NO138967B - DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM - Google Patents

DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM Download PDF

Info

Publication number
NO138967B
NO138967B NO750502A NO750502A NO138967B NO 138967 B NO138967 B NO 138967B NO 750502 A NO750502 A NO 750502A NO 750502 A NO750502 A NO 750502A NO 138967 B NO138967 B NO 138967B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
iron
absorption
succinic acid
amount
preparations
Prior art date
Application number
NO750502A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO138967C (en
NO750502L (en
Inventor
Eric Leon Brink
Original Assignee
Eric Leon Brink
Nilsson Jan Kenneth
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from SE7402155A external-priority patent/SE389907B/en
Priority claimed from SE7404023A external-priority patent/SE414963B/en
Application filed by Eric Leon Brink, Nilsson Jan Kenneth filed Critical Eric Leon Brink
Publication of NO750502L publication Critical patent/NO750502L/no
Publication of NO138967B publication Critical patent/NO138967B/en
Publication of NO138967C publication Critical patent/NO138967C/en

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F28HEAT EXCHANGE IN GENERAL
    • F28DHEAT-EXCHANGE APPARATUS, NOT PROVIDED FOR IN ANOTHER SUBCLASS, IN WHICH THE HEAT-EXCHANGE MEDIA DO NOT COME INTO DIRECT CONTACT
    • F28D21/00Heat-exchange apparatus not covered by any of the groups F28D1/00 - F28D20/00
    • F28D21/0001Recuperative heat exchangers
    • F28D21/0003Recuperative heat exchangers the heat being recuperated from exhaust gases
    • F28D21/0005Recuperative heat exchangers the heat being recuperated from exhaust gases for domestic or space-heating systems
    • F28D21/0007Water heaters
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F24HEATING; RANGES; VENTILATING
    • F24HFLUID HEATERS, e.g. WATER OR AIR HEATERS, HAVING HEAT-GENERATING MEANS, e.g. HEAT PUMPS, IN GENERAL
    • F24H15/00Control of fluid heaters
    • F24H15/30Control of fluid heaters characterised by control outputs; characterised by the components to be controlled
    • F24H15/33Control of dampers
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F24HEATING; RANGES; VENTILATING
    • F24HFLUID HEATERS, e.g. WATER OR AIR HEATERS, HAVING HEAT-GENERATING MEANS, e.g. HEAT PUMPS, IN GENERAL
    • F24H9/00Details
    • F24H9/18Arrangement or mounting of grates or heating means
    • F24H9/1809Arrangement or mounting of grates or heating means for water heaters
    • F24H9/1832Arrangement or mounting of combustion heating means, e.g. grates or burners
    • F24H9/1836Arrangement or mounting of combustion heating means, e.g. grates or burners using fluid fuel
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F24HEATING; RANGES; VENTILATING
    • F24HFLUID HEATERS, e.g. WATER OR AIR HEATERS, HAVING HEAT-GENERATING MEANS, e.g. HEAT PUMPS, IN GENERAL
    • F24H9/00Details
    • F24H9/20Arrangement or mounting of control or safety devices
    • F24H9/2007Arrangement or mounting of control or safety devices for water heaters
    • F24H9/2035Arrangement or mounting of control or safety devices for water heaters using fluid fuel

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Combustion & Propulsion (AREA)
  • Air Supply (AREA)
  • General Induction Heating (AREA)
  • Vehicle Body Suspensions (AREA)
  • Compression-Type Refrigeration Machines With Reversible Cycles (AREA)
  • Control Of Steam Boilers And Waste-Gas Boilers (AREA)

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av jernpreparater for oralt bruk. Process for the production of iron preparations for oral use.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av jernpreparater for behandling av jernmangel ved The present invention relates to a method for the production of iron preparations for the treatment of iron deficiency by

■oral inngivelse. ■oral administration.

Behandlingen av jernmangel er nu hovedsakelig basert på oral administrasjon av jern. Grunnen til dette er blant annet at parenteral jernbehandling, for eksempel ved intramuskulære eller intravenøse jerninj eks joner, ikke kan utføres av pasi-enten selv, og er vanligvis ledsaget av en viss risiko for pasientens reaksjon, og vil også ofte medføre lokale uønskede virknin-ger på administrasjonsstedet, for eksempel smerter og sterk misfargning av huden. Det er endog forekommet dødsfall som et resultat av sjokk som oppstår fra parenteral jernadministrasjon. Risikoen er alltid større ved parenteral enn ved oral administrasjon. The treatment of iron deficiency is now mainly based on oral administration of iron. The reason for this is, among other things, that parenteral iron treatment, for example by intramuscular or intravenous iron injections, cannot be carried out by the patient himself, and is usually accompanied by a certain risk of the patient's reaction, and will also often result in local unwanted effects. at the site of administration, such as pain and strong discoloration of the skin. Deaths have even occurred as a result of shock arising from parenteral iron administration. The risk is always greater with parenteral than with oral administration.

Endog når det gis oralt, medfører van-lige jernpreparater i opptil 20 pst. av de Even when given orally, common iron preparations cause up to 20 per cent of them

•behandlede tilfelle bireaksjoner i fordøy-elsessystemet, slik som diaré, nausea, kon-stipasjon og en generell følelse av ubehag. En del mennesker kan i det hele tatt ikke tåle noen form for jernpreparater. Hvor alvorlige bivirkningen er er for det meste .avhengig av størrelsen av den jerndose som administreres, hvilken vanligvis må være flere ganger større enn den mengde jern som skal absorberes. For å overvinne ulem-pene ved de nuværende jernpreparater er det blitt foreslått å oppdele den totale mengde jern som tas over en hel dag og •administrere jernet i gjentatte små doser med intervaller i løpet av dagen, men dette • treated any side effects in the digestive system, such as diarrhoea, nausea, constipation and a general feeling of discomfort. Some people cannot tolerate any form of iron preparations at all. How serious the side effect is is mostly dependent on the size of the iron dose administered, which must usually be several times greater than the amount of iron to be absorbed. In order to overcome the disadvantages of the current iron preparations, it has been proposed to divide the total amount of iron taken over a whole day and to administer the iron in repeated small doses at intervals during the day, but this

er imidlertid uhensiktsmessig for pasien-ten og løser ikke problemene med elimi-nering av de uønskede bireaksjoner på en tilfredsstillende måte. is, however, inappropriate for the patient and does not solve the problems of eliminating the unwanted side effects in a satisfactory manner.

En annen ulempe ved de tidligere kjente orale jernpreparater har vært van-skeligheten med tilstrekkelig hurtig å byg-ge opp jernlagrene i legemet. Disse preparater vil bare øke jerninnholdet for lagrene med en aksepterbar hastighet ved begynnelsen av administrasjonsperioden. Videre tilførsel av jern til lagrene nødven-diggjør administrering over meget lange tidsrom. Another disadvantage of the previously known oral iron preparations has been the difficulty of building up the iron stores in the body quickly enough. These preparations will only increase the iron content of the stores at an acceptable rate at the beginning of the administration period. Further supply of iron to the warehouses necessitates administration over very long periods of time.

Flytende preparater for oral administrering har den ekstra ulempe at jern-smaken er ubehagelig for de fleste pasienter, og de misfarger pasientens tenner. Liquid preparations for oral administration have the additional disadvantage that the iron taste is unpleasant for most patients, and they discolour the patient's teeth.

