NO138040B - Frikoblingsbar sentrifugalkobling. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer en anordning ved en sentrifugal-.kobling av det i innledningen til krav 1 angitte slag.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme en

sådan sentrifugalkobling slik at denne kan frikobles vilkårlig uavhengig av turtallet. Oppfinnelsen vedrorer forst og fremst å tilveiebringe en sikkerhetsfrikoblihg av sentrifugalkoblingen slik at driften når som helst kan avbrytes umiddelbart. En

slik sikkerhetsfrikoblingsanordning er f.eks. onskelig ved sverdmotorsager for å frikoble kjeden fra motoren ved påvirkning av en sikkerhetsutlosningsanordning. Den med frikobling forsynte sentrifugalkobling kan hensiktsmessig også anvendes for å muliggjore.start og varmkjoring av motoren uten at sentri-

fugalkoblingen arbeider. -En ytterligere hensikt med oppf innelsen er å-redusere risikoen for sprengning av sentrifugalkoblingen, dvs., risikoen for at koblingstrommelen ved for hoyt turtall eller på grunn av materi-alfei1 brister slik at denne og koblihgsbakkéne slynges ut.

Ifolge oppfinnelsen oppnås dette ved at anordningen har de i krav 1 angitte karakteristiske trekk..

Ytterligere fordeler og egenskaper ved oppfinnelsen fremgår av underkravene samt folgende beskrivelse av noen utfdrelsesek-sempler av oppfinnelsen under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser en sentrifugalkobling jned frikoblingsanordning ifolge en forste utforelsesform av oppfinnelsen, sett i aksial retning og i driftsstilling,

fig. 2 viser et snitt efter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser anordningen ifolge fig. 1 i frikoblet stilling under drift,

fig. 4 og 5 viser en sentrifugalkobling med en andre utforelsesform av frikoblingsanordningen ifolge oppfinnelsen, sett i aksial retning og med koblingen i hvilestilling resp. frikoblet stilling i drift,

fig. 6 og 7 på lignende måte som fig. 4 og 5 viser en tredje utforelsesform av frikoblingsanordningen ifolge oppfinnelsen i hvilestilling resp. frikoblet stilling i drift, og

fig. 8 og 9 viser to ytterligere utforelsesformer av oppfinnelsen, gjengitt skjematisk i hvilestilling.

Den i fig. 1-3 viste sentrifugalkobling omfatter en koblingstrommel 1, som er roterbart lagret på ikke nærmere vist måte samt forsynt med en tannkrans 3 for drift av en sagkjede for en motorsag. Sagens motoraksel 5 strekker seg inn i trommelen 1 og bærer i denne et koblingsbakkenav 7 med to diametralt anordnede radiale armer 9. På hver av armene 9 er en indre koblingsbakke eller primærbakke 11 radielt forskyvbart anordnet ved hjelp av en fra hver side- av primærbakken 11 uttatt uttagning 13, i hvilke to uttagninger den gaffelformede ende av armen 9 griper inn. I'det mellom uttagningene 13 for primærbakken 11 igjenværénde liv 15 er uttatt et langstrakt hull 17, gjennom hvilket en stift,19 rager, som med sine ender er festet i ar-mens 9 gaffelgrener som griper om livet 15. Når koblingen roterer, kan primærbakken 11 aldri bevege seg radielt utad forbi en ytre endestilling, i hvilken det langstrakte hulls 17 indre ende ligger an mot stiften 19.

En ytre koblingsbakke eller sekundærbakke 21 er bevegelig forbundet med primærbakken 1-1. Sekundær bakken 21 omfatter en sirkelbueformet friksjonsdel 23 anordnet for å trykkes mot koblingstrommelens 1 innside for overforing av dreiemoment til trommelen.1.» Den bueformede friksjonsdel 23 bæres av et sen-tralt anordnet liv 25, som har to stort sett mot motorakselen 5 rettede forlengelser 27,29." Forlengelsene rager inn i sen-tralt beliggende uttagninger 31 resp. 33 for primærbakken 11

og er hver forsynt med en fast anbragt aksial stift 35 resp.

