NO137697B - Fremgangsm}te for isolering og rensing av orgotein fra en l¦sning inneholdende orgotein og oppl¦ste proteiner - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og ovn for fremstilling av glass.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en ovn hvor glass blir varmet opp ved å føre elektrisk vekselstrøm gjennom det.

En typisk ovnsform som oppfinnelsen kan tilpasses omfatter et ovnskammer og et ytterligere kammer som er forbundet med ovnskammeret ved hjelp av en kanal hvorigjennom det smeltede glass og en ekstra vekselstrøm kan bringes til å flyte.

Ovnskammeret kan være et smeltekammer hvor utgangsmaterialene føres inn i fast form og smeltes, i hvilket tilfelle det ytterligere kammer enten er et raffinerimgskammer, idet ingen raffinering eller bare delvis raffinering finner sted i smeltekammeret. Alternativt kan ovnskammeret være både smeltekammer og raf-fineringskammer, idet da det ytterligere kammer er et lagerkammer, f. eks. en forherd hvorfra glasset som er raffinert i ovnskammeret blir ført ut direkte eller indirekte for videre behandling. Alternativt kan ovnskammeret være et raffiner-ingskammer, med et foranliggende smeltekammer og det ytterligere kammer kan enten være et ytterligere raffineringskam-mer eller lagerkammer, f. eks. forherd.

Det har vist seg at selv om det er en

tilfredsstillende jevnhetsgrad for temperaturen i glasset etter et tversgående tverrsnitt i kanalen nær ovnskammeret, vil smeltet glass i det ytterligere kammer ikke alltid oppvise samme tilfredsstillende jevnhetsgrad når det gjelder temperaturen i hele dets tverrsnitt og omhyggelig måling har vist at denne forstyrrelse i temperatur-

fordelingen foreligger over et tversgående tverrsnitt i glasset nær det ytterligere kammer.

Denne forstyrrelse antas å skyldes til-stedeværelsen av ustabilitet i strømforde-lingen over et tversgående tverrsnitt i glasset i kanalen som forbinder smelte- og raffineringskammeret med det ytterligere kammer.

Hvis en eller annen innflytelse utenfra på en viss tid frembringer en temperatur-stigning på et bestemt sted i tverrsnittet av glasset i kanalen, vill den elektriske motstand som ytes av den elementærlengde eller «stav» av glass som. går gjennom dette sted øke, og som følge derav vil strømstyrken avta slik at temperaturen synker ennå mer på dette sted mens temperaturen på andre steder i tverrsnittet opprettholdes eller endog stiger.

Forstyrrelse i jevnheten av tempera-turfordelingen som opptrer mellom åpningen i det ytterligere kammer til henhv. fra kanalen nedsetter faktisk betraktelig temperatur jevnheten i glasset i det ytterligere kammer.

Når dette kammer er en forherd hvorfra glasset føres direkte eller indirekte for videre bruk, blir kvaliteten av produkter som fremstilles av slikt glass nedsatt, spesielt når det gjelder jevnheten av egen-skapene for det glass som inneholdes i dem, egenskaper som avhenger av g-lasstempe-raturen under dets tilberedning ved smelting og raffinering for fremstilling av vedkommende gj enstand.

Foreliggende oppfinnelse tilsikter nøy-aktigere styring av temperaturen i det glass som varmes opp, ved hjelp av fremgangs-måter eller i ovner av den art hvor glasset oppvarmes ved at elektrisk vekselstrøm føres gjennom det, på steder fordelt over tverrsnittet av strøm veien gjennom glasset.

I henhold hertil består et trekk ved foreliggende oppfinnelse i en fremgangsmåte for fremstilling av smeltet glass ved at elektrisk vekselstrøm føres gjennom det slik at glasset blir oppvarmet og det særegne ved denne fremgangsmåte består i at vekselstrømmen føres gjennom glasset mellom elektroder som er anordnet i avstand fra hverandre såvel på tvers som på langs av det rom hvor glasset befinner seg, således at i det minste en del av strøm-veien gjennom glasset deles opp i del-strømveier som hver strekker seg fra elektroder som er anordnet i avstand fra hverandre på tvers av kammeret til den eller de elektroder som er anordnet i avstand i lengderetningen i rommet i forhold til de nevnte elektroder og at variasjoner i den elektriske motstand i hver slik delstrømvei utnyttes til å variere den vekselspenning som påtrykkes mellom de to elektroder som hører til vedkommende del-strømvei for derved å gjøre det mulig å opprette en ønsket fordeling av den samlete strømstyrke over glasstverrsnittet av den oppdelte strømvei.

Verdien av spenningen pr. lengdeenhet av hver del av strømveien kan varieres ved at hver slik del kontinuerlig påtrykkes kombinasjonen av to vekselspemninger som varieres i forhold til hverandre slik at de frembringer den ønskede resulterende vekselspenning med variabel verdi.

