NO137776B - St}lgjenstand i hvis indre tellur og/eller selem er dispergert i tilstrekkelig mengde til } forbedre bearbeidbarkenheten av st}let, og fremgangsm}te for fremstilling av denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår stålgjenstander i hvis indre tellur og/eller selen er dispergerti tilstrekkelig mengde til å forbedre bearbeidbarheten av stålet, samt en fremgangsmåte for fremstilling av slike stålgjenstander. Fremgangsmåten gjelder fremstilling av sådanne stålgjenstander, der smeltet stål helles i en barrefbrm og ovenfra tilsettes tellur og/eller selen i en mengde som er tilstrekkelig for å forbedre bearbeid-heten for stålet, i det den fremstilte barre etter stoping varmvalses til en langstrakt gjenstand med redusert tverrsnitt»

Vanligvis vil sådanne varmvalsede stålgjenstander ha form av stenger, skjoht de også kan ha andre former, som f.eks. varmvalsede ror eller staver.

Uavhengig av den endelige form av den varmvalsede stålgjenstand er dens utgangsmateriale en stålbarre som ved hjelp av varm-valsning får sitt tverrsnitt redusert slik at det dannes et eller flere mellomprodukter med polygonalt tverrsnitt; slik som blokker hvis den ferdige varmvalsede gjenstand er en stav, mens mellomproduktene vil utgjores av påfolgende blokker og staver hvis det varmvalsede sluttprodukt har form av en stang. Hvert mellomprodukt blir i sin tur varmvalset slik at det får ytterligere redusert tverrsnitt, slik at det til slutt danner den ferdige stang eller et annet varmvalset stålprodukt.

Når stålet inneholder tellur og/eller selen i en total mengde tilstrekkelig for å forbedre stålets bearbeidbarhet, dvs.

minst 0,03% mens det maksimale totalinnhold vanligvis ikke vil overskride 0,20% og spesielt ikke når det bearbeidbarhetsfremmende element er tellur med eller uten tilsats av selen,

vil det ved varmvalsing av både stålbarren såvel som påfolgende blokker eller staver, vil stålet ha en tendens til å utvikle en over f late de f ekt, kjent som overf latebristing. Denne gir seg tilkjenne ved et stort antall små sprekker i stålgj enstandens overflate, særlig langs hjorner„ Vesentlige overflatebrister gjor vedkommende stålartikkel kommersielt uakseptabel.

Problemet med overflatebrist etter varmvalsing av stålartikler av den nevnte type har vært kjent i flere år, men hittil er det bare funnet mulig å overvinne dette problem ved meget inn-, gående kontroll av oppvarmingen av vedkommende barrer, blokker og staver for varmvalsingsoperasjonen, nemlig enten ved en meget noyaktig innstilling av oppvarmingsflammen slik at den ikke kommer i direkte kontakt med stålets overflate, når det oppvarmes i en flammeovn, f.eks. slik som beskrevet i norsk patentskrift nr. 107.350, eller ved meget inngående og noyaktig innstilling av ovnsatmosfæren for å begrense dens oksyderende virkning, slik som beskrevet i norsk patentskrift nr. 115.960. Ved den fbrste av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter der oppvarmingen kontrolleres for varmvalsingen for at denne skal bli vellykket, er det nodvendig med meget noyaktig innstilling av brenseltilforselen. Den annen av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter gjor det nodvendig å iaktta en eller flere omsorgsfullt utforte forholdsregler for oppvarmingen av stållegemene> f.eks. spesialtorking av disse når det gjelder en brenseloppvarmet ovn, eller også frembringelse av en spesiell og noyaktig kontrollert atmosfære inne i ovnen, eller også anvendelse av en spesiell og meget dyr form for opp-varmingsovn.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å unngå overflate-bristning, slik at det oppnås kommersielt akseptable varmvalsede. stålgjénstander av den spesifiserte art, og som ikke krever den nevnte inngående og noyaktige oppvarmingskontroll av barrene, blokkene eller stavene for varmvalsing av disse.

