NO138712B - Ismaskin. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ismaskin med en ringformet beholder i hvis midte det er anordnet en drivmotor for drift av røreverktøyet, hvorved det på rørearmene i vinkel er anordnet ned i ismassen gripende skovlblad, hvorved forbindelsen mellom armer, og en bærer for skovlblad muliggjør en slik rotasjon at skovibladet kan heves ut av arbeidsstillingen, altså i neddykket stJ.lling i massen beregnet for isfremstilling, ved svingning av bæreren rundt enden av armen til en høyere stilling, hvorved denne bevegelse for skovlbladet kan styres ved hjelp av virkningen av den kraft som den stivnende masse i beholderen utøver på skovlen.

En slik ismaskin er- beskrevet i østerrisk patent nr.

319986. '

Foreliggende oppfinnelse har til oppgave ved en slik ismaskin a muliggjøre en automatisk utkobling av drivmotoren etter ferdiggjøring av ismassen for ikke løpende å måtte over-

våke ismaskinens drift ved gjentatt åpning av kjøleskapdøren under isfremstillingen.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at ismaskinen er utstyrt med en mekanisk innretning som reagerer i forbindelse med hevning av skovlene, hvilken innretning avbryter strømtilfør-selskretsen for motoren i det øyeblikk skovlene har nådd hevet stilling.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan anordningen være av en slik art at reduksjonsmotoren omfatter et drivhjul eller en pinjong som, på grunn av endring av motstanden mot skovlbladene, aksialt kan forskyves for å bevirke utløsning av en mikrobryter med kun en stabil stilling.

På fordelaktig måte kan mikrokontakten eller mikrobryteren holdes i en ustabil stilling sålenge det virker en motstand mot skovlene og overføres i sin stabile stilling i det øyeblikk denne mot skovlene rettede motstand forsvinner på grunn av hevning av skovlene.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan det aksialt forskyvbare drivhjul utløse den bevegelige armatur for mikrokontakten eller mikrobryteren ved hjelp av en mekanisme som virker på samme måte som en frem- og tilbakegående bryter, hvorved den aksiale forskyvning av drivhjulet overføres på denne mekanisme ved hjelp av armene til en koblingsforbindelse, som kan beveges mot en f jaer, hvorved Icob lings forbindelsen hensiktsmessig oppviser en kontaktknapp for gjeninnkobling av den automatiske utkoblingsinnretning.

En annen fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen består i at den aksialt forskyvbare pinjong alltid er trykket oppover av en fjær og derved virker direkte på den bevegelige armatur for mikrokontakten eller mikrobryteren, hvorved innvirk-ningen av denne armatur skjer ved en innretning bestående av en kam og en motkam koaksialt til pinjongen og innebygget i en utsparing i denne, hvorved videre kammen er presset mot veggen i utsparingen ved hjelp av en svak fjær, mens motkammen holdes fast slik at kammen kan forskyves radialt mellom to raster i motkammen.

Ved begge de ovenfor beskrevne utførelsesformer kan ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, den automatiske utkoblingsinnretning sjaltes inn igjen på enkel måte, manuelt, ved bevegelse av baererarmene for skovlene mot røreretningen.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan det til slutt på en av skovlene være anordnet en knast som bevirker en fastholding av baererarmene for skovlene ved slutten av hevningen. Herved kan på fordelaktig måte anordningen være av en slik art at en på oversiden av dekslet for drivmotoren anbrakt arm er dreibar ved hjelp av knasten på skovlen når skovlene når sin høyeste stilling, hvorved armen er festet til en gjennom dekslet gående dreieakse som i det indre av huset bærer en kam som, ved samtidig dreining med armen, utløser den bevegelige armatur for en mikrokontakt eller mikrobryter, og derved avbryter strømtilførslen til motoren. Ved hevingen av den med knast utstyrte skovl, kan derved hensiktsmessig skje noe forsinket i forhold til andre skovler, hvorved denne forsinkelse kan oppnås ved tilsvarende innstillinger av -hele Innretningen for skovlene.

