NO137140B - Fremgangsm}te og innretning for fremstilling av en folieslange av biaksialt trukket termoplast. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og innretning for fremstilling av en folieslange av biaksialt trukket termoplast .

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og innretning for fremstilling av en folieslange åv biaksialt trukket termoplast som under fremstillingen underkastes en spesiell utstrekningsprosess samt en innretning til utførelse av denne fremgangsmåte.

Det er kjent fremgangsmåter til å fremstille slangefolier ved oppblåsning av en fra en ringdyse uttredende termoplast i varm tilstand. Derved får man imidlertid bare en formning av slangen men ingen tilstrekkelig molekylorien-tering. Dette oppnås når den avkjølte slange etter å ha passert et valsepar oppblåses varmt under utstrekning. Ved de kjente fremgangsmåter innføres blåseluften ved innstikning mellom to pressvalsepar, f.eks. med en sonde. Dette er imidlertid vanskelig og fører til tap.

Det er også kjent en enkel fremgangsmåte til utstrekning av blåsefolier i lengde- og tverretning ved forhøyet temperatur uten anvendelse av ekstra pressvalser, hvorved etter uttreden av smeiten fra ringdysen en vesentlig oppblåsning av slangen ved hjeip av blåseluft hindres ved at i et trykkammer, hvori den først trer inn, opprettholdes et kontrollert mottrykk og tverrutstrekningen foregår først i et varmekammer hvor det hersker atmosfæretrykk etter at.slangen har passert et høypolert rør, ved hvis vegg den ligger an, for at trykket bibeholdes i trykkammeret.

Denne.fremgangsmåte medførte et betraktelig frem-skritt, imidlertid opptrer det spesielt ved kunststoffer med stor klebrighet ofte vanskeligheter. Disse besto i at folien ved begynnelsen av en produksjonsperiode og ved dens ende kan ha forskjellige teknologiske data. Det forekom også at visse foliematerialer, f.eks. myke PVC-typer med høyere mykningsmiddel-innhold tenderte til klebning av den polerte rørvegg, forårsaket forstyrrelser. Dessuten tenderer den biaksialt strukkede slange etter passering av varmekammeret ofte til pulseringer, hvorved filmkvaliteten og arbeidsforløpet influeres negativt. Diameterens konstans opprettholdes ved en spesiell innretning som omtales nærmere nedenfor.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en folieslange av biaksialt trukket termoplast, der man innfører en blåsegass til det indre av folieslangen som trer ut av en ringdyse, fører folieslangen som således er blåst opp til et mottrykks^ og avkjølingskammer, deretter gjennom et rør omfattende suksessivt en første komplementær avkjølings-sone, en andre■bremsesone og en tredje foroppvarmingssone, hvoretter folieslangen trekkes aksialt, sammenfoldes og oppvikles, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at 1) folieslangen blåses opp i mottrykks- og avkjølingskammeret til en diameter 5 til 10% større enn diameteren til røret, 2) en kontrollert mengde luft fra mottrykks- og avkjølings-kammeret sirkulerer mellom veggen i den første komplementære avkjølingssone og folieslangen og 3) bremsingen av folieslangen oppnås ved pålegning av et undertrykk som suger folieslangen mot den luftgjennomtrengelige vegg i den andre bremsesone.

I følgende nærmere forklaring henvises til fig. 1.

Det skal uttrykkelig understrekes at alle nevnte tall er å opp-fatte som eksempelvise angivelser. De for de enkelte tilfeller nødvendige verdier retter seg etter det anvendte termoplastiske kunststoff etter den' i tidsenheten ekstruderte mengde og meter-tallet, dvs. etter folietykkelsen.

Når som i den kjente fremgangsmåten slangen 1 i trykkammer 2 ved motvirkning av trykkluften for .en diameter som er lik denne for røret 3 som forbinder trykkammer 2 og varmekammer 7, består fare at det plutselig trer igjennom en større, luftmengde mellom slange og rørvegg. I et slikt tilfelle opptrer tap da produksjonsprosessen må startes på nytt. Denne vanskelighet unngås når man ifølge oppfinnelsen blåser.opp slangen 1 i trykkammeret 2 ved innstilling av mottrykket i 2, således at den største diameter er større enn diameteren av røret 3. Slangens største diameter er fortrinnsvis' 5- 10% større enn diameteren av røret 3- Ved oppblåsningen oppnås at slangen legger seg tett an ved. inngangen til den første sone 4 av røret 3, således at uønskede større luftmengder ikke kan unnvike fra trykkammeret. Det er spesielt fordelaktig når den første sone 4 av røret 3 rager inn i trykkammeret 2, slik det er antydet på figuren. Avstanden mellom den øvre kant av sone 4 og ringdysen skal fortrinnsvis ikke være større enn den største diameteren av slangen 1 i trykkammeret.

