NO136335B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår regulering av en konknuser under belastning uten å skade gjengene på skålen.

Skålene på slike knusere har i mange år vært gjenget inn i en justerings- eller regulerings-ring som holdes på rammen ved hjelp av en fjær eller en pneumatisk utløsningsmekanisme. Skålen må fra tid til tid justeres for enten å endre størrelsen

på knusergapet eller for å kompensere for slitasje på skål-foringen eller -mantelen, ved en rotasjon av skålen i den ene eller andre retning vil denne løftes eller senkes. Når det skal knuses relativt harde og slipende materialer, kan det være nødvendig å justere eller regulere skålen temmelig ofte for å kompensere for slitasje, for eksempel en gang hver åttende time. ved justering er det vanligvis nødvendig å stanse knuseren mens skålen dreies for å hindre skade på gjengene mellom skålen og justerings- eller regulerings-ringen. En stansning av knuseren resulterer i produk-sjonstap, krever en god del arbeid og blir derfor kostbart og ikke særlig effektivt.

Et hovedformål med oppfinnelsen er å kunne justere knuseren mens den er i drift, dvs. mens materialet fortsetter gjennom knuseren slik at det ikke blir nødvendig å stoppe denne,

og på en slik måte at skålgjengene ikke blir skadet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte som angitt i patentkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, av en konvensjonell konknuser. Fig. 2 er en skjematisert hydraulisk krets som kan anvendes for apparatet på fig..l. Fig. 3 er en modifikasjon av den skjematiserte skisse på fig. 2 . Fig. 4 er en annen krets for et såkalt dobbeltvirkende stempelsystem. Fig. 5 er et sideriss, delvis i snitt, av en modifisert knuserutførelse. Fig. 6 er en skjematisert krets for et skålfastklemmingssystem av den såkalte vipparmtype. Fig. 7 er en modifikasjon av en skjematiske skisse på fig. 6. Fig. 8 er et sideriss, delvis i snitt, av en modifisert konknuserutføreIse, og

fig. 9 er en skjematisert hydraulisk krets som kan anvendes for apparatet på fig. 8.

Ved beskrivelse av den foretrukne utførelse viser fig.

1 en del av en konvensjonell konknuser som omfatter en i hovedsaken rundtløpende hovedramme 10 som ved eller nær den øvre ende har en flens 12 som understøtter en justerings- eller regulerings-ring 14. Justeringsringen 14 har på den indre flate skruegjenger 16 som samvirker med tilsvarende skruegjenger 18 på den ytre omkrets av skålen 20. Skålen understøtter et øvre sliteele-ment som er kjent under betegnelsen skålforingen 22, sammen med

en egnet fastholdings- og frigjørings-mekanisme, slik at når foringen er utslitt, kan den fjernes og erstattes med en ny. Skålen og skålforingen er opphengt over og vender mot et knuserhode 26 som på konvensjonell måte er montert for rotasjon i hovedrammen. Kriuserhodet danner sammen med skålforingen et knusergap eller -rom 28 som materialet passerer gjennom og opptas på vanlig måte mellom knusertenner.

En indre gjenget klemring 30 er gjenget på skålen over justerings-ringen, idet det er anordnet en rekke klemelementer 32 mellom disse. Alle klemelementene gir sammen en oppadvirkende skyvekraft på klemringen som derved tenderer til å løfte skålen. Derved elimineres det som på dette område betegnes gjengeklaringen, og dette betyr at den oppadvendende skråflanke på skålgjengene vil være i kontakt med og trykket mot den nedadvendene skråflanke på reguleringsringgjengene. En eventuell klaring i gjengene vil være mellom den nedadvendende horisontale flanke på skålgjengene og den oppadvendende horisontale flanke på juste-ringsringgjengene. Den oppadvirkende skyvekraft fra klemelementene vil via klemringen 30 ikke bare løfte og klemme skålen i justerings-ringen slik at den hindres i å rotere, men vil så og si skape gjengeklaringen ved de nedadvendende skålgjengeflanker, slik at når slagene fra knuserhodet virker oppad gjennom skålen,

vil ikke selve skålen vibrere i justerings-ringen.