Denne anordning kan dog med fordel også være av en slik art at knasten I hevet stilling for skovlen, treffer mot et anslag som er festet til kanten av dekslet for reduksjonsmotorhuset, hvorved skovlene kommer i en stilling utenfor den i ismaskinen foreliggende Ismasse, hvorved hærerarmene for skovlene samt motoren blokkeres, og strømavhruddet utløses på grunn av en i serie med strømtilførselskretsen for motoren Innkoblet temperaturbeg-renser for magnet strømkr et sen i mot oren. 1 det følgende beskrives oppfinnelsen i forbindelse med de vedlagte, Ikke begrensende, tegninger som viser enkelte utfør-elser av den aktuelle apparatur for automatisk stans, hvor: fig.l viser en del av en reduksjonsmotor forsynt med en tannhjuls-reaksjonsmekanisme med to hovedstillinger som kan utgang sinns tilles manuelt ved hjelp av en trykknapp, hvilken apparatur er tegnet I hvilestilling,

fig. 2 viser samme apparatur med to hovedstillinger, etter ut gangsinnstllllng,

fig. 3 viser apparaturen når røreskovlene er klare for lafting,

flg. 4 er et lengdesnitt gjennom en apparatur med to hovedstillinger, 1 øvre stilling 1 henhold til fig. 1, f

fig. 5 er et lengdesnitt gjennom samme apparatur I nederste stilling svarende til flg. 2,

fig. i) er et snitt gjennom denne del av apparaturen, 1 nedre stilling,

flg. 7 viser et .snitt gjennom en reduksjonsmotor forsynt med en annen utførelse med tannhjulsreaksjon og automatisk ut— gangsinnstilling., vist i hvilestilling,

flg. 8 viser en del av samme apparatur 1 utgang sstilling.,

flg. 9» 10 og 11 viser kam systemet .som bevirker utgangs— innstilling og oppslipplng av mikrobryteren vist på flg- 7 og 8, respektivt I :tre -karakteristiske stillinger,

flg. 12 viser den aktuelle reduksjonsmotor vist på fig.

7 og 8, sett nedenfra med dekslet fjernet,

flg. 13 viser sett ovenfor en del av den aktuelle ismaskin forsynt med innretning for automatisk stans fremkalt av en

av røreskovlene mens denne hever seg til øverste stilling,

fig. 14 viser sett fra siden, nevnte stoppinnretning og fig. 15 viser perspektivisk en røreskovle utstyrt for

stans av ismaskinen.

Fig. 1 viser i oppriss en del av reduksjonsmotoren som til side for denne er utstyrt med den nevnte automatiske stoppinnretning, og mekanismen omfatter et tannhjul 78 med skrå fortanning og dens inngripende pinjong 79, hvor hjulet 80, som er fast forbundet med drevet 79» dreier seg om aksen 8l og kan forskyves aksialt uten påvirkning fra noen fjær. Akselen 81 er opplagret i dekslet 6 omkring reduksjonsmotoren og steget 88 på drivmotoren, hvilende på blikket 77 med støtteben.

I henhold til denne utførelse er anordningen for automatisk stopp bygget opp slik: I et av støttebenene 89 er det boret opp en kanal hvori en skyver eller trykknapp 90 kan bevege seg. Denne knapp 90, .som .presses oppover av fjæren 91, går ut i en føler 92 som ligger an mot tannhjulet 80, og videre forsynt med en utstikkende arm 93- Armen 93 ligger an mot en plate. 94 som på sin side kan bevege seg i en boks 95.

Systemet som består av delene 94 og 95, er kjent som en frem" og tilbakegående bryter. Fig. 4 viser denne detaljert. Platen 94 er som vist på fig. 6, forsynt med en utfresing 96 til halvtykkelse. ~ T denne utfresing beveger det seg en knast 97 som ledes i spalten 98 som er tatt ut i fremsiden av boksen 95, knasten 97 er festet til skiven 96^ slik at den alltid står loddrett på

platen 9^- Den relative bevegelse mellom tappen 97 i utfresingen

96 når delen 9^ forskyves aksial i retningen XY, fremgår av den

strekede rute 99 som gjengir bevegelsen for overføring fra hvilestilling vist på fig. 4 til hvilestilling vist på fig. 5, og den strekede bane 100 viser ruten fra hvilestillingen på fig. 5 til stillingen på fig. 4.

Alle frysemaskiner utstyrt som ovenfor, settes i drift

som forklart i det følgende.