37, som loper i spor 39 resp. "41 "uttatt i primærbakkens 11 sidevegger som begrenser uttagningene 31 resp. 33. Sporene er da anordnet med en slik helling, at når sekundærbakken 21 beveger seg fra den i fig. 1 viste radielt ytre stilling i inngrep med koblingstrommelen 1 "til den i.fig. 3 viste radielt indre stilling, vil den også bevege seg mot urviseren om akselen 5, dvs. i motsatt retning mot sentrifugalkoblingens rotasjon med urviseren.

Sekundærbakken 21 og prinærvbakkén 11 holdes adskilt i den i fig.

1 viste driftsstilling ved hjelp av et sperreelement 43, hvis indre, avrundede ende 45 er dreibart lagret i en uttagning 47

i primærbakken 11. Sperreelementets 43 ytre ende 49 er av-skåret plant og anordnet for å ligge an mot en sperreknast 51 for sekundærbakkens 21 friksjonsdel 23 ved siden av livet 25. Av hensyn til symmetrien kan sekundærbakken 21 være forsynt med en slik sperreknast 51 på hver side av livet 25, idet sperreelementets 43 ende 49 har en sentral uttagning for livet 25. Sperreelementet 43 er dessuten forsynt med en styreknast 53, som samvirker med primærbakkens . 11 uttagning 33-.og derved hindrer at sperreelementet 43 beveger seg i aksialretning.

Slik det. fremgår av fig. 2 forloper sperreelementet 43 i aksial retning utenfor koblingstrommelen.1 med en del 55, som er på-virkbar i radial retning for frikobling av sentrifugalkoblingen. Ifolge fig. 2 skjer påvirkning av sperreelementdelen 55 ved hjelp -av ...en fortrinnsvis ...som en kurve utformet utldsningsknast 57 på en bremsekloss 59, som på kjentrmåte kan forskyves radielt mot koblingstrommelen 1 for å bremse denne.

Når sentrifugalkoblingen er i ro, holdes dens to primærbakker 11 inntrukket i den nærmest akselen 5 beliggende hvilestilling

ved hjelp av to trekkfjærer 61, som er spent mellom bakkenes

11 mot hverandre vendte sider. Hvis sperreelementet 43 ex blitt

påvirket av utlosningsknasten 57 og har "frigitt sekundærbakkens

21 sperreknast 51, inntar sperreelementet 43 den i fig. 3

viste, innsvingte stilling. Når motoren startes vil ved lave rotasjonstall sekundærbakken 21 bevege sseg utad til den radielt ytterste stilling i forhold til primærbakken 11. Denne bevegelse tillates da sekundærbakken 21 ikke er påvirket av noen-trekkf.jaer eller tilsvarende. Når-sekundærbakken 21 har inntatt den -ytterste stilling i forhold til primærbakken 11 med.sine stifter 35, 37 liggende an mot sporenes 39, 41 ytre ender, kan også sperreelementet 43 svinge ut til inngrep med sperreknasten 51 under innvirkning av sentrifugalkraften. Når turtallet okes vil også primærbakkene LL bevege seg radielt utad mot fjærenes 61 virkning. Ved et t.uxtall svarende til sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall har de som en enhet bevegelige primær- og sekundærbakker beveget seg radielt utad så langt, at sekundærbakkens 21 friksjonsdel 23 kommer til anlegg mot koblingstrommelen 1 og overforer dreiemomentet. Denne stilling vises i fig. 1.

Frikobling av sentrif ugalkoblingen kan ::nu utfores vilkårlig og uavhengig av turtallet. Utlosningsknasten 57 bringes da radielt innad i sperreelementets 43 bevegelsesbane, slik at knasten 57 treffer dets del 55. Sperreelementet 43 svinges da

innad om sin indre ende 45 og frigir sekundærbakkens 21 sperreknast 51. Sekundærbakken 21 kan nu bevege seg radielt innad og samtidig mot urviseren i forhold til primærbakken 11. Dennes bevegelse radielt utad hindres ikke lenger av sekundærbakken,

"hvorfor primærbakken 11 nu beveger seg radielt utad inntil

enden av dens langstrakte hull 17 kommer til anlegg mot stiften 19 i -koblingsnavarmen 9. Derved er den i fig. 3 viste stilling oppnådd.. Sek<u>ndærbakken kan fortsatt slepe lett mot koblingstrommelens 1 innside, men anleggskraften er liten, dels på"grunn av at sekundærbakken har vesentlig meget mindre masse enn primærbakken 11, dels på grunn av at bare en del av sentrifugalkraften som er avhengig av sporenes 39, 41 helling, kan virke radielt på sekundærbakken 21. Det dreiemoment som kan overfores til koblingstrommélen 1 i denne frikoblingsstilling, er således meget lite.

