NO137873B - Diagramb{rer for tachografer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en diagrambærer for tachografer

for registrering av et kjøretøys driftsdata, inkludert tids-diagråmmer for arbeidsovervåkning, egnet for maskinell kon-

troll.

Diagrammer tjener som bekjent til overvåkning fortrinnsvis av tekniske operasjoner ved registrering. Således kan maskiner overvåkes med hensyn til sin funksjon ved at for-bruket av drivmidler og den til rådighet stilte ytelse tegnes opp. Dermed kan alltid maskinens virkningsgrad bedømmes. Ved fabrikasjonsmidler overvåkes f.eks. avlevering av halv- og hsl-fabrikata, arbeidsforberedelsestider og andre viktige trekk ved hjelp av registreringshjelpemidler, for entydig å dr.nne seg et bilde av maskinenes rasjonelle innsats. Kjøretøyer overvåkes ved hjelp av tachografer som tegner opp de kjørte hastigheter, tilbakelagte veistrekninger, motoromdreinings-

tall, kjøretøyets tilstand, kjøre- resp. arbeidstider for kjøreren resp. kjørerne på en diagramskive ved hjelp av flere skriveorganer. Diagramskiven er således et viktig underlag for overvåkningen som for planleggingen. Opptegningen er imidlertid ikke alt, idet det vesentlige er sifferbehandling av de opptegnede data.

Som et eksempel skal en tachografskives bedømmelse forklares kort. Det opptegnede hastighetsdiagram gir en rett-ledning om kjørerens kjøremåte. Kjøretøyeieren kan på den måten overvåke kjørerne, nemlig at han overholder maksimalhastig-heten og han kan se av diagrammet om kjøreren kjører jevnt og skånende for motoren. Ved to kjørere går det klart frem av skiven hvilken kjører har kjørt til hvilke tider og hvor godt eller dårlig han har kjørt med henblikk på hastighets-diagrammet. Diagramskiven gir videre ved stolpeopptegnelse opplysning om stillstandstider, motorens løpetid uten kjøring og kjøretider og videre hvilken kjører som har kjørt til hvilke tider. Ved øvelse kan således diagramskiven i en tachograf leses og bedømmes visuelt. Foruten erfaring kreves imidlertid temmelig meget tid,og bedømmelsen er ikke fri for feilmuligheter som kan tillegges den person som bedømmer diagrammet. Således bereder visuell bedømmelse vanskeligheter særlig ved offentlig transport hvor stort antall kjøretøyer daglig er i drift. Por å unngå visuell bedømmelse og de dermed hørende ulemper og feil, er det tilveiebragt automatiske bedømmelsesapparater som kan avlese diagrammene maskinelt og lagre de avleste verdier. Så lenge en opptegningsbærer bare har et diagram, f.eks. en mengdeskriver for strømforbruk, er bedømmelsen forholdsvis enkel. Men når flere forskjellige diagramtykkelser skal opptegnes på en og samme diagrambærer,

og avleses, bereder fastlegningen av hvilken diagramtype som avleses allerede vanskeligheter.

Apparater for automatisk bedømmelse av diagrammer har imidlertid den ulempe at de utledede verdier bare kan bedømmes for seg og ikke i noe fast forhold til et urs tidsangivelse. Opptegninger på diagrambæreren er imidlertid som oftest basert på et urs tidsangivelse, men apparatet for bedømmelsen er ikke utstyrt med slike hjelpemidler at et urs tidsangivelse kommer i betraktning og kan gi noe forhold til de opptegnede data. Dette har alltid vist seg meget uheldig fordi særlig kjøre-skruediagrammene allerede ved anbringelsen i skriveapparatet anbringes tidsriktig på en bæretallerken, slik at opptegningen skjer på basis av tiden. Selve bedømmelsen begynte ved de automatiske apparater for bedømmelse først ved begynnelsen av en opptegning. På den måte kunne riktignok de enkelte utledede

tider utledes tabellarisk og trykkes, men det var intet for-

hold til urets tidsangivelse. Således kunne man for eksempel ved de hittil kjente apparater for bedømmelse ikke utlede og trykke automatisk arbeidets begynnelse og slutt for kjøreren på basis av et urs tidsangivelse.