Fra et annet synspunkt ligger oppfinnelsen i en fremgangsmåte for frem-bringelse av en tilførsel av glass hvor temperaturen over tverrsnittet tvers på strømningsveien for glasset til avleverings-stedet underkastes styring, og denne fremgangsmåte omfatter at glasset bringes til å strømme i det vesentlige likerettet fra et forråd av raffinert glass mot avleverings-stedet, at en elektrisk vekselstrøm føres gjennom glasset i den alminnelige strøm-ningsretning for glasset mellom strømtil-førselsteder som ligger i avstand fra hverandre i lengderetningen og oppdelt på minst ett av disse steder i strømtilførselspunktet som ligger i avstand fra hverandre i kryss på strømveien, at det foretas måling eller påvises en elektrisk størrelse som er av-hengig av den elektriske motstand som ytes av glasset mellom hvert av vedkommende punkter og det strømtilførselssted som

ligger i avstand i lengderetningen fra

dette, og at den spenning som påtrykkes pr. lengdeenhet av glasset mellom vedkommende punkter og på det sistnevnte strøm-tilførselssted varieres passende for å frem-bringe den ønskede temperaturfordeling som tilsies ved målingen eller påvisningen av den elektriske størrelse.

Ved den ene ende av strømveien kan strøm føres inn ved hjelp av en første elektrodeanordning som omfatter adskilte elektroder som ligger i avstand på tvers av strømveien, idet den strøm som føres inn ved hver av disse elektroder blir målt eller påvist og spenningen mellom vedkommende elektroder og ytterligere elektrodeanordninger som ligger i avstand fra dem i

lengderetningen for strømveien varierer i

forhold til hverandre i en verdi slik at det oppnås den ønskede samlete strøm- eller temperaturfordeling.

Oppfinnelsen går videre ut på en ovn for oppvarming av glass ved å føre en

elektrisk strøm gjennom glasset, og det særegne består i at den omf atter anordninger for styring av fordelingen av strøm-men over det tversgående tverrsnitt for strømveien omfattende en første elektrodeanordning som inneholder adskilte elektroder som ligger i avstand fra hverandre på tvers av strømveien, en ytterligere

elektrodeanordning som ligger i avstand i

lengderetningen for strømveien fra den

første elektrodeanordning, anordninger for påtrykking av spenninger som kan variere

i forhold til hverandre mellom den ytterligere elektrodeanordning og vedkommende

adskilte elektroder, og anordninger som er

følsomme overfor den elektriske motstand

som ytes av det smeltede material mellom

den ytterligere elektrodeanordning og vedkommende adskilte elektroder for å skaffe

en anvisning eller utgangsenergi for innstilling eller automatisk styring av de rela-tive verdier av spenningene i avhengighet av den samlete temperaturfordeling som trenges over tverrsnittet av strømveien mellom de første og ytterligere elektrodeanordninger

Anordningene for påtrykking av spenningene mellom den første elektrodeanordning og den ytterligere elektrodeanordning kan omfatte hver sin vekselspenningskilde som hver kontinuerlig skaffer vekselspenning mellom de første og de ytterligere elektrodeanordninger, idet disse spennings-kilder forbindes- med elektrodeanordnin-gene gjennom tilførselskretser som gjør det mulig å kombinere spenningene fra vedkommende kilder i forskjellige variable forhold mellom den ytterligere elektrodeanordning og vedkommende atskilte elektroder i den første elektrodeanordning.

Ovnen kan være utstyrt -med en ekstra elektrode som er anbragt i avstand fra åpningen i ovnskammeret langs den bane som det smeltete glass deretter følger på sin vei til det ytterligere kammer, og det kan være anordne* innretninger for påvisning eller måling av strømmer som flyter til de enkelte elektroder i ovnskammeret og for automatisk eller på annen måte å variere vekselspenningene som påtrykkes ekstraelektroden på en slik måte at styrkene av disse strømmer blir like eller forskjellen mellom dem nedsatt.

Ekstraelektroden kan være tilknyttet en vekselstrømkilde gjennom en krets som er forbundet med tilførselskretsen for elektrodene i ovnskammeret ved hjelp av innretninger som gjør det mulig å flytte til-knytningspunktet til den annen side av det elektriske midtpunkt mellom disse elektroder.

Det er klart at det ikke er absolutt nød-vendig at ekstrastrømmen føres inn i glass - massen i det ovnskammer hvor smelting og raffinering finner sted gjennom de samme elektroder som fører hovedstrømmen til denne glassmasse, selv om dette er spesielt hensiktsmessig. Det ligger innenfor opp-finnelsens ramme å utstyre ovnskammeret med hjelpe-elektroder som er forbundet med tilførselskretsen for ekstrastrømmen og som er anbragt ved endene av åpningen i ovnskammeret for å føre ekstrastrømmen inn i den glassmasse som inneholdes i dette. Slike hjelpeelektroder kan være anbragt nær de elektroder som overfører ho-vedstrømmen og kan ha sine strømover-føringsflater anbragt i samme plan som for hovedelektrodene. Der hvor det brukes hjelpeelektroder kan deres flateinnhold av strømoverføringsflatene på disse, naturligvis være hensiktsmessig nedsatt, sammen-liknet med flateinnholdet av de elektroder som overfører hovedstrømmen, som forholdet mellom hovedstrømstyrken og eks-trastrømstyrken.

