NO138773B - Anordning ved paaloepskasse av lukket type for papirmaskiner o.l. avvanningsmaskiner - Google Patents

Description

Dienholdige bensinblandinger med god lagr ingsstab ili tet.

Foreliggende oppfinnelse angår bensinblandinger med god lagringsstabilitet inneholdende diener.

Det er velkjent innen petroleumsindu-strien at det i mange tilfeller er nødvendig at bensiner som har vært underkastet termisk krakking, spesielt når denne behandling har vært foretatt i nærvær av vanndamp, behandles for fjernelse av slike hydrocarboner som forårsaker dannelse av harpiksaktige stoffer («gum») og gjør slike bensiner ustabile.

Instabiliteten forårsakes av meget reaktive forbindelser, blant andre diener og umettede cykliske hydrocarboner, og fjernelse av disse stoffer stabiliserer bensinen mot dannelse av gummiaktige stoffer.

Det har tidligere vært foreslått å fjerne

disse reaktive forbindelser fra hydrocar-bonoljer ved behandling med konsentrert svovelsyre. Sådan behandling vil imidlertid som regel medføre et betydelig pro-dukttap. Det er også kjent prosesser til se-lektiv hydrogenering av de ustabile, umettede hydrocarboner som da overføres til mere stabile forbindelser. Anvendelsen av ovennevnte og andre raffineringsprosesser fører imidlertid til høyere behandlingsom-kostninger.

Det er nå blitt funnet at disse ulemper ved de kjente raffineringsprosesser kan unngås og at stabiliteten av dien-holdige bensiner som har vært underkastet termisk krakking, kan forbedres i betydelig grad på en meget enkel og bekvem måte ved at man blander dem med en katalyttisk omformet bensin.

De dien-holdige bensinblandinger ifølge oppfinnelsen er såledeskarakterisert vedat de inneholder en i og for seg ustabil dien-holdig bensin erholdt ved termisk krakking av en hydrocarbonolje med sluttkokepunkt på høyst 250° C (A.S.T.M.) i blanding med en katalyttisk utformet bensin.

Oppfinnelsen kan med særlig fordel anvendes i forbindelse med slike ustabile dien-holdige bensiner som fåes ved termisk krakking i nærvær av vanndamp. I foreliggende patentfremstilling betegnes slike bensiner som dampkrakkede bensiner.

Dampkrakkede bensiner av en spesiell type, forsåvidt som de på den ene side er meget ustabile på grunn av et relativt høyt innhold av sterkt umettede hydrocarboner, og på den annen side inneholder spesielt verdifulle og i og for seg stabile motorben-sin-bestanddeler med høyt oktantall.

Utgangsmaterialet for bensiner som erholdes ved krakking i nærvær av vanndamp, er fortrinnsvis en hydrocarbonolje som er relativt rik på alifatiske hydrocarboner. Krakking i nærvær av vanndamp utføres vanligvis ved temperaturer mellom ca. 550°C og 900° C, fortrinnsvis mellom 750° C og 800° C, og fortrinnsvis ved et trykk under 5 atm. abs. Den mengde vanndamp som anvendes er vanligvis 0,1—10 vektsdeler, fortrinnsvis 1 vektsdel, pr. ut-gangsmateriale. Krakking i nærvær av vanndamp kommer hovedsakelig til anvendelse ved fremstilling av lavere alkener, spesielt etylen og propylen, som finner anvendelse i den kjemiske industri. Under krakkingsbehandlingen, som fortrinnsvis utføres i et destillasjonsapparat, overføres vanligvis mere enn 50 vektspst. av utgangs-oljen til forbindelser med fire eller færre carbonatomer i molekylet. Et biprodukt som dannes under krakkingen i nærvær av vanndamp, er den dampkrakkede bensin som inngår i bensinblandingen ifølge oppfinnelsen og som vanligvis inneholder mere enn 30 vektpst., og ofte mere enn 60 vektpst., av aromatiske forbindelser og har et betydelig innhold av alkener med relativt høyt oktantall. Imidlertid er der også til-stede en relativt stor mengde reaktive forbindelser, hovedsakelig diener, innbefat-tende diener av typen cyklopentadien. Det er fordelaktig at disse bensiner i de fleste tilfelle er praktisk talt fri for svovel, dvs. de har et innhold av svovelforbindelser (be-regnet som elementært svovel) betydelig under 0,1 vektpst.

Med ovennevnte katalytiske omforming menes en katalytisk behandling av hydrocarboner ved forhøyet temperatur og under hydrogentrykk, hvilken behandling re-sulterer i en endring i hydrocarbonenes egenskaper, i alminnelighet uten forbruk av hydrogen. Av de forskjellige katalytiske omformingsprosesser finner slike hvor der anvendes en platinaholdig katalysator utstrakt anvendelse, spesielt den såkalte «platforming-prosess». Ved denne sist-nevnte prosess blir utgangsmaterialet, vanligvis en ubehandlet nafta, i dampform og ved forhøyet temperatur og under hydrogentrykk bragt i kontakt med en katalysator inneholdende mellom 0,1 og 2 vektpst. platina, eksempelvis 0,3—0,8 vektpst., på en bærer av aluminiumoxyd som even-tuelt kan inneholde halogen; de produk-ter som erholdes ved den katalytiske omforming, betegnes «platformater».

Mengdeforholdet mellom den ustabile, dienholdige bensin og den omformede bensin i blandingen ifølge oppfinnelsen kan variere innenfor ganske vide grenser i henhold til innholdet av de ustabile forbindelser i den dien-holdige bensin og deres natur.