Hensikten med oppfinnelsen er således å til-veiebringe en muligh-et for å utlede automatisk bedømmelse av diagrammene basert på et urs tidsangivelse. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved -at det på registrerings flaten er anordnet en eller flere ekstra markeringer som muliggjør kontroll av de i diagrammene registrerte informasjoner basert på et urs tidsangivelse, ved at en av markeringens begrensninger ligger i flukt med et ønsket bégynnelsespunkt på sådan måte, at den gjenkjennes av en avsøkningsstasjon. i en maskinell kontrollinnret-

ning ved hjelp av en særskilt kontrollkopling som er tilpasset ekstramarkeringene og innleder kontrollen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av

kravene 2-6.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under hen-visningen til tegningene. Fig. 1-3 viser forskjellige utførelser av diagrambsrere med spesielle markeringer. Fig. 4a og 4b viser skjematisk ekstra, koplingsinnret-ninger for utledning av en særskilt markering. Fig. 5 viser et blokkskjerna for et apparat for automatisk bedømmelse av en diagrambærer- ifølge oppfinnelsen.

På en diagramskive 1 på fig. 1-3 er vist en spesiell markering N som ved en skive for 24 timer med en lengdekant bestemt ligger i flukt med radien for klokkeslettet 0.00 på diagramskiven 1. Markeringen N er en mørk strek som strekker seg radialt over flere diagramspor D. Den kan også hvis det er ønskelig, strekke seg over samtlige diagramflater. En avsøkningskopling 11 (fig. 4) har til oppgave å avsøke denne markering N og åpne en portkrets og starte en bedømmelse av skiven 1. Den elektriske kopling for avsøknings-koplingen 11 kan være bygget opp.på forskjellig måte.Således er på fig. 4a vist en OG-portkrets U8 med 8 innganger hvor markeringen N overvåkes av samtlige fot-odioder Ak 1 til Ak 8 i én avsøknings-stasjon A som vist på fig.5. Det fra dioden Ak leverte signal ved overgang fra den-mørke markering N .til den lyse skiveoverflate gir en utgangspuls. fra OG-portkretsen- som "gjennom en ledning 21 tilfø-res en portkrets 6 som åpnes. På.samme måte kan avsøkningskopling-en 11 også inneholde en OG-portkrets U2.som vist på fig.4b med ba-re to innganger som styres av de to ytterste dioder Ak 1 og Ak 8

i avsøkningsstasjonen A. Denne sistnevnte løsning har den fordel at for ensidig bedømmelse av.markeringen N er bare to dioder Ak 1 og Ak 8 nødvendige, og ytterligere trekk ved særegen utforming av markeringen N som.vist på fig.2,kan avleses av de øvrige dioder Ak 2 til Ak 7 i avsøkningsstasjonen A. På denne måte er det mulig at de dioder-Ak som ikke anvendes for avlesning av markeringen N, kan anvendes for avlesning av særskilte utforminger av markeringen N, f.eks. avbrytelser av den mørke strek som vist på fig.2 og dermed automatisk innstille hele bedømmelsesinnretningen på den diagramskivetype som er tilkjennegitt, ved denne markering.

Ifølge det eksempel som er vist på fig.3,kan markeringen N opptegnes som en gjennomgående mørk strek,og foran denne kan det anbringes en kodet ytterligere markering NN ved hjelp av hvilken diagramskiven kjennetegnes med hensyn til det tidsrom den dekker,og ved en slik avlesning gi en puls til bedømmelsesinnretningen som forinnstilles på denne skive. Også når markeringen N gir informa-sjon om hvilken skive 1 som skal bedømmes, slik som vist på fig.2, så vil dette kjennetegnende signal på forhånd innvirke på bedøm-næ]sesinnretningen før åpning av portkretsen 6, slik at før åpningen av denne portkrets velges vedkommende portkrets 4 og en pulsla-gringsinnretning 7 forinnstilles tilsvarende.