Det er derfor et stort behov for jernpreparater, spesielt i tablettform, hvilke har en vesentlig forbedret absorbsjon sammenliknet med tidligere kjente preparater, da et slikt preparat ville gjøre det mulig å administrere en mindre dose med samme eller større virkning, men gir lavere hyppighet og grad av bireaksjoner. Et slikt forbedret preparat ville også gjøre det mulig helt eller delvis å erstatte den intramuskulære eller intravenøse jerninjek-sjon som hittil har vært uunngåelig i noen tilfelle. There is therefore a great need for iron preparations, especially in tablet form, which have a significantly improved absorption compared to previously known preparations, as such a preparation would make it possible to administer a smaller dose with the same or greater effect, but with a lower frequency and degree of side reactions. Such an improved preparation would also make it possible to completely or partially replace the intramuscular or intravenous iron injection which has hitherto been unavoidable in some cases.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaf-fe jernpreparater som omfatter en ab-sorbsjonsfremmer som i sterk grad øker absorbsjonen av jernkomponenten ved oral administrasjon. One purpose of the invention is to provide iron preparations which comprise an absorption promoter which greatly increases the absorption of the iron component upon oral administration.

Fra det amerikanske patent nr. 2 851 394 er det kjent at dioktylnatriumsulfosucci-nat har en absorbsjonsøkende virkning på visse legemidler, deriblandt ferrosulfat. I den utstrekning en slik virkning foreligger, kan den ha forbindelse med det anvendte dioktylnatriumsulfosuccinatets overflate-spenningsnedsettende virkning, som mu-liggjør en noe bedre inntrengning av det aktive stoff til de absorberende kapillarer i mavetermkanalen. Ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes imidlertid en for ferroforbindelser spesifikk promotor som ikke oppviser det ovenfor angitte middels over-flatespenningsnedsettende virkning, men deltår aktivt som energidonator i transporten av jern fra tarm til plasma og metabo-liseres. Det har i praksis vist seg at den på sistnevnte måte fremkalte absorbsjonsøkning er markert overlegen likeoverfor den som fåes ved anvendelse av overflatespen-ningsnedsettende middel. From American patent no. 2,851,394, it is known that dioctyl sodium sulfosuccinate has an absorption-increasing effect on certain drugs, including ferrous sulfate. To the extent that such an effect exists, it may be related to the surface tension-lowering effect of the dioctyl sodium sulfosuccinate used, which enables somewhat better penetration of the active substance into the absorbing capillaries in the gastric terminal canal. According to the present invention, however, a promoter specific for ferrous compounds is used which does not exhibit the medium surface tension-lowering effect indicated above, but actively participates as an energy donor in the transport of iron from the intestine to the plasma and is metabolized. In practice, it has been shown that the increase in absorption induced in the latter way is markedly superior to that obtained by using a surface tension-lowering agent.

Ifølge oppfinnelsen skaffes farmasøy-tiske jernpreparater som kan gis oralt, hvilke omfatter en blanding av en ferro-forbindelse og som fremmer for jernab-sorbsjonen et succinat (som definert i det følgende), idet både ferroforbindelsen og succinatet er fysiologisk uskadelige og lett oppløselige i fordøyelsesvæsker eller tarm-væsker eller begge deler. According to the invention, pharmaceutical iron preparations are obtained that can be given orally, which comprise a mixture of a ferrous compound and which promotes iron absorption a succinate (as defined below), both the ferrous compound and the succinate being physiologically harmless and easily soluble in digestive fluids or intestinal fluids or both.

Hvis ønskelig, kan preparatene om-fatte en fysiologisk uskadelig bærer. Med uttrykket «fysiologisk uskadelig» slik som det anvendes i forbindelse med ferroforbindelser, succinater og bærere, menes at stoffet ikke er skadelig for mennesker ved administrasjon på den ønskede måte. If desired, the preparations can comprise a physiologically harmless carrier. With the expression "physiologically harmless" as used in connection with ferrous compounds, succinates and carriers, it is meant that the substance is not harmful to humans when administered in the desired manner.

Eksempler på oppløselige ferroforbindelser som kan anvendes i preparatene ifølge oppfinnelsen er anorganiske, orga-niske og komplekse ferroforbindelser, slik som ferrosulfat, ferroklorid, ferroglukonat og ferrosulfat-glycinkompleks. Examples of soluble ferrous compounds which can be used in the preparations according to the invention are inorganic, organic and complex ferrous compounds, such as ferrous sulphate, ferrous chloride, ferrous gluconate and ferrous sulphate-glycine complex.

Absorbsjonsfremmeren i preparatene er et succinat, et uttrykk som anvendes her for ravsyre eller et salt av ravsyre. Eksempler på egnede salter av ravsyre er na-trium, ammonium og magnesiumsuccinat. The absorption promoter in the preparations is a succinate, an expression used here for succinic acid or a salt of succinic acid. Examples of suitable salts of succinic acid are sodium, ammonium and magnesium succinate.

Mengden av succinatet som tilsettes er ikke kritisk, men økningen av absorbsjonen som fåes er større, jo større mengden av succinatet som administreres er (sammenlikn figur 2 på tegningen). Ved bestemmel-sen av det riktige forhold mellom ferrofor-bindelse og succinat for å nå den ønskede absorbsjon, må det tas hensyn til at admi-nistrasjonen av en liten mengde jern gir en større prosent absorbsjon enn en større. Når den jerndose som administreres utgjør ca. 10 mg, er 30 mg til 500 mg ravsyre særlig egnet for formålet. Dette svarer til 1,5 The amount of succinate added is not critical, but the increase in absorption obtained is greater the greater the amount of succinate administered (compare figure 2 in the drawing). When determining the correct ratio between ferrous compound and succinate to achieve the desired absorption, it must be taken into account that the administration of a small amount of iron gives a greater percentage of absorption than a larger one. When the iron dose that is administered amounts to approx. 10 mg, 30 mg to 500 mg of succinic acid is particularly suitable for the purpose. This corresponds to 1.5

—24 ekvivalenter ravsyre pr. ekvivalent jern. For større jerndoser, for eksempel ca. 30 mg jern, er mengden av ravsyrebestand-del fortrinsvis mellom 35 mg og 750 mg, det vil si y2 til 12 ekvivalenter ravsyre pr. ekvivalent jern. Fortrinsvis overskrider antall ekvivalenter av succinat antall ekvivalenter jern. —24 equivalents of succinic acid per equivalent iron. For larger iron doses, for example approx. 30 mg of iron, the amount of succinic acid component is preferably between 35 mg and 750 mg, that is y2 to 12 equivalents of succinic acid per equivalent iron. Preferably, the number of equivalents of succinate exceeds the number of equivalents of iron.

Jernpreparatene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan inneholde andre stoffer, således at de gir terapeutisk brukbare blan-dinger som er egnet for spesielle formål. Et slikt preparat omfatter tabletter, inneholdende en farmasøytisk bærer (slik som fyllmiddel, bindemiddel, smøremiddel og desintegrerende midler), sammen med den essentielle bestanddel, men i noen tilfelle kan annen doseringsform være for-delaktig, slik som oppløsninger, kapsler og sirup. The iron preparations produced according to the invention may contain other substances, so that they provide therapeutically usable mixtures which are suitable for special purposes. Such a preparation includes tablets, containing a pharmaceutical carrier (such as filler, binder, lubricant and disintegrating agents), together with the essential ingredient, but in some cases other dosage forms may be advantageous, such as solutions, capsules and syrups.

