NO136943B - Prosjektil med lett bakpart. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer et prosjektil med lett bakpart omfattende

et motstandsdyktig legeme som avsluttes av en bakpart og inneholder i det minste en ladning som er isotrop og inkompressibel, hvilken bakpart utgjores av en beholder med i det minste et mobilt parti.

Motstanden som ytes av et slikt prosjektil mot et trykk fra en gass utoves vanligvis av prosjektillegemet. Dette fordrer betydelig masse i bakparten, noe som gir ulemper fra flere synspunkter. For å redusere denne masse, blir det trykk som hersker i et skytevåpen-lop overfort til den ladning som er plassert inne i prosjektilet, mens denne ladning, sett på som en helhet og i den grad dette er mulig, har egenskaper av et isotropisk og bare lite kompressibelt legeme slik at veggene av prosjektilets bakpart vil utsettes for omtrent samme indre og ytre trykk.

I et slikt prosjektil er hele eller en del av dets indre ladning laget på en slik måte at den er isotropisk og bare lite kompressibel, og ved at minst en del av veggen av bakparten som inneholder ladningen er deformerbar eller bevegelig, hvilket resulterer i at det ytre trykk overfores til hele eller deler av den indre ladning, idet kompressibiliteten opptas av denne deformasjon eller denne bevegelse.

Ifolge oppfinnelsen er prosjektilet karakterisert ved at nevnte mobile parti holdes stottet mot ladningen som utsettes for trykket i lopet av et elastisk system. Dette har til hensikt å fjerne eventuell fri plass mellom den indre ladning og dens beholder. Fri plass ville gi opphav til en stoteffekt på det tidspunkt det ytre trykk overfores. Avhengig av den type del som overforer det ytre trykk, kan klaringen opptas enten av elastisk deformasjon av delen selv dersom delen er deformerbar, eller dersom delen er bevegelig, av en elastisk del som holder delen presset mot den indre ladning, eller muligens på begge vis dersom delen både er bevegelig og deformerbar.

Andre trekk vil fremgå av beskrivelsen av en spesiell utforelse som skal gis i det etterfolgende under henvisning til tegningene som alle viser delvise tverrsnitt. Fig. 1 viser et delvis selvdrevet prosjektil, ifolge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et ikke selvdrevet prosjektil.

Fig. 3 viser en detalj av fig. 2 og

Fig. 4 viser en modifikasjon av prosjektilet på fig. 1.

På alle figurene viser samme henvisningstall til de samme deler.

Fig. 1 viser skjematisk et lengdesnitt av halvdelen av et delvis selvdrevet prosjektil ifolge oppfinnelsen. 1 betegner prosjektil legeme med et bånd 2 og en krave 3 som trykker mot innerveggen 4 av våpenlopet. Den eksplosive ladning 5 er inneholdt i det rom som dannes av prosjektilets legeme og den motstandsdyktige midlere skillevegg 6. Den avsmalnende del 7 av den skjortformede bakpart er skrudd inn i prosjektilets bakende. Dette skjortet er mye tynnere enn resten av prosjektillegemet, idet det er omtrent 2 mm tykt for et 120 mm prosjektil. Denne del er vist skrudd inn i. prosjektillégemet ved 8, men det vil forstås at denne festemåte kunne være en hvilken som helst annen type, så som f.eks. krymping. I bakenden av skjortet 7 er det dannet en åpning hvis vegger 9 er sylindriske. Et stempel 10 glir i denne åpningen og hindres fra å unnslippe fra den ved hjelp av flensen 11 som avslutter sylinderen 9. Til stemplet 10 er det på kjent måte, f.eks. ved skruing eller festet

pressing,"* en dyse 12 som er blokkert av en plugg 13 som kan inneholde en forsinkelseslunte som forårsaker utstotelse av pluggen og antennelse av drivladningen 14.

Den forst antente drivladning 14 er inneholdt i det rom som

dannes av skjortet 7, den midlere skillevegg 6 og det bevegelige stempel 10. Den inneholdes i et plastovertrekk 15 som fyller ut eventuelle gap som måtte befinne seg mellom ladningen 14 og nevnte rom. Ifolge oppfinnelsen holdes stemplet 10 presset mot ladningen 14 til enhver tid, f.eks. av en fleksibel bolget ring 30 som er plassert i en rille 31, for å oppta forandringer i ladningens volum. En fleksibel bolget ring benyttes som det elastiske system for å belaste stemplet, men det vil forstås at ethvert annet elastisk system med liten utstrekning ville være egnet.

Den elastiske montering av stemplet 10 har andre fordeler ved

siden av opp.tagning av klaring. Når den forste drivladning 14 antennes vil således stemplet 10 beveges bakover av gasstrykket

inntil en likevektsstilling blir oppnådd med den motsatt rettede virkning av den fleksible ringen 30, og stemplet åpner således et gap mellom seg selv og overflaten av kruttblokken slik at forbrenningsgassene kan stromme uhindret.

Det er nodvendig at trykket som overfores til ladningen 14 av stemplet 10 i sin tur bor utoves i alle retninger og spesielt sideveis i retning mot utsiden av skjortet 7. For å oppnå dette er det nodvendig at materialet som fyller rommet dannet av den midlere skillevegg 6, skjortet 7 og stemplet 10 som helhet bor oppfore seg som en ikke kompressibel væske i det trykkområde det er sporsmål om. Siden det krutt som brukes til drivladningen 14 for disse trykk for en stor del befinner seg i det plastiske området vil det ha en Poisson koeffisient i nærheten av 0.5,

dvs. meget nær den av en væske.