Den automatiske bedømmelse av en diagramskive 1 skal

nedenfor forklares nærmere:

På fig.5 er ©n diagramskive 1 oppspent på en tallerken T. Tallerkenen T drives jevnt av en elektromotor 2 slik at diagramskiven 1 roterer under en avsøkningsstasjon A. Avsøkningsstasjonen A er f.eks. faststående men anordnet innstillbar slik at den kan benyttes for avsøkning av ethvert ønsket spor på diagramskiven 1. Drivmotoren 2' driver også en pulsgenerator 3 som er utformet slik at den ved en skive 1 for 24 timer ved en full omdreining av skiven avgir tilsammen 7«2oo pulser. Det betyr at generatoren for hvert registreringsminutt avgir fem pulser. Det må anordnes hjelpemidler ved hjelp av hvilke det sikres at også ved andre diagramskiver for eksempel som bare dekker et tidsrom på 12 timer eller bare 8 timer, innstilles slik at det for et registreringsminutt allti'd leveres samme antall pulser fra generatoren 3« Generatoren 3 er derfor fortrinnsvis utformet slik at den frembringer flere pulsrekker

med forskjellig frekvens og i samsvar med den skive 1 som skal -bedømmes,åpner portkretsen 4 gjennom hvilken de pulsrekker som er tilordnet skiven 1,gjennom en ledning 5 når bedømmelsesapparatet på fig.5. Ved dette eksempel må således tre portkretser 4 anordnes nemlig en portkrets 4*24» en andre portkrets 4»12 og en tredje portkrets 4«8« Hvis nødvendig kunne det naturligvis uten vanske-lighet anordnes flere slike portkretser. Etter den diagramskive 1 som skal bedømmes,må den tilhørende portkrets 4 åpnes.

I ledningen 5 er lagt inn en ytterligere portkrets 6

som har til oppgave først å -slippe gjennom tidspulser fra et nøy-aktig bestemt tidspunkt til bedømmelsesinnretningen. Ved en diagramskive 1 på 24 timer skal bedømmelsen normalt begynne ved kl.0.00 foråt enhver avsøkning av et diagram på et vilkårlig sted skal væ-re nøyaktig Jbestemt i forhold til kloMætiden. For overvåkning av tidspunktene og for styring av de forskjellige arbeidsoperasjoner som hører til bedømmelsen, som avslutningen av bedømmelsen av et spor, innstilling av avsøkningsstasjonen A for avlesning av et annet spor, forespørsel i lagringsinnrttning og trykning av det lagrede innhold ved hjelp av en tabuleringsmaskin SD, er anordnet en puls-telleinnretning 7 i ledningen 5 som summerer samtlige tidspulser fra generatoren 3* Denne telleinnretning 7 er utformet slik at den kan forhåndsinnstilles på et antall pulser som tilsvarer tidsrommet for den diagramskive 1 som skal bedømmes. Da det som innledningsvis nevnt, fra pulsgeneratoren 3 for hvert registreringsminutt skal leveres 5 pulser gjennom portkretsen 4»24 til ledningen 5 i apparatet, vil telleinnretningen 7 for en skive 1 for 24 timer være innstillet slik at den avslutter tellingen etter 7«2oo pulser fra generatoren 3« Telleinnretningen 7 vil da etter å ha mottatt 7.2oo pulser avgi en puls som utnyttes for de ovenfor nevnte kop-lingsformål. En slik puls kan f.eks. anvendes til å sette igang tabuleringsmaskinen SD som avleser og trykker innholdet i telleinnretningen. Her skal imidlertid tilføyes at ved bedømmelsen av en skive 1 for 12 timer må telleinnretningen 7 allerede ved 3»6oo pulser fra generatoren 3 levere en utgangspuls.

For enkelthets skyld er utførélseseksempelet begrenset til avsøkning av såkalte stolpediagrammer. Stolpediagrammer er ved tachografer rene tidsdiagrammer. De smale stolper opptegnes under motorens drift ved stillestående kjøretøyer og brede stolper under kjøring. Ved stillestående kjøretøy og utkoplet motor vil skrivestift, bli stående i hvilestilling og tegne opp en linje på diagramskiven.1

Fra avsøkningsstasjonen A fører en ledningsbunt 8 til bedømmelseskoplingene 9, 10 og 11. I utførélseseksempelet er i av-søkningsstas jonen A anordnet'avsøkningselementér'Ak i en rekke på åtte fotodioder som avsøker det under avsøkningsstasjonen A forbiførte diagram D vinkelrett på skivens 1 bevegelsesretning. En optikk 0 forstørrer diagrammet D til diodene Ak slik at avled-ningsnøyaktigheten blir vesentlig forbedret.