En stålgjenstand i "henhold til den foreliggende oppfinnelse,

i hvis indre tellur og/eller selen er dispergert i tilstrekkelig mengde til å forbedre bearbeidbarheten av stålet,

og hvor stålgjenstanden har en overflatehinne som i det vesentlige er fri for tellur og selen, kjennetegnes ved at overflatehinnen har en tykkelse som er tilstrekkelig til at gjenstanden, når den er varmvalset, er i det vesentlige fri for overflatebrister.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved

at tilsetningen av tellur og/eller selen gjennomfores ved et tidspunkt etter at den vesentlige del av barreformen er fylt med smeltet stål og etter at en fast hinne er dannet på de opprettstående sider av formen, at tidsintervallet forut for tilsetning av tellur og/eller selen gjores langt nok til at det dannes en tellur- og/eller selenfri hinne på barren med en tykkelse som er tilstrekkelig til å redusere overflatebrister i stålgjenstanden ved etterfolgendé varmvalsing, at det nevnte tidsintervall gjores tilstrekkelig kort til at tellur- og/eller selentilsetningen kan fullfores mens stålet, bortsett fra overflatehinnen, fremdeles, er i smeltet og agitert tilstand hvorved tellur- og/eller selentilsetningen blir jevnt fordelt over hele det indre av barren, bortsett fra overflatehinnen, og at barren tillates å storkne for den varmvalses.

Den ovenfor angitte minimalisering av tellur og selen i nevnte overflatehinne av barren og de andre gjenstander under varmvalsingen reduserer i vesentlig grad overflatebristninger i nevnte tellur- og/eller selenholdige stål.

Ved uttrykket "redusering i vesentlig grad" og lignende uttrykk som er brukt ovenfor, menes at reduksjonen i antallet overflatebrister er sådan at det valsede produkt er kommersielt aksep-tabelt, dvs. at antallet brister er så lite at det vil være kommersielt uvesentlig. Også ved uttrykket "i det vesentlige er fritt for" er det ment at mengden av både tellur og selen i overflatehinnen er så liten at den ikke bevirker overflatebrister i en sådan mengde at det valsede produkt blir kommersielt uakseptabelt.

Normalt vil barrene bli gjenoppvarmet for varmvalsingen, vanligvis i flammeovner, der det ikke bare er nodvendig med metoden i henhold til oppfinnelsen å unngå direkte kontakt av barren med flammene, spesielt for å unngå brenning av barrens overflate, men for vellykket utforelse av oppfinnelsens fremgangsmåte, ansees det videre fordelaktig

a ved gjenoppvarming av barrene for varmvalsingen, å benytte en av de oppvarmingsmetoder som er beskrevet i det annet av de ovenfor angitte tidligere patentskrifter,

b hvis en gjentatt oppvarming av blokker eller staver i et mellomtrinn av valseoperasjonen er påkrevet, å anvende en av de oppvarmingsmetoder som er beskrevet i det ene eller det annet av de to ovenfor nevnte patentskrifter.

Ved nevnte utnyttelse av en av de beskrevne oppvarmingsmetoder

i en av de to angitte patentskrifter, er det imidlertid ikke nodvendig å kontrollere oppvarmingen med samme store nøyaktig-het som angitt i patentskriftene. Ved den fremgangsmåte som er angitt i den forste av de to patentskrifter, kan således en viss liten kontakt med de ytre flammeender tolereres, og hvis oppvarmingsmetoden i henhold til det annet nevnte patentskrift anvendes er det unodvendig å kontrollere ovnsatmosfæren, f.eks. dens fuktighetsgrad, med samme noyaktighet som beskrevet i patentskriftet. Innstillingen av ovnsatmosfæren, i motsetning til anvendelse av spesielle og meget dyre alternative former av oppvarmingsovner, beskrevet i nevnte patentskrift, er således gjort mer kommersielt anvendbar ved samvirke med fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oppfinnelse ansees forst og fremst å være anvendbar i forbindelse med stålsorter der det bearbeidbarhetsfremmende element er tellur. Dette er funnet på grunnlag av erfaring

og studium av framstillingsprosesser for fritt bearbeidet stål, hvorved det viser seg at overflatebrister opptrer forst og fremst i de tilfeller der bearbeidbarheten er forbedret ved hjelp av tellur, og viser seg å være av mindre betydning når tellurtilsatsen helt eller delvis er erstattet av selen.