Forholdet mellom volummengdene av ustabil, dien-holdig bensin og katalytisk omformet bensin i blandingen er vanligvis mellom 70 : 30 og 1 : 99. Verdier i området mellom 55 : 45 og 2 : 98 foretrekkes, idet blandingen da får en meget tilfredsstillende stabilitet, og verdier i området mellom 15 : 85 og 5 : 95 er særlig fordelaktig.

'• Blandingene ifølge oppfinnelsen kan — i tillegg til dampkrakkede bestanddeler og katalytisk omformede bastanddeler — om-

fatte andre typer av bensiner, eksempelvis ubehandlede bensiner, polymere bensiner, alkylatbensiner, katalytisk krakkede bensiner og delvis hydrogenerte dampkrakkede bensiner, butan-buten-fraksjoner og iso-pentan. Om ønskes kan der tilsettes van-lige tilsetningsstoffer såsom tetraetylbly, tetramethylbly, antioxydanter, etc.

Eksempel.

Utgangsmaterialet var en ustabil, dien-holdig dampkrakket bensin med kokepunktsområde fra 40° C til 150° C (A.S.T.M.) erholdt som biprodukt ved fremstilling av olefiner ved termisk krakking i nærvær av vanndamp av en lett hydrocarbonolje-fraksjon med et sluttkokepunkt (A.S.T.M.) på 100°C. Der var anvendt 300 vektsdeler av en fenolisk inhibitor («TOPANOL A») pr. million vektsdeler bensin.

Denne bensin var sterkt umettet og hadde i fersk tilstand et innhold av gummiaktige bestanddeler på mindre enn 1 mg/100 ml bensin. Etter lagring i 3 måneder ved 35°C i nærvær av luft (tilsva-rende lagring i 1 år under betingelser som forekommer i praksis) var innholdet av gummiaktige bestanddeler 6 mg/100 ml bensin. Etter lagring i 6 måneder under de samme betingelser var innholdet av gummiaktige bestanddeler så høyt som 21 mg/100 ml bensin.

Det samme nydannede utgangsmateri-ale ble blandet med et like stort volum av et tungt (platformat» ved et kokepunktsområde på 100—200° C (A.S.T.M.) og et innhold av gummiaktige bestanddeler på mindre enn 1 mg/100 ml (både i fersk tilstand og etter lagring i 3 og 6 måneder under ovennevnte betingelser). Den resulterende, ferske blanding viste et innhold av gummiaktige bestanddeler på mindre enn 1 mg/100 ml. Etter lagring i 3 måneder under ovennevnte betingelser var innholdet av gummiaktige bestanddeler fremdeles under 1 mg/100 ml.

Innholdet av gummiaktige bestanddeler i denne blanding etter lagring i 6 måneder under de samme betingelser yar bare 3 mg/100 ml.

I et ytterligere forsøk ble 10 volumdeler av ovennevnte, ferske, dampkrakkede bensin blandet med 63 volumdeler av et «platformat» med kokepunktsområde 35— 213° C (A.S.T.M.) og med 27 volumdeler av en ubehandlet bensin med kokepunktsområde fra 30 til 103° C (A.S.T.M.).

Både det erholdte «platformat» og nevnte ubehandlede bensin viste et inn hold av gummiaktige bestanddeler på mindre enn 1 mg/100 ml (både i fersk tilstand og etter lagring i 3 og 6 måneder

under ovennevnte betingelser).

Den resulterende ferske blanding hadde

et innhold av gummiaktige bestanddeler på 1 mg/100 ml. Etter lagring i 3 måneder

under ovennevnte betingelser var innholdet av gummiaktige bestanddeler mindre

enn 1 mg/100 ml, og etter lagring i 6 måneder var det fremdeles mindre enn 1 mg/

100 ml.

Ovennevnte innhold av gummiaktige

bestanddeler ble bestemt i henhold til

Standard A.S.T.M. metode D 381.

Det skal bemerkes at innholdet av

gummiaktige bestanddeler i de forskjellige

blandinger er overraskende meget lavere

enn som skulle ventes på basis av ver-diene for de individuelle bestanddeler.

Claims (4)

1. Dienholdige bensinblandinger med

god stabilitet,karakterisert vedat blandingen omfatter en ustabil dien-holdig bensin eller fraksjon derav som er erholdt ved termisk krakking av en hydrocarbonolje med et sluttkokepunkt på ikke over 250° C, og en katalytisk omformet bensin eller fraksjon derav.

2. Bensinblanding ifølge påstand 1,karakterisert vedat den ustabile dienholdige bensin eller fraksjon derav er et materiale som er erholdt ved termisk krakking i nærvær av vanndamp.

3. Bensinblanding ifølge påstand 1 eller 2,karakterisert vedat den ustabile dienholdige bensin eller fraksjon derav er et materiale som er erholdt ved termisk krakking ved hvilken mere enn 50 vektpst. av en hydrocarbonolje med et sluttkokepunkt på minst 250° C overføres til forbindelser med høyst 4 carbonatomer i molekylet.

4. Bensinblanding ifølge hvilken som helst av de foregående påstander,karakterisert vedat volumforholdet mellom den ustabile dienholdige bensin og den katalytisk omformede bensin er mellom 70 : 30 og 1 : 99, fortrinsvis mellom 55 : 45 og 2 : 98, og spesielt mellom 15 : 85 og 5 : 95.