Det er viktig å holde den ønskede største diameteren av slangen 1 ved 1,1 så konstant at den ikke svinger med mer enn ±2%. På grunn av luftens dobbelte funksjon i trykkammeret, som ikke bare skal begrense slangens diameter, men dessuten skal avkjøle slangen, kan den nødvendige luftmengde f.eks. ved slanger med stor diameter og stor veggtykkelse være forholdsvis høy. I slike tilfeller kan det i trykkammeret oppstå en uro som er skadelig for den ennå følsomme folieslange. Også den foreskrevne regulering av trykket arbeider da ofte noe for tregt. Man får en spesiell god slangeføring og en hurtig regulering av trykket og således en meget god konstant slangediameter, når man tilfører luften gjennom minst 6 like sterke strømmer til trykkammeret og derved regulerer trykket automa-tisk ved at man ved en over den voksende slangediameters regu-leringsverdi tilfører, ekstraluft til kjøleluftstrømmen og ved nedgang av slangediameteren under reguleringsverdien frasuger ekstra luft fra luftstrømmen når den forlater trykkammeret.

I den første sone 4 avkjøles slangen. På tross av avkjøling består imidlertid videre fare for sterk veggklebning når man som i den ovenfor omtalte kjente fremgangsmåte anvender et polert eller glatt rør, for også en stivnet slange kan klebe til en glatt flate således som to glassplater kan klebe til hverandre. Da en veggklebning ikke lar seg helt unngå, måtte det finnes en vei til å nedsette den i hvertfall så langt som bare mulig.. Det ble funnet at det er mulig med forstyrrelses-fritt arbeide når man oppruer første sones vegg til en rudybde på minst 30 m^u, idet denne fortrinnsvis er 40 m^u eller ennå dypere. Forbedringen som oppnås ved minsterudybden ifølge oppfinnelsen forklares ved at noe luft kan trenge fra trykkammeret mellom rørvegg og slange og derved trykke av slangen litt. En spesiell god utførelsesform av denne første sone, som gir mulig-het til å la en kontrollert mengde luft passere fra trykkammeret mellom slange og vegg, består i at man forsyner den oppruede vegg ekstra med kryssende spiralformede spor, som antydet på figuren ved 4.4, således at det oppstår rombiske restflater på f.eks. 3-8 mm sidelengder. Sporene er f.eks. 0,8 mm brede og 0,6 mm dype. Ved denne utførelsesform er det tilstrekkelig med en rudybde på under 30 m^u.

En annen sone 5, hvori det skal foregå en bremsing av slangen for å oppnå en nøyaktig lengdestrekning, må være ru, den avkjøles eller oppvarmes ikke. Den nødvendige ruhet kan oppnås ved utforing av veggen med et tekstilprodukt, idet en plysj har vist seg spesielt egnet. Plysjen kan være fremstillet av vilkårlig fibermateriale. Por plysjens lo er det å foretrekke fibre med en god motstandsevne som f.eks. polyesterfibre. Som grunnvevnad kan det anvendes bomull. En fordelaktig utførelses-form består i å perforere denne sones vegg og å utstyre den med en mantel således at mellomrommet mellom vegg og mantel kan settes under vakuum. Den perforerte-veggs hull er små men tallrike. Man kan også oppnå den tilstrebede luftgjennomtrenge-lighet ved at man anvender et rør av et porøst materiale, f.eks. av sintermetall. Det er mulig også å belegge den luftgjennomtrengelige vegg ekstra med en av de ovennevnte tekstilprodukter for.å oppnå en bedre vakuumfordeling. Denne sones bremsekraft lar seg etter ønske innstille ved størrelsen av det anlagte vakuum, som kan utgjøre mellom få mm til flere cm vannsøyle.

Den retter seg etter typen av kunststoff, slangetykkelse og avtrekningshastighet. Den ekstra bremsing ved hjelp av vakuum øker lengdekrympningsverdien med 10 til- 20%.

I den tredje sone 6 med oppruet vegg foroppvarmes slangen før dens inntreden i varmekammeret, nemlig til en slik temperatur at ved uttreden fra denne sone oppnås en gunstig slangeform ved den biaksiale utstrekning. Den gunstigste form som er å tilstrebe tilsvarer en kort sammentrengt pære. Hvis temperaturen er for lav, inntrer slangen med en for liten diameter i 'varmekammeret og derved tenderer slangen til pulsering, en for høy temperatur er skadelig, fordi i dette tilfelle synker lengdeutstrekningsverdiene. Denne sones riktige temperatur og temperaturen av varmekammeret 7 må finnes for de hver gang gitte betingelser (kunststoff, slangetykkelse og avtrekningshastighet) ved enkel prøvning. Temperaturen i varmesonen ligger i det anvendte kunststoffs biaksiale strekkområde, for hvis fastslåelse kan tjene den såkalte "Koflerbenk" som er omtalt i boken av L. dg A. Kofler "Thermomikromethoden" (1954), side 33.

Med dens hjelp ble det f.eks. funnet følgende områder:

For polyvinylklorid med K-verdi 70 og et myknings-middelinnhold på 20% på 80-130°C, for et kopolymerisat av 90% vinylklorid og 1055 vinylacetat med K-verdi 60 på 86-130°C, for en lavtrykkspolyetylen på 110 - 140°C og for polypropylen på

110 - 150°C.