Oppfinnelsen er vist på den vedføyete tegning. Fig. 1 viser et tverrsnitt på ovnskammeret i en utførelse av en ovn i henhold til foreliggende oppfinnelse for utførelse av fremgangsmåten i henhold til den. Fig. 2 viser et horisontalsnitt gjennom samme ovn. Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom ovnskammeret. Fig. 4 viser et koblingsskj erna for til-førselsfcretsene for hoved- og ekstra-elektrodene. Fig. 5 viser et koblingsskj erna for en al-ternativ anordning hvor forbindelsespunktet mellom tilførselskretsene for hoved- og ekstra-elektrodene innstilles ved hjelp av en servomotor.

I den utførelse som er vist har ovnen et ovnskammer 10 hvor både smelting og

raffinering finner sted, dvs. satsmaterialene

i fast form oppvarmes inntil de smelter og

den smeltede glassmasse underkastes raffinering som følge av den temperatur som den holdes på.

Det er imidlertid klart at oppfinnelsen kan tilpasses ovner hvor raffineringen ut-føres i et tilleggkammer til det hvor satsmaterialene først blir smeltet (hva enten noen raffinering finner sted her eller ikke). I slike tilfeller kan oppfinnelsen tilpasses enten det kammer hvor satsmaterialene først blir smeltet eller tilleggskammeret eller begge kamrene, alt etter de spesielle krav for hvert enkelt tilfelle. Det ytterligere kammer som det er henvist til vil i hvert

enkelt tilfelle være det kammer som glasset føres ut til fra den særegne dimensjo-nerte åpning i bunnen av det foregående kammer.

I den viste utførelse har ovnskammeret 10 rektangulær utformning sett ovenifra

idet høyden på kammeret bestemmes av det glassvolum som kreves i smelte- og raffineringskammeret for å tilfredsstille kra-vene både til gjennomgangen dvs. avgitt

glass fra ovnen i en tidsperiode, og til raffi-neringstiden, dvs. den tid som glasset må holdes i kammeret for at det skal bli raffinert til en tilfredsstillende grad. Typiske mål for ovnen for en gjennomgang på ca. 450 kg/time er 2,4 m bredde, 2,75 lengde og 0,75 høyde.

Langs hver av endeveggene 30, henholdsvis 31, i kammeret er det anbragt elektroder 13, henholdsvis 14, med en over-flate som er tilstrekkelig til å overføre den nødvendige strøm til glasset ved den ønskete strømtetthet, f. eks. 0,4 amp/cm-, idet strømtilførselen til glasset avhenger av den temperatur som skal holdes i glasset i kammeret.

Elektrodene kan være utført på kjent måte og ligger fortrinnsvis en liten avstand f. eks. 10 cm, fra endeveggene 30 og 31 for at smeltet glass skal kunne gå bak vedkommende elektrodeflate og forhindre at denne flate og elektrodestammen oksyderes. Det er klart at elektrodene er adskilt i horisontal-retningen og at strømoverførings-flatene er anbragt vertikalt.

Med denne elektrodeanordning og de nevnte kammerdimensjoner dannes det to sirkulerende konveksjonsstrømmer nær de enkelte elektroder 13 og 14 slik som vist i fig. 3, idet en av disse strømmer er vist med piler 32 og den annen med piler 33. Det fremgår av fig. 3 at disse strømmer omfatter et oppadgående parti umiddelbart opp-til strømoverføriingsflatene på de nærlig-gende elektroder, et horisontalt parti som fjerner seg fra elektroden ved eller nær overflaten på det smeltete glass, et nedadgående parti skilt fra elektroden og et til-bakegående parti nær kammerbunnen 34.

På grunn av at den høyeste temperatur foreligger i det midtre område for den elektriske bane mellom elektrodene oppstår det i dette område en ytterligere oppadgående konveksjonsstrøm som deler seg i to ved eller nær overflaten slik at det dannes ytterligere sirkulasjonsstrømmer som er vist med piler 35 og 36 som flyter fra hverandre nær overflaten og har nedadgående partier nær de nedadgående partier av strømmene 32 og 33.

Dette konveksjonsstrømbilde dannes i et kammer med de ovenfor nevnte dimensjoner og kan opptre til tross for vesentlige forandringer i kammerproporsjonene. Imidlertid er det trolig nødvendig å anbringe de motsatte elektroder 13 og 14 tilstrekkelig langt fra hverandre i horisontalret-ningen til å danne et tilstrekkelig område mellom det midtre område av strømbanen og hver av elektrodene 13 og 14 slik at de nedadgående partier i de fire sirkulerende strømmer 32, 33, 34 og 35 kan dannes.