Når sentrifugalkoblingen igjen skal innkobles efter foran beskrevne frikobling, behover bare motorakselens turtall senkes under sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall, hvorpå foran beskrevne innkoblingsforlop vil bli gjentatt.

Med den i fig..4 og 5 viste utforelsesform av sentrifugalkoblingen unngåés også det lille dreiemoment, som kan-overfores til koblingstrommélen når frikobling har funnet sted. Koblingen ifolge fi-g. 4 og-5 omfatter en koblings trommel 63 og et på motorakselen 65 festet koblingsnav 67, som har form av et kors, hvor to diametralt motstående radiale armer 69 er styrt i hver sin uttagning 71 for de to priraærbakker 73. Primærbakkene 73 holdes i den i :fig. 4 viste,, radielt indre hvilestilling under innvirkning.av mellom primærbakkene 73 og koblings-senterets 67 tversgående armer 75 spente trekkfjærer 77. Primærbakkens 73 bevegelse radielt utad begrenses ved denne ut-forelsesf orm ved hjelp av samvirkende sperreknaster for primærbakken og koblingsnavets arm 69, idet armen 69 har en ved sin ytterste ende beliggende, med strekede linjer på figuren antydet stoppeknast 79, som i primærbakkens 73 radielt ytterste stilling ligger an mot en ved munningen av primærbakkens 73 uttagning 71 anordnet ribbe 81, hvilken stilling vises i fig. 5. Utenfor primærbakken-73 er det anordnet en ytre koblingsbakke eller sekundærbakke 83, som har en sirkelbueformet friksjonsdel ,85, som ± endene går over i innbyrdes parallelt lopende grener 87. I grenene 8.7 er det tatt ut langstrakte styrehull 89, som er styrt på sLyreknas-ter 91 xesp. 93 på hver- sin side av primærbakken 73. Styreknasten 91 er da utf ormet som liode på en i

primærbakken 73 innskrudd skrue.

Et sperreelement 95 er anordnet for i sperrestilling å holde primærbakken og sekundærbakken 83 adskilt i den i fig. 4 viste stilling. Sperreelementet har for dette formål et. sperreanlegg anordnet for å hvile på utsiden av primærbakken 73 samt med sin motsatte side å ligge an mot sekundærbakkens 83 innside. Sperreelementet 95 rager ned i en uttagning 99 i primærbakken 73 og hviler ved frikoblingsstilling i uttagningen 99 også med sitt sperreanlegg 97, fig. 5. I likhet med det i forbindelse med fig. 1-3 beskrevne utforelseseksempel rager sperreelementet 95 aksielt_utenfor koblingstrommélen 63 og kan av et utlosningsor-gan fores mot rotasjonsretningen og radielt innad fra den i fig.

4 til den i fig. 5 viste stilling. En trådfjær 101 er innspent

mellom primærbakken 7.3 og sperreelementet 95 for å fore sperreelementet 95 tilbake til dets. sperrestilling.

Primærbakken 73 er ved den mot koblingsnavet 67 vendte kant forsynt med to festeskruer 103 for de to ender av en line 105, som strekker seg rundt et par på tverrarmenes 75 ender anbragte aksiale tapper 107 og fra disse loper opp over sekundærbakken 83, idet linen ligger i et i friksjonsdelen 85 uttatt spor 109. I den i fig. 4 viste hvilestilling av koblingen er linen 105 ikke strukket. Når motoren startes og dens turtall okes til sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall vil de ved sperreelementet 95 sammenkoblede primær- og sekundærbakker 73, 83 bevege seg som en enhet utad mot fjærenes 77 virkning inntil sekundærbakkens friksjonsdel 85 kommer til anlegg mot koblingstrommélen 63 og overforer dreiemomentet. I denne inngrepsstilling har linen 105 inntatt strukket eller stort sett strukket stilling rundt tappene 107. Hvis nu sjperreelementet 95 utloses ved turtall over sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall, vil primærbakken 73 kunne bevege seg radielt utad, hvorved sperreelementet 95 trenger ned i uttagningen 99. I og med at primærbakken 73 beveger seg radielt utad, vil den ved hjelp av linen 105 trekke den med betydelig mindre masse utforte sekundærbakke 83 radielt innad, slik at dennes friksjonsdel 85 kommer på avstand fra koblingstrommélen 63. Sentrifugalkoblingen er således helt frikoblet og overforer ikke noe dreiemoment.