Ifølge oppfinnelsen lar man den orienterte slange

1 ved å forlate varmekammeret løpe inn i et kalibreringsrør 8, ved hvis vegg den ligger an. Dette rør innstilles på en temperatur som avhenger av de gitte betingelser. Den kan likeledes fastslås ved enkel prøving. Ved tynne (f.eks. 15 m^u) og myke krympefolier avkjøles røret, mens det må oppvarmes til 30 - 50°C ved tykkere og fremfor alt hårdere folier, som f.eks. slike av kopolymerisater av vinylklorid, for å oppnå en foldefri oppvik-ling. Etter å ha forlatt kalibreringsrøret 8 legges slangen flatt på kjent måte og vikles opp.

Ved den hittil omtalte utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen får man folier, som såvel i lengde-som også i tverretning har en stor utstrekning. For forskjellige formål er det imidlertid ønskelig at utstrekningen, dvs. orien-teringen i en retning bare er liten men høy i den andre.

Man kan imidlertid ved med hensyn til den benyttede innretningen få mindre forandringer av fremgangsmåten for folier med en orientering i overveiende en retning.

Overveiende i lengderetning orienterte folier får man ved at man fører slangen fra det til trykkammeret 2 til-knyttede rør 3, hvor det behandles i tre trinn, ikke inn i et varmekammer men direkte i et rør 8 med lik diameter hvor det avkjøles og deretter oppvikler den. Det utkoples altså bare sone 7, således at røret- 8 som nå har samme diameter som sone 6, knytter seg umiddelbart til 6. Sonen 6 oppvarmes hensiktsmessig noe høyere enn ved den høye utstrekning i begge retninger (eksempel h).

Folier som overveiende er orientert i tverretning, kan man fremstille ved at man sterkt unngår en bremsing av folieslangen etter å ha forlatt trykkammeret 2 i det rør 3 som forbinder trykkammer 2 og varmekammer 7. Dette kan foregå ved at man holder mantelrommet 5.1 av annen sone 5 av rørkanalen 3 som forbinder trykkammer 2 og varmekammer 7 ikke som omtalt ovenfor under vakuum, men under et lett overtrykk. Herved anvender man den ovenfor omtalte fordelaktige ut førelsesform av sone 5 som består i at dens indre vegg utstyres med små men tallrike hull eller er fremstillet av et porøst materiale, f.eks. sintermetall, og dessuten kan være foret med tekstilprodukt. Man kan også unngå bremsingen ved at man utkopler sone 5 fullstendig, således at folieslangen etter å ha forlatt trykkammer 2 i røret 3 som forbinder trykkammer 2 og varmekammer 7 bare behandles i to istedenfor tre trinn, nemlig i første trinn 4, hvori slangen avkjøles og under utelatelse av annet trinn, hvori det-ellers foregår en bremsing, foroppvarmes i slangen i neste trinn 6 før den trer inn i varmekammeret 7 (eksempel 5 og 6).

De ved de forskjellige utførelsesformer -av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilte slangefolier har i mange tilfeller en ikke helt tilfredsstillende lagringsstabili-tet, således kan f.eks. ved mulige temperatursvingninger i lagerrommene en etterskrumpning av den høyorienterte folie influeres således at det kan inntre kastninger av folien og derved i ekstreme tilfeller sogar beskadigelse av oppviklings-hylsene, spesielt ved store lengder.

Man kan imidlertid forbedre foliekvaliteten ved at man lar den ved hjelp av de avtrekkende pressevalser 9-2 i frem-stillingsapparaturen flattlagte slanger løpe over oppvarmede valser, som har inntil tilsammen 5% trinnvis forminskede om-kretshastigheter og viderebefordrer den således ved hjelp av avkjølte valser med'en i forhold til pressvalsene 9-2 med inntil 5% redusert hastighet til oppviklingsinnretningen.

Skrumpestørrelsen og antallet såvel som temperaturen av valsene, som er nødvendig for de forskjellige slanger alt etter materiale og veggtykkelse fastslås for -de enkelte tilfeller ved enkle forsøk. De oppvarmede valsers hastighetsavtrapning. innstilles hensiktsmessig således at den samlede skrumpning for-deles jevnt, idet første valse dessuten kan ha de avtrekkende pressvalsers hastighet. Valsenes temperatur er fortrinnsvis 40°' til 60°C (eksempel 7).

Ved denne behandling får slangen en kontrollert etterskrumpning på inntil 5% og undergår ved lagring i opprullet tilstand ingen ytterligere deformering. Også folier som fåes etter oppkutt ing av slangen har en overraskende forbedret plan-het.