I det på fig. 1 viste arrangement er klemelementene 32 av den type der det anvendes fjærer, for eksempel en stabel

av såkalte "Belleville-fjærer" eller koniske fjærskiver som gir en oppadvirkende skyvekraft, der det i klemringen 30 er anbragt et hydraulisk stempel-sylinder-arrangement for sammentrykning av fjærene og frigjøring eller eliminasjon av den oppadvirkende skyvekraft, slik at skålen 20 glir ned en avstand som tilsvarer gjengeklaringen. Derved vil skålen løsgjøres slik at den kan roteres. Dette spesielle klemsylindersystem er vist og beskrevet i US patent nr. 3 140 835.

Når skålen er løsnet eller ulåst, er det montert én eller flere hydrauliske jekker 34 for å rotere skålen. En slik jekk kan være en hydraulisk sylinder som er svingbart festet ved 36 i et åk 38 som igjen er svingbart om en vertikal akse på justerings-ringen 14. En stempelstang strekker seg fra sylinde-ren og har en nese 40 som griper inn mot ribber eller en med spor utformet ring 42 på toppkapselen 44 som igjen er koplet til eller kilt fast på skålen, slik at når toppkapselen dreies av jekken, vil også skålen rotere, men alt dette er kjent teknikk.

Av og til vil knuseren kunne bli tilstoppet når for eksempel uknuselig materiale, slik som jernbiter eller store trestykker, blir sittende fast i selve knusergapet. Det er kjent å anvende en rekke hydrauliske jekker 46 som er anordnet rundt knuseren og montert på passende måte, for eksempel på egnede knekter, slik at når jekkene påvirkes som en gruppe, vil de gi en oppadvirkende kraft mot justerings-ringen via skyvestenger 50. Derved vil skålen løftes opp samtidig som en ikke vist

fjærutløsning foretas, slik at knusergapet igjen blir åpnet.

Hensikten med det foranstående er å illustrere en konvensjonell konknuser og å danne bakgrunn for den fremgangsmåte og de regulerings- eller kontroll-kretser som skal beskrives i det følgende.

Som vist og beskrevet i US patent nr. 3 140 835 er det kjent -å frigjøre den oppadvirkende klemkraft mot skålen, slik at den kan dreies fritt. Men først må knuseren stoppes slik at slagene under knusingen ikke blir overført til den løse skål. I arrangementet ifølge oppfinnelsen vil bare en del av den oppadvirkende skyvekraft oppheves, slik at gjengeklaringen ikke blir fullstendig eliminert. Det vil si at en så stor del av skyvekraften blir opphevet at det blir mulig å dreie skålen. Men det blir tilbake en oppadvirkende skyvekraft som er større enn vekten av skålen med tilbehør, slik at det fortsatt ikke blir noen gjengeklaring. Gjengeklaringen vil fortsatt bli på samme måte ved de horisontale flater som under fullstendig fastklem-ming, i stedet for ved de skrå flanker, slik som det vil være tilfelle ved fullstendig løsgjøring. Dette kan utføres på en rekke måter og med en rekke forskjellige fastklemmingssystemer.

På fig. 2 er det vist en hydraulisk krets hvor en

pumpe 52 av en hvilken som helst egnet konstruksjon kan drives av en motor 54 som suger olje fra en samlekum 56 via et filter 58 og leverer oljen under trykk til en tiIførselsledning 60 til en retningsstyreventil 62. Tilførselsledningen 60 kan koples til en konvensjonell trykkavlastningsventil 64 som vil returnere olje til samlekummen ved et forutbestemt avlastningstrykk. To av jekkene som dreier skålen er vist på fig. 2 og er girt henvisningstallet 34. Hver jekk er dobbeltvirkende og i illustrasjons-øyemed kan det antas at jekkene ligger 180° fra hverandre på motstående sider av skålen og de kan være innrettet slik at de dreier skålen i samme retning, enten med urviseren eller mot urviseren sett ovenfra. En ledning 65 til styreventilen 62 vil påvirke jekkene slik at de forlenges mens en ledning 66 vil få dem til å trekkes sammen. En separat ledning 68 er koplet til ledningen 65,' slik at samtidig med at jekkene forlenges og derved dreier skålen, vil det bli ført olje til klemsylinderene 32, hvorav bare én er vist på fig. 2, idet disse da vil bli påvirket i fellesskap. Det vil være klart at det er anordnet en rekke klemsylindre som er koplet i serie, for eksempel seks eller åtte. Ledningen 68 tilføres fluidum til klemsylindrene 32 via en trykkreduksjonsventil 70 og en normalt åpen styreventil 72. En hjelpestyreventil 74 er koplet til ledningen 68 for klemsylindrene 32, og når den påvirkes via styretrykkledningen 76, vil den føre olje tilbake til samlekummen 56.