Det er klart at fra en smal stolpe DS påvirkes dioden Ak mindre enn av en bred stolpe DB. I bédømmelseskoplingen 9 er anordnet portkretser som er forbundet innbyrdes på sådan måte at de ved påvirkning av tre direkte til hverandre grensende dioder Ak'tilkjennegis en smal stolpe DS og ved et utgangssignal gjennom ledningen 12 åpnes en portkrets 13» Denne portkrets 13 ligger i ledningen 5 som fører tidspulsene og slipper disse pulser gjennom til en lagringsinnretning 14 som summerer tiden i løpet av hvilken den smale stolpe DS på diagramskiven 1 er tegnet opp. I bédøm-melseskoplingen 10 er videre portkretser logisk forbundet med hverandre på sådan måte at ved samtidig påvirkning av fem direkte til hverandre grensende dioder Ak tilkjennegis en bred stolpe DB slik at utgangspuls leveres. Denne puls blir gjennom en ledning 15 til-ført en portkrets <12> som derved åpnes slik at tidspulsene fra led-ningen 5 tilføres en telleinnretning 17. 1 telleinnretningen 17 summeres disse tidspulser som tilsammen angir den tid i løpet av hvilken opptegningen av den brede stolpe DB på diagrammet 1 er opptegnet.

Hvis avsøkningsstasjonen A hverken leser av en smal stolpe DS eller en bred stolpe DB, så forblir portkretsene 13 og 16 sperret. Koplingen er konstruert slik at fra hver portkrets

13 og l6 fører en ledning til en portkrets l8 og denne, portkrets

åpnes når begge portkretsene 13 og 16 er sperret. Tidspulser på ledningen 15 passerer da portkretsen l8 til en telleinnretning 19. Telleinnretningene 14, 17 °S 19 er gjennom ledninger 20 forbundet med tabuleringsmaskinen SD fra hvilken innholdet i telleinnret-

ningene 14, 17 og 1°/ til bestemt tid avsøkes og trykkes i tilsvarende kolonner på et formular. Bedømmelseskoplingene 9 °g 10 er ikke gjenstand for denne oppfinnelse slik at forklaringen ov.enfor bare tjener til å belyse saken.

Her skal imidlertid tilføyes at fortrinnsvis er det i utgangsledningen fra bedømmelseskoplingen 11 til portkretsen 6, altså i ledningen 21 lagt inri en portkrets 22 som er utformet slik at den for sikker avlesning av markeringen N bare er åpnet i en forhåndsbestemt tid. Når pulsen inntreffer fra en eller flere fotodioder Ak på ledningen 8 ved overgang fra den lyse skive til den mørke markering N, vil pulsen gjennom en greniedning 8a tilføres portkretsen 22 og åpne denne. Portkretsen 22 er en monostabil flip-flop-krets og kipper etter en forhåndsbestemt tid, f.eks. etter en registreringstid på skiven 1 på 3 minutter,hvoretter portkretsen 22 sperres. Dette betyr at markeringen N må tegnes opp noe smalere enn tre minutters markeringsbredde på diagramskiven 1. Således kan etter åpning av portkretsen 22 innenfor kip-tiden, overgangen fra den mørke markering N til den lyse ovefla-te av diagramskiven og det deretter utsendte signal på ledningen 21 passere portkretsen 22 og åpne portkretsen 6. En slik tids-styrt port 22 er viktig av den grunn at den hindrer at eventuell avskrapning ved berøring av diagramskiven 1 med en fingernegl el.lign. beskadigelser av markeringen N tilkjennegis og hindre en uriktig bedømmelse av diagramskiven 1.