Eksempler på egnede faste bærere er stivelse, gelatin, talkum, stearinsyre og magnesiumtearat. Egnede bindemidler omfatter flytende glukose, stivelsepasta, aca-ciaoppløsning og gelatinoppløsninger. Det kan anvendes vanlig tabletteringsstoffer som anvendes i den farmasøytiske praksis, forutsatt at disse er blandbare med ferroforbindelsen og ravsyren. Examples of suitable solid carriers are starch, gelatin, talc, stearic acid and magnesium tearate. Suitable binders include liquid glucose, starch paste, acacia solution and gelatin solutions. Common tableting substances used in pharmaceutical practice can be used, provided that these are miscible with the ferrous compound and the succinic acid.

Andre tilsetninger som er nyttige ved fremstilling av orale jernpreparater kan også med fordel inkluderes, slik som stabi-liseringsmiddel, for eksempel sorbitol og ascorbinsyre, overflateaktive midler, pH-regulatorer, vitaminer, smakstoffer, sukker og liknende. Other additives which are useful in the preparation of oral iron preparations can also be advantageously included, such as stabilizers, for example sorbitol and ascorbic acid, surfactants, pH regulators, vitamins, flavourings, sugar and the like.

Jernpreparatene fremstilt ifølge oppfinnelsen er særlig vel egnet for faste preparater, slik som tabletter og kapsler, da de gjør det mulig å anvende meget opp-løselige ferroforbindelser, slik som ferrosulfat og ferroklorid. Når slike forbindelser anvendes oppløses jernsaltet hurtig, således at det oppnås en høy konsentra-sjon i fordøyelseskanalen. The iron preparations produced according to the invention are particularly well suited for solid preparations, such as tablets and capsules, as they make it possible to use highly soluble ferrous compounds, such as ferrous sulphate and ferrous chloride. When such compounds are used, the iron salt dissolves quickly, so that a high concentration is achieved in the digestive tract.

På grunn av deres sterkt økede absorbsjon sammenliknet med tidligere kjente jernpreparater uten absorbsjonsfremmere tillater preparatene ifølge oppfinnelsen administrasjon med betydelig reduserte jerndoser, slik at fordøyelsesbivirkninger derfor ikke oppstår, eller reduseres. Med preparater ifølge oppfinnelsen er det også mulig å fylle legemets lagre hurtigere ved oral administrasjon, således at behovet for intramuskulær og intravenøs jernbehandling reduseres. Due to their greatly increased absorption compared to previously known iron preparations without absorption promoters, the preparations according to the invention allow administration with significantly reduced iron doses, so that digestive side effects therefore do not occur, or are reduced. With preparations according to the invention, it is also possible to fill the body's stores more quickly by oral administration, so that the need for intramuscular and intravenous iron treatment is reduced.

Det har bestått store meningsforskjel-ler med hensyn til absorbsjonsevnen for de forskjellige jernforbindelser som tidligere er blitt foreslått for oralt bruk, og den virkelige absorbsjonsvei er ikke med sikkerhet blitt fastslått. Dette kommer i noen grad fra vanskelighetene ved objektiv måling og sammenlikning av absorbsjonen av forskjellige forbindelser. Den fremgangsmåte som vanligvis anvendes er å følge regenereringen av hemoglobin hos pasientene med jernmangel etter behandling med jern. Ved denne fremgangsmåte behandles forskjellige grupper pasienter med forskjellige jernforbindelser og regenereringen som oppnås sammenliknes med visse mellomrom. Meget ofte er imidlertid resultatene fra slike forsøk misvisende og en objektiv iakttager ville ofte trekke kon-klusjoner som atskiller seg fra den som oppstilles av forsøkslederen. There have been major differences of opinion with regard to the absorbency of the various iron compounds that have previously been proposed for oral use, and the actual route of absorption has not been determined with certainty. This comes to some extent from the difficulties in objective measurement and comparison of the absorption of different compounds. The method that is usually used is to follow the regeneration of hemoglobin in patients with iron deficiency after treatment with iron. In this method, different groups of patients are treated with different iron compounds and the regeneration achieved is compared at certain intervals. Very often, however, the results from such experiments are misleading and an objective observer would often draw conclusions that differ from those drawn up by the experimenter.

Den viktigste feilkilde og vanskelighet ved sammenlikning av forskjellige jernforbindelser, når fremgangsmåten som nevnt ovenfor, anvendes er forbundet med de mange faktorer som påvirker absorbsjonshastigheten. Den siste varierer mellom forskjellige individer og også for et enkelt individ, avhengig av slike faktorer som grad av anemi, størrelse av jerndoser og nærvær av jern i jernlagrene, hvorfra jernet kan mobiliseres, for eksempel i akut-te blødende anemi. En enkelt forsker har ofte undersøkt virkningen av bare en jern-forbindelse. Prøvebetingelsene er derfor ganske ofte forskjellige ved forskjellige undersøkelser, og dette har som nevnt ovenfor, en betydelig innvirkning på resultatene. Dessuten er det blitt gitt forskjellige mengder jern til forskjellige grupper pasienter og virkningen er sammenliknet, hvilket gir villedende resultater, da graden av absorpsjon blant annet avhenger av mengden jern som er administrert (prosent absorbsjon fra en liten dose er stør-re enn fra en stor dose). The most important source of error and difficulty in comparing different iron compounds, when the method mentioned above is used, is connected with the many factors that affect the rate of absorption. The latter varies between different individuals and also for a single individual, depending on such factors as the degree of anaemia, the size of iron doses and the presence of iron in the iron stores, from which the iron can be mobilized, for example in acute haemorrhagic anaemia. A single researcher has often investigated the effect of just one iron compound. The test conditions are therefore quite often different for different investigations, and this, as mentioned above, has a significant impact on the results. Furthermore, different amounts of iron have been given to different groups of patients and the effect has been compared, which gives misleading results, as the degree of absorption depends, among other things, on the amount of iron administered (percentage absorption from a small dose is greater than from a large dose).

Pasienter med akutt blødende anemi har ikke alltid vært uttrykkelig utelukket som prøvesubj ekter og graden av anemi har ikke alltid vært definert etc. Det oppnås derfor lett villedende resultater. Hvor tilfellet med akutt blødende anemi har vært inkludert i prøvene, har det praktisk talt alltid vært iakttatt for høy absorbsjon, hvis absorbsjonen bestemmes ut fra hemoglobinøkningen, fordi jern kan fåes delvis fra jernet som absorberes og delvis fra legemets egne lagre. Hos prøveperso-ner med utpreget jernmangel-anemi fåes hurtigere regenerering enn hos personer hvis gjennomsnittlige anemigrad er mindre utpreget. Videre har den administrerte mengde jern ved en del undersøkelser vært så stor at mengde jern som er absorbert ikke har utøvet noen avgjort innvirkning Patients with acute bleeding anemia have not always been expressly excluded as test subjects and the degree of anemia has not always been defined, etc. Therefore, misleading results are easily obtained. Where the case of acute bleeding anemia has been included in the samples, high absorption has practically always been observed, if the absorption is determined from the hemoglobin increase, because iron can be obtained partly from the iron that is absorbed and partly from the body's own stores. In subjects with pronounced iron deficiency anemia, faster regeneration is obtained than in subjects whose average degree of anemia is less pronounced. Furthermore, the amount of iron administered in a number of studies has been so large that the amount of iron absorbed has not exerted any decisive influence

på regenerasjonshastigheten, det vil si on the regeneration rate, that is

mengden har i alle grupper sammenliknet, the amount has in all groups compared,

overskredet mengden av jern som var nød-vendig for benmargen for optimal regene-reringshastighet. exceeded the amount of iron that was necessary for the bone marrow for optimal regeneration speed.

