NO138196B - Innretning for fastholding av et arbeidsstykke - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører innretning for fastholding av et arbeidsstykke, fortrinnsvis et tungt arbeidsstykke, som har en vesentlig utstrekning i et plan 'i ulike stillinger, inn-

befattende en vertikal, bærende søyle, som er dreibar om sin vertikale akse og oventil er forsynt med en U-formet overdel som utgjør en vertikal forlengelse av søylen, i hvilken overdel en akseltapp er dreibart lagret mellom den U-formede overdelens ben og er innrettet til å dreies i det vesentlige 90°, et på akseltappen montert spindelhus, samt en i huset deribart montert spindel innrettet for bæring av et arbeidsstykke, hvilken spindel er forbundet med organer for bæring av arbeidsstykket.

Ved maskinering av en skipspropell eller en annen gjenstand

med en motsvarende geometrisk kompleksitet, er det nødvendig å ha en fin innstillingsmulighet for de relative posisjoner til arbeidsstykket og maskineringsverktøyet for å få frem propellflåtene med de nødven-

dige nøyaktigheter. Kjente innretninger for maskinering av et arbeidsstykke, såsom en skipspropell, innbefatter spesielt utstyr som kan bevege seg etter forskjellige akser relativt propellbladet, avhengig av den orientering som er nødvendig for bearbeidelse av en spesiell flate på propellen. Det tidligere kjente utstyr er meget dyrt i fremstill-

ing og må betegnes som ..et typisk spesialutstyr, dvs. utstyr som stort sett egner seg godt for f.eks. bearbeidelse av en skipspropell, men ikke kan benyttes for andre mer rutinemessige bearbeidelsesoperasjoner. Selv om de har vært dyre og høyt spesialiserte, har tidligere innretninger ikke muliggjort fjerning av optimale materialmengder eller fremstillingen av presisjonsflater på en optimal måte, og disse mangler skyldes først og fremst de begrensninger som slikt spesialutstyr har når det gjelder å oppnå de mest ønskelige vinkelinnstillinger. og når det gjelder å redusere avstanden mellom arbeidsstykket og maskinerings-verktøyet til et minimum. Utstyr av den type hvor selve propellen stillingsplasseres har vært begrenset med hensyn til evnen til å orien-tere propellen skikkelig for å_få skjæreverktøyet i flukt med den over-flaten som skal skjæres. Dertil kommer at tidligere kjente utstyr ikke har vært istand til å maskinere propellbladenes ytterbegrensnin-ger, herunder de fremre og bakre kanter, nav og bånd på en tilfreds-stillende måte.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en innretning av

den innledningsvis nevnte type, hvilken innretning er kjennetegnet ved det trekk som fremgår av karakteristikken i. krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen går frem av underkravene.

Bruk av innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse

sammen med konvensjonelt freseutstyr, såsom.f.eks. en horisontal borefres med tre akser, begrenser ikke annen anvendelse av det horisontale borefreseverk, fordi innretningen lett kan fjernes fra fresever-

ket i løpet av få minutter, slik at freseverket kan benyttes for mer rutinemessige arbeider. Oppfinnelsen er også økonomisk i fremstilling, særlig sammenlignet med tidligere utstyr som har vært anvendt for lignende formål, og man regner med at det nye utstyr bare koster en tien-dedel av det man ellers måtte regne med. Innretningen ifølge

oppfinnelsen kombinerer således den økonomiske fordel som ligger i la-ve anskaffelsesomkostninger med en redusert risiko for uøkonomiske stopptider, fordi freseverket som kan benyttes sammen med innretningen kan benyttes for mer generelle arbeider når det ikke er nødvendig eller ønskelig å foreta maskinering'av f.eks. en skipspropell.

Oppfinnelsen muliggjør at arbeidsstykket kan bringes til en meget fordelaktig stilling for maskinering, slik at man kan oppnå en maksimal materialfjerning fra arbeidsstykket samtidig som man kan fremstille en nøyaktig overflate. Freseverktøyet bringes derved også istand til å nå propellflater som er vanskelige eller umulig å nå med det tidligere kjente utstyr. I tillegg kommer at svivelforbindelser og universalforbindelser som benyttes i spindlene i de tidligere kjente innretninger, resulterer i en spindel som er underlegen med hensyn til varighet sammenlignet med en standard spindel av en enhetlig type som benyttes med foreliggende oppfinnelse. I en maskin som har en enhetlig spindel, slik tilfelle er i en horisontal borefres, vil man ha en overlegen spindelstivhet, og også en bedre hestekraftutnyttelse enn tilfelle er ved de tidligere anvendte spindler hvor det benyttes svivelforbindelser og universalforbindelser i nærheten av freseverk-tøyene.