Det resultat som sokes oppnådd ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er basert på dét faktum at under påfolgende varm-valsinger av barren og mellomproduktene med redusert tverrsnitt, dvs. blokkene og stavene, opptrer det ingen diffusjon av tellur eller selen fra det indre av gjenstanden til overflateskiktet. Den ferdige varmvalsede gjenstand med redusert tverrsnitt har således tellur og/eller selen dispergert over-hele det indre av gjenstanden i en mengde tilstrekkelig for å forbedre stålets bearbeidbarhet, mens et overflateskikt i det vesentlige er fritt for både tellur og selen. På grunn av den måte hvorpå tellur og/elier selen er fordelt over gjenstandens overflate ved varmvalsing, unngåes overflatebrister under nevnte varmvalsing eller deres antall reduseres til kommersielt akseptable nivåer.

Deri ovenfor angitte fremgangsmåte kan med fordel anvendes både i forbindelse med gassutviklende og ikke-gassutviklénde stålsorter.

Den totale mengde av tellur og/eller selen som er tilstede

i det innvendige av den valsede stålartikkel, dvs. bortsett fra nevnte overflateskikt på gjenstanden, utgjor fortrinnsvis 0,03 -0,20 vektprosent. Den nedre grense for dette området bestemmes ut fra det faktum at med et totalt tellur- og/ellér selen-innhold på mindre enn 0,03% opptrer vanligvis ingen merkbar forbedring av stålets bearbeidbarhet. Den ovre grense av området bestemmes av det forhold at ved okning av tellur-og/éller selen-innholdet utover denne mengde på 0,20% vil den ytterligere okning i bearbeidbarheten være så liten at den normalt ikke vil rettferdiggjore et innhold utover denne grense med tanke på prisen på tellur og selen.

Foreliggende oppfinnelse ansees imidlertid å være av særlig

betydning i forbindelse med fremstilling av varmvalsede stål-ar tikler fra utettet eller gassutviklende stål, nemlig et stål der det under storkningen i en barreform utvikles tilstrekkelige gassmengder til å bibeholde en flytende barreoverflate inntil en storknet side- og bunnhinne av vesentlig tykkelse er dannet. Den gass som utvikles under storkningsprosessen bevirker omroring i det smeltede stål innvendig i barren.

En stav eller en annen stålgjenstand utformet av et utettet stål utmerker seg særskilt ved en spesielt god evne til plastisk formbarhet som medforer en forbedret ekstruderbarhet for stålartikkelen, hvilket er av stor betydning ved ekstrudering av stålstaver eller stenger. Når det er onskelig med hby plastisk formbarhet, særskilt hoy ekstruderbarhet, er det folgelig fordelaktig at vedkommende stålartikkel fremstilles av utettet stål.

For å tillate gassutvikling i stålet i barreformen, må manganinnholdet holdes lavt, dvs. vanligvis ikke over 0,60 vektprosent..Hvis manganinnholdet holdes lavt, må også svovelinnholdet være lavt, ellers vil stålet få en tendens til å slå sprekker under bearbeidingen, f.eks. varmvalsingen. Det har således hittil ikke vært mulig å fremstille et utettet stål som inneholder tilstrekkelig mengde svovel til at det kan karakteriseres som et fritt bearbeidbart stål.

Denne vanskelighet er overvunnet ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, i det de onskede bearbeidbarhetsegenskaper er fremkommet bare ved tilstedeværelse av tellur og/eller selen, hvilket gjor det unodvendig å oke manganinnholdet over O,60% således at stålets gassutvikling forhindres. Dette resul-terer i et fritt bearbeidbart, gassutviklende eller utettet stål, som ikke bare i det vesentlige er fritt for overflatebrister og sprekker, men også har god plastisk formbarhet, særskilt når det gjelder ekstrudering av stålartikler, slik som f.eks. en stav eller en stang, som er tilvirket av

utettet stål.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedfoyde tegninger, der: Fig. 1 er en kurve som viser fordelingen av tellur over tverrsnittet av et tellur-holdig stål som utgjor et mellomprodukt under valsingen, nemlig en blokk, for denne blokk valses ut til en stav; Fig. 2 viser et vertikalsnitt gjennom en barreform fylt med smeltet stål hvori det foregår gassutvikling; Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom en barreform fylt med ikkegassutviklende stål som holder på å storkne; Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en stålstang i henhold til oppfinnelsen og som er ferdig varmvalset; Fig. 5 er ét forstorret'avsnitt av tverrsnittet i fig. 4.