En sammenlikningsfremgangsmåte som har gitt anledning til mangel på klar-het er bestemmelse av den såkalte utnyttelseskoeffisient for forskjellige jernforbindelser. Med uttrykket «utnyttelseskoeffisient» menes prosent jern tilført som er absorbert i en viss tidsperiode og utnyttet for dannelse av hemoglobin. Denne sammenlikningsfremgangsmåte kan være to-talt villedende av flere grunner, av hvilke den viktigste er at den daglige mengde jern som tilføres i forskjellige undersøkelses-serier har vært av forskjellig størrelses-orden. Siden det ikke har vært utført noen A comparison procedure that has given rise to a lack of clarity is the determination of the so-called utilization coefficient for different iron compounds. The term "utilisation coefficient" refers to the percentage of iron supplied that has been absorbed in a certain period of time and utilized for the formation of haemoglobin. This comparison procedure can be misleading for several reasons, the most important of which is that the daily amount of iron supplied in different research series has been of different orders of magnitude. Since none have been carried out

forsøk beregnet på å finne den minste attempt calculated to find the smallest

daglige mengde jern som gir optimal regenerering vil en utnyttelseskoeffisient daily amount of iron that provides optimal regeneration will a utilization coefficient

som er beregnet på denne måte bare bli grovt omvendt proporsjonal med den daglige mengde jern som tilføres, og ikke et objektivt mål for absorbsjonsevnen for forskjellige jernforbindelser. I tillegg kan den which is calculated in this way will only be roughly inversely proportional to the daily amount of iron supplied, and not an objective measure of the absorbability of different iron compounds. In addition, it can

være uriktig høy hvis tilfelle av akutt blødende anemi og en vesentlig mengde be improperly high if the case of acute bleeding anemia and a substantial amount

jern i deres jernlagre er inkludert i prø-vene fordi man da teoretisk kunne ha ut-nyttelseskoeffisienter som er større enn 100 pst., idet det anvendes små jerndoser, hvilket er absurd. iron in their iron stores is included in the tests because one could then theoretically have utilization coefficients that are greater than 100 per cent, as small doses of iron are used, which is absurd.

Fra det foregående er det klart at et jernpreparat ikke kan betraktes som me-disinalt berettiget bare fordi kliniske un-dersøkelser utført på den tradisjonelle måte menes å indikere envterapeutisk virkning. From the foregoing it is clear that an iron preparation cannot be considered medically justified simply because clinical studies carried out in the traditional way are believed to indicate envtherapeutic action.

En spesiell teknikk for studiet av jernabsorbsjon er nå blitt utarbeidet og ved hjelp av hvilken det nå er mulig å oppnå pålitelige verdier for absorbsjonsforholdet for jern under forskjellige betingelser. Fremgangsmåten er i prinsippet basert på bruken av to jernisotoper — Fer>5 og Fe«!lA special technique for the study of iron absorption has now been devised and by means of which it is now possible to obtain reliable values of the absorption ratio of iron under different conditions. The method is in principle based on the use of two iron isotopes — Fer>5 and Fe«!l

— og etterfølgende bestemmelse av radio-aktiviteten i blod, faeces etc. Denne teknikk er blitt anvendt delvis for å stu-dere de generelle faktorer som påvirker absorbsjonsmekanismen og delvis for å — and subsequent determination of the radioactivity in blood, faeces, etc. This technique has been used partly to study the general factors that influence the absorption mechanism and partly to

sammenlikne absorbsjonen for forskjellige jernpreparater. Ved de første undersøkel-ser er mengde jern som er absorbert pr. tidsenhet blitt bestemt ved merking av oralt tatt jern med en isotop av radiojern compare the absorption for different iron preparations. In the first investigations, the amount of iron absorbed per unit of time has been determined by labeling orally taken iron with an isotope of radioiron

(for eksempel Fes<s>) og samtidig intravenøs (for example Fes<s>) and simultaneously intravenous

administrering av en spordose av en annen isotop av radiojern (Fes<»>) for kontinuerlig bestemmelse av utstrømning av administration of a tracer dose of another isotope of radioiron (Fes<»>) for continuous determination of efflux of