Man har også funnet at det er fordelaktig å benytte en orientering av arbeidsstykket relativt fresespindelen isteden for en orientering av fresespindelen relativt arbeidsstykket, idet den førstnevnte metode gir en mer nøyaktig maskinering og mer nøyaktig maskinerte ar-beidsstykkeflater. Hertil kommer at den førstnevnte metode er meget enklere og billigere når det gjelder programmering for bruk i automat-styrte maskineringsoperasjoner.

I et utførelseseksempel innbefatter innretningen ifølge oppfinnelsen en vertikal orienteringssøyle som kan vinkelorienteres relativt tre akser på et arbeidsstykke, såsom f.eks. en flerbladet skipspropell. Orienteringssøylen er også istand til å bevege seg i et horisontalplan, f.eks. for å bringe arbeidsstykket tett frem til en horisontal borefres eller en lignende maskin. I tillegg kan innretningen utføre en bevegelse i et vertikalplan, for å heve eller senke arbeidsstykket.. Søylen har således totalt sett fem akser og kan altså gi tre vinkelorienteringer, såvel som en orientering i horisontal og vertikal retning. Innretningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes sammen med automatstyrt freseutstyr, og man kan også benytte f. eks. numerisk styring, slik at man kan få en hurtig og økonomisk maskinering av en propellflate. Med innretningen ifølge oppfinnelsen kan man maskinere slike propellflater som trykk- og sugeflater, bånd og radier ved overgangen mellom bladet og navet, ytterdiameteren til navet og propellbladytterlinje, herunder den fremre kant, bakre kant og bladspissen.

På tegningene viser fig. 1 et s-ideriss av en innretning

ifølge oppfinnelsen, med en.propell anbragt horisontalt på innretningens oppspenningsplate. Fig. 2 viser et riss av innretningen i fig.

1, med propellen i maskineringsstilling. Fig. 3 viser et sideriss av innretningen i fig. 1, med en propell montert vertikalt på innretningen. Fig.. 4 viser et sideriss av innretningen i fig. 1, med propellen anordnet vertikalt og bragt tett frem til en horisontal borefres. Fig.

5 viser et grunnriss av innretningen i fig. 1, med en høyre-propell dreiet en vinkel relativt senterlinjen mellom innretningen i fig. 1

og en horisontal borefres, slik at det nederste blad befinner seg hovedsakelig parallelt med den horisontale X-akse hvori borefresen arbeider. Fig. 6 viser et grunnriss av et arrangement i likhet med det som er vist i fig. 5, men her er det vist en venstre-propell, og propellen er dreiet i motsatt retning fra senterlinjen. Fig. 7, 8, 9 og 10 viser perspektivriss av deler av innretningen i fig. 1.

Den viste innretning 10. er beregnet for orientering eller

•stillingsplasering av en propell for maskinering av flatene på propellen. Innretningen 10 innbefatter en vertikal bæresøyle 11 som har en U-formet øvre del 12, en horisontal aksel 13, hvis ender er montert i lagre 23 i hver arm av den U-formede del 12, og et spindelhus 24. Spindelhuset er montert på akselen 13 og kan dreie seg om akselens 13 akse. Akselen 13 og spindelhuset 24 er også vist i fig. 7. En spindel 28 er dreibart opplagret i lagre i spindelhuset 24 og holdes i dette tilfelle på plass ved hjelp av en flens. Spindelen 28 er vist separat i fig. 8. Til den ytre delen av spindelen 28 er det festet en oppspenningsplate 14 for montering av i dette tilfelle en skipspropell. På sidene av spindelhuset 24 er det montert et par armer 15, og. hver

arm er tilknyttet en hydraulisk arbeidssylinder 16 som ved 25 er fast-gjort til grunnplaten 17 som bærer den vertikale søyle 11. En arm 15 er vist for seg i fig. 9- For fastgjøring av oppspenningsplaten 14

til spindelen 28 såvel som for montering av armene 15 på spindelhuset 24 brukes det skrueboltforbindelser. Propellen 18 festes i dette til-

felle'til oppspenningsplaten 14 ved hjelp av en konisk tapp 29, vist for seg i fig. 10. Det kan her naturligvis også benyttes andre midler, f. eks. konvensjonelle skrueboltforbindelser eller hydrauliske skrueboltforbindelser.