I éksempélbeskrivelsen nevnes båre tilsetning av tellur, i det det vil forstås at tellur helt eller delvis kan erstattes av selen.

Det skal nå forst henvises til fig. 2, der det er vist en barreform 10 fylt med et gassutviklende stål med en sammensetning som typisk utgjorés av folgeride vektdeler i prosent:

Barreformen 10 er av konvensjonell storrelse og konstruksjon, i det deri haren grunnflate på ca. 70 cm <2>og skråner lett innover mot toppen. Det smeltede stål helles i barren ved en typisk temperatur i området 1580 - 1593°C.

En gassutvikling tillates å foregå inne i formen 10 inntil

det er dannet en stbrknet stålhinne 11 langs sidene av formen såvel som langs dens bunn, i den utfbrelse som er vist i fig. 2.

Etter at den faste hinne 11 er dannet, tilfores tellur til den flytende innvendige del 12 av barren. Den tilforte mengde tellur kan være i barreform eller i form av brikker som tilsettes overflaten 14 for det flytende stål. Innvendig omroring foregår av seg selv i gassutviklende stål, og denne omroring angis ved pillinjer 13. Omroringeri hjelper til med å fordele tellur over det indre 12 av den smeltede barre. Det gjennom-snittlige tellur-innhold av den indre del av den ferdige storknede barre,_ og av de stålgj enstander som utvalses av nevnte barre, ligger typisk i området 0,03 - 0,20 vektprosent.

Etter storkningen av barren fjernes barreformen 10, og ved bruk av den oppvarmingsmetode som er beskrevet i det annet av de ovenfor angitte patentskrifter, men med mindre streng oppvarmingskontroll, som tidligere nevnt, oppvarmes nå barren til en passende temperatur for varmvalsing, f.eks. i området 1100 - 1150°C.

Den således gjenoppvarmede barre utsettes så for en konvensjonell varmvalsingsprosess for nedsettelse av dens tverrsnitt ved forskjellige mellomliggende bearbeidelsesstadier, som omfatter et blokkstadium og et stavstadium, for til slutt å komme frem til den ferdige gjenstand 15 som har form av en stang med sirkulært tverrsnitt, som vist i fig.. 4. Hvis mellomliggende oppvarminger er nodvendig under denne varmvalsingsprosess, dvs. av blokker eller staven, kan dette ut-fores ved anvendelse av en av de metoder som er angitt i de to tidligere nevnte patentskrifter, men med mindre streng kontroll av den parameter som er av primær betydning ved vedkommende metode.

Stangen eller en annen ferdig stålgjenstand 15 har således tellur dispergert over hele sitt indre 16, hvilket overdrevet er illustrert ved 17, i en mengde tilstrekkelig til å forbedre bearbeidbarheten i stålet i det indre av gjenstanden 15. Denne har en overflatehinne 16 som i det vesentlige er fri for tellur. Hinnen 18 er overdrevet vist i fig. 4 og 5, og er ikke ment å representere en kantsone.

Fig. 1 viser det relative tellur-innhold over tverrsnittet av en stålgjenstand tilvirket i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Den spesielle gjenstand som figuren gjelder, er en blokk av 28 cm bredde. Som vist ved pilen nær ordinataksen i fig. 1, oker tellurinnholdet fra gjenstandens overflate mot dens sentrum, hvilket er antydet ved 14 cm-merke på absissen av den grafiske fremstilling. Avstanden langs absissen angis fra blokkens overflate i retning mot dens sentrum.