Ved hjelp av fjæren 101 vil sperreelementet 95 igjen bringes til sperrestilling så snart.motorturtallet er.kommet under sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall. Også ved denne utforelsesform er såvel'primær- som sekundærbakkene forhindret fra å forlate koblingsbaTOcesentrét men fastholdes til dette ved hjelp av stoppeknastene 79 og. ribbene 81, hvorved de ikke vil bli slynget ut i det tilfelle koblingstrommélen 63 skulle briste.

Fig. 6.og 7 viser en tredje utforelsesform av oppfinnelsen, hvilken likeledes tillater fullstendig frikobling. Motorakselen 111 bærer ved denne utforelsesform et koblingsbakkenav 113 med to diametralt motsatte radiale armer 115, på hvilke loper

uttagninger 117 i koblingens to indre koblingsbakker eller primærbakker 119^ Også ved denne utforelsesform er primærbakkenes 119 bevegelse radielt utad begrenset av koblingsnavet 113, for eksempel med sammé' anordning som beskrevet i forbindelse med fig. 4 og 5.

Utenfor primærbakkene 119 er det anordnet med mindre masse utforte sekundærbakker 121, som..hver tiar en sirkelbueformet friksjonsdel 123 med fra endene utgående, innbyrdes parallelle .grener 125. Grenene 125 er forlenget forbi motorakselen 111 og strekkér seg inntil sidene av såvel.tilhorende som motstående primærkoblingsbakke 119. I hver gren 125 er det tatt ut et langstrakt, hull 127 inntil friksjonsdelen 123 og et lengre langstrakt hull 129 nær grenens frie ende. De langstrakte hull 127, 129 er.styrt på styreknaster 131 ved primærbakkenes 119 sider. Styreknastene 131 kan utgjores av i primærbakkene 119 innskrudde skruer. ■

Fig. 6 viser koblingen i hvilestilling. Sekundærbakken 121 holdes adskilt fra tilhorende primærbakke 119 av et sperreelement 133 svarende til sperreelementet" 95 ved utfore 1-sesf ormen ifolge fig. 4 og 5.. Sperreelementet 133 holdes på plass, av

. en, trådfjær-135. - Primærbakkene 119 holdes trukket-mot hverandre ved hjelp av trekkfjærer 137. Styretappene 131 for hver av primærbakkene 119 samvirker da med den fra friksjonsdelen 123 vendte ende av de langstrakte hull 127 for -tilhorende sekundærbakkes 121 grener 125 og holder sekundærbakken i en radial indre stilling, i hvilken friksjonsdelen 123 ligger på avstand fra koblingstrommélen, 139. Hvis motorakselens 111 turtall nu okes til sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall, vil hvert par primærbakke 119 og sekundærbakke 121 som en enhet bevege seg radielt utad mot fjærenes 137 virkning inntil de to friksjons-deler 123 kommer til anlegg mot koblingstrommelens 139 innside og overforer dreiemomentet. Hvis hu sperreelementet 133 fri-gjores, kan primærbakkene 119 bevege seg radielt utad så

langt koblingsnavets 113, 115*ikke viste stoppeknaster.tillater. Under sin utadbevegelse vil imidlertid hver av prlmær-bakkenes 119 styreknaster 131J komme til anlegg mot den nærmest grenenden beliggende ende i hvert av de langstrakte hull 129 for koblingens diametralt motstående sekundærbakke 121 og trekke denne med seg ved sin utadbevegelse. Resultatet blir at hver primærbakke 119 ved sin utadbevegelse vil trekke motstående sekundærbakke radielt innad, slik at dens inngrep med koblingstrommélen opphorer og fullstendig frikobling finner sted. Derved er den i fig. 7 viste stilling oppnådcL Fra denne stilling kan koblingen fores tilbake til utgangsstilling med sperreelementet i sperrestilling mellom primær- og sekundærbakke ved at motorakselens turtall senkes.