Innretningen kan benyttes i forbindelse med vanlige bearbeid-elsesmaskiner. Således kan innretningen eksempelvis med fordel benyttes sammen med en treakset horisontal borefres som er konstruert for samtidige numerisk styrte konturbevegelser i tre akser under fresingen. Innretningen ifølge oppfinnelsen er istand til å gi propellen 18 en bevegelse relativt fire eller fem akser. Innretningen 10 kan således gi propellen 18 en rotasjonsbevegelse om aksen til spindelhuset 24, som indikert med pilene A i fig. 1 og 2. Innretningen 10 kan også gi propellen 18 en dreiebevegelse om akselen 13 i et plan perpendikulært på gulvet, som vist med pilene B i fig. 1 og 3• Denne bevegelse utfø-res ved hjelp av armene 15. Søylen 11 med påmontert propell 18 kan også dreies om innretningens 10 vertikale akse, som antydet med pilene C i fig. 5 og 6. Søylen og propellen 18 kan også beveges horisontalt langs gulvet som vist med pilene W i fig. 4 og 6. Ved en alternativ utførelse av innretningen kan man utføre konstruksjonen slik at søylen 11 også kan heves eller senkes, slik at man derved kan heve eller senke propellen 18 relativt gulvet.

Under drift kan orienteringssøylen festes til en skinnebane (ikke vist) på gulvet, slik at søylen 11 kan beveges frem og tilbake i W-aksen. Propellen 18 monteres på oppspenningsplaten 14 og innrettes ved å dreie propellbladene med rotasjonsbevegelsen A. Deretter spen-nes propellen 18 fast. Propellen 18 kan alternativt festes direkte til spindelen 28 eller monteres på en konisk tapp 29, vist i fig. 10, og festes f. eks. ved hjelp av en hydraulisk mutter. Konisiteten til tap-pen 29 kan være omvendt av den som er vist i fig. 10, avhengig av konisiteten til propellen som skal maskineres. Som et eksempel på propell-størrelsen som foreliggende innretning kan håndtere, skal her nevnes en flerbladet skipspropell som veier over 50 tonn. En slik propell har en diameter på 5 - 10 meter. Propellen 18 og oppspenningsplaten 14 kan roteres med rotasjonsbevegelsen B ved hjelp av armene 15 og ar-beidssylindrene 16 helt til propellen 18 har fått den vertikale stilling som er vist i..fig. 2 og 3. Søylen 11 kan også roteres med rotasjonsbevegelsen C, som vist i fig. 5 og 6, helt til propellens trykk-flate er i en stilling som ligger hovedsakelig parallelt med den horisontale X-akse, se fig. 5 og 6, og fresen 31 i borefresen 30 kan da bevege seg frem .og tilbake tvers over propellflaten. Innretningen 10 kan så beveges i W-aksen langs skinnebanen i gulvet helt til søylen 11 er i en stilling umiddelbart ved den horisontale borefres 30, med propellen 18 i den nærmeste stilling som tillates av propellens sideblader. Det er ønskelig å ha en så kort avstand som mulig mellom den horisontale borefres 30 og propellbladet, fordi fresen 31 skal rage så lite ut som mulig, idet man da får en større stivhet for den og en derav følgende mer nøyaktig fresing eller skjæring. Innretningen har nu bragt propellen 18 i en stilling for maskinering av propellflaten.

Propellens nedre blad maskineres ofte først, og maskineringen starter ved at fresen 31 beveger seg tvers over bladbredden. Fig.