Linjene 20, 21 representerer to eksempler på relativ fordeling av tellur over gjenstandens tverrsnitt mellom- dens overflate og sentrum. Det virkelige prosentvise innhold av tellur på ethvert sted av tverrsnittet vil avhenge av den totale mengde tellur som ér tilsatt barren. Begge kurver angir imidlertid klart et tellurinnhold lik 0 ved overflaten av blokken.

Den relative mengde av tellur på ethvert sted kan typisk ligge hvor som helst mellom kurvene 20 og 21, og de avsnitt av linjene 20, 21 som tilsvarer hverandre, samt formen av linjen 21, kan variere i avhengighet av den del av barren som vek- ; kommende tverrsnitt er fremkommet av. Hvis f.eks. foreliggende tverrsnitt er fremkommet ved utvalsing av den. midtre del av barren, vil tellurfordelingen typisk ligge et sted mellom kurvene 20 og 21, som vist i fig. 1; mens, hvis vedkommende tverrsnitt er fremstilt ved utvalsing av barrens bunndel, vil dette tilsvare et forhold der den nedre kurve 21 vil ligge lenger under kurven 20 enn i fig. 1. Den sterke stigning ved 22 av kurven 21 kan. da også være.vesentlig mindre.

Det relative fravær av tellur i overflateskiktet av barren og mellomproduktene med redusert, tverrsnitt bidrar i hby grad til at overflaten blir relativt fri for brister under varmvalsingen.

Tellur tilsettes Ikke tidligere enn. et. minutt etter at smeltet stål er fylt i .barreformen,: og fortrinnsvis tilsettes tellur mellom 2 og 5 minutter etter s-tål-ifyllingen. Jo lengere tid mellom ifyllingen av stål og tilsetningen av tellur, jo tykkere vil qyerflateskiktet uteri tellur bli på barren og de fremstilte varmvalsede gjenstander.