jern fra plasma, hvilket tidligere ikke har vært mulig. Ved denne fremgangsmåte er følgende fakta, blant annet blitt etablert eller bekreftet: 1. En tigangers økning av jernkon-sentrasjon i den oralt administrerte opp-løsning fører bare til en femgangers økning i jernkonsentrasjonen i tollfingertar-men. En del av det innførte jern utfelles, absorberes eller reagerer med proteiner i gastrointestinal lumen. 2. Hos pasienter med jernmangel er absorbsjonshastigheten for jern betydelig høyere enn hos slike uten jernmangel. 3. Reduserte jernlagre fører til øket jernabsorbsjon. 4. Jernlagrene i legemet kan økes ved oral administrering av jern, hvilket tidligere var betvilt. 5. Transporten av jern fra tarmene gjennom mucosa til plasma går bare i denne retning. 6. Faktorene som har innvirkning på hastigheten for transporter ing av jern fra tarmene til plasma, det vil si absorbsjonshastigheten, er jernkonsentrasjonen i tarmene og konsentrasjonen for transferrin-bundet jern (det vil si virkelig serumjern) og transferrin i plasma. De to siste faktorer er igjen påvirket ved erythropoesic virkning og tilstanden for jernlagrene. 7. Den såkalte «mucosal block» er og kan være en virkning av forandrete kon-sentrasjonsgradienter mellom forskjellige avdelinger, intestinal lumen — mucosale celler — plasma. 8. Under patalogiske tilstander avhenger absorbsjonshastigheten også av størrelsen av det intestinale område og naturen for mucosa i de avdelinger hvor jern kan eksistere i ioneform. 9. Serumj ern-transf errin-systemet danner en slags reguleringsmekanisme ved hjelp av hvilket øket behov for jern med-fører øket jernabsorbsjon. Denne regula-sjonsmekanisme vil bare hindre anemi og hemosiderose innen visse grenser. Det har nå blitt mulig å utarbeide en fremgangsmåte som gir riktig sammenlikning mellom absorbsjonsevnen for forskjellige jernforbindelser. Ifølge denne fremgangsmåte måles absorbsjonen for '. forskjellige jernforbindelser samtidig og : på samme pasient ved bruk av to jernisotoper, og et apparat for samtidig bestem-meise av strålingsintensiteten for disse to isotoper. Den prinsipielle anordning for disse prøver for hver pasient er vist på figur 1. På figur er A, og A2 de totale mengder Fes'-<>> som administreres og utskil-les respektive og B, og B, de tilsvarende mengder Fess. Den totale mengde jern som absorberes representeres av A og B respektive, og den del av avsorbert jern, hvilken tar del i dannelsen av røde blod-legemer (erythropoiesis) representeres av a og b respektive. Den del som er absorbert og lagret i jernlagrene i legemet representeres av a og (3 respektive. Det vir kelige absorbsjonsforhold - er proporsjo-B nalt med den målte — forutsatt at varia- b sjonen i fordeling av jern absorbert mellom erythropoisis og lagrene a og a, og b og(3 respektive for hvert individ er liten, hvilket er vist å være tilfelle i separate prøver. 30 mg jern ble administrert til pasienter på tom mave hver mogen i 10 dager, på dager med like data merket med Fess, og på dager med ulike data Fess». Jern-dosene som er merket med Fes» ble gitt som en oppløsning av ferrosulfat og ble anvendt som referanse i alle forsøk. På de fem avvekslende dager når jern ble merket med Fess, Var jernforbindelsen hvis absorbsjonsforhold skulle prøves gitt. iron from plasma, which has not previously been possible. With this method, the following facts, among other things, have been established or confirmed: 1. A tenfold increase in iron concentration in the orally administered solution only leads to a fivefold increase in the iron concentration in the colon. Part of the introduced iron is precipitated, absorbed or reacts with proteins in the gastrointestinal lumen. 2. In patients with iron deficiency, the rate of absorption of iron is significantly higher than in those without iron deficiency. 3. Reduced iron stores lead to increased iron absorption. 4. Iron stores in the body can be increased by oral administration of iron, which was previously doubted. 5. The transport of iron from the intestines through the mucosa to the plasma only goes in this direction. 6. The factors that influence the rate of transport of iron from the intestines to the plasma, that is, the rate of absorption, are the iron concentration in the intestines and the concentration of transferrin-bound iron (that is, true serum iron) and transferrin in plasma. The last two factors are again influenced by the erythropoesic effect and the condition of the iron stores. 7. The so-called "mucosal block" is and can be an effect of changed concentration gradients between different departments, intestinal lumen — mucosal cells — plasma. 8. Under pathological conditions, the rate of absorption also depends on the size of the intestinal area and the nature of the mucosa in those departments where iron can exist in ion form. 9. The serum iron-transferrin system forms a kind of regulatory mechanism by means of which increased need for iron results in increased iron absorption. This regulatory mechanism will only prevent anemia and haemosiderosis within certain limits. It has now become possible to develop a method which provides a correct comparison between the absorbency of different iron compounds. According to this method, the absorbance is measured for '. different iron compounds simultaneously and : on the same patient using two iron isotopes, and an apparatus for the simultaneous determination of the radiation intensity for these two isotopes. The principle arrangement for these samples for each patient is shown in figure 1. In the figure A, and A2 are the total amounts of Fes'-<>> which are administered and secreted respectively and B, and B, the corresponding quantities of Fess. The total amount of iron that is absorbed is represented by A and B respectively, and the part of absorbed iron which takes part in the formation of red blood cells (erythropoiesis) is represented by a and b respectively. The part that is absorbed and stored in the iron stores in the body is represented by a and (3 respectively. That is kelial absorption ratios - are proportion-B nal with the measured — provided that varia- b tion in the distribution of iron absorbed between erythropoiesis and the stores a and a, and b and (3 respectively for each individual is small, which has been shown to be the case in separate samples. 30 mg of iron was administered to patients on an empty stomach every morning in 10 days, on days with equal data marked with Fess, and on days with different data Fess". The iron doses marked with Fes" were given as a solution of ferrous sulfate and were used as a reference in all experiments. On the five alternating days when iron was marked with Fess, Was the iron compound whose absorption ratio was to be tested given.

På denne måte oppnåddes fem par doser på samme individ. Virkningen for forskjellige absorbsjoner på forskjellige dager ble derved redusert og også virkningen av variasjoner i fordeling av det ab-sorberte jern mellom erythropoiesis og lagre. I tillegg virkningen av variasjoner av andre faktorer kjente og ukjente, redusert og prøvepersonen utgjør hans egen kontroll. Gjennomsnittsverdien for absorbsjonshastigheten for de fem par doser for et individ, det vil si — i figur 1, ble oppnådd In this way, five pairs of doses were obtained on the same individual. The effect of different absorptions on different days was thereby reduced and also the effect of variations in distribution of the absorbed iron between erythropoiesis and stores. In addition, the impact of variations of other factors known and unknown, reduced and the subject constitutes his own control. The average value of the absorption rate for the five pairs of doses for an individual, that is — in Figure 1, was obtained

b b

ved analyse av Fess og Fess) i blodprøver, hvilke ble tatt tidligst to uker etter den siste jerndose. Denne absorbsjonshastig-het ble derfor ikke påvirket av gjennom-snittlig fordeling av absorbert jern mellom røde blodceller og lagre. Den virkelige absorbsjon er i noen tilfelle blitt bestemt ved kvantitativ oppsamling av faeces i minst 18 dager. Den totale mengde isotop tilført hver prøveperson er meget liten, vanligvis ca. 20 |.iC Fes» og 20 Fess. Fremgangsmåten ble kontrollert ved administrering av begge isotoper som ferrosulfat, hvorved det oppnåddes en gjen-nomsnittsabsorbsjonshastighet på 1,02 med en fordeling på ca. 5 pst. by analysis of Fess and Fess) in blood samples, which were taken no earlier than two weeks after the last iron dose. This absorption rate was therefore not affected by the average distribution of absorbed iron between red blood cells and stores. The actual absorption has in some cases been determined by quantitative collection of faeces for at least 18 days. The total amount of isotope added to each test subject is very small, usually approx. 20 |.iC Fes» and 20 Fess. The procedure was controlled by administering both isotopes as ferrous sulphate, whereby an average absorption rate of 1.02 was achieved with a distribution of approx. 5 percent

