner, idet hver seksjon i rekkefølge kopler den bryter som er knyttet til et relé i den første gruppe, til en bryter som er knyttet til et relé i den andre gruppe, idet hver bryter normalt er lukket slik at den forbinder det respektive relé med en foregående lederseksjon av returlederen, og ved påvirkning av det respektive relé kommuteres slik at den forbinder den foregående lederseksjon med den etterfølgende lederseksjon, ved deenergi-sering av det respektive relé.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser den elektriske krets for sammenkopling av releene, den elektriske krets for programvelgeren og den praktiske utførelse av selve programvelgeren, og der fig. 1 viser et koplingsskjerna av kretsen for sammenkopling av de reléer som skal styres, fig. 2 viser kretsen for programvelgeren, og fig. 3, 4 og 5 viser tre bilder av programvelgeren.

På fig. 1 er vist det system som anvendes for sekvensiell påvirkning av reléene. På figuren er vist et antall reléer I - VI som er sammenkoplet ved hjelp av et antall vekslingskontakter cl - c6, og slik som vist er koplet til to faseledere fd og fp og en returleder n. Når returlederen n er forbundet med en pol i en elektrisk energikilde, og en elektrisk puls tilføres til lederen fd, energiseres bare reléet I. Ikke noe annet relé kan energiseres da det bare er releet I som er forbundet med returlederen n over bryteren eller kontakten cl. Når reléet I energiseres, påvirker det bryteren cl som utfører en omkopling av returlederen n til bryteren c2, slik at reléet II på denne måte forbindes med returlederen n. Det er åpenbart at selv om den elektriske puls vedvarer på lederen fd, kan ikke noe annet relé bli energisert.

Dersom i stedet den elektriske puls veksles fra lederen fd til . lederen fp, blir bare reléet II energisert, idet dette relé da er det eneste relé som er forbundet med returlederenn. Heller ikke i dette tilfelle kan noe annet relé energiseres dersom den elektriske puls vedvarer på lederen fp, da det bare er reléet II som er forbundet med returlederen n over bryterne eller vekslingskontaktene c2 og cl.

Den sekvensielle operasjon som utføres av releene, blir således åpenbar.

Påvirknings- eller manøvreringshastigheten er bare avhengig av den hastighet med hvilken de elektriske pulser vekselvis tilføres til de to ledere fd og fp. Dersom det eksempelvis antas at en elektrisk puls for hvert sekund omkoples mellom begge ledere fd og fp, vil det skje en påvirkning av et relé pr. sekund. Det er videre åpenbart at når elektriske pulser tilføres samtidig til begge ledere fd og fp, vil reléene bli energisert automatisk i rekkefølge, og dette skjer med en hastighet som er bestemt bare av den karakteristiske operasjonstid for de enkelte reléer.

Av ovenstående fremgår at ved anordning av en passende programvelger kan den nevnte omkopling utføres på automatisk eller manuell måte.

Ved automatisk styring skjer energiseringen av reléene kontinuerlig og automatisk når omkoplingshastigheten er etablert. Ved manuell styring vil det skje en energisering av et relé hver gang en spenningspuls omkoples manuelt fra den ene leder til den andre.

I det følgende skal den på fig. 3, 4 og 5 viste programvelger beskrives. Programvelgeren omfatter en elektronisk transistorkrets som tjener til å generere elektriske pulser med den ønskede hastighet.

Generelt er varigheten av hver puls ca. 100 ms,

mens tidsintervallet mellom pulsene kan variere fra en minimums-verdi på ca. 200 ms til noen få sekunder eller mer.

Den elektroniske krets ifølge fig. 3 - 5 er oppbygd

av et underlag 1 av isolerende materiale som er forsynt med trykte kretser som sørger for tilkopling av alle de komponenter som utgjør selve kretsen, et rotasjonsrelé (fig. 4), et kontrollpanel 3 (fig. 3) og stikkontakter 25 og 26 for tilkopling av krafttilførselen og den utrustning som er utstyrt med de reléer som skal sekvensstyres.

Virkemåten for kretsen skal forklares under henvisning til fig. 2. Den på figuren viste transistor 4 genererer strøm-pulser med en hastighet som er bestemt av kapasiteten til en kon-densator 5 og en regulerbar motstand 6. Disse strømpulser forsterkes, reguleres og stabiliseres ved hjelp av den etterfølgende elektroniske krets,og benyttes til slutt til å styre et relé 7 som på sin side påvirker et relé 9 når en vender 8 er plassert i arbeidsstillingen "LAV". Når reléet 9 trekker til, lukkes dets kontakt 11 slik at en puls overføres til spolen i rundt- eller rotasjonsreléét 2 og til spolen i et støt- eller pulstellerelé ("blow counting relay")

10, mens en puls overføres over reléets 9 kontakt 12 til den sentrale klemme i rotasjonsreléets 2 vekslingskontakt 13. Kretsen viser klart at pulsene tilføres til lederen fd eller til lederen fp avhengig av stillingen av vekslingskontakten 13. Det roterende relé 2 går selvsagt ett trinn fremover når dets reléspole mottar en puls, og ved hver puls skjer det derfor en omkopling av kontakten 13 og følgelig skjer en omkopling av strømpulsene fra den ene leder til den andre. Når venderen 8 er i prøvestillingen "PR", vil strøm-pulsen fra reléet 7 bare energisere signallampen 14.