Den oppadgående glass^strøm nær hver av elektrodene 13 og 14 vil vanligvis vise seg å ha en større forholdsvis mengde korn enn det er i den oppadgående glass-strøm i det midtre område mellom elektrodene 13 og 14 fordi kornet er tilbøyelig til å dannes ved strømoverførlngsflatene på elektrodene, og videre fordi kornet på den tid da glasset har nådd det midtre område har hatt betraktelig mulighet til å komme opp til overflaten og forsvinne. I betraktning herav blir glasset trukket ut fra ovnskammeret gjennom en åpning 37 i ovnsbun-nen i det midtre område slik at det derved utøves et trekk nedover på glasset i det midtre område over åpningen hvor det er en oppadrettet konveksjonsstrøm.

Det er sørget for at dette trekk nedover utøves over en vesentlig horisontal tverr-snittsflate i glasset ved å gi åpninger til-svarende store dimensjoner. Det er trolig nødvendig, eller i hvert fall ønskelig om lengden av denne åpning målt parallelt med strømbanen mellom elektrodene 13 og 14 er minst 1/8 av lengden av denne strøm-bane for å unngå at det utøves et for konsentrert og kraftig trekk nedover slik at det ville trekkes ut kornholdige glass gj en-nom åpningen mens den maksimale lengde fortrinnsvis ikke må overstige 1/2 av lengden av strømbanen som antas å være lik den horisontale avstand mellom elektrodene 13 og 14. For de tidligere angitte ovnsdimensjoner kan lengden av denne åpning være ca. 38 cm.

Åpningen kan strekke seg over hele bredden av kammerbunnen eller over en vesentlig del av den, og bør ikke under noen omstendighet være mindre enn 1/2 av ovns-kammerbredden for å unngå at det utøves for kraftig og konsentrert trekk på glasset. Det er klart at hvor lengden på åpningen økes til noe bortimot den halve horisontale avstand mellom elektrodene 13 og 14, kan konveksjonsstrøm-billedet endres slik at de nedadgående partier flyttes nærmere elektrodene 13 og 14.

Under åpningen 37 ligger den ene ende av en kanal 12 som strekker seg til siden fra ovnskammeret idet den ligger under hele bredden av åpningen 37 og har omtrent like eller noe større tverrsnitt-dimensjoner parallelt med lengden av åpningen. Bunnen i kanalen 12 kan ligge skrått oppover som vist ved 38 for å møte sidekanten i åpningen 37.

Ved den annen ende er kanalen tilknyttet et ytterligere kammer 11. Dette kan være en forherd som omfatter en til-førselsanordning (ikke vist) av vanlig type for fremføring av det raffinerte glass for bruk, f. eks. for utførelse av pressing, blå-sing, valsing eller trekking ved fremstilling av glassvarer. Tilførselsanordningen kan drives med forskjellige hastigheter for å variere gjennomgangen slik det kreves for ethvert spesielt fremstillingsapparat.

Det er klart at det ytterligere kammer ikke nødvendigvis er det siste kammer glasset går gjennom før det underkastes en eller annen tilberedning. I en ovn med et smeltekammer, hvor noe raffinering kan finne sted, og et adskilt raffineringskam-mer etterfulgt av en forherd, kan f. eks. raffineringskammeret utgjøre det ytterligere kammer i forhold til smeltekammeret.

Det hender også at glasset ikke føres direkte fra forherden til tilberedning, det kan føres gjennom et tunnelliknende kammer før det føres ut av en utløpsåpning, først og fremst for å styre temperaturen i glasset ved utløpet mer nøyaktig enn det ellers ville være tilfelle.

Utføringen av glass fra det ytterligere kammer for bruk skal derfor forstås som enten direkte eller indirekte utføring, alt etter forholdene.

I den viste utførelse står kanalen 37 i forbindelse med det ytterligere kammer 11 gjennom en åpning 39 i kammerets bunn 40, idet bunnen i kanalen ligger skrått oppover som vist ved 41 under denne åpning.

Det fremgår at åpningen 39 ligger nær den sidevegg 42 i det ytterligere kammer 11 som ligger nærmest ovnskammeret 10. I det ytterligere kammer 11 kan det være anbragt en skummeblokk 46, idet glasset til slutt føres til et utløp 47.

Nær de motsatte vegger 48 og 49 i det ytterligere kammer 11 er det anbragt elektroder 15 som er anordnet slik at de ligger symmetrisk i forhold til åpningene 39 og slik åt elektriske strømbaner går gjennom glasset fra elektrodene 13 og 14 gjennom kanalen 12 og derfra gjennom glasset i kammeret 11.

Kammeret 11 kan være lukket med et tak 52 og kan inneholde brennere, f. eks. gass-brennere, som fortrinnsvis er rettet noe oppover mot taket for ikke å påvirke overflaten på glasset i kammeret.