Oppfinnelsen vedrører videre en innretning til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, bestående av en ekstruder i en ringdyse med sentral luftinntreden, et kammer som ved hjelp av luft kan holdes under et kontrollert trykk, et rør, et varmekammer, et avpresningsvalsepar, en oppviklingsinnretning, et ved varmekammerets ende befinnende kalibreringsrør med en mantel til oppvarmning eller avkjøling av rørveggen,

idet innretningen er karakterisert ved at røret består av tre forskjellige soner, nemlig a) en første sone hvis vegg er oppruet til en rudybde på minst 30 m^,u eller er utstyrt med kryssende spiralformede spor såvel som med et ringspor som befinner seg ved sonens ende og som har flere utganger og en reguleringsventil, b) en annen sone som er foret med et tekstilprodukt og/ eller, har en perforert eller en av porøst materiale, f. eks. av sintermetall fremstillet vegg med mantel og tilknytning for vakuum eller trykkluft, c) en tredje sone som har en oppruet vegg og en mantel til oppvarmning av rørveggen.

Den for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hensiktsmessige innretning skal ved hjelp av figurene igjen forklares sammenhengende.

Fig. 1 gir en oversikt over den samlede innretning, mens

fig. 2 bare. viser den øvre del i forbindelse med

en skjematisk gjengivelse av trykkreguleringen i trykkammeret, mens

fig. 3 viser den i trykkammeret befinnende bryter.

På fig. 1 trer slangen 1 fra den ikke viste ringdyse inn i trykkammeret 2, som har flere tilførsler 2.2 og bort-førsler 2.3 for trykkluft, som skal begrense slangens oppblåsning og avkjøle den. Slangens diameter 1.1 holdes derved konstant innen de foreskrevne grenser ved at trykket over føleren 1.1, som betjener en i trykkammeret befinnende bryter, reguleres på kjent måte.

Por slanger med store diametere og tykke vegger har den på fig. 2 viste innretning vist seg egnet, hvori også ek-struderen E og blåsehodet B hvori ringdysen er anbragt, er antydet. Kjøleluften trer gjennom ledningen 032 først inn i et mellomkammer 0H, hvorifra den strømmer i like delstrømmer gjennom like lange slanger 07 og innløpsstusser 08 inn i trykkammeret 2. Man anvender hensiktsmessig en luftfordelerring 09 med sjikaner, hvorfra luften blåses gjennom ringspalten 010 på slangen. Antallet av stusser 06, slanger 07 og innløpsstusser 08 skal minst utgjøre 6. Deres faktiske tall retter seg etter trykkammerets diameter, da avstanden av stussene 08 ikke bør være større enn 30 cm. Når f.eks. ved en trykkammerdiameter på 700 mm stussene (ca. 50 mm) ligger på en sirkel på ca. 650 mm, ville 6 stusser ikke være tilstrekkelig. Det anbringes derfor i et slikt tilfelle 8 stusser som da har en avstand på ca. 26 cm. Kjøleluften forlater trykkammeret 2 gjennom likeså mange utløpsstusser 014 som er tilstede i innløpsstusser 08. Også her er det hensiktsmessig å anvende en tilsvarende ring 012 (som 09) med en ring-spalte 011 (som 010). Luften strømmer gjennom slanger 015 og stussene 016 inn i kammer 017, hvorfra den bortføres gjennom 018 og hvorfra likeledes gjennom ledning 019 kan bortsuges ekstra luft.

I trykkammeret 2 befinner det seg bryteren 020, som er anbragt i en kapsel, således at den konstant gjennomspyles med en liten luftmengde for at dens kontakter tilsmusser seg ved utskillelser i tidens løp. Luften strømmer gjennom (fig. 3) røret 021 inn og ut gjennom slissen 022, hvorigjennom hev-armen 023 av føleren 024 trer inn i kapselen. Føleren ligger an på slangen 1 således at ved slangediametere som avviker fra den riktige diameter, betjenes kontakter ved hjelp av kontaktarmen 025 hvorved magnetventiler åpner eller lukker seg. Derved reguleres trykket i trykkammeret slik det skal forklares ved hjelp av fig. 3 og 2. Når diameteren av slangen 1 er for stor, beveger kontaktarmen 025 seg i retning av pilen (fig. 3), således at kontakten 026 berører, hvorved ventilene 1 og 2 åpnes og ventilene 3 og 4 (fig. 2) lukkes. Derved kan gjennom ventila-tor 031 luft suges fra ledning 032 og trykkes inn i mellom-kammeret 04, således at trykket i trykkammer 2 blir større og slangediameteren reduseres inntil ved riktig diameter berører i bryteren 020 kontaktarmen 025 ingen kontakt. Dette har tilfølge at ventilene 1 og 4 åpnes og 2 og 3 er lukket. Når slangediameteren blir for liten slutter kontaktarmen 025 strømmen over kontakten 027, hvorved ventilene 1 og 2 lukkes og 3 og 4 åpnes, således at luft suges fra kammer 017 og derved fra trykkammer 2 og dermed økes slangediameteren.