Programvelgeren begynner å arbeide ved at bryteren

15 omkoples til PÅ-stilling ("On"). Dersom bryteren 17 er anbrakt i automat-stilling ("Au"), vil den elektroniske krets styre reléet 7 og hastigheten av pulsene vil bli overvåket av blinkingen av signallampen 14. Pulshastigheten kan endres ved manøvrering av en knapp 16 som regulerer potensiometeret 6. Dersom bryteren 17 er plassert i manuell stilling ("Ma"), vil signallampen bli opplyst hver gang en trykknapp 18 påvirkes, forsåvidt som det til hver påvirkning av trykknappen svarer en strømpuls.

Det roterende relé 2 er videre forsynt med to kontakter 19 og 20 som tjener til at reléet alltid anbringes i samme startstilling. Når bryteren 15 er i Av-stilling ("Off"), er kraft-tilførselen forbundet med det roterende relés 2 spole over de to ovenfor nevnte kontakter. Da kontakten 20 er en kamkontakt, er det åpenbart at kontakten åpnes i en veldefinert stilling og strømmen til reléspolen brytes, hvilket forårsaker at reléet anbringes i utgangsstilling.

Dersom den på fig. 2 og 3 viste bryter 19 tilkoples

(i utløsnings-stilling), blir pulsene samtidig tilført til begge ledere fd og fp, hvilket fører til at de reléer som er tilkoplet til programvelgeren, manøvreres med selvstendig eller uavhengig frekvens.

Programvelgeren kan videre være forsynt med en andre elektronisk krets som er utstyrt med transistorer for signalisering av det faktum at elektrisk tilkopling av den relégruppe som skal påvirkes, har funnet sted (hvilket er viktig når den nevnte gruppe er anordnet i en mobil utrustning i forhold til programvelgeren), og at påvirkningen av alle reléer har funnet sted. Når utrustningen ikke er tilkoplet til programvelgeren, er nemlig motstanden i de to ledere fd og fp meget høy i forhold til returlederens n motstand, og det vil da ikke gå noen strøm til de fire transistorer 21 og transistoren 24, og følgelig vil hverken den røde signallampe 22 eller den grønne signallampe 2 3 bli cpplyst.

Dersom imidlertid reléutrustningen er tilkoplet til programvelgeren, vil den elektriske motstand for en vilkårlig av de to ledere fd og fp med hensyn til returlederen n, være lik spolemot-standen for et relé i utrustningen. I dette tilfelle vil det flyte en betydelig strøm til de fire transistorene 21 og transistoren 24, og begge signallamper 22 og 23 tennes. Dersom i stedet reléutrustningen er forbundet med programvelgeren og alle reléer i utrustningen har operert, vil det være innkoplet en motstand R^mellom den ene av de to faseledere fp eller fd og returlederen n. På grunn av denne motstand er strømmen som flyter i transistorene 21, ikke til-strekkelig til å lyse opp den røde signallampe 22, men denne strøm vil imidlertid, når den er passende forsterket av transistoren 24, tenne den grønne signallampe 23.

Claims (6)

1. Innretning for fjernstyring av et vilkårlig antall elektriske reléer som skal opereres i rekkefølge, hvor reléene er delt i to grupper som vekselvis koples til to mateledninger til hvilke reléene er koplet i parallell, idet mateledningene hver har en egen faseleder og en felles returleder, og hvor det er sørget for en anordning for å sende en elektrisk puls vekselvis på den første og den andre faseleder,karakterisert vedat den omfatter på den ene side, på et nærliggende sted, en anordning for generering av elektriske pulser og for overføring av disse vekselvis på den første og den andre faseleder, og på den annen side, på et fjerntliggende sted, en første gruppe reléer som er direkte tilkoplet i parallell til den første faseleder, en andre gruppe reléer som er direkte tilkoplet i parallell til den andre faseleder, et antall kommuteringsbrytere som hver styres av et respektivt relé, og en returleder som er oppbrutt i et antall lederseksjoner, idet hver seksjon i rekkefølge kopler den bryter som er knyttet til et relé i den første gruppe, til en bryter som er knyttet til et relé i den andre gruppe, idet hver bryter normalt er lukket slik at den forbinder det respektive relé med en foregående lederseksjon av returlederen, og ved påvirkning av det respektive relé kommuteres slik at den forbinder den foregående lederseksjon med den etterfølgende lederseksjon, ved de-energisering av det respektive relé.

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at den pulsgenererende anordning består av et ved hjelp av et servorelé styrt, trinnvis roterende relé.

3. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at den pulsgenererende anordning og relékretsen utgjør to separate enheter som kan være forbundet med koplingsinnretninger, idet den pulsgenererende anordning også omfatter en sekundær elektronisk krets som kan gi en indikasjon på opprettet forbindelse mellom de to separate enheter.

4. Innretning ifølge krav 3,karakterisertved at energisering av det siste relé i relékretsen forårsaker lukning av dets respektive bryter over en motstand av forutbe-stemt størrelse, idet den nevnte sekundære elektroniske krets omfatter midler for registrering av motstanden og avgivelse av et tilsvarende signal for å indikere at alle reléer har funksjonert.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat den pulsgenererende anordning omfatter en elektronisk krets som etter ønske tillater variasjon av pulshastigheten ved endring av stillingen av glideren på et i kretsen innkoplet potensiometer.

6. Innretning ifølge krav 2,karakterisertved at det' roterende relé omfatter to hjelpekontakter som er slik anordnet at den av den pulsgenererende anordning utsendte start-puls alltid sendes over den samme faseleder.