På hver side av akselen 111 er en torsjonsfjær 140 med sine. grener forbundet med sekundærbakkegrenene 125. Fjærene 140 soker å trekke sekundærbakkene inn mot sentrum og hindre at disse driver trommelen ved turtall bare noe hoyere enn sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall, dvs. for turtallet er så hoyt at primærbakkene på grunn av trekkfjærenes 137 progressivitet har rukket å påvirke motstående sekundærbakke. Ved tomgang begrenses sekundærbakkenes bevegelse inn mot sentrum av anlegg mellom den indre ende av sekundærbakkens langstrakte hull 129 og motstående primærbakkes styreknast 131, hvorved sperrene tillates å innta sperrestilling.

Fig. 8 og 9.viser i hvilestilling to ytterligere utforelsesformer av oppfinnelsen, gjengitt sterkt skjematisk. Begge utforelsesformer har;en Tcoblingstrommel 141 samt et på en motoraksel 143 festet koblingsbakkenav 145, på hvilket to primærkoblings-bakker 147 er radielt bevegelige. Et sperreelement 149 holder en sekundærbakke 151 på avstand fra primærbakken 147. Ifolge fig. 8 trekkes primærbakkene 147 mot hverandre av trekkfjærer 153 idet også sekundærbakkene trekkes mot hverandre av trekkfjærer 155 innfestet mellom sekundærbakkene. Ifolge fig. 9 er to trekkfjærer 157 innspent mellom hver sekundærbakke 151 og motstående primærbakke 147. Disse fjærer har således den doble funksjon å trekke såvel sekundærbakker som primærbakker mot sentrum. Ifolge de to utforelsesformer vil imidlertid sekundærbakkene 151 trekkes bort fra anlegg mot koblingstrommélen 141 når sperren 149 frigis. Fjærene 155 resp. 157 er således dimensjonert i forhold til sekundærbakkenes masse, at de alltid kan overvinne sentrifugalkraften på disse. Sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall bestemmes av fjærenes totale kraft i forhold til samtlige bakkers masse. I likhet med hva som foran er beskrevet, er også ved disse to konstruksjoner primærbakkenes bevegelsesområde radielt utad begrenset, hensiktsmessig av koblingsnavet 145. Dessuten er sekundærbakkenes bevegelsesstrekning radielt innad begrenset, hensiktsmessig likeledes av koblingsnavet 145, f.eks. fra dette radielt utadragende

armer, for at sperreelementene .149 skal kunne gå tilbake til sperrestilling ved tomgangsturtall.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til foran beskrevne og på tegningene viste utforelseseksempler mien kan varieres innenfor rammen av kravene. Således kan f.eks..sekundærbakkene utfor-mes slik at deres tyngdepunkt ligger i koblingens sentrum, hvorved de ikke vil trekke trommelen ved turtall like over sentrif.ugalkoblingens innkoblingsturtall og frigjorte sperrer. Alternativt kan sekundærbakkenes tyngdepunkt legges på motstående side av koblingens sentrum i forhold til sekundærbakkens friksjonsdel. Ved frikobling ved frigjoring av sperrene vil sekundærbakkene da -selv av sentrifugalkraften trekkes bort fra trommelen. Det må imidlertid f.eks. med fjærer da sorges for at sekundærbakkene går fra hverandre, slik at sperrene kan fores

tilbake til sperrestilling ved tomgang... Utlosningsanordningen,

f.eks. knasten 57 ifolge fig. 2, er fortrinnsvis dimensjonert ^slik. i forhold til koblingen-at ved turtall binder sentrifugal-kobl ingens innkoblingsturtall vil sperrene ikke påvirkes. Hvis turtallet okes ved stadig påvirket utlosningsanordning, vil sperreelementene treffes av utlosningsanordningen; hvorfor koblingstrommélen forblir frikoblet uavhengig av turtallet. I de tilfeller hvor sekundærbakkene og med dem sperrene er inntrukket ved frikobling og hoye turtall {utforelsesformene ifolge fig.