Til den ovenfor utførlig omhandlede trykkammer slutter det seg røret 3- Kanten av dette rørs første sone 4 rager hensiktsmessig som vist på fig. 1 inn i trykkammeret. Avstanden av sonen 4 resp. av den i trykkammeret innragende sonekant skal fortrinnsvis ikke være større enn slangens største diameter i trykkammeret. Por slangens avkjøling har denne sone en mantel 4.1 med innløp 4.2 og utløp 4.3 for kjølemedium.

Den første sone 4 er oppruet, f.eks. ved sandblåsing, med en rudybde på minst 30 m^u, fortrinnsvis 35 — 55 m^u, og deretter behandlet med sandpapir for å fjerne eventuelt tilstedeværende skarpe grader, for at slangeoverflaten ikke kan ødelegges. En fordelaktig utførelsesform av denne sone 4 består i at dens vegg som antydet ved 4.4, har kryssende spiralformede spor hvorved det oppstår rombiske restflater på f.eks. 3 - 8 mm sidelengder. Sporene er f.eks. 0,8 mm brede og 0,6 mm dype. Den fra trykkammeret gjennom disse ppor mellom slange 1 og sonevegg strømmende lille luftmengde reguleres ved at et ved sonens ende befinnende ringspor 4.5 har flere utløp, hvorav ett er antydet ved 4.6 og har en innstillbar ventil 4.7- Por slangens avkjøling i denne sone inntrer kjølemedium ved 4.2 i mantelen 4.1 og igjen ut ved 4.3.

Den annen sone 5 er beskrevet nærmere ovenfor.

Hvis dens vegg er luftgjennomtrengelig ved hjelp av perforering eller ved anvendelse av porøst materiale, får sonen en mantel 5.1 med vakuumtilknytning 5-2. Denne sone vil ved fremstilling av folieslanger som overveiende skal orienteres i tverretning, enten helt bortfalle eller man setter mantelen 5.1 gjennom til-knytningen 5-2 under et lett trykk.

Den tredje sone 6, hvis vegg er oppruet, idet det er tilstrekkelig med en rudybde på under 30 m^u, har en mantel 6.1 med innløp 6.2 og utløp 6.3 for varmemedium.

Varmekammeret 7 oppvarmes med kjente midler som f.eks. infrarødstråler 7.1, således at det i den øvre del kan innstilles en høyere temperatur enn i den nedre del. Tilknyttet til varmekammeret 7 befinner det seg et kalibreringsrør 8, som enten kan oppvarmes eller avkjøles og derfor har en mantel 8.1 med innløp 8.2 og utløp 8.3 for det medium som tjener til tempe-rering. Ved fremstilling av overveiende i lengderetning orienterte slanger mangler dette varmekammer, således at røret 8 er forbundet direkte med sonen 6 av røret 3, idet 8 og 3 har samme diameter.

Den biaksialt utstrukkede slange flatgjøres endelig på kjent måte, idet det har vist seg egnet et ved hjelp av endeløse bånd 9-1 drevet rullesystem 9. Platlegningen avsluttes ved et drevet pressvalsepar 9-2, som får lufttrykket i slangen

og også utøver det for lengdestrekning nødvendige strekk. Deretter oppvikles slangen med innretning 10. Por å unngå såkalte "stempelringer" i den ferdige rulle blir som likeledes kjent oppviklingsinnretningen 10, rullesystemet 9, pressvalsene 9.2 og hensiktsmessig også kalibreringsrøret 8 langsomt dreiet frem og tilbake rundt slangelengdeaksen. Man kan imidlertid også oppnå den samme effekt ved at blåsehodet med ringdyser utfører den samme bevegelse eller går rundt, idet trykkammeret i den øvre del er utformet som "stoppboks" for å oppta et kort rør-stykke, som dreier den tilsvarende med blåsehodet. I dette tilfelle beveges ikke mer den samlede følgende apparatur.

Når man. som omtalt ovenfor vil gi den ved hjelp av valsene 9-2 avtrukkede folieslange en kontrollert etterskrumpning, innkoples mellom 9.2 og oppviklingsinnretningen 10 de drevne oppvarmede valser. I dette tilfelle kan rullesystemet 9 og pressvalsene 9-2 ikke beveges dreiende.

De enkelte soner av innretningen ifølge oppfinnelsen såvel som varmekammere er fordelaktig forbundet med hverandre ved hjelp av flenser, således at de kan utveksles mot andre sonedeler når det for andre kunststoffer eller andre folietykkelser er nødvendig med andre dimensjoner av sonene og diameter og lengder. Med hensyn til dimensjonene av innretningselementene kan det gjøres følgende.eksempelvis angivelser, idet det igjen må understrekes at for hver kunststofftype, den endelige slangediameter, dens veggtykkelse såvel som for den i tidsenheten ekstruderte mengde fastslås de nødvendige verdier ved enkle forsøk, for som det fremgår av eksemplene 1 og 3 adskiller verdiene seg betraktelig, f.eks. for polypropylen og polyvinylklorid.