Ved hjelp av denne fremgangsmåte for måling av absorbsjonsforholdet be-kreftes den lenge opprettholdte mening at ferrosulfat er blant de beste absorbert av jernforbindelser i det hele tatt. Forbere-dende undersøkelser med oppløsninger av det lite oppløselige ferrosuccinat har vist en noe større absorbsjon enn det som oppnås fra oppløsning av ferrosulfat. Forskjellige reslultater oppnås imidlertid når disse stoffer administreres i form av tabletter på grunn av deres forskjellige opp-løseligheter. Før det kan oppstå noen absorbsjon må tablettene desintegrere og jernforbindelsen oppløses. Absorbsjonen av jern finner sted vesentlig utelukkende i den øvre del av den lille tarm og det fore-går derfor bare i en begrenset tid etter administrering av en jerndose. Desinte-greringstiden for tablettene og også opp-løseligheten og hastigheten av jern er av stor betydning ved bestemmelse av ab-sorbsjonsstørrelsen. Hvis således ferrosulfat og ferrosuccinat sammenliknes finnes det at både oppløseligheten og oppløsnings-hastigheten for ferrosuccinat er mindre enn en tiendedel av de tilsvarende verdier for ferrosulfat ved den laveste pH som vanligvis eksisterer i maven (ca. pH lik 1). Da dekomponeringstiden for jerntabletter er forholdsvis lang, vanligvis mer enn 30 minutter, vil oppløsningen av jernforbin-delsene i tabletten hovedsakelig finne sted i den øvre del av den lille tarm. Oppløse-lighetsgraden og oppføsningshastigheten for ferrosuccinat og ferrosulfat er imidlertid bare 1 : 20 ved den høyere pH-verdi for den lille tarm (pH ca. 5—6). Betingelsene for oppløsning og absorbsjon av ferrosuccinat er derfor endog mindre gunstig enn i maven. Den betydelig lavere oppløs-ningshastighet for ferrosuccinat er den sansynlige grunn til, til tross for den svakt økede absorbsjon av jern fra oppløsninger av ferrosuccinat, hvorfor absorbsjonen av jern fra tabletter av ferrosuccinat ikke er bedre enn absorbsjonen fra tabletter av ferrosulfat. By means of this method for measuring the absorption ratio, the long-held opinion that ferrous sulphate is among the best absorbed of iron compounds in general is confirmed. Preliminary investigations with solutions of the sparingly soluble ferrosuccinate have shown a somewhat greater absorption than that obtained from a solution of ferrous sulphate. However, different results are obtained when these substances are administered in the form of tablets due to their different solubilities. Before any absorption can occur, the tablets must disintegrate and the iron compound dissolve. The absorption of iron takes place essentially exclusively in the upper part of the small intestine and it therefore only takes place for a limited time after the administration of an iron dose. The disintegrating time for the tablets and also the solubility and speed of iron are of great importance in determining the amount of absorption. Thus, if ferrous sulfate and ferrosuccinate are compared, it is found that both the solubility and the dissolution rate for ferrosuccinate are less than one-tenth of the corresponding values for ferrous sulfate at the lowest pH that usually exists in the stomach (approx. pH equal to 1). As the decomposition time for iron tablets is relatively long, usually more than 30 minutes, the dissolution of the iron compounds in the tablet will mainly take place in the upper part of the small intestine. However, the degree of solubility and dissolution rate for ferrosuccinate and ferrous sulfate is only 1:20 at the higher pH value for the small intestine (pH approx. 5-6). The conditions for dissolution and absorption of ferrosuccinate are therefore even less favorable than in the stomach. The significantly lower dissolution rate for ferrosuccinate is the probable reason why, despite the slightly increased absorption of iron from solutions of ferrosuccinate, the absorption of iron from tablets of ferrosuccinate is not better than the absorption from tablets of ferrous sulphate.

Tabell 1 viser mengdene (i g Fe/ml) av ferrosuccinat og ferrosulfat som er gått i vandig oppløsning etter forskjellige ti-der for rystning av 40 g ferrosulfat (FeS04Table 1 shows the amounts (in g Fe/ml) of ferrosuccinate and ferrous sulfate that have gone into aqueous solution after different times for shaking 40 g of ferrous sulfate (FeS04

. 7H20) og 20 g ferrosuccinat (trihydrat) respektive i 50 ml oppløsningsmiddel ved 37° C ved forskjellige pH-verdier. . 7H2O) and 20 g of ferrosuccinate (trihydrate) respectively in 50 ml of solvent at 37° C at different pH values.

Grunnlaget for foreliggende oppfinnelse er at absorbsjonen av jern i den gas-trointestinale lumen stimuleres av ravsyre og liknende forbindelser. The basis of the present invention is that the absorption of iron in the gastrointestinal lumen is stimulated by succinic acid and similar compounds.

Figur 2 viser sammenliknende absorb-sjonsprøver på 21 prøvepersoner ved hjelp av den dobbelte isotopfremgangsmåte mellom FeS04 og FeS04 hvortil det er satt forskjellige mengder ravsyre hvori økningen i absorbsjon er oppnådd ved tilsetning av ravsyre, er uttrykt i prosent av absorbsjonen oppnådd under de samme betingelser, idet det bare anvendtes FeS04. Den administrerte dose var lik 30 mg Fe. Prøveresultatene angitt på kurven refe- Figure 2 shows comparative absorption tests on 21 test subjects using the double isotope method between FeS04 and FeS04 to which different amounts of succinic acid have been added, in which the increase in absorption achieved by the addition of succinic acid is expressed as a percentage of the absorption achieved under the same conditions, as only FeSO 4 was used. The dose administered was equal to 30 mg Fe. The test results indicated on the curve refer-

rerer til prøvepersoner med et absorbsjons-område på 5—20 pst. for FeS04. Hvis det studeres personer som har et større behov for jern, og derfor viser høyere absorbsjon oppnås betydelig høyere økning i absorbsjon (200 pst.). Som det sees av figur 2 øker absorbsjonen sterkt med økende mengder ravsyre og med en tilsetning av rer for test subjects with an absorption range of 5-20 per cent for FeS04. If people are studied who have a greater need for iron, and therefore show higher absorption, a significantly higher increase in absorption is achieved (200 per cent). As can be seen from Figure 2, the absorption increases strongly with increasing amounts of succinic acid and with an addition of

150 mg ravsyre pr. 30 mg jern, utgjør økningen i absorbsjon ikke mindre enn 100 pst. 150 mg succinic acid per 30 mg of iron, the increase in absorption amounts to no less than 100 per cent.

En mulig forklaring på denne overras-kende absorbsjonsfremmende virkning kan være at transporten av jern fra tarmene til plasma er energiabsorberende og at ravsyre tar dei i dette system som én energi-donor. Denne forklaring styrkes av den iakttagelse at tilsetning av malonsyre blokkerer den absorbsjonsfremmende virkning for ravsyren. (Malonsyre blokkerer hele den intracellulære enzyme succinode-hydrogenas, som er nødvendig for energi-absorberingene med metabolisme for ravsyre.) A possible explanation for this surprising absorption-promoting effect could be that the transport of iron from the intestines to the plasma is energy-absorbing and that succinic acid is taken up in this system as one energy donor. This explanation is strengthened by the observation that the addition of malonic acid blocks the absorption-promoting effect of succinic acid. (Malonic acid blocks the entire intracellular enzyme succinode-hydrogenase, which is necessary for the energy absorptions with metabolism for succinic acid.)

At virkningen av ravsyre er forbundet med transporten gjennom tarm veggene og ikke er et resultat av stimulert haemopoie-sis eller øket lagring av jern i lagrene er vist ved det faktum at nærvær av ravsyre påvirker ikke i målbar grad en videre metabolisme av jern i legemet. Ved disse undersøkelser ble overgangen av jern i plasma kontinuerlig målt ved hjelp av radiojern. Etter en time ble ravsyre administrert i en mengde tilsvarende de tidligere absorbsjonsprøver, men det kunne ikke oppdages noen målbar økning i overgangen. That the effect of succinic acid is connected with the transport through the intestinal walls and is not a result of stimulated haemopoiesis or increased storage of iron in the stores is shown by the fact that the presence of succinic acid does not measurably affect further metabolism of iron in the body. During these investigations, the transition of iron in plasma was continuously measured using radio iron. After one hour, succinic acid was administered in an amount corresponding to the previous absorption tests, but no measurable increase in the transition could be detected.

Det faktum at ferrosulfat og ravsyre hver er vesentlige deler av preparatet betyr ikke at det lite oppløselige ferrosuccinat utfelles i den øvre del av den lille tarm. Da oppløseligheten av ferrosuccinat i den øvre del av den lille tarm er ca. 4 mg/ml (sammenlikn tabell I pH 5,5) og mengden av gastrisk og intestinal væske som er tilgjengelige utgjør minst 50 ml., vil ferrosuccinat ikke utfelles unntatt mengden av jern i hver dose er minst 200 mg. En slik dose er ca. 5 ganger større enn den som normalt brukes. The fact that ferrous sulphate and succinic acid are each essential parts of the preparation does not mean that the poorly soluble ferrosuccinate is precipitated in the upper part of the small intestine. Since the solubility of ferrosuccinate in the upper part of the small intestine is approx. 4 mg/ml (compare Table I pH 5.5) and the amount of gastric and intestinal fluid available is at least 50 ml., ferrosuccinate will not precipitate unless the amount of iron in each dose is at least 200 mg. Such a dose is approx. 5 times larger than the one normally used.