Man presser inn knappen 90"^" som går gjennom dekslet 6

på reduksjonsmotorkassen, denne manøver senker platen 94 som hyiler i nedre hvilestilling ifølge fig. 2 og bringer mikrobryteren 101 til å slutte strømkretsen til reduksjonsmotoren. Etter ^-'innsetting av isrøreren i kjøleskapet, påsettes tilførselen, og motoren settes i gang. Mens rørekraften (reaksjonskraften) er

liten, holdes drevet 80 i øvre stilling på grunn av føleren 92

og fjæren 91. Etter hvert som rørekraften øker, vil tannhjulet 80 synke, idet tannhjulet som tidligere nevnt, utsettes for aksiale kraftkomponenter fra tannhjulsinngrepet 79_78. Når massen som skal fryses, er tilstrekkelig hard, vil tannhjulet 80 være i nederste stilling og i denne stilling ha senket styringsorganet 92-90-93 samt platen 9^ (fig. 3). Når røreskovlene løfter seS °PP» forsvinner tannhjuls-reaksjonskraften raskt, styringselementet 92-90-93 hever seg under påvirkning av fjæren 91, og platen 9^ tillates å løfte seg til den inntar stillingen som vist på fig. 1. Den bevegelige del i mikrobryteren følger bevegelsen og bryter strømtilførselen til motoren. Hvis mikrobryterens andre kontakt er innkoblet i en ringeklokke-krets eller lignende, settes denne i gang og gir tegn til at maskinens røreskovler er løftet.

Man kan prinsippielt i stedet for å bruke en trykknapp, bevege bærearmen for røreskovlene manuelt i omvendt dreieretning av normalt. Motstanden som dannes ved reduksjonsgiringen, skaper en tannhjuls-reaksjonskraft mellom hjulene 78-79 av samme type som under røring. Denne reaksjonskraft virker på styreenheten 92-90-93 og mekanismen 9^-95. Man kan således slutte strømtilførs-elen til motoren før den settes i drift. Imidlertid er den nød-vendige dreiekraft temmelig stor, og man oppnår ikke å Innstille i startstilling hver gang. En apparatur uten trykknapp og med lettere konstruksjon og bruk er vist i forbindelse med fig. 7-12: Fig. 7 viser en reduksjonsmotorgruppe i øvre stilling med strømkretsen åpen, og

fig.8 viser øvre del av samme apparatur i nedre stilling, strømkretsen sluttet til motoren.

Reduksjonsmekanismen (fig.. 7, 8 og 12) virker som

følger:

Utgangsdrevet 102' fra den elektriske motor 102 griper inn i en krome med innvendig tanning, 103, som omfatter et avtrappet tannhjul 104 med rett fortanning. Et avtrappet tannhjul, som omkring den store diameteren 105 er forsynt med rett fortanning og omkring den minste diameteren er forsynt med skrå fortanning 106, dreier seg omkring aksen 107 med lagring i dekslet 108 og i et steg 109 fra motoren 102, hvor steget er spesielt utformet slik at tannkronen 103 kan passere gjennom. Trappetannhjulet 105-106 kan forskyves aksialt på aksen 107. Det griper inn I skråtannhjulet 110 mekanisk forbundet med drivtappen 111. Trappetannhjulet presses oppover av en nålfjær 112 festet til steget 109.

Den automatiske stoppanordning består i å anordne en utsparing i hjulet 105-106, som'opptar en klokkekam 113 som kan forskyves radialt og aksialt på aksen 107. Denne klokkeformede kam presses av en fjær 114 svakt mot bunnen i utsparingen i hjulet 105-106. En motkam 115 er utformet i ett stykke med dekslet 108.

Man kjenner allerede til at tannhjulet 105-106 forskyves aksialt ved de krefter som overføres til drivtappen 111. Ved disse forskyvninger styrer dette trappetannhjul direkte den bevegelige del ll6 i mikrobryteren 117. Nevnte bevegelige del er anordnet utvendig på fig. 7 og 8 for å forenkle tegningen. I virkeligheten er bryteren festet på steget 109 på motoren som det fremgår av fig. 12.

Fig. 9» 10 og 11 viser perspektivisk klokkekammen 113, motkammen 115 samt aksen 107 og fjæren 114. Figurene viser de forskjellige stillinger som den bevegelige kam 113 kan innta i forhold til motkammen 115 som står fast, mens ismaskinen er i bruk, hvilket forklares nærmere nedenfor: Når ismaskinen står stille, befinner kammen 113 seg i øverste stilling (fig. 9), de to skråflater 118 og 119 er i kontakt, mikrobryteren 117 har brutt strømmen til motoren (fig. 7).