Forholdet mellom ringdysens ringdysediameter og diameteren av rørkanalen 3 er vanligvis ikke kritisk. Man velger fordelaktig for stoffer med en stor utstrekningsfaktor et mindre forhold enn for stoffer med mindre utstrekningsfaktor. Med utstrekningsfaktor er her å forstå det tall som angir med hvor mange ganger man kan utstrekke en formet folie av et termoplast-isk stoff. Som spesielt gunstig forhold mellom ringdysediameter til diameter av røret 3 ble det for polypropylen (utstrekningsfaktor ca. 6) funnet 1 : 1,5 og for polyvinylklorid (utstrekningsfaktor ca. 2) funnet 1:2. Ved et meget lite forhold, f.eks. ved polypropylen 1 : 1 kan man riktignok fremstille gode folieslanger, imidlertid ble det iakttatt at det da i noen tilfelle opptrådte en viss uro i slangen som gjorde seg merkbart i slange-bevegelser. Også ved et for stort forhold f.eks. ved polyvinylklorid over 1 : 3 kan det under tiden iakttas en uro i form av pulseringer. Enskjønt det ved de nevnte uroer ikke opptrer vesentlige influeringer av fremgangsmåten resp. kvali-tet snedsettelse av den frembragte folie, er det å tilstrebe et rolig forløp av blåsefolien i innretningen. Det ble fastslått at uroen unngås sikkert når forholdet mellom ringdysediameteren til diameteren av røret 3 ligger mellom 1 : 1,2 og 1 : 3, således at iakttagelsen av disse grenser er fordelaktig.

Sonenes lengder utgjør: ved den første sone 4 fra 300 til 700 mm, ved den annen sone 5 fra 100 til 300 mm og ved den tredje sone 6 fra 2 00 til 4 00 mm. Varmekammeret 7 har eksempelvis en diameter på 800 mm og en lengde på ca. 400 mm. Kalibreringsrøret har diameteren som den slangen som skal frem-stilles endelig skal ha, eksempelvis 610 mm. Dens lengde er f.eks. 500 mm.

E ksempel 1.

En med 1, 5% dibutyltinnmaleinat stabilisert sus-pensjonspolyvinylklorid med K-verdi 65 og et mykningsmiddelinn-hold på 25% dioktylftalat oppblåses med en 60 ekstruder loddrett nedad gjennom en ringdyse med 150 mm diameter ved en ytelse på 36 kg/t til en slange 1. Den trer inn i trykkammeret 2. Releet 2.1 regulerer den ved 2.2 inn- og ved 2.3 uttredende trykkluft av ca. 40 mm vannsøyle, således at slangediameteren ved føleren av releet 2.1 utgjør 320 mm <+> 5 mm. Den første sone 4 av rørkanal 3 er 340 mm lang og har en diameter på 300 mm. Avstanden av dens øvre kant fra ringdysen utgjør 300 mm. Røret er ved hjelp av sandstråling oppruet til en rudybde fra 35 til 55 m^u og deretter behandlet med sandpapir for å fjerne eventuelt tilstedeværende skarpe grader, for at slangeoverflaten ikke kan ødelegges. Kjølevannet trer med 12°C inn i mantelrommet 4.1 av denne sone ved 4.2 og trer ut ved 4.3- Den annen sone 5 er 100 mm lang og dens indre vegg perforert med hull (diameter 1 mm). Over hullene er det spent en plysj av polyesterfibre. Mantelrommets vakuum innstilles på 20 mm vannsøyle undertrykk. Den tredje sone 6 er 200 mm lang og har en lett oppruet overflate med en rudybde fra 15 til 20 m^u. Veggen oppvarmes til 65^C, da ved denne temperatur av røret og ved en temperatur på 92°C i den øvre del og ved 62°C i den nedre del av varmekammeret 7, som har en indre diameter på 800 mm og en lengde på 400 mm, dannes den gunstigste "pæreform" på slangen. Kalibrer-ingsrøret 8 som holdes ved en temperatur på 20°C har en diameter på 610 mm og en lengde på 560 mm.' Den indre vegg er glattet, for å skåne slangens overflate." Slangens veggtykkelse ved inntreden i første sone' 4 er 60 m^u og den utstrukkede slange ved uttreden fra røret 8 utgjør 15 m^u. Avtrekningshastigheten er 18 m/min. Rullesystemet 9 med kalibreringsrør 8, pressvalsene 9.2 og oppviklingsruller 10 beveger seg aksialt avvekslende med 270° i 3 min. mot høyre og venstre.

Den under disse betingelser dannede folie har en skrumpning i lengde- og tverrakse fra 45 til '48% over en rulle-Jengde. Anlegges i annen sone 5 ikke vakuum, er lerigdeskrump-ningen bare 40%. Når sone 5 helt utkoples, utgjør lengdeskrump-ningen bare ca. 25%.

Eksempel 2.