Bedømmelsen av et diagramspor D forløper som følgers Diagramskiven 1 føres inn i en sliss i bedømmelsesinnretningen

og når tallerkenen T. En automatisk fastspenningsinnretning som ikke vedrører oppfinnelsen og som derfor ikke er nærmere beskrevet, fester skiven 1 på tallerkenen T som drives kontinuerlig av en motor 2. Under en del av den første omdreining kommer markeringen N under avsøkningsstasjonen A. Overgangen fra den lyse diagramskive 1 til den mørke markering N frembringer en første puls på ledningen 8 og gjennom ledningen 8a åpnes portkretsen 22. Når markeringen N er fjernet fra området av avsøkningsstasjonen A, leveres et andre signal fra diodene Ak ved overgang fra den mørke markering N til den lyse diagramoverflate. Dette signal når over ledningen

8 bedømmelseskoplingen 11 som når OG-petingelsen er oppfylt, avgir et utgangssignal til ledningen 21, og hvis markeringen N har den. foreskrevne bredde vil signalet gjennom portkretsen 22 tilføres portkretsen 6. Portkretsen 6.vil da åpnes slik .at tidspulser som leveres av generatoren 3 som drives kontinuerlig fra motoren 2,

tilføres telleinnretningen 7 og videre kan nå bedømmelsesinnret-ningen. Ved en diagramskive.for 24 timer er som.allerede nevnt

markeringen N anordnet på en radius som tilsvarer kl.0.00, slik at tidspulsene fra generatoren 3 i samsvar med riktig tid tilføres bedømmelsesinnretningen.

I den tid da kjøretøyet er ute av drift har stolpedia-gramsporet som avsøkes av avsøkningsstasjonen,bare fonn av en smal linje som er tegnet opp på diagrambæreren av den stillestående skrivestift. Denne linje avleses ikke av avsøkningsstasjonen A slik at hverken bedømmelseskoplingen 9 eller bedømmelseskoplingen 10 leverer et utgangssignal til portkretsen 13 resp. 16. Begge portkretsene er lukket og dermed er portkretsen l8 åpen slik at de fra pulsgeneråtoren 3 leverte tidspulser kan nå telleinnretningen 19. Ved den videre rotasjon av skiven vil på tidspunktet for start av kjøretøyet motoren frembringe en smal stolpe for avlesning • i avlesningsstasjonen A. De signaler som da passerer ledningen 8 fra fotodiodene Ak detekteres i bedømmelseskoplingen 9 som smale stolper og utgangssignalet fra koplingen 9 gjennom ledningen 12 åpner portkretsen 13. Med åpningen av portkretsen 13 vil portkretsen l8 lukkes slik at til å begynne med vil ingen ytterligere tidspulser lagres i lagringsinnretningen 19. Omkoplingssignalet fra portkretsen l8 lukkes til portkretsen 13 åpnes utnyttes fortrinnsvis til at tabuleringsmaskinen SD avsøker innholdet av lagringsinnretningen 19 og trykker innholdet i rubrikken "klokketid". Dermed er starten av kjøretøyet innført med riktig tid i formularet og lagringsinnretningen 19 tilbakestilles til null.

I det videre forløp av bedømmelsen tjener lagringsinnretningen 19 til å registrere stillstandstiden.for kjøretøyet til riktig tid vedkommende dag, eventuelt også antallet stillstandstider.

Ved begynnelsen av dagens kjøring vil det fra tachografen opptegnes en bred stolpe. Denne detekteres av bedømmelseskoplingen

10 og utgangssignalet gjennom ledningen 15 åpner.portkretsen 16. Samtidig vil bedømmelseskoplingen 9 lukke portkretsen 13. Ytterligere tidspulser; på ledningen 5 kan så lenge den brede stolpe befin-ner seg under avsøkningsstasjonen A.lagres i lagringsinnretningen 17 som summerer tiden, som er gått med til dagens kjøring. Tidsrom i hvilke kjøretøyet står stille og' motoren er koplet ut opptrer f.eks. ved lasting og lossing og også ved pauser og tegnes opp i diagrammet i form av en tynn strek. Som nevnt ovenfor er i løpet av denne tid portkretsene 13 og 16 lukket og portkretsen 18 dermed automatisk åpen, slik at disse tidsrom summeres i lagringsinnretningen 19.