I fig. 4 er det vist et koblingsskj erna for de elektriske tilførselskretser for de forskjellige elektroder idet ovnskammeret 10, kanalen 12 og det ytterligere kammer 11 er vist med strek-punkterte linjer.

Elektrodene 15 i kammeret 11 er elektrisk forbundet gjennom en forbindelses-ledning 16. Den elektriske belastningsmot-stand som mellom de f orskj ellige elektroder er vist i form av et motstandselement 17 som representerer motstanden i det smeltete glass i kammeret 10, et motstandselement 18 som representerer motstanden i det smeltete glass i kanalen 12, og et delt motstandselement 19 som representerer den elektriske motstand i det smeltete glass i kammeret 11.

Hovedeiektrodene 13 og 14 tilføres energi fra en vekselstrømkilde som kan være en enfase-transformator Tl hvor primær-viklingen er koblet til inntak-klemmer 20 som tilføres energi fra en fase i et veksel-strømnett og hvor sekundærviklingen er forbundet med elektrodene 13, henholdsvis 14, gjennom ledere 21 og 22.

Ekstra-elektrodene 15 er forbundet gjennom forbindelsesledningen 16 til en pol 23 på sekundærspolen på en annen transformator T2 hvor den annen pol 24 på sekundærspolen er koblet i parallell med hovedeiektrodene 13 og 14 over sekundærspolen i transformatoren Tl.

Primærklemmer 26 på transformatoren T 2 er fortrinnsvis energisert fra en ytterligere fase i et vekselstrømnett, idet spenningen i denne fase er 90° f asef orskj øvet i forhold til den som fører energi til klem-

mene 20 på transformatoren Tl. Dette gir

en faseforskyvning på 90° eller nesten 90° mellom hovedstrømmen som flyter mellom elektrodene 13 og 14, (utelukkende på grunn av den spenning som påtrykkes transformatoren Tl) gjennom glasset som er representert med et motstandselement 17 og ekstra-strømmen som flyter mellom elektrodene 15 på den ene side og punktet 28 representert av forbindelsen mellom mot-standselementene 18 og 17 på den annen

side. Nøyaktig 90° faseforskyvning sikrer at styrkene, men ikke nødvendigvis fasene,

for de totale resulterende strømmer i motstandselementet 17, dvs. i glasset i ovnskammeret på ethvert gitt tidspunkt er like

på motsatte sider av punktet 28, men det kan tåles noe avvikelse fra dette forhold

uten at det dannes uønsket asymmetri i den oppvarmning som bevirkes på motsatte sider av punktet 28. Når således ekstra-strømmen er svak i forhold til hovedstrøm-men, f. eks. i forhold 1 til 16, kan det være en avvikelse fra 90°, forholdet på pluss/ minus omtrent 30° uten at det fremstår uønskete forskjeller i oppvarmningen av de to halvdeler i ovnskammeret 10.

En induktans LI er utstyrt med en rekke uttak 27 på begge sider av midtpunktet på induktansen, og en glider 25 kan innstilles til berøring med hvilket som helst av disse uttak. Midtuttaket på induktansen LI er det elektriske midtpunkt mellom elektrodene 13 og 14 og har til enhver tid det samme potensial som punktet 28 hvor mot-sitandselementet 18 kan betraktes som tilknyttet motstandselementet 17, og som egentlig representerer midten av åpningen mellom ovnskammeret og kanalen 12.

En tendens for strømbanen gjennom kanalen 12 til å bli konsentrert på den ene eller den annen side av kanalen slik at sitrømkonsentrasjonen er nærmere elektrodene 13 eller elektrodene 14 kan frem-kalles ved hjelp av en ytre kjølepåvirkning

på den ene side av kanalen hvorfra strøm-men forskyves, eller ved en usymmetrisk

oppvarmning i kammeret 10 i forhold til punktet 28.

Hvis f. eks. strømmen søker å konsentreres på høyre side av kanalen, slik det ses i tegningen, må glideren 25 beveges mot høyre.

En slik strømkonsen tras jon på den ene eller den annen side av kanalen kan påvises ved en sammenlikning mellom strøm-styrkene gjennom lederne 21 og 22 til elektrodene 13 og 14. Det kan f. eks. anordnes

strømtransformatorer CT1 og CT2 i lederne

21, henholdsvis 22, hvis utgangseffekter føres til et differensial-amperemeter Al av

en hvilken som helst kjent eller egnet type for angivelse av forskjellen i effektiv-verdiene for de to strømmer uten hensyn til fase.

For å korrigere denne forskyvning innstilles glideren 25 på indukstansen LI til-svarende langs uttakene 27 for å gjøre de to strømmer i lederne 21 og 22 like. Det er klart at det normalt vil være litt forsinkelse før denne innstilling får virkning slik at hvis differensial-amperemeteret Al angir en avvikelse fra nullstillingen må glideren 25 innstilles og holdes i den innstilte stilling i en tid, f. eks. 15 til 30 minutter, hvor-etter amperemeteret igjen avleses for å se om forskjellen mellom de to strømmer er blitt utliknet.