I dette forsøk anvendes et termostabilisert kopolymerisat av 90% vinylklorid og 10% vinylacetat. Det indre trykk i slangen 1 er 90 mm og trykket i trykkammeret 2 80 mm vannsøyle, idet det oppnås en største diameter av primærslangen på 315 ± 5 mm og holdes over releet 2.1. Den lett oppruede vegg av første sone 4 av rørkanalen 3, som er 300 mm lang og hvis øvre kant er fjernet 290 mm fra ringdysen, er ved hjelp av kryssende spiralformede spor 4.4 av 0,8 mm dybde oppdelt til rombiske restflater av 5 mm sidelengde. Ved sonens ende befinner det seg et ringspor 4.5 med fire ut tredel sesåpninger 4.6, som er forbundet med hverandre. Gjennom dem trer den fra trykkammeret kommende lille luftmengde som tjener til dan-nelse av en "luftpute" og hvis mengde kan reguleres ved hjelp av en ventil 4.7-

Den annen sone 5 tilsvarer denne i' eksempel 1, imidlertid arbeides det uten vakuum. Også tredje sone er'-utformet 'som i foregående eksempel, den oppvarmes imidlertid ved 60°C. Temperaturen i varmekammerets øvre del er 120°C og i nedre del 100°C. Kalibreringsrøret 8 med en diameter på 610 mm og en lengde på 560 mm holdes ved 40°C. Med et avtrekk på 9 m/rnin. fåes en skrumpfolie av 30 m^u tykkelse, som har meget

jevne lengde- og tverrskrumpeverdier.

E ksempel 3•

Fra en ringdyse med en spaltediameter på 100 mm ekstruderes en polypropylensmelte og den dannede slange 1

holdes ved releet 2.1 på en diameter på bare 108 mm. Dette er nødvendig fordi polypropylenets utstrekningsfaktor med ca.

1 : 6 til 1 : 7 er vesentlig større enn for PVC med 1:2. Blåsetrykket er 60 mm og trykket i kammer 2 50 mm vannsøyle. Avstanden av den øvre kant av sonen 4 fra ringdysen er 100 mm. Rørkanalens tre soner har en indre vidde på bare 120 mm, er imidlertid dobbelt så lang som i eksempel 1, nemlig første sone 680 mm, annen sone 200 mm og tredje sone 400 mm. Tredje

sones temperatur er 130°C. Også varmekammerets temperatur oven-til og nedentil er høyere enn i eksempel 1, nemlig 145° og 130°C, foråt det oppnås en god biaksial utstrekning. Kalibreringsrøret 8, diameter 600 mm, lengde 500 mm, har en temperatur på 30°C.

De av folietykkelsen avhengige avtrekningshastigheter er ved

40 kg/time utpresset polypropylen og ved en ønsket folietyk- . keise på 15 m^u 22 m/min.

E ksempel 4.

Et stabilisert myk-PVC-granulat av K-verdi 60 med

et mykningsinnhold på 25% ekstruderes ved en ytelse på 40 kg/ time med en 60 ekstruder og en ringdiameter på 150 mm, som har en dysespalte på 0,7 mm, inn i trykkammeret 2, hvori slangens største diameter utgjør 390 mm. I rørkanal 3 som har en diameter på 360 mm, behandles slangen i tre trinn, nemlig i første rekke i det dobbeltveggede kjølerør 4 som har en lengde på 140 mm og på den indre vegg er utstyrt med kryssede spiralformede spor av 0,6 mm dybde og rombiske restflater på 5 mm sidelengde med dobbeltmantel som muliggjør en kjøling,

deretter i bremserør 5 av 200 mm lengde, som likeledes har en dobbeltmantel, idet den indre vegg er perforert med 1 mm hull og er spent med filt av 3 mm tykkelse,

og endelig i utstrekningsrøret 6 av 200 mm lengde. Det er som rør 4 utstyrt med kryssende spor og holdes ved termostater ved 75°C.

. Til denne tredelte rørkanal slutter kalibrerings-røret 8 seg. Det er 200 mm langt og er bare sandstrålt med en rudybde på. ca. 30-40 m^,u.. Det tempereres ved 30°C. Diameteren av røret 8 er den samme som i kanal 3 resp. som i rør-

delene 4 til 6.

Det mangler det på figuren viste varmekammer 7

og diameteren av 8 er mindre.

Etter-økning av trykket ved 50 mm vannsøyle i slangens indre og med et vakuum på 40 mm vannsøyle i dobbelt-mantelen av bremserøret fåes en folie av 15 m^u tykkelse,

hvis skrumpeverdi utgjør 45% i lengdeaksen og bare 8% i tverraksen.

Ved nedsettelse av avtrekningshastigheten til halvparten fåes en 30 m^u folie av tilsvarende skrumpdata, det indre trykk i slangen øker i dette tilfelle fra på forhånd 50 mm vannsøyle til 800 mm vannsøyle.