4-9), vil sperreelementene heller ikke -påvirkes av utlosningsanordningen ved disse hoye tall. Det samme oppnås ved utførel-

sen ifolge fig. 1-3 ved at sperrens 43 ende 49 ved frikobling ved hoye turtall fastholdes radielt innenfor knasten 51. Sperreelementene påvirkes således bare tilfeldig i frikoblingsoyeblik-

ket, hvorved såvel sperreelement som utlosningsanordning spares for slitasje.

Claims (3)

1. Anordning ved en sentrifugalkobling, som omfatter et på en

drivende aksel (5) festet koblingsbakkenav (7) og koblingsbakker (11, 21), som under sentrifugalkraftens innvirkning bringes til anlegg mot. en koblingstrommel (1) , idet hver koblingsbakke er oppdelt i dels en indre, av koblingsbakkenavet (7) drevet primærbakke (11), dels en radielt ytre, i forhold til primærbakken (11) radielt bevegelig sekundærbakke (21),karakterisert ved at primærbakken (11) er mot f jærvirkning ,(61) og under sentrifugalkraftens virkning bevegelig fra en radielt indre fristilling til en ytre, av .med koblingsnavet (7, 9) forbundet anslagsorgan (19, 79) bestemt ytre stilling, at et utløsbart sperreorgan (43) som er sentrifugalkraft-påvirket for å innta sperrestilling, er anordnet mellom primærbakken (11) og senkundærbakken (21) og i sperrestilling (fig. 1) låser sekundærbakken til primærbakken i en i forhold til denne radielt ytre arbeidsstilling, i hvilken sekundærbakken under innvirkning av den på primærbakken virkende sentrifugalkraft kan trykkes an mot koblingstrommélen (1), og at sperreorganet (43) kan påvirkes til en stilling som frigir bakkene, (fig. 3), i hvilken disse kan bevege seg radielt innbyrdes, idet sekundærbakkens (21) radiale dimensjon er mindre enn den ved sekundærbakken målte avstand mellom primærbakken i dennes ytter-stilling og koblingstrommélen, hvorved ved frigitt sperre (43) og sekundærbakke (21) den på primærbakken (11) utøvede sentrifugalkraft opptas av koblingsnavet (7) idet sekundærbakken (21) ligger fri fra koblingstrommélen (1) eller trykkes an mot denne med maksimalt bare denv på sekundærbakken virkende sentrifugalkraft.

2. Anordning som angitt i.krav 1, karakterisert ved at primærbakken (11) har en.sentral radial uttagning (13), i hvilken en radial medbringerarm (9) for koblingssenteret (7) griper innT idet armen og uttagningen har samvirkende anslagsorgan.(19, 17), som hindrer at primærbakken beveger seg utad forbi nevnte ytterstiIling.