5 og 6 viser stillingene for det nedre blad 26 og det øvre blad 27 for respektivt en høyre-propell og en venstre-propell, med det nedre blad i en stilling for maskinering ved hjelp av -borefresen 30. Som horisontal borefres 30 benyttes det ofte en treakset kontur-horisontalbore-fres som kan utføre samtidige bevegelser, i X-, Y- og Z-aksene og er beregnet for numerisk styring. Numeriske styremetoder er eksempelvis beskrevet i Numerical Control (1970), Nils 0. Olesten. Dette gir en tredimensjonal bevegelse, med retningene perpendikulært på hverandre, som vist i fig. 4, 5 og 6. Det kan foretas fresing som følger en be-stemt radius av propellen 18, med en bevegelse av fresen 31 i tre akser, slik at man holder fresebanen i en fast avstand fra propellnavets 19 sentrum. Alternativt kan Y-aksen holdes fast og fresen beveger seg da tvers over propellbladet med bevegelser i X- og Z-aksene. Denne

sistnevnte metode foretrekkes ofte, unntatt tett ved båndet hvor bladet møter navet. Idet man begynner ved det nedre blads ytre spiss 20, kan snittene tas tvers over bladflaten, enten med suksessive snitt i mot-satte retninger, f. eks. fra venstre mot høyre og deretter fra høyre mot venstre, eller alle snitt kan tas i samme retning. Den sistnevnte metode vil redusere etterslepingen på propellbladflaten. For denne bearbeidelsesoperasjon benyttes det ofte en endefres med en diameter på omtrent 30 cm.

Ved maskinering av propellflaten er det en fordel å få en maksimal fresbredde i kontakt med propellbladflaten, slik at fresen kan arbeide med optimal effektivitet når det gjelder fjerning av metall fra bladet. Ved å opprettholde en slik kontakt mellom propellflate og fres kan en maksimal materialmengde fjernes for hvert skjære-snitt tvers over flaten. Dessuten får man jevne og meget nøyaktige flater uten de bølger som er så karakteristiske for flater fremstilt med de tidligere kjente utstyr. For å opprettholde dette forhold mellom fresflaten og bladflaten, kan -propellen 18 dreies med rotasjonsbevegelsen C til en vinkel som er avhengig av avstanden mellom fresen og propellnavet 19. Denne evnen til å rotere propellen med rotasjonsbevegelsen C utnyttes.også til å unngå fresslepingen og derved redusere den varme som tilveiebringes i flaten mellom fresen og propellflaten. Variasjonen i den nødvendige rotasjonsvinkel relativt senterlinjen skyldes økingen i skruevinkelen til propellbladene ettersom man nærmer seg navet 19 fra bladspissen 20. Bladflaten kan stort sett deles opp i tre soner, idet spissonen ligger i en avstand fra 0,8 R til 1,0 R, den midtre sone ligger i en avstand fra 0,8 R til 0,6 R, og navsonen ligger i en avstand.fra 0,6 R til 0,3 R, med R lik radien til propellen 18 eller avstanden fra navets sentrum og til bladets ytterspiss. Ved maskinering av f. eks. en firebladet skipspropell med en diameter på ca. 7 meter, kan man oppnå gode resultater dersom man f. eks. dreier propellen 18 med en rotasjonsbevegelse C til en vinkel på 22° 24' mens man maskinerer den delen av trykkflaten som ligger i spissonen. Vinke-len måles relativt senterlinjen mellom søylen 11 og den horisontale borefres 30. Denne vinkel på 22° 24' er lik skruevinkelen ved 0,9 R, som er gjennomsnittsradien i spissonen. I den midtre sone kan propellen dreies til en vinkel på 28° 24', skruevinkelen.ved 0,7 R, og i navsonen kan propellen dreies til den maksimale vinkel som tillates av de utragende sideblader, eller omtrent 32 - 35°•

Når fresen 31 har nådd propellnavet 19, vil maskineringen av trykkflaten på et blad være ferdig. Kantene til bladet kan så skjæres, idet det benyttes en fres med en diameter på omtrent 15 cm. Før skjær-ingen av bladets kant dreies propellen 18 fortrinnsvis med rotasjonsbevegelsen C slik at ytterkantflaten kommer i riktig stilling relativt X-aksen. Fresen 31 plaseres så midt på bladspissen 20 og beveges i X-, Y- og Z-aksene slik at den følger bladkanten ettersom den beveger seg langs bladets bakre kant i retning mot navet 19. Det samme gjentas så for den fremre kant, idet man starter midt på bladspissen 20 og beveger resten i motsatt retning, mot navet 19. Por bladkanten kreves det vanligvis to skjærsnitt, med ett grovskjær og ett finskjær, idet man benytter en fres som er istand til å maskinere med trange toleran-ser. Manuell styring kan benyttes om nødvendig i områdene rundt navet 19, samt i områder hvor man har irregulær støping eller hvor det fore-kommer unormalt store overmengder av metall.