Den minimale tid mellom ifyllingen av.stål i barreformen, og tilsetningen av tellur kan bestemmes ved forekomsten av overflatebrister vinder yarmvalsingen* Hvis overflatebrister fremkommer .urider varmvalsingen, .indikerer dette at ikke. tilstrekkelig tid har. gått. mellom stål-ifyllingen og tilsetningen av tellur. Dette vil igjen si at det ikke har vært tilstrekkelig .tid for dannelse av en stprknet hinne fri for tellur. Okningen av. ventetiden mellom,fylling og tilsetning vil, lose dette problem. ;Når den ferdige: gjenstand,, som f.eks. stangen 15, er utvalset av utettet, stål,, har den. ikke. bare oket bearbeidbarhet men også oket ekstruderbarhet, hvilket er betegnende for en stålgjenstand. av utettet stål0 Det relativt lave karboninn-hold (0,03 — 0,15 vektprosent) oker trekkbarheten for stål-stangen, og det relativt lave, svovelinnhold (0,025 vektprosent maks.) oker stålstavens plastiske formbarhet, hvilket vil si at, mulighetene for .formning ved ekstrudering bkes. Det lave svovelinnhold muliggjor også et lavere manganinnhold (0,25 - 0,60 vektprosent) enn det som normalt ville være mulig hvis svovelinnholdet var hbyt. Et relativt hbyt svovelinnhold . krever et tilsvarende hoy t manganinnhold for å motvirke den sprohet i varm tilstand som normalt bevirkes av svovel. Det lave manganinnholdet bevirker gassutvikling i stålet i smeltet tilstand. ,På grunn av,denne, .gassutvikling vil stålets overflateskikt i det vesentlige bestå av relativt rent jern som er mer plastisk enn et skikt som inneholder vesentlige mengder av metalloider, og dette formbare skikt oker ekstruder-barheten for stangen. Skjbnt svovelinnholdet er relativt lavt, kan nedsettelsen av bearbeidbarheten på grunn av redusert svovelinnhold mer enn motvirkes av tellur-innholdet i en mengde på 0,03 - 0,2 vektprosent; og etter som tellur-innholdet okes fra den nedre ende av dette området, . vil tapet av bearbeidbarhet som en folge av redusert svovelinnhold etter hvert bli full-stendig utlignet. ;En stang 15 med den sammensetning som er angitt i foregående avsnitt, utgjor en foretrukket utforelse i henhold til oppfinnelsen når det gjelder ekstruderbarhet og bearbeidbarhet. Foretrukne sammensetninger av en ekstruderbar, bearbeidbar stang 15 i henhold til foreliggende oppfinnelse, ligger for ;de aktuelle elementer innenfor fSigende grenser, angitt i vektprosent: ;;En utforelse med ikke-gassutvikiende stål er anskueliggjort i fig. 3. En barreform 30 fylles til 85 - 90% med smeltet stål som ikke inneholder tellur. En typisk sammensetning for et sådant ikke-gassutviklende stål kan være som folger, regnet i vektprosent: ;Barreformen 30 fylles til et nivå 33, og en storknet hinne 31 tillates å dannes- i det minste langs sidene av formen og., som vist i fig. 3-også. langs bunnen. Etter at en passende storknet hinne 31 er blitt dannet, fylles den tomme overste del 34 av formen med smeltet ståL, i det tellur tilsettes samtidig. ;Hvis en storknet skorpe er. dannet på overflaten 33, brytes denne opp for tellur tilsettes. Vedkommende mengde av tellur kan kastes ned i en nedgående strom av smeltet stål, og denne nedgående strom vil spre. tellur over hele det indre 32 av den smeltede barre. Etter tilsetningen av tellur vil det gjennom-snittlige tellur-innhold av en gjenstand som er utvalset fra vedkommende barre ligge i området 0,03 - 0,20 vektprosent. ;En annen fremgangsmåte for tilvirkning av en gjenstand av ikke gassutviklende stål, består i å fylle barreformen og, som angitt i fig. 2, å tillate at det dannes en storknet hinne i det minste langs sidene av barreformen, hvorpå tellur innfores i det innvendige av stålbarren ved mekanisk nedroring av tell-urmengden nedover i smeiten og derpå omroring av denne ved hjelp av inert trykkgass. ;Hvis nodvendig kan barreformen 30 utstyres, med et konvensjonelt varmt lokk. ;En gjenstand fremstilt av ikke-gassutviklende stål, i overensstemmelse med den ovenfor beskrevede fremgangsmåte, vil ha en tellur-fordeling slik som vist i fig. 1, og vil dessuten ha et tverrsnitt av den type som er angitt i fig. 4 og 5. Fordi den varmvalsede gjenstand av ikke-gassutviklende stål i det vesentlige er fri for tellur i et overflateskikt, vil over-flåtebrister under varmvalsing av gjenstanden bare opptre i minimal grad. ;Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til å angå gassutviklende og ikke-gassutviklende stål, eller de spesielle sammensetninger åv tellur-stål som er angitt ovenfor. Andre smeltede sammensetninger på stålbasis og som kan tilsettes tellur, f.eks. i en mengde på 0,03 - 0,2 vektprosent, i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, omfatter f.eks. de konvensjonelle karbonstål-typer A.I.S.I. 1000, 1100 og 1200 med henholdsvis de folgende typiske elementsammenset- ;* ninger, i vektprosent:

Ikke bare karbonstål, men også legerte stål kan fremstilles

i henhold til foreliggende oppfinnelse. Det viktigste trekk er i alle tilfelle at tellur og/eller selen tilsettes, f.eks. i en mengde på 0,03 - 0,20 vektprosent, til en smeltet stålsammensetning etter at det er dannet en storknet hinne i det minste langs sidene av vedkommende barreform, hvorved det er mulig å fremstille en varmvalset gjenstand som i sitt indre inneholder tellur og/eller selen i tilstrekkelige mengder til å oke stålets bearbeidbarhet, mens en overflatehinne som i det vesentlige er fri for tellur og selen og derfor i stor utstrekning er fri for overflatebrister, dvs. fri for sådanne brister i en slik utstrekning som ville gjore gjenstanden kommersielt uakseptabel.

Når vedkommende stål er et legert stål og et utettet eller gassutviklende stål som tidligere beskrevet, vil legerings-metallet eller metallene være tilstede i barrens overflateskikt og i overflaten av de stålgjenstander som utvalses fra denne, slik at dette skikt i dette tilfellet både vil inne-holde jern og vedkommende legeringsmetall eller me-taller.