E ksempel 5-

Et stabilisert kopolymerisat av .90% vinylklorid

og 10% vinylacetat med K-verdi 60 ekstruderes med en ytelse på 40 kg/t med en 60 ekstruder og en dyseringsdiameter på

150 mm, som har en dysespalte på 0,8 mm, til en 30 m^u primær-slange i trykkammer 2, hvori den største slangediameter utgjør 320 mm. Slangen føres inn i rør 4 (lengde 140 mm, diameter 300 mm), som holdes ved 50°C. Den indre vegg av røret 4 er utstyrt med kryssende spor således at den resulterer i rombe-felt av 4 mm sideflater ved 0,8 mm dybde. Deretter passerer slangen rørdel 5 hvis indre vegg er fremstilt av sintermetall og er foret med en plysj av polyesterfibre. Mellomrommet mellom indre og ytre rørvegg holdes under trykk på 2 0 mm vannsøyle. Deretter føres slangen inn i rørdel 6, som er 100 mm lang og holdes ved 70°C og går deretter inn i varmekammeret 7 av 800 mm diameter og 400 mm lengde, som oppvarmes ved hjelp av infrarød-stråler ved 120°C i den øvre del og ved 100°C i den nedre del. Den utstrukkede slange kalibreres i et rør 8 med dobbeltmantel av 600 mm ved -40oC og oppvikles deretter i en tykkelse på

15 m^u. Det fåes skrumpverdier på 55% i tverraksen og på 10%

i lengdeaksen.

Eksempel 6.

Inntil rørdel 4 innbefattende gåes det frem som i eksempel 5. Deretter føres imidlertid slangen fra 4 under utelatelse av rørdelen 5 direkte inn i rørdelen 6 (som altså

i dette tilfelle er en annen sone) og behandles der og senere som i eksempel 5. Skrumpningen i lengdeaksen utgjorde i dette tilfelle 15%.'

Claims (6)

1. Eksempel 7-

   Den ifølge eksempel 2 frembragte slange som flat-lagt forlater pressevalsene 9. 2 med 9 m/min. og er 30 m^u tykk, transporteres deretter over fire til 50°C oppvarmede valser.

   Valsenes overflatehastighet ble innstillet til 8 m/min., 8,9 m/min., 8,8 m/min. og 8,7 m/min. Deretter ble slangen trykket av med 8,7 m/min. av et valsepar hvis ene valse ble avkjølt til 12°C.

   Det oppsto en lagerståbil slange med en veggtykkelse på 33 m^u. Den av denne slange ved oppskjæring fremstilte folie hadde en spesiell god planstilling. P atentkrav: 1. Fremgangsmåte for fremstilling av en folieslange av biaksialt trukket termoplast, der man innfører en blåsegass til det indre av folieslangen som trer ut av en ringdyse, fører folieslangen som således er blåst opp til et mottrykks-og avkjølingskammer, deretter gjennom et rør omfattende suksessivt en første komplementær avkjølingssone, en andre bremsesone og en tredje foroppvarmingssone, hvoretter folieslangen trekkes aksialt, sammenfoldes og oppvikles,karakterisert ved at 1) folieslangen blåses opp i mottrykks- og avkjølingskammeret til en diameter 5 til 10% større enn diameteren til røret, 2) en kontrollert mengde luft fra mottrykks- og avkjølings-kammeret sirkulerer mellom veggen i den første komplementære avkjølingssone og folieslangen og 3) bremsingen av folieslangen oppnås ved pålegning av et undertrykk som suger folieslangen mot den luftgjennomtrengelige vegg i den andre bremsesone.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge, krav 1, karakte r*-i, sert ved at man tilfører trykkammeret gjennomstrømmende kjøleluft i form av minst seks like sterke strømmer og bortfører i form av et likt antall like sterke strømmer.
3. 3- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man under den biaksiale trekking trekker folien i form av slange sterkere i longitudinell retning ved begrensning av økningen av diameteren for folien i form av slangen.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man trekker folien i form av slangen sterkere

   i transversal retning ved en lett bremsing før den biaksiale trekking.
5. 5. Innretning til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, bestående av en ekstruder, en ringdyse med sentral luftinntreden, et kammer (2), som ved hjelp av luft kan holdes under et kontrollert trykk, et rør (3), et varmekammer (7),

   et avpresningsvalsepar (9-2) og en oppviklingsinnretning (10), et ved varmekammerets (7) ende befinnende kalibreringsrør (8), en mantel (8.1) til oppvarmning eller avkjøling av rørveggen, karakteriserte ed at røret (3) består av tre forskjellige soner, nemlig a) en første sone (4) hvis vegg er oppruet til en rudybde på minst 30 m^u eller er utstyrt med kryssende spiralformede spor (4.4) såvel som med et ringspor (4.5) som befinner seg ved sonens ende og som har flere utganger (4.6) og en reguleringsventil (4.7), b) en annen sone (5) som er foret med et tekstilprodukt og/eller har en perforert eller en av et porøst materiale, f.eks. av sintermetall fremstillet vegg med mantel (5-D og tilknytning for vakuum eller trykkluft (5-2), c) en tredje sone (6) som har oppruet vegg og en mantel (6.4) til oppvarmning av rørveggen.
6. 6. Innretning ifølge krav .5, karakterisert ved at den første sones (4) vegg rager inn i trykkammeret (2).