Videre kan det anordnes en ytterligere strømtransiformator CT3 for måling av hovedstrømmen i lederne 22 og nok en strømtransformator CT4 for måling av den strøm som føres til elektrodene 15.

Det er naturligvis klart at elektrodene 15 kan erstattes av en enkelt elektrode i kammeret 11 og denne er da fortrinnsvis anordnet symmetrisk i forhold til den åpning i kammeret 11 som fører til kanalen 12, eller det kan anbringes elektroder i likhet med elektrodene 15 på et eller flere steder langs kanalen 12 om det ønskes.

I stedet for å avlese strømf orskj eller på amperemeteret Al og å innstille glideren 25 manuelt kan innstillingen foretas automatisk ved å anvende en krets som vist i fig. 5. I denne anordning er strømtransfor-matorene CT1 og CT2 koblet til en sammen-llkningskrets 55 som inneholder transformatorer som er koblet til strømtransfor-matorene CT1, henholdsvis CT2, som har samme oversetningsforhold og hvor sekun-dærspolene er koblet til likeretterkretser som er sammenkoblet for å legge likerettete spenninger fra de to transformatorer mot hverandre over en egnet resistor.

Ledninger 56 og 57 fra de to ender av denne resistor fører til et rele 58 med et anker som kan beveges i motsatte retninger fra en midtre eller uvirksom stilling alt etter som ledningen 56 er positiv eller negativ i forhold til ledningen 57.

Det rele er utstyrt med tre kontakter som er tilknyttet ledninger 59, 60 og 61. Ledningene 59 og 61 er koblet til en rever-sibel regulermotor 62 hvor en annen klemme, gjennom en ledning 63, er tilknyttet en av et par klemmer 64 som tilføres energi fra nettet, mens den annen klemme 64 er tilknyttet ledningen 60.

Alt etter som omledningen 56 er positiv eller negativ i forhold til ledningen 57 slut-ter releet kretsen mellom ledningen 59 og 60, henholdsvis 60 og 61, hvorved motoren energiseres for dreining i motsatte retninger.

Som angitt ved en streket linje 65 er motoren mekanisk koblet til glideren 25 gjennom en reguleringsinnretning LI. For å motarbeide jaging kan det anordnes en tidsforsinkelses-bryter i forbindelse med glideren 25, hvor bryteren er koblet i serie med energlseringsspolen i releet 58, dvs. i serie med ledningene 56 og 57, idet anord-ningen er slik at bryteren åpner når som helst glideren 25 beveges en avstand til-svarende avstanden mellom på hverandre følgende kontaktpunkter 27. Tidsforsinkel-sesinnretningen i denne bryter er innrettet til å hindre gj en-lukking i et passende tids-rom for at forandringen av gliderens stilling skal kunne virke for å bringe strømmene i ledningene 21 og 22 tilbake mot likhet.

Ved drift av ovnen styres gjennom-gangshastigheten ved å styre uttakshastig-heten for glass fra kammeret 11, og Etrøm-men mellom hovedeiektrodene 13 og 14 i kammeret 10 er innstilt slik at det dannes dynamiske kraft-forhold i dette kammer i de oppadgående glasstrømmer i det midtre område, hvorved volumenheter av glass i dette område med mer enn et visst korninnhold, og derved en lavere tetthet, til-lates i fortsette sin bevegelse oppover, til tross for det trekk nedover som utøves når det tas ut glass gjennom åpningen 37. Andre volumenheter av glass med mindre enn dette korninnhold, som betraktes som antakelig for tilberedning av glasset, og derved med høyere tetthet, trekkes nedover av det trekk som utøves mot den oppadret-tete konveksjonskraft, og følgelig inneholder det glass som tas ut av kammeret 10 ikke mere enn en tillatelig mengde korn.

For mer virkningsfullt å fremme denne i drift av ovnen er det anbragt kjøleinnret-; ninger i form av kanaler eller rør 53 utstyrt med åpninger for å blåse kold luft eller et : annet koldt fluidum mot blokkene 54 som omslutter endene av åpningen 37. Rørene eller kanalene 53 er hensiktsmessig anbragt under bunnen i kammeret 10 som vist i fig. 3, en på hver side av bunnen 5 i kanalen 12.

Som følge av kjølingen av blokkene 54 vil de glasslag som ligger nær dem kjøles og hovedstrømbanen mellom elektrodene 13 og 14 vil, istedet for å konsentreres nær

bunnen i kammeret 10 løftes noe på grunn

av den økte elektriske motstand i glasset når det kjøles. Glasslagene umiddelbart over åpningen 37 er derfor noe koldere enn

de ellers ville være og området for den høy-este temperatur forskyves slik at trekket nedover som bevirkes ved uttagning av glass

gjennom åpningen utøves på område med den høyere temperatur, dvs. med minst vis-kositet, gjennom disse noe koldere glasslag. Derved Mir trekket nedover spredt mer ut-over enn det ellers ville bli.