Når kjøretøyet settes bort om kviden så opphører også den siste smale stolpe. Da åpnes portkretsen 18 for siste gang og forblir åpen inntil tidslagringsinnretningén 7 har tellet 7«2oo pulser og deretter lukker portkretsen 6. Denne avslutningspuls når gjennom ledningen 23 så vel portkretsen 6 som tabuleringsmaskinen SD og starter denne for trykning av tidene som er lagret i lagringsinnretningene 14 og 17 og 19. Da tabuleringsmaskinen SD

ved begynnelsen av bedømmelsen trykker tidspunktet for kjøretøyets start kan man ved en summering av de tider som er lagret i lagringsinnretningen 149 17 og 19 samle hele kjøretøyets driftstid når den tid som er forløpet fra slutten av den siste smale stolpe inntil avslutningen som ikke er summert av telleinnretningen gjennom telleinnretningen 7, og trykkes. Dette oppnås fortrinnsvis ved at telleinnretningen 19 har en forutgående teller og en hovedteller. De ved åpning av portkretsen 18 innløpne tellepulser fra ledningen 5 telles så lenge av deti forutgående teller 19a inntil lukningen av portkretsen l8 da denne delverdi flyttes over i hovedtelleren 19. Ved denne overføring fra den forutgående teller til hovedtelleren blir en ytterligere ikke vist teller flyttet en enerplass videre som bare teller antallet stillstandstider. Da det ved kjøre-tøyets stillstand etter avslutningen av en smal eller bred stolpe ikke lenger opptrer noen stolpe inntil avslutningen av bedørimel-sen, blir ikke portkretsen 18 lukket mer slik at de sist innkomne tidspulser fra stillstanden av kjøretøyet inntil utkoplingen av bedømmelsen, altså på tidspunktet 0.00»overføres intet mere til hovedtelleren. Hovedtelleren 19 inneholder altså bare stillstandstider fra kjøretøyets start og inntil stillstanden. Derved kan kjøretøyets driftstid utledes direkte og trykkes ved addering av innholdet i telleinnretningene 14, 17 og 19.

Forklaringen av driftsmåten ovenfor vider en utførelse hvor samtlige data er opptegnet i et spor D ved en omdreining av diagramskiven 1, og summeres og trykkes.

Ved en annen utførelsesform er bare en tidstelleinnret-ning koplet etter bedømmelseskoplingene 9 og 10 og bedømmelsen skjer ved at det for hver delbedømmelse utføres en hel omdreining av skiven 1 under avsøkningsstasjonen A. Således vil f.eks. ved den første omdreining arbeidets begynnelse opptegnes ved at tidspulsene fra markeringen N inntil begynnelsen av den.første smale stolpe summeres av pulstelleinnretningen i timer og minutter og leses ut og trykkes av tabuleringsapparatet SD. Ved den andre omdreining blir på samme måte slutten av arbeidet fastslått og trykket, ved den tredje omdreining blir begynnelsen utledet og trykket i riktig klokketid, ved den fjerde omdreining blir slutten av kjø-retiden likeledes utledet til riktig klokketid, ved den femte omdreining blir den samlede arbeidstid utledet og trykket, ved den sjette omdreining blir den rene kjøretid og ved den syvende omdreining antallet stillstander mellom arbeidets begynnelse og slutt utledet.-De flere omdreininger utlignes ved innsparing av pulstel-lere. Hver begynnelse av bedømmelsen fastlegges ved en markering N,idet telleinnretningen 7 bevirker avslutningen av en omdreining og utløsning av tabuleringsmaskinen SD.