En partiell oppheving av klemvirkningen foregår på følgende måte: Styreventilen 62 skyves til høyre slik at trykkfluidum føres via ledningen 65 til jekkene 34, hvorved disse forlenges. Samtidig føres også fluidum gjennom ledningen 68, trykk-reduks jonsventilen 70 og styreventilen 72, som begge normalt er åpne, til klemsylindrene 32. Trykkreduksjonsventilen er slik innstilt at ved et bestemt trykk vil den stenges. Og dette trykk er valgt ved det nivå som er nødvendig for å gi en delvis oppheving av klemkraften fra sylindrene 32. Ved en begynnende oppbyg-ging av trykk i ledningene 65 og 68 vil klemkraften fra sylindrene 32 delvis oppheves og ved et visst trykk vil trykkreduksjonsventilen lukke, slik at trykket deretter vil forlenge jekkene 34 som derved vil dreie skålen. Ved slutten av jekkslaget vil trykket stige i ledningen 65 og ved et visst trykk vil hjelpestyreven-tilen 74 åpnes og tillate fjærene i klemsylindrene 32 på nytt å klemme fast skålen. Dette fører til at skålen på nytt blir fullstendig fastklemt umiddelbart etter at jekkslaget er fullført.

Derpå kan styreventilen 62 skyves mot venstre slik at ledningen 66 blir satt under trykk og ledningen 65 blir trykkavlastet ved at den via ledningen 78 blir koplet til samlekummen,

og derved vil jekkene forkortes. Trykkreduksjonsventilen 70 åpnes og gjør klemsylindrene trykkløse samtidig som hjelpestyreven-tilen 74 lukkes.

Ovenfor er denne operasjon betegnet som en partiell oppheving av klemtrykk. Av og til kan det være ønskelig å oppheve klemtrykket på skålen fullstendig, for eksempel når mantel og foring er så slitt at de må skiftes ut. Å dreie skålen helt ut ved hjelp av jekkene 34 ville gå for sent, og det er derfor vanlig å slå en line rundt skålen og sette denne i hurtig rotasjon ved å trekke i linen ved hjelp av en overliggende kran, en traktor eller lignende. Det kan også være andre årsaker til at det er ønskelig å løsne skålen fullstendig og til å dreie den hurtig opp eller ned. Dette kan i alle fall utføres ved hjelp av en ledning 80 som er koplet til pumpen 52 som styres av en annen retningsstyreventil 82. Når den første retningsstyreventil 62 er i nøytralstillingen, kan den andre ventil 82 innstilles på tilførsel av fluidum gjennom en ledning 84 til klemsylindrene 32. Derved vil også styretrykkledningen 86 settes under trykk, slik at styreventilen 72 lukker og at olje ikke vil strømme tilbake til jekkene og gi en delvis forlengelse av disse. Hjelpestyreventilen 74 vil forbli lukket, fordi styretrykkledningen 76 ikke vil bli satt under 'trykk. I ledningen 80 som fører til den andre retningsstyreventil 82, kan det være innkoplet en overbelastningsventil 88.