Under normale arbeidsforhold for bor-siiikat kan temperaturen i glasset i det midtre område av kammeret 10 og noe over åpningen være omtrent 1600° C eller mere, og temperaturen i dette glass kan synke mens det tas ut gjennom kanalen med en styrt hastighet som avhenger av den ekstra-strøm som flyter gjennom glasset i kanalen og i det ytterligere kammer 11 slik at når det kommer til dette kammer vil temperaturen ligge i området ca. 1360° C til ca. 1380° C. Det er en passende temperatur for tilberedning av glass når det avgis fra det ytterligere kammer 11 i en forbindelse med f. eks. glasspressing. For pressing og liknende bearbeidning bør viskositeten på glasset i kammeret 11 være omtrent IO<8 >pois.

Taket i kammeret 11 bør ikke varmes opp til en temperatur som er høyere eller vesentlig høyere enn for glasset i kammeret slik at det unngås at det dannes korn i glasset eller at det bringes til koking. Temperaturen bør fortrinnsvis være omtrent 30° C eller mindre fra glasstemperaturen.

Styrken på ekstrastrømmen kan styres i forhold til gjennomgangen slik at temperaturen på glasset i det ytterligere kammer 11 holdes innenfor de ønskete grenser ved å variere spenningen som påtrykkes over klemmene 26 på transformatoren T2, idet en hvilken som helst egnet spennings-styringsanordning kan brukes for dette formål. På liknende måte kan spenningen som påtrykkes klemmene 20 på transfor-matoren Tl varieres slik at når gjennomgangen økes blir hovedstrømmen mellom elektrodene 13 og 14 øket for å oppnå en noe høyere temperatur i kammeret 10.

Typiske verdier for hoved- og ekstra-strømmene for de ovnsdimensjoner og glasstemperaturer som er angitt ovenfor er ca. 75 amp. for ekstrastrømmen og ca. 1200 amp. for hovedstrømmen.

I stedet for helt eller delvis å utjevne ulikhetene i styrkene på de strømmer, som flyter til hovedeiektrodene ved hjelp av en impedans med uttak mellom hovedeiektrodene og å innstille glideren på denne impedans, som er knyttet til tilførselskretsen for ekstraelektrodein, fra en side til den annen av det elektriske midtpunkt, vil det være mulig å benytte en hvilken som helst annen egnet form for faseforskyvningsnett eller krets for å variere fasen for den spenning som påtrykkes ekstraelektroden. Med

«fase» i denne forbindelse menes vinkelen mellom den spenningsvektor som representerer spenningen mellom hovedeiektrodene og den som representerer spenningsforskjel-len mellom ekstraelektroden og en hvilken som helst av hovedeiektrodene.

En mulig annen innretning vil være å sløyfe den regulerbare induktans LI og å føre energi til klemmene 26 på transformatoren T2 fra den annen fase i veksel-strømnettet gjennom en faseforskyvnings-transformator av en hvilken som helst kjent eller egnet type.

På liknende måte kan dette middel be-nyttes for transformatoren Tl, eller hver av transformatorene Tl og T2, selv om det i alminnelighet ville være mindre hensiktsmessig å benytte det for transformatoren Tl i betraktning av at hovedstrømmen er høy-ere enn ekstrastrømmen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av smeltet glass, hvor elektrisk vekselstrøm føres gjennom glasset for å tilføre dette varme, karakterisert ved at veksel-strømmen føres gjennom glasset mellom elektroder (13, 14, 15) som er anordnet i avstand fra hverandre såvel på tvers som på langs av det rom hvor glasset befinner seg, således at i det minste en del av strøm-veier gjennom glasset deles opp i del-strøm-veier som hver strekker seg fra elektroder (13, 14) som er anordnet i avstand fra hverandre på tvers av kammeret til den eller de elektroder (15) som er anordnet i avstand i lengderetningen i rommet i forhold til de nevnte elektroder (13, 14) og at variasjoner i den elektriske motstand i hver slik del-strømvei utnyttes til å variere den vekselspenning som påtrykkes mellom de to elektroder som hører til vedkommende del-strømvei for derved å gjøre det mulig å opprette en ønsket fordeling av den samlete strømstyrke over glasstverrsnittet av den oppdelte strømvei.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den veksel-strøm som føres gjennom glasset omfatter en hovedstrøm som føres gjennom mellom hoved-elektroder (13, 14) som er anordnet i et ovnskammer (10) ved hver ende av en utgangsåpning i dette for glasset hvorigjennom glasset bringes til å flyte langs en kainal til et ytterligere kammer (11) og en ekstrastrøm som føres gjennom glasset i ovnskammeret fra motsatte ender av åpningen og derfra gjennom en kanal i dennes lengderetning til en hjelpeelektrode (15), idet styrken av ekstrastrømmen styres slik at det oppnås den ønskede temperaturfor-skjell mellom glasset i ovnskammeret i nær-heten av åpningen og glasset i det ytterligere kammer, idet verdiene av de forskjellige komponenter av ekstrastrømmen som tilføres glasset i ovnskammeret ved motsatte ender av åpningen blir målt eller påvist, og en elektrisk størrelse i eller tilhør-ende en tilførselskrets for ekstrastrømmen blir variert slik at dens komponenter bringes tii å forholde seg slik til hverandre at det oppnås en ønsket strømfordeling over det tversgående tverrsnitt av ekstrastrøm-veier gjennom kanalen.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den elektriske størrelse som varieres er verdien av spenningen mellom hjelpeelektroden og den hovedelektrode i ovnskammeret som brukes for å føre en av ekstrastrømkomponentene til glassmassen i forhold til verdien av spenningen mellom ekstraelektroden og den hovedelektrode i ovnskammeret som brukes for å føre den annen av ekstrastrømkompo-nentene til glassmassen.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2 eller 3,karakterisert ved at varia-sjonen i den elektriske størrelse frembrin-ges ved å variere forbindelsespunktet mellom tilførselskretsen for ekstraelektroden og tilførselskretsen for hovedeiektrodene eller hjelpe-elektrodene over et område av stillinger som strekker seg fra den ene til den annen side av det elektriske midtpunkt mellom hovedeiektrodene eller hjelpe-elektrodene.