Det skal bemerkes at som avsøkningsstasjon A kan det ikke bare anvendes en som beskrevet under henvisning til fig.l. Tvert om kan man med godt resultat også anvende en avsøkningsstas-jon som kjent fra tysk offentliggjørelsesskrift 1-499-399* Ved denne avsøkningsstasjon vandrer et avlesningspunkt med tilsvarende frekvens på tvers av diagramskivens 1 bevegelsesretning over opptegningssporene D. Det benyttes her portkretser for de tilhø-rende signalbredder for å detektere bredden av de avsøkte spor og disse kopler da tilhørende portkretser ved hjelp av hvilke de tids-signaler som hører til de avsøkte sporbredder,ledes videre til de tilhørende summeringslagringsinnretninger. I tillegg til den ar-beidsmåte som er angitt i det ovenfor nevnte offentliggjørelses-skrift, og utformingen av bedømmelsesinnretningen forutsetter her en kopling ved hjelp av hvilken den fulle lengde av markeringen N entydig kan utledes i forhold t-il bredden. Da lengden av markeringen N vesentlig overskrider den største bredde av diagramstol-pen vil en entydig utledning av markeringen N fra lengden ikke by på noen tekniske vanskeligheter. Det er innlysende at også til-leggsinformasjoner som enten er innflettet som nevnt ovenfor i markeringen N eller som er opptegnet som tilleggsmarkeringer foran markeringen N på diagramskiven 1, ved hjelp av en slik avsøkning

med vandrende lesepunkt ikke medfører særlig vanskeligheter.

Den på fig.l viste diagramskive 1 har et opptegnings-område på 24 timer. Over diagramsporene D for stolpeopptegninger og veiopptegning er det radialt, rettlinjet tegnet opp en marke-

ring N som med en lengdekant ender nøyaktig ved radien for tidspunktet 0.00 på skiven.

På fig.2 er vist en markering N som består av flere deler. For hvert spor D vil denne markering N utledes i avsøknings-stasjonen A med 6-7 fotodioder Ak som "mørk" dg den resterende åttende diode som "lys". Av dette kan utledes "et ekstra signal i avsøkningsstasjonen A ved hjelp av hvilket bedømmelsesinnretnin-

gen i foreliggende tilfelle innstilles automatisk på en diagramskive 1 for 24 timer. For skiver 1 med annet tidsomfang må delene av markeringen utformes på annen måte slik at påvirkningene av diodene Ak 1 - Ak 8 skjer i annen kombinasjon.

På fig.3 er vist en markering N i likhet med markeringen på fig.l. Foran denne er det imidlertid anordnet en streket ekstra-markering NN som i tid avleses foran markeringen' N av avsøknings-stasjonen A. Da markeringen NN er utformet i bestemt kode, kan be-dømmelsesinnretningen før avlesningen av-markeringen N forhåndsinnstilles på tidsomfanget av den skive 1 som skai avleses."

Hvis avsøxiiiingsstasjonen A ikke skal anvendes for avlad-ning av begynnelsen av bedømmelsen, kan det utenfor diagramsporene anordnes en markering 25 som vist på fig.3 som avleses av et særskilt, ikke vist avsøkningsorgan som bare er bestemt på denne markering.

Claims (6)

1. Diagrambærer fDr tachograter for registrering av et kjøretøys driftsdata, innkludert tidsdiagrammer for arbeids overvåkning, egnet for maskinell kontroll, karakterisert ved at det på registreringsflaten er anordnet en eller flere ekstra markeringer (N) som muliggjør kontroll av de i diagrammene (D) registrerte informasjoner basert på et urs tidsangivelse, ved at en av markeringens begrensninger ligger i flukt med et ønsket begynnelsespunkt på sådan måte, at den gjenkjennes av en avsøkningsstasjon (A) i en maskinell kontroll-innretning (9,10,14,17,19, SD) ved hjelp av en særskilt kontrollkopling "(11) som er tilpasset ekstramarkeringene (N) og innleder kontrollen.

2. Dagrambærer ifølge krav 1, karakterisert ved at markeringen er en mørk strek med fastlagt bredde.

3. Diagrambærer ifølge krav 2, karakterisert ved at streken har avbrytelser, slik at anordningen av mørke og lyse deler danner en kode som kjennetegner diagrambæreren (1).

4. Diagrambærer ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det foran dem gjennomgående strek for tidsbedømmelsen i drivretndrgen er anordnet en kodet strek som kjennetegner diagrambæreren (1).

5. Diagrambærer ifølge krav 1, karakterisert ved at det utenfor den for diagrammer anordnede registrer-ingsf late er anordnet en markering (25) som avsøkes av et særskilt avsøkningsorgan.

6. Diagrambærer ifølge krav 3-5, karakterisert ved at de markeringer som karakteriserer typen av diagrambærer, er anordnet på konsentriske baner etter hverandre foran tidsmarkeringene.