Det er også anordnet en jekkrets med en ledning 78 som fører til en tredje retningsstyreventil 90 som tilfører trykkfluidum via en variabel strupeinnretning.92 til jekkene 46, hvorav bare én er vist på fig. 2. Det er klart at det kan anordnes en rekke seriekoplede jekker rundt omkretsen av knuseren. Når styre-ventilene 62 og 82 er i nøytraIsti11ingen kan ventilen 90 betjenes slik at trykkfluidurn. føres via en tilbakeslagsventil 94 til jekkene 46 som derved løfter skålen og justeringsinnretnin-gen, og komprimerer utløsningsfjærene, slik at knusergapet på nytt blir åpnet. En omkasting av ventilen 90 vil føre til at fluidet strømmer fra jekkene 46 til samlekummen 56. Da jekkene vil stå under en svært stor fjærkraft for å hindre at skålen og justerings-ringen slamrer ned mot rammen, kan olje returneres gjennom en variabel strupeåpning 96 som styrer nedsenkningshas-tigheten for skålen og justerings-ringen.

I enkelte installasjoner kan jekkene 46 bli brukt temmelig sjelden, f.eks. et par ganger i året mens knuseren kan bli justert adskillige ganger om dagen, og det er nødvendig med et temmelig høyt jekktrykk, siden jekkene må kunne trykke sammen

utløsningsfjærene. Rørene og pumpen for utførelse av sammentryk-kingen må derfor være dimensjonert vesentlig sterkere enn det som er nødvendig for fastklemmings- og justerings-mekanismen for skålen. Som en modifikasjon av arrangementet ifølge fig. 2 er det på fig. 3 vist et separat arrangement for jekkene 46, der disse for eksempel betjenes ved hjelp av en håndpumpe 98 via en velgerventil 90 og en strupeventil 92. I dette arrangement kan hoved-pumpen 52 være vesentlig mindre, og den på fig. 3 viste retningsstyreventil 62 er utstyrt med en ledning 78 som fører direkte ti-1" samlekummen 56. Jekkretsen kan derved være dimensjonert temmelig sterk, mens justeringskretsen kan være oppbygd av mindre og billigere komponenter.

På fig. 1 er det vist at oppfinnelsen kan anvendes for et trykkavlastende skålfastklemmingssystem der klemringen er forsynt med indre gjenger og er montert på utsiden av skålen. Men dette kan være omvendt, idet klemringen for eksempel kan være forsynt med ytre gjenger og kan være montert på det øvre parti av justerings-ringen, slik som vist i US patent nr. 3 397 846. Andre måter til å oppnå et tilstrekkelig trykk til jekkene 46 på, er at det anvendes en mindre kraftig pumpe som er anordnet i en krets med en trykkforsterker.

Det arrangement av jekker for rotasjon av skålen som er anført generelt foran er den type som er vist i US patent nr. 3 325 108. jekkrotasjonsarrangementet for skålen kunne like gjerne være av den type som er vist i US patent nr. 3 396 915. Som rotasjonsarrangement for hver skål er det foran blitt angitt enkeltvirkende jekker på siden av skålen omtrent 180° fra hverandre. Men dobbeltvirkende jekker kan også anvendes, slik at skålen kan dreies opp eller ned uten separat regulering av jekkene for å reversere retningen av skyvekraften for disse. Slike dobbeltvirkende jekker omfatter vanligvis fire stempelstenger, to i hvert par på motstående sider av skålen, omtrent 180° fra hverandre, slik som vist i US patent nr. 3 570 774 og US patent nr. 3 396 915. Et arrangement for dobbeltvirkende jekker er vist på fig. 4. En jekk 100 er anordnet for å dreie skålen i den ene retning, f.eks. ned, og den andre 102 for å dreie skålen i den andre retning, det vil si opp. Det kan være anordnet to jekker for hver retning på motstående sider av skålen, slik som vist i US patent nr. 3 570 774. Da en stor del av det som er vist i kretsen på fig. 2 er duplisert på fig. 4, vil ikke alle deler bli omnummerert. En rekke retningsstyreventiler 104, 106, 108 og 110 er vist og de er koplet til pumpen via en tilførselsledning 112. Styreventilen 104 styrer via ledningen 114 og 116 jekken eller jekkene 100 som lukker knusergapet, mens ventilen 106 via ledningene 118 og 120 styrer jekken eller jekkene 102 som åpner knusergapet. Retningsstyreventilen 108 styrer klaringsjekksys-temet 122 hvis dette er anordnet på lignende måte som i fig. 2

og ikke separat som på fig. 3. Og styreventilen 110 frembringer via ledningen 124 en fullstendig opphevelse av klemkraften på klemsylindrene 126. Fire normalt åpne hjelpestyreventiler 128, 130, 132 og 134 er anordnet for å kople ut et jekksystem fra et annet og for å hindre at olje strømmer tilbake til begge jekkret-ser når retningsstyreventilen 110 har bevirket en fullstendig opphevelse av klemkraften.