De foran nevnte maskineringsoperasjoner er for å avslutte maskineringen med hensyn til trykkflaten.og kanten til et blad. Etter at disse trinnene er gjennomført, trekkes fresen 31 tilbake i Z-aksen og søylene 11 beveges i W-aksen langs den horisontale skinne. Derved bringes propellen 18 klar av freseverket 30, slik at propellbladene kan dreies slik at det neste blad bringes i en stilling for maskinering, som vist i fig. 4. Søylen 11 bringes så tilbake langs skinnebanen, til en stilling tett ved freseverket 30, og fresingen kan så gjentas slik at man får maskinert trykkflaten og kanten til det neste bladet. Dette gjentas så så ofte som nødvendig til at man får maskinert trykkflaten og kanten på hvert blad i propellen 18.

Når trykkflatene og bladkantene for hvert blad er maskinert ferdig, trekkes fresen 31 tilbake i Z-aksen, og orienteringssøylen 11 beveges i W-aksen. Propellen 18 roteres med rotasjonsbevegelsen C til en senterlinjestilling med en skruevinkel lik null. Søylen 11 bringes så tilbake langs W-aksen til fresestilling, idet man igjen sørger for at propellen 18 bringes så nært frem til freseverket 30 som mulig, slik at man får en så stiv fres 31 som mulig, hvilket som nevnt gir en øket sikkerhet for en nøyaktig skjæring. Fresen 31 kan så bevege seg over hele omkretsen til propellnavet 19 i X- og Y-aksene med en skjærebe-vegelse i Z-aksen i den grad det er nødvendig ettersom fresen nærmer seg det bakre navbånd hvor bladene går over i navet nær enden av navet. Dette resulterer i en dreiing av navets 19 ytterdiameter. Bevegelsen av fresen 31 i en sirkulær bane avbrytes når man når propellbladet, og man starter da en resiproserende pressevirkning, med en sirkulær bevegelse som er begrenset til kvadranten av navet 19 mellom bladene. Skjærsnittene kan alternativt tas fra venstre mot høyre, og deretter fra høyre mot venstre, med bevegelser i X- og Y-aksene og med en mel-lombevegelse i Z-aksen under en kort periode før rotasjonsretningen endres. Slik fortsetter man helt til man har nådd den maksimale dybde mellom bladene, som begrenset av bladenes overlapping. Dette frese-mønster gjentas så i hvert rom mellom hosliggende blader. Det er ikke nødvendig å.rotere propellbladene for å få til denne fresing av navet 19.

Når navet 19 er maskinert, er man ferdig med alt bearbeidel-sesarbeide på trykkflatesiden til propellen<*>l8. Det horisontale freseverk 31 kan trekkes tilbake i Z-retningen mens orienteringssøylen .10 med påmontert propell 18 trekkes tilbake i W-aksen. Armene 15 benyttes så for å bringe propellen 18 tilbake til den stilling som er vist i fig. 1. For .å maskinere den andre siden av propellen 18, sugesiden, kan man demontere propellen 18 og snu den og montere den med sugesiden opp. Deretter gjentar man de maskineringstrinn som er forklart foran i forbindelse med trykkflaten.

Etter at .sugesiden på .propellen er maskinert er maskineringen ferdig, og det gjenstår bare mindre håndarbeider for å ferdiggjore propellen. Propellen 18 kan bringes tilbake til stillingen i fig. 1 og fjernes fra oppspenningsplaten 14.

Som nevnt kan innretningen ifølge oppfinnelsen være utført slik at man også kan heve og senke propellen relativt gulvet. En slik mulighet er særlig ønskelig når man vil bringe propellen ned til gulv-nivået, idet dette letter håndteringen. Propellen kan da også heves og senkes til den stilling som er best for det spesielle freseutstyr som benyttes. En.slik vertikal forskyvningsmulighet kan man oppnå ved hjelp av en hydraulisk sylinder, f. eks. anordnet under gulvet og som da benyttes for heving og senking av den vertikale søyle 11. Propellen roteres vanligvis med en rotasjonsbevegelse B til en monterings-og demonteringsstilling før søylen 11 heves eller senkes.

Innretningen ifølge oppfinnelsen kan betjenes manuelt i de forskjellige akser eller ved hjelp av motordrevne organ, idet man benytter en kombinasjon av elektromotorer med girbokser på konvensjonell måte, eller f. eks. servomotordrift. Søylen 11 kan plaseres på en friksjonsflate for bevegelse i W-aksen eller man kan benytte vanlige antifriksjonsruller som styres ved hjelp av et tannstangsystem.