Hvis det onskes kan tellur og/eller selen tilsettes til strommen av stål som helles ned i barreformen, på et sted ovenfor denne. Hvis denne fremgangsmåte anvendes er det nodvendig å anordne et tilstrekkelig effektivt gassuttrekk

for fjerning av det tellur- eller selenoksyd i gassform som vil opptre over barreformen, sammen med eventuelle andre tellur- eller selendamper som også kan opptre. Stålet som anvendes i dette tilfellet må også hå en slik sammensetning at den avoksydering som vil opptre ved denne spesielle fremgangsmåte ikke vil frembringe utillatelig forhold.

Andre behandlingsfremmende elementer kan også tilsettes stålet. Heri er også innbefattet bly, tilsatt på konvensjonell måte. Selen kan anvendes som erstatning for hele eller en del av den spesifiserte teliurmengde i området 0,03 - 0,20 vektprosent med selen. Selen eller selen pluss tellur tilsettes på samme måte som tidligere beskrevet i detalj for tellur, dvs. ved tilsetning til den smeltede stålsammensetning etter at det er dannet en hinne av storknet stål i det minste langs sidene av barreformen.

Claims (7)

1. Stålgjenstand i hvis indre tellur og/eller selen er dispergert i tilstrekkelig mengde til å forbedre bearbeidbarheten av stålet, og hvor gjenstanden har en overflatehinne som i det vesentlige er fri for tellur og selen, karakterisert ved at overflatehinnen har en tykkelse som er tilstrekkelig til at gjenstanden, når den er varmvalset/ er i det vesentlige fri for overflatebrister.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av stålgjenstand som angitt i krav 1, hvor smeltet stål helles i en barreform og ovenfra tilsettes tellur og/eller selen i en mengde som er tilstrekkelig til å forbedre stålets bearbeidbarhet, idet den fremstilte barre etter stoping varmvalses til en langstrakt gjenstand med redusert tverrsnitt, slik som en stav eller stang, karakterisert ved at tilsetningen av tellur og/eller selen gjennomfores ved et tidspunkt etter at den vesentlige del av barreformen er fylt med smeltet stål og etter at en fast hinne er dannet på de opprettstående sider av formen, at tidsintervallet forut for tilsetning av tellur og/eller selen gjores langt nok til at det dannes en tellur-og/eller selenfri hinne på barren med en tykkelse som er tilstrekkelig til å redusere overflatebrister i stålgjenstanden ved etterfolgende varmvalsing, at det nevnte tidsintervall gjores tilstrekkelig kort til at tellur- og/eller selentilsetningen kan fullfores mens stålet, bortsett fra overflatehinnen, fremdeles er i smeltet og agitert tilstand hvorved tellur- og/eller selentilsetningen blir jevnt fordelt over hele det indre av barren, bortsett fra overflatehinnen, og at barren tillates å storkne for den varmvalses.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, i det det smeltede stål har en sammensetning som bevirker gassdannelse i smeiten i barreformen, karakterisert ved at tellur og/eller selen tilsettes mens gassdannelsen foregår slik. at den omroring av smeiten som fremkommer ved gassdannelsen dispergerer tellur og/eller selen i stålsmeiten.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at en mindre del av det smeltende stål fylles i barreformen forst etter at den storknede stålhinne er dannet, i det tellur og/eller selen tilsettes smeiten samtidig méd denne mindre mengde, således at tellur og/eller selen dispergeres i smeiten ved den omroring som forårsakes ved ifyllingen av den mindre mengde smeltet stål.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at tellur og/eller selen tilsettes det smeltede stål i barreformen ved at tellur og/ eller selen-mengden drives nedover i barreformen, slik at det smeltede stål omrores.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 2-5, karakterisert ved at tellur•og/eller selen tilsettes det smeltede stål ikke tidligere enn et minutt etter at storstedelen av barreformen er fylt av det smeltede stål.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at tellur og/eller selen tilsettes 2-5 minutter etter åt storstedelen av barreformen er blitt fylt.