3. Anordning som angitt 1 krav 1 eller 2, karakterisert ved at sperreorgånet (43) er lagret i primærbakken (ID. 4. • Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at sperreorgånet (43) er dreibart anbragt i en uttagning (47) ved primærbakkens (11) radielt ytre del og i sperrestilling er svinget ut til anlegg mot en sperreknast (51) for sekundærbakken (21). (Fig. 1-3). 5. - Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at sperreorgånet (95) i fristilling hviler i en uttagning (99) i primærbakkens (73) radielt ytre del og har en kantflens (97), som i sperrestilling ligger mellom sekandærbakken (83) og primærbakken (73) og hviler mot sistnevntes ytre omkrets (fig. 4-7) . 6. Anordning som angitt i ethvert av kravene 1-5, karakterisert ved en mellom primærbakken (73) og sperreorgånet (95) innspent fjær (101), som søker å føre sperreorgånet til sperrestilling (fig. 4-7") . 7. Anordning som angitt i ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at sekundærbakken (21) er bueformet og j forsynt med ved radielt innadrettede partier X 27, 29) beliggende aksiale tapper (35, 37), som loper i styrespor (39, 41) i pri- mærbakken (11) (fig. 1-3). 8.' .Anordning som angitt i krav 7, k a i å k teris e -r t'"' "ved at styresporene (39, 41)"er utfort med en slik kontur at sekundærbakken (21) ved bevegelse radielt innad også beveger seg mot rotasjonsretningen i forhold til primærbakken (11). 9.. Anordning som. angitt i ethvert av kravene 1-6,. karakterisert ved at primærbakken ("73=, 119) er forbundet med sin samvirkende (83) eller en motstående (121)-. sekundærbakke på en slik måte at primærbakken ved sin vedutlosning av sperreorgånet (95, 133) til fristilling tilveiebragte, av sentrifugalkraften bibragte, radielt utad rettede bevegelse bibringer sekundærbakken radielt innad rettet bevegelse, slik at dennes inngrep med koblingstrommélen (63,-139) opphorer (fig. 4-7). 10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved to diametralt motstående primærbakker (119) og med disse samvirkende sekundærbakker (121), hvilke sekundærbakker hver omfatter dels en bueformet friksjonsdel (123) for samvirke med koblingstrommélen (139), dels to fra hver sin ende av friksjonsdelen utgående, innbyrdes parallelle grener (125), som loper inntil tilhorende primærbakkes (119) sider, rager forbi koblingens aksel (111) samt loper inntil også motstående primærbakkes (119) sider, idet primærbakkenes sider har hver sin ut-stående styreknast (131) , som griper inn i en langstrakt åpning (129) i motstående sekundærbakkes gren (125), samt at når koblingen er i inngrep er avstanden mellom styreknastens (131) fra motstående sekundærbakkes friksjonsdel (123) vendte anslagskant og åpningens (129) fra friksjonsdelen (123) vendte ende mindre enn primærbakkens (119) bevegelsesstrekning fra nevnte inngrepsstilling for koblingen til primærbakkens ytre endestilling, slik at styreknasten (131) ved nevnte bevegelse av primærbakken kommer til anlegg mot åpningens (129) ende og der-på medbringer motstående sekundærbakke.(121) bort fra inngrep med koblingstrommélen (139) (fig. 6,7) . 11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at styreknastene (131) for en primærbakke (119) også griper inni styrehull (127) i den med primærbakken samvirkende sekundærbakkes (121) grener (125) for sidestyring av sekundærbakken og for å trekke denne inn ved turtall under sentrifugalkoblingens innkoblingsturtall. 12. Anordning som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at for hver primærbakke (119) utgjores minst én åv styreknastene (131) av én i primærbakken innskrudd skrue. 13. Anordning som angitt-i krav 9, karakterisert v e d at til primærbakken (73) er begge ender av en line (105) festet, hvilken strekker seg rundt et par på hver sin side av drivakselen (65) beliggende,.. på koblingsnavet (67) anbragte tapper (107) e.l. og med sitt midtparti hviler i et spor (109) i sekundærbakkens-(83) med koblingstrommélen (63) samvirkende del (85) eller på annen måte er forbundet med sekundærbakken, idet linens (105)- lengde er valgt slik at når primærbakken (73) inntar sin ytre endestilling .har denne ved hjelp av linen trukket sekundærbakken (83) ut av inngrep med koblingstrommélen (63) (fig. 4,5). 14. Anordning som angitt i ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved trekkfjærorgan (155,157), som ved til fristilling utlost sperreorgan (149) trekker sekundærbakken (151) ut av inngrep med koblingstrommélen (141) (fig. 8, 9). 15. Anordning som angitt i"krav 14, med to motstående par primærsekundærbakker (147, 151), karakterisert ved at trekkfjærene (155) er inhsperit mellom de motstående sekundærbakker (151) (fig. 8). „ * v 16. Anordning som angitt i krav 14, med to motstående par primærsekundærbakker-, - karakterisert ved at trekkfjærene (157) er Innspent.mellom hver av sekundærbakkene (151) og resp. motstående primærbakke (147) (fig. 9). 17. Anordning som angitt d ethvert av kravene 1 - 16, karakterisert ved at sekundærbakkene har mindre masse enn primærbakkene.J.8. Anoxdning som angitt i ethvert av kravene 10 - 12, . karakterisert ved mellom de motstående sekundærbakker (121) virkende trekkfjærorgan' (140), som trekker bakkene radielt innad, hensiktsmessig en mellom sekundærbakkenes grener (125) pa hver .side av akselen-(111) innféstet torsjonsfjær (140) (fig. 6,7). 19. Anordning som angitt i ethvert av kravene 1-18, karakterisert ved at sperreorgånet (43, 95, 133, 149) har en utenfor sentrifugalkoblingens ytre kontur ragende del (55) , som kan påvirkes av et vilkårlig manøvrerbart utlos-ningsorgan (57) for overforing av sperreorgånet til en stilling som frigir bakkene.