Oppfinnelsen illustreres i følgende eksempler. Rekkefølgen for blandingsopera-sjoner som er vist i eksemplene kan na-turligvis modifiseres for å tilpasses hvert spesielt tilfelle. The invention is illustrated in the following examples. The order of mixing operations shown in the examples can of course be modified to suit each particular case.

Eksempel 1. Example 1.

Oppløsning inneholdende ca. 40 mg Fe pr. 10 ml. Solution containing approx. 40 mg Fe per 10 ml.

Ferrokloridet, ravsyren og smaksstoffene i de forhold som er angitt ovenfor oppløses i 30 ml vann, hvoretter 50 ml suk-keroppløsning inneholdende 30 g sukker tilsettes under omrøring.Den dannede opp-løsning fortynnes med vann til et volum på 100 ml. The ferric chloride, the succinic acid and the flavorings in the proportions stated above are dissolved in 30 ml of water, after which 50 ml of a sugar solution containing 30 g of sugar is added while stirring. The resulting solution is diluted with water to a volume of 100 ml.

Eksempel 2. Example 2.

Oppløsning inneholdende ca. 30 mg Fe pr. 10 ml. Solution containing approx. 30 mg Fe per 10 ml.

Ravsyren og ferrokloridet oppløses i sorbitoloppløsningen og ca. 30 ml vann. Smaksstoffene tilsettes og deretter reguleres pH til 4,0 med 5N natriumhydrok-sydoppløsning. Vann tilsettes til slutt til et volum på 100 ml. The succinic acid and ferric chloride are dissolved in the sorbitol solution and approx. 30 ml of water. The flavorings are added and then the pH is adjusted to 4.0 with 5N sodium hydroxide solution. Water is finally added to a volume of 100 ml.

Eksempel 3. Example 3.

Sirup inneholdende Syrup containing

ca. 50 mg Fe pr. 10 ml. about. 50 mg Fe per 10 ml.

Ravsyre og 2 g natriumhydroksyd opp-løses under omrøring i 110 g 70 pst. sorbi-toloppløsning, hvoretter ferrosulfat og ascorbinsyre tilsettes og oppløses. pH-verdien reguleres til 4,0 med natriumhydroksyd. Smaksstoffer tilsettes deretter og volumet reguleres til 100 ml med sorbitol-oppløsning. Succinic acid and 2 g of sodium hydroxide are dissolved with stirring in 110 g of 70% sorbitol solution, after which ferrous sulfate and ascorbic acid are added and dissolved. The pH value is adjusted to 4.0 with sodium hydroxide. Flavorings are then added and the volume adjusted to 100 ml with sorbitol solution.

Eksempel 4. Example 4.

Oppløsning inneholdende Resolution containing

ca. 24 mg Fe pr. 10 ml. about. 24 mg Fe per 10 ml.

Ascorbinsyren, aneurinhydrokloridet, riboflavinfosfatet og nikotylamidet opp-løses i sorbitoloppløsningen. Ravsyren og ferroglukonatet oppløses i 50 ml vann. De to oppløsninger blandes, hvoretter smaksstoffene og sakkarinnatrium tilsettes. pH-verdien reguleres til 3,5 med natriumhydroksyd og volumet til 100 ml med vann. The ascorbic acid, aneurin hydrochloride, riboflavin phosphate and nicotylamide are dissolved in the sorbitol solution. Dissolve the succinic acid and the ferrogluconate in 50 ml of water. The two solutions are mixed, after which the flavorings and saccharin sodium are added. The pH value is adjusted to 3.5 with sodium hydroxide and the volume to 100 ml with water.

Eksempel 5. Example 5.

Tablett inneholdende ca. 30 mg Fe. Tablet containing approx. 30 mg Fe.

Ferrosulfat, ravsyre og indifferentia blandes i ovenstående mengder og presses til tabletter på 9 mm diameter. De dannede tabletter ble overtrukket på vanlig måte med sukker, gelatin, stivelse og talkum. Ferrous sulphate, succinic acid and indifferentia are mixed in the above quantities and pressed into tablets of 9 mm diameter. The tablets formed were coated in the usual way with sugar, gelatin, starch and talc.

Eksempel 6. Example 6.

Tablett inneholdende ca. 30 mg Fe. Tablet containing approx. 30 mg Fe.

Pulverene ble blandet i de ovenstående forhold, presset til tabletter på 11 mm diameter og deretter overtrukket. The powders were mixed in the above proportions, pressed into tablets of 11 mm diameter and then coated.

Eksempel 7. Example 7.

Tablett inneholdende ca. 20 mg Fe. Tablet containing approx. 20 mg Fe.

Ferrosulfatet og ravsyren fuktes med en 5 pst.'s oppløsning av polyvinylpyrroli-don i etanol og granuleres. Vitaminene og indifferentia blandes i det tørre granulat. Blandingen presses til tabletter på 10 mm's diameter og overtrekkes. The ferrous sulphate and succinic acid are moistened with a 5% solution of polyvinylpyrrolidone in ethanol and granulated. The vitamins and indifferentia are mixed in the dry granules. The mixture is pressed into tablets of 10 mm diameter and coated.

Eksempel 7. Example 7.

Tablett inneholdende ca. 20 mg Fe. Tablet containing approx. 20 mg Fe.

Ferrosulfat og ammoniumsuccinatet granuleres med en 10 pst.'s oppløsning av gelatinet. Stivelsen og talkumet blandes i det tørre granulat, hvoretter blandingen presses til tabletter på 11 mm's diameter og overtrekkes. Ferrous sulphate and the ammonium succinate are granulated with a 10% solution of the gelatin. The starch and talc are mixed into the dry granules, after which the mixture is pressed into tablets of 11 mm diameter and coated.

Eksempel 9. Example 9.

Tablett inneholdende ca. 30 mg Fe. Tablet containing approx. 30 mg Fe.

Ferrosulfat — aminoeddik-syrekompleks ekvivalent med 30 mg Fe Ferrous sulfate — aminoacetic acid complex equivalent to 30 mg Fe

Bestanddelene blandes grundig i ovenstående forhold og presses til tabletter med 11 mm's diameter og overtrekkes. The ingredients are thoroughly mixed in the above ratio and pressed into tablets with a diameter of 11 mm and coated.

Eksempel 10. Example 10.

Tablett inneholdende ca. 30 mg Fe. Tablet containing approx. 30 mg Fe.

Bestanddelene blandes omhyggelig i ovenstående forhold og presses til tabletter på 9 mm's diameter og overtrekkes. The ingredients are carefully mixed in the above ratio and pressed into tablets of 9 mm diameter and coated.

Eksempel 11. Example 11.

Kapsler inneholdende ca. 30 mg Fe. Capsules containing approx. 30 mg Fe.

De to stoffer blandes og hårde gelatinkapsler fylles med blandingen. Som et alternativ blandes de to pulvere med paraf-finium liquidum, hvoretter blandingen gis i myke gelatinkapsler. The two substances are mixed and hard gelatin capsules are filled with the mixture. Alternatively, the two powders are mixed with paraffin liquidum, after which the mixture is given in soft gelatin capsules.