For utgangsinnstilling (starting) av apparatet før bruk dreies drivtappen 111 ved hjelp av røreskovlene eller deres bære-armer i motsatt retning av normal røreretning. Dette gjør at trappetannhjulet 105-106 faller ned når det dreies som vist ved pilen 120. Kammen 113 som dreies med ved friksjon, stiller seg som vist på fig. 10 med toppen 121 i inngrep i delen 122. Under bevegelsen nedover skyver hjulet 105-106 den bevegelige bryterdel ll6 i mikrobryteren 117 nedover og slutter strømkretsen. Denne stilling av mikrobryteren er ustabil og opprettholdes bare ved hjelp av presset fra tannhjulet 105-106 (fig. 8).

Man setter strømmen på og motoren starter.

Etter hvert som massen i ismaskinen stivner under avkjøl-ingen, vil tannhjulet 105-106 stige oppover og befri kammen 113, inntil det øyeblikk hvor kammen 113 i høyeste stilling bare på-virkes av fjæren 114. Idet rotasjonen foregår i pilretningen 123, vil kamtoppen 121 tvinges ut av forbindelsen med motelementet 122 og kammen, som først rives med ved friksjon, vil fastlåses i stillingen som vist på fig. 11. Denne fastlåsing skyldes at flaten 124 kommer i anlegg mot utstikkerflaten 125.

Når motkraften fra røreskovlene forsvinner på grunn av at

de er heist opp, vil trappetannhjulet 105-106 stige opp på grunn av nålfjæren 112 og tvinge kammen på ny i hvilestilling, som vist på fig. 9- Den bevegelige del 116 i mikrobryteren følger hjulet 105-106, bryter strømtilførselen og slutter eventuelt varslings-kretsen.

Denne apparatur med automatisk stopp kan utstyres slik

at den kan styres enklere ved hjelp av selve røreskovlene etter at disse har beveget seg til oppheist stilling, denne variant består i å forsyne f.eks. den ene av røreskovlene med en utstikker eller knast som vil bryte strømtilførselen til motoren på en av to måter.

I henhold til den første utførelse (fig. 13) stikker en aksel 132 gjennom reduksjonsmotorens deksel, og i den andre enden i reduksjonskassen er det anbrakt en kam som virker på mikrobryterens bevegelige del, (ikke vist på figuren), den enden av akselen som stikker utenfor reduksjonsgirboksen, er forbundet med en arm 126 som kan beveges av knasten 129 på røreskovlbæreren 127 og bryte strømtilførselen ved samvirke med kammen.

I hvilestilling 126 for nevnte arm, gjengitt i heltrukket strek, er strømkretsen sluttet, og motoren startes når den elektriske ledning fra ismaskinen forbindes med nettet. Rørearmen 127 har beveget seg nedover i beholderen 128 under frysingen av ismassen. Når røreskovlen løfter seg på grunn av den økende kraft som opp-står når ismassen blir stiv, kommer knasten 129 i kontakt med armen 126 og dreier denne til den stilling som er vist ved avbrutt strek 130. Rotasjonen bevirker at strømtilførselen brytes idet en eventuell varslingskrets settes i drift, takket være nevnte kam.

Når apparatet skal brukes igjen, er det nok å sette

armen i utgangsstilling 126.

For å være sikker på at de to røreskovler er heist opp

når motoren er stanset, er det nødvendig at bare den ene røre-skovl er forsynt med en utstikker eller knast 129, og den andre røreskovl er løftet opp før førstnevnte. For å oppnå dette er motfjærene, som virker mot rørekraften og er opplagret i røre-skovlenes nav, som beskrevet i NO-PS 133-776. forskjellige.

Den fjæren som er innleiret i røreskovlen som ikke har som funk-sjon å stanse motoren, er svakere enn fjæren i røreskovlen som fremkaller stans. Man er på denne måte sikker på at de to røre-

skovler er heist opp på ønsket tidspunkt.

I henhold til en annen ikke vist utførelse, låses

dreiningen av armene 131 og skovlene 127 ved hjelp av en knast av lignende type som armen 126, men festet til reduksjonsmotorens kasse. Når skovlene 127 heises opp, vil knasten 129 fastlåse armene ved anlegg mot nevnte knast. Motoren vil stanse, men fort-

satt stå under strømtilførsel og vil følgelig oppvarmes. En temp-eraturbryter anbrakt i den magnetiske krets og i serie med strøm-tilførselen til motoren, vil bryte strømmen. Fortrinnsvis vil denne knast være ettergivende og elastisk for å hindre en brutal stopp. Utgangsinnstilling skjer ved å utgangsstille temperatur-

bryteren ved hjelp av et trykknappsystem som lett kan utføres.