5. Ovn for utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at den omfatter anordninger for styring av fordelingen av elektrisk strøm over det tversgående tverrsnitt for strøm-veien omfattende en første elektrodeanordning som inneholder adskilte elektroder som ligger i avstand fra hverandre på tvers av strømveien, en ytterligere elektrodeanordning som ligger i avstand i lengderetningen for strømveien fra den første elektrodeanordning, en første tilførselskrets for å forbinde de adskilte elektroder med en vekselstrømkilde, en annen tilførselskrets for tilkobling av en annen vekselstrømkilde meiliom de to elektrodeanordnmger, idet de to tilførselskretser er forbundet med hverandre gjennom anordninger som gjør det mulig å flytte forbindelsespunktet til den ene eller den annen side av det elektriske midtpunkt mellom de adskilte elektroder, og anordninger som er følsomme overfor den elektriske motstand som ytes av det smeltede material mellom den ytterligere elektrodeanordning og vedkommende ad skilte elektroder, for å skaffe en anvisning eller utgangsenergi for innstilling eller automatisk styring av forbindelsespunktet i avhengighet av den samlete temperaturfordeling som trenges over tverrsnittet av strømveien mellom de første og ytterligere elektrodeanordninger.

6. Ovn som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de separate elektroder er anordnet i et ovnskammer og ved motsatte ender av en åpning i ovnskammeret som fører til en kanal, og at den ytterligere elektrodeanordning omfatter en hjelpeelektrode som ligger på et punkt i kanalen eller i et ytterligere kammer som kanalen fører til, mens de anordninger som reagerer på elektrisk motstand omfatter anordninger for differentiell påvisning eller måling av den strøm som flyter henhv. til de separate elektroder eller hjelpeelektrodene forbundet med disse ved motsatte ender av åpningen.

7. Ovn som angitt i påstand 5, karakterisert ved at en induktiv impedans er lagt inn mellom hovedeiektrodene i ovnskammeret, eller mellom hjelpe-elektrodene og at en tilførselskrets for ekstraelektroden er forbundet med hvilket som helst av flere uttak som ligger på begge sider av midtpunktet for impedansen.

8. Ovn som angitt i påstand 6 eller 7, karakterisert ved at ekstraelektroden omfatter enten en enkelt elektrode som ligger symmetrisk i kanalen eller det ytterligere kammer i forhold til tverrsnittet for kanalen eller kammeret eller alternativt omfatter flere ekstra-elektroder som er anbragt på motsatte sider av kanalen eller det ytterligere kammer slik at de i kombinasjon frembyr symmetriske strømveier langs kanalen til hovedeiektrodene eller de under ordnete elektroder i ovnskammeret.

9. Ovn som angitt i hvilken som helst av påstandene 6—8, karakterisert ved at en innretning som energiseres av vedkommende ekstrastrømkomponenter eller elektriske mengder av dem, idet denne innretning avgir en utgangsenergi som er en funksjon av forskjellen mellom disse strømmer og servoanordninger som er føl-somme overfor denne utgangsenergi og som styrer påvirkningsanordninger for å flytte forblndelisespuniktet for en tilførselskrets for ekstraelektroden i forhold til det elektriske midtpunkt mellom hovedeiektrodene eller hjelpe-elektrodene i ovnskammeret.