Eksempel 12. Example 12.

Kapsel inneholdende ca. 30 mg Fe. Capsule containing approx. 30 mg Fe.

Bestanddelene blandes grundig og hårde gelatinkapsler fylles med blandingen. The ingredients are mixed thoroughly and hard gelatin capsules are filled with the mixture.

Eksempel 13. Example 13.

Sirup inneholdende ca. 40 mg Fe pr. 10 ml. Syrup containing approx. 40 mg Fe per 10 ml.

Ferroforbindelsen og ravsyren opplø-ses i 100 ml sukkersirup under opphetning til 40—50° C. Deretter tilsettes smaksstoffene under omrøring. The ferrous compound and the succinic acid are dissolved in 100 ml of sugar syrup while heating to 40-50° C. The flavorings are then added while stirring.

Eksempel 14. Example 14.

Tonikum inneholdende ca. Tonic containing approx.

30 mg Fe pr. 10 ml. 30 mg Fe per 10 ml.

Vitaminene oppløses i sorbitoloppløs-ningen. I en oppløsning av 2 g ravsyre i 40 ml vann oppløses 0,4 g kaffein, hvoretter de to oppløsninger blandes og ferrosulfat og aromatiske stoffer og sakkarinnatrium tilsettes under omrøring. pH-verdien av den dannede oppløsning reguleres til 3,5 og oppløsningen fortynnes med vann til 100 ml. The vitamins are dissolved in the sorbitol solution. In a solution of 2 g of succinic acid in 40 ml of water, 0.4 g of caffeine is dissolved, after which the two solutions are mixed and ferrous sulphate and aromatic substances and saccharin sodium are added while stirring. The pH value of the solution formed is adjusted to 3.5 and the solution is diluted with water to 100 ml.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av jernpreparater for oralt bruk, og som har høy absorbsjon i mage-tarmkanalens slim-hinner, karakterisert ved at en fer-roforbindelse som er lett oppløselig i for-døyelses- og tarmvæskene, tilsettes et absorbsjonsøkende middel som er lett oppløselig under de eksisterende betingelser for absorbsjon, omfattende ravsyre eller et salt av ravsyre i en mengde som er mer enn ekvivalent med mengden av ferroforbindelsen, idet den dannede blanding deretter på kjent måte opparbeides til farmasøytiske preparater, ferdig for bruk. .1. Process for the production of iron preparations for oral use, and which have high absorption in the mucous membranes of the gastrointestinal tract, characterized in that a ferrous compound that is easily soluble in the digestive and intestinal fluids is added to an absorption-enhancing agent that is easily soluble under the existing conditions of absorption, comprising succinic acid or a salt of succinic acid in an amount more than equivalent to the amount of the ferrous compound, the resulting mixture then being worked up in a known manner into pharmaceutical preparations, ready for use. . 2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det absorb-sjonsøkende middel tilsettes i en mengde opp til 24 ekvivalenter .pr. ekvivalent jern.2. Method according to claim 1, characterized in that the absorption-increasing agent is added in an amount of up to 24 equivalents per equivalent iron.
NO750502A 1974-02-19 1975-02-17 DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM NO138967C (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE7402155A SE389907B (en) 1974-02-19 1974-02-19 DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM WITH A HOT WATER BOILER
SE7404023A SE414963B (en) 1974-03-26 1974-03-26 DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING PLANT.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO750502L NO750502L (en) 1975-08-20
NO138967B true NO138967B (en) 1978-09-04
NO138967C NO138967C (en) 1978-12-13

Family

ID=26656452

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO750502A NO138967C (en) 1974-02-19 1975-02-17 DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM

Country Status (7)

Country Link
CA (1) CA1002404A (en)
CH (1) CH588043A5 (en)
DE (1) DE2504257C2 (en)
DK (1) DK59075A (en)
FI (1) FI59474C (en)
FR (1) FR2261487A1 (en)
NO (1) NO138967C (en)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2929810A1 (en) * 1979-07-23 1981-02-19 Fuchs DEVICE FOR HEAT RECOVERY FROM EXHAUST GAS AND HEAT EXCHANGE ELEMENT HERE
DE3129046A1 (en) * 1981-07-23 1983-02-03 Alfred 4150 Krefeld Möschle Combustion furnace, in particular for waste wood and rapidly combustible materials
DK8682A (en) * 1982-01-12 1983-07-13 Ejnar Ingolf Hansen HEAT STORAGE FOR OIL OR GAS FUEL
EP0604671B1 (en) * 1992-12-28 1999-05-26 Anton A. Caruso A device for the exploitation of the heat of flue or exhaust gases

Also Published As

Publication number Publication date
FR2261487B1 (en) 1978-10-06
FI750441A (en) 1975-08-20
DE2504257A1 (en) 1975-08-28
FR2261487A1 (en) 1975-09-12
DE2504257C2 (en) 1985-07-11
CA1002404A (en) 1976-12-28
CH588043A5 (en) 1977-05-31
DK59075A (en) 1975-10-20
FI59474B (en) 1981-04-30
NO138967C (en) 1978-12-13
NO750502L (en) 1975-08-20
FI59474C (en) 1981-08-10

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Yolken et al. Acute fluoride poisoning
Mahajan et al. Improvement of uremic hypogeusia by zinc: a double-blind study
Whitford et al. Fluoride absorption: the influence of gastric acidity
CN1165483B (en) Compositions of ciplatin in comination with 2,2&#39;-dithio-bis (ethanesulfonate) (dinesna)
US4837015A (en) Alkali metal ion-charged, cation exchanger and use thereof to adjust sodium, potassium and calcium body fluid levels
DE69224684T2 (en) Improved and dosed oral formulations of dideoxypurine nucleosides
Vissers et al. Iatrogenic magnesium overdose: two case reports
Hobson et al. Digoxin serum half-life following suicidal digoxin poisoning
Mayersohn et al. Evaluation of a charcoal-sorbitol mixture as an antidote for oral aspirin overdose
Pao‐Franco et al. Successful use of digoxin-specific immune Fab in the treatment of severe Nerium oleander toxicosis in a dog.
Williams et al. Effects of vitamin D and cortisone on intestinal absorption of calcium in the rat
Ekins et al. Acute digoxin poisonings: Review of therapy
NO138967B (en) DEVICE FOR IMPROVING THE EFFICIENCY OF A CENTRAL HEATING SYSTEM
Männistö Absorption of rifampin from various preparations and pharmaceutic forms
Lockey et al. Effect of oral activated charcoal on quinine elimination.
Mapp, RK & McCarthy The effect of zinc sulphate and of bicitropeptide on tetracycline absorption
Weddington et al. Alprazolam abuse during methadone maintenance therapy
Bosse et al. Overdose with sustained-release lithium preparations
O'Brien et al. Failure of antacids to alter the pharmacokinetics of phenytoin.
Lee et al. The nephrotic syndrome as a complication of perchlorate treatment of thyrotoxicosis
CN100404039C (en) Safflower medicine composition and its prepn process and use
Ekenved et al. In vivo studies on the neutralizing effect of antacids using the Heidelberg capsule
Abate et al. Interaction of indomethacin and sulindac with labetalol.
SCOTT et al. Iron sorbitex for treating iron-deficiency anemia
Thornley-Brown et al. Lithium toxicity associated with a trichobezoar