Claims (11)

1. Ismaskin med ringformet beholder i hvis midte det er anordnet en drivmotor for drift av røreverket, hvorved det på

rørearmene i vinkel er anordnet skovlblad som griper ned i ismassen, hvorved forbindelsen mellom armen og en bærer for skovlbladene muliggjør en slik rotasjon at skovlbladet kan beveges ut av arbeidsstilling, altså av neddykket stilling i massen beregnet for isfremstilling, ved svingning av bæreren om armens ende til en høyere stilling, og således kan heves ut av massen, hvorved denne skovlbladbevegelse kan styres ved innvirkning av den kraft som den stivnende masse utøver på skovlene, karakterisert ved at ismaskinen er utstyrt med en mekanisk innretning som reagerer på hevingen av skovlene (80, 90-95 og 101; 105,106 og 112-177; 129), som avbryter strømtilførs-elskretsen for motoren (102) i det øyeblikk skovlene (127) når hevet stilling.

2. Ismaskin ifølge krav 1, karakterisertved at reduksjonsmotoren (102) omfatter et drivhjul eller en pinjong (80; 105,106) som er aksialt forskyvbar ved endring av motstanden mot skovlbladene, hvilket hjul eller pinjong bevirker en utløsning av en mikrokontakt eller mikrobryter (101,117) med kun én stabil stilling.

3. Ismaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at mikrokontakten eller mikrobryteren (101,117) holdes i en ustabil stilling når det virker en motstand mot skovlene og over-føres til en stabil stilling i det øyeblikk motstanden mot skovlene faller bort på grunn av hevningen av disse.

4. Ismaskin ifølge krav 3, karakterisert ved at drivhjulet (.80) utløser den bevegelige armatur for mikrokontakten eller mikrobryteren (101) ved hjelp av en mekanisme (94-97) som virker lik en frem- og tilbakegående bryter, hvorved den aksiale forskyvning av drivhjulet (80) på mekanismen overføres ved armene (92,93) til en koblingsforbindelse (90) som kan beveges mot en fjær (91) (fig. 1-6).

5. Ismaskin ifølge krav 4,karakterisert ved at koblingsforbindelsen (90) oppviser en kontaktknapp (90^) for gjeninnkobling av den automatiske utkoblingsinnretning (fig. 1-6).

6. Ismaskin ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at pinjongen (105,106) alltid trykkes oppover av en fjær (112) og derved innvirker direkte på den bevegelige armatur (116) i mikrokontakten eller mikrobryteren (117), hvorved inn-virkningen på denne armatur skjer ved et sett bestående-av,=k;am (113) og motkam (115) anordnet koaksialt til pinjongen og i en utsparing i denne, hvorved videre kammen (113) er trykket mot veggene i utsparingen av en svak fjær (114) mens motkammen (.115) holdes fast, slik at kammen kan forskyve seg radialt mellom to" raster (122,125) i motkammen (fig. 7-12).

7- Ismaskin ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at at den automatiske utkoblingsinnretning kan kobles inn igjen manuelt ved bevegelse av baererarmene for skovlene mot røre-retningen.

8. Ismaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at det på en av skovlene (127) er anordnet en knast (129) som bevirker en fastholdelse av bærerarmen 113 for skovlen ved slutten av hevningen av denne (fig. 13-15).

9. Ismaskin ifølge krav 8,karakterisert ved at en på oversiden av deksel for drivmotoren anordnet arm (126) kan dreies på grunn av knasten (129) på skovlen (127) når skovlene når sin hevede stilling, hvorved armen er festet på en gjennom dekslet gående dreieakse (132) som bærer en kam i det indre av huset som, ved samtidig dreining med armen (126), utløser den bevegelige armatur for en mikrokontakt eller mikrobryter, og derved avbryter strømtilførslen til motoren (fig. 13)•

10. Ismaskin ifølge krav 9,karakterisert ved at hevingen av den med knast (129) utstyrte skovl (127) skjer forsinket i forhold til den andre skovl, hvorved denne forsinkelse kan oppnås ved tilsvarende innstilling av de to skovlers heve-innretninger.

11. Ismaskin ifølge krav 8,karakterisert ved at knasten (129), når skovlen (127) er hevet, treffer mot et anslag som er festet til kanten av dekslet for reduksjonsmotorhuset, hvorved det skjer en blokkering av skovlene i en stilling utenfor massen i ismaskinen, av bærerarmen 0-31) for skovlene og av motoren, og strømavbruddet utløses ved hjelp av en tempera-turbegrenser for magnetstrømkretsen i motoren og som er koblet i serie i motorens strømtilførselskrets.