Rotasjonsbevegelsen C kan tilveiebringes ved hjelp av en snekkehjulsdrift, et innvendig tannhjulsgir eller f. eks. ved hjelp av et hydraulisk servosystem hvori inngår en hydraulisk sylinder med leddanordninger. Rotasjonsbevegelsen A vil som regel styres og tilveiebringes ved hjelp av en snekkehjulsdrift, eller f. eks. ved hjelp av et planetgirsystem. Rotasjonsbevegelsen B kan tilveiebringes ved hjelp av en hydraulisk arbeidssylinder, men man kan også eksempelvis benytte et system av kuleskruer. Orientéringssøylen kan fordelaktig inkorporeres i et automatisk styresystem, og oppfinnelsen egner seg særlig godt til drift ved hjelp av numerisk styring, da spesielt i forbindelse med numerisk styrte maskineringsinnretninger, slik at man får automatisk styring i et maksimalt antall akser. Som nevnt foran kan man benytte opptil totalt åtte akser, fem i orienteringssøylen og tre i det horisontale freseverk.

Orienteringssøylen fremstilles fordelaktig av stål eller et

annet lignende materiale med høy styrke og god slitemotstand.

Lagrene til spindelhuset 24 og aksellagrene fremstilles fortrinnsvis

av nodulært støpejern eller av lignende materialer, sammen med egnede lagerflatematerialer.

Innretningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes for den be-

bynnende skjæring eller maskinering av flatene på en propell og kan også benyttes, i utprøvnings- og .kontrollfasene under ..fremstillingen..

Bruk i forbindelse med laserutstyr er også mulig, og det kan også bru-

kes optiske innretninger såvel som elektroerosjonsmetoder. De maski-

neringsutstyr som benyttes sammen med innretningen ifølge oppfinnelsen for skjæring av flatene på propellen styres ofte numerisk slik at man får en automatisk maskinering av propellflåtene.

Claims (5)

1. Innretning for fastholding av et arbeidsstykke, fortrinns-

vis et tungt arbeidsstykke,. som har en vesentlig utstrekning i et plan i ulike stillinger, innbefattende en vertikal, bærende søyle (11) som er dreibar om sin vertikale akse og oventil er forsynt med en U-formet overdel (12) som utgjør en vertikal for- lengelse av søylen, i hvilken overdel en akseltapp (13) er dreibart lagret mellom den U-formede overdelens ben og innrettet til å dreies i det vesentlige 90°, et på akseltappen montert spindelhus (24), samt en i huset roterbart montert spindel (28) innrettet for bæring av et arbeidsstykke (18), hvilket spindel er forbundet med organer beregnet til å bære arbeidsstykket, karakteri- sert ved at de nevnte organer innbefatter et spindelhus (24) med en passasje orientert vinkelrett mot akseltappen (13), samt en i den nevnte passasje dreibart lagret spindel (28) som ved sin ene ende er forsynt med midler for fastholding av arbeid- stykket, idet spindelhuset (24) i forhold til akseltappens plassering over søylen, respektivt dennes bredde i en retning perpendikulært på akseltappen, har en slik utstrekning på tvers av akseltappen (13) at huset kan svinges med passasjen til en stilling som utgjør en vertikal forlengelse av søylen, og til en stilling i hovedsaken, svinget 90° i forhold til den først- nevnte stilling, slik at den enden av spindelen (28) som bærer arbeidsstykket, ligger utenfor søylens sidebegrensing.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den er forsynt med organer for forskyvning av søylen (11) i dennes lengderetning, samt for forflytning av søylen i horisontalplanet.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den er forsynt med minst en hevarm (15) som er forbundet med spindelhuset (24), respektivt med en sammen med søylen dreibar servomotoranordning (16) innrettet til å bestemme spindelhusets vinkelstilling i forhold til akseltappen (13).

4. Innretning ifølge krav 3,karakterisert ved at en med spindelen (28) forbundet snekkeveksel er innrettet til å bestemme spindelens dreiestilling i forhold til spindelhuset (24).

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at spindelen (28) ved sin fra husets vendte ende er forsynt med en aksialt rettet tapp (29) beregnet for tilknytning til et arbeidsstykke (18).