Det er imidlertid funnet at fer at trykkene skal overfores i

det angjeldene rom under de onskede betingelser, er det nodvendig at alle materialene inneholdt i dette rommet har disse samme egenskaper. Dette ville være tilfelle dersom f.eks. drivkruttet 14 opptok hele rommet myntet på det. Det er imidlertid ikke mulig å oppfylle denne betingele fordi kruttet har form av en massiv blokk, og det vil ikke være mulig å maskinelt bearbeide denne, til eksakt samme mål som det rom som skal fylles uten å etterlate tomme gap.

Ifolge et trekk ved oppfinnelsen, er kruttblokken inneholdt i

et plastmateriale som fyller alle gapene. Ved de benyttede

trykk oppforer materialet seg som en nesten ideell væske med en Poisson koeffisient som er meget nær 0.5.

For å påfore plastovertrekket 15 benyttes f.eks. et kald-polymerisabelt materiale som innfores i væskeform for kutt-blokken slik at sistnevnte ved innforing i det tiltenkte rom tvinger ut det overskytende polymeriserbare materialet slik at eventuelle gap som måtte eksistere mellom blokken og skjortet fylles ut. Det polymeriserbare materialet stivner så og sikrer atkruttblokken holdes i stilling på ideell måte uten at noen gap er etterlatt. Ved en annen metode blir det polymeriserbare materialet fort inn i skjoret i væskeform etter at kruttbolokken er bragt i stilling.

I den utfbrelse som er vist på fig. 2 er skjortet og stemplet (eller det deformerbare diafragmaet) erstattet av en koppformet holder 19 som f.eks. kan være stanset ut av blikk. Leppen 20

av holderen 19 (fig. 3) er lagret og plassert slik at den kan gli mot en lagerflate 21 anordnet for dette formål i bakre ende av prosjektillegemet 1 og således danner en glideforbindelse. Holderen 19 holdes elastisk i stilling mot prosjektillegemet 1 ved hjelp av en fleksibel ring 30 som er plassert i en fure 31 dannet i en ring 22. Ringen 22 er skrudd inn på gjenger 8 lik gjengene i tidligere utforelser.

Andre midler kan benyttes for å feste holderen 19 til prosjektillegemet 1; glideforbindelsetypen er kun beskrevet som en illustra-sjon. Uansett hvilken metode som brukes for å koble holderen 19 til legemet 1, vil det imidlertid være nodvendig å gjore det

mulig for den ene å bevege seg i forhold til.den andre.

Det vil ses at i denne utforelse overfores trykket til innsiden av ladningen 5 som et resultat av bevegelsen i foroverretning av.hele den bakre seksjon av prosjektilet som er.dannet av holderen 19 og en del av ladningen 5, og ikke bare av bevegelsen av bakre flate av prosjektilet når denne er dannet av et stempel eller et deformerbart diafragma.

Som en modifikasjon (fig. 3) av denne siste utforelse omfatter den bakre flate av holderen 19 en drivdyse 12, og prosjektillegemet 1, som i den utforelse som er beskrevet under henvisning til fig. 1, omfatter en vegg 6 som adskiller den eksplosive ladning 5 fra drivladningen 14. I dette tilfellet skjer over-foring av trykk som et resultat av bevegelsen av holderen 19 kun inne i det rom som opptas av drivladningen 14.

I den utfSréfce som er vist på fig. 4 og som gjelder et ikke selvdrevet prosjektil, har den koppformede holderen 19 en bakre endevegg 17 som er elastisk deformerbar. Denne veggen har konsentriske korrugeringer slik at den besitter tilstrekkelig elastisitet i prosjektilets lengderetning. Holderen 19 holdes i stilling på prosjektillegemet 1 ved hjelp av sin krave 20 og ved bruk av en ring 22 som er skrudd på gjenger 8 i likhet med gjengene i tidligere utforelser.

I dette tilfelle overfores ytre trykk og:klaring opptas som et resultat av deformasjon av den bakre endevegg.: Eventuelle gap av termisk opprinnelse tas.opp av den elastiske deformasjon av den bakre endevegg alene og ikke av en separat elastisk del.

Oppfinnelsen gjor det således mulig å erstatte bakparten av prosjektillegemer, som inntil nå måtte være tilstrekkelig tykke til å motstå hele det trykk som forekommer i våpnets lop, med et skjort av mye mindre tykkelse på grunn av det faktum at denne del av prosjektilet nå bare behover å motstå lavere trykk. Den vektinnsparing som oppnås ved at bakre del lettes på denne måte er omtrent 40% (ladningen ikke medregnet).

Claims (1)

1. Prosjektil med lett bakpart omfattende et motstandsdyktig legeme som avsluttes av en bakpart og inneholder i det minste en ladning som er isotrop og inkompressibel, hvilken bakpart utgjores av en beholder med i det minste et mobilt parti, karakterisert ved at nevnte mobile parti holdes stottet mot ladningen som utsettes for trykket i lopet av et elastisk system (17,30).

2. Prosjektil ifolge krav 1, karakterisert ved at det elastiske system utgjores av en fleksibel ring (30) plassert i et sirkulært spor (31) .

3. Prosjektil ifolge krav 1, karakterisert ved at det elastiske system utgjores av en metallisk, deformerbar membran (17). 4J Prosjektil ifolge krav 1, karakterisert ved at ladningens inkompressibilitet er oppnådd ved å innkapsle ladningen i et plastmateriale (15).

5. Prosjektil ifolge krav 4, karakterisert ved at plastmaterialet utgjores av en kaldpolymerisert væske.