Anta at produktet er for grovknus, hvilket antyder stor slitasje på mantel og foring, og da må knusergapet minskes ved å dreie skålen ned. Ved betjening av styreventilen 104 påvirkes jekkene 100. Derved vil hjelpeventilen 134 først lukkes og den vil blokkere eller kople ut den skålgapåpnende jekk 102. Ledningen 136 vil bli satt under trykk og trykkfluidum vil gå gjennom ventilene 128 og 130, gjennom ledningen 124 til klemsylindrene for en delvis løsgjøring. ved et forutbestemt trykk som bestemmes av en trykkbryter 138, vil solenoidventilen 140 lukkes og derved vil klemsylindrene 126 holdes i den delvis løsgjorte stilling og jekkene 100 vil begynne å dreie skålen nedad. Når jekken 100 kommer til enden av slaget, vil trykkoppbyggingen i i ledningen 136 føre til at hjelpeventilen 142 via hjelpeledningen 144 åpnes, slik at klemsylindrene 126 trykkavlastes til tanken, hvorved det gjenopprettes fullt klemtrykk mot skålen.

Hvis skålen skal dreies oppad påvirkes jekken eller jekkene 102 ved hjelp av retningsstyreventilen 106, der hjelpeventilen 128 først lukker på grunn av trykkoppbygging i ledningen 118 for å utkople jekksystemet 100. Deretter følger en delvis trykk-avlastning i klemsylindrene 126 på grunn av trykkoppbygging via ventilene 134 og 132. Ved et forutbestemt trykk vil bryteren 138 lukke ventilen 140 og derved holdes bare et delklemtrykk slik at jekken 102 forlenges. Når jekken 102 kommer til enden av slaget vil en trykkoppbygging i hjelpeledningen 144 åpne ventilen 142. Klemsylindrene vil derpå automatisk gjenopprette fullt klemtrykk mot skålen.

Når det ønskes å løsgjøre skålen fullstendig, betjenes retningsstyreventilen 110, mens hjelpeventilene 130 og 132 til å begynne med holdes lukket på grunn av hjelpeledningen 144 for å kople ut begge jekksystemene, slik at avlastningsventilen 142 ikke åpnes. Som angitt tidligere kan ventilen 108 kontrollere eller styre jekksystemet 122 eller dette kan være anordnet separat .

De på fig. 2 og 3 viste arrangementer har særlig vært benyt-tet sammen med et såkalt trykkavlastet fastklemmingssystem, slik som ifølge US patent nr. 3 140 835. Og de er like anvendelige sammen med et annet trykkavlastet system som er vist i US patent nr. 3 162 387, der skålen er fjærpåvirket oppad mot et vektarm-system.

På figurene 5 og 6 er det vist en annen utførelse som kan tilpasses et såkalt trykkavlastet fastklemmingssystem med vektarmer av den type som generelt er vist i US patent 3 162 387. Dette system ligner på mange måter utførelsen på fig. 1 og kretsen ifølge fig. 2. Da jekkene, retningsstyreventilene for jekkene, pumpen etc, kan være av samme type, har det ikke vært nød-vendig å omnummerere disse på fig. 5. I dette tilfelle brukes de hydrauliske jekker til å trykke sammen fjærene som løsbart fast-klemmer skålen og også til å løfte skålen og trykke sammen fjærene når knusergapet må opprenskes. Disse jekker utfører en tretrinns operasjon, det første trinn er å løsne skålen for justering underdrift, det andre er å løsgjøre skålen for en hurtig fjerning av denne og det tredje trinn er å løfte skålen for opp-renskning av knusergapet. En slik jekk er gitt henvisningstallet 145 på figurene 5 og 6. Som vist på fig. 5 virker jekken mot en stang og en fjær 146 som trekker ned en vektarm 147 hvis indre ende trykker opp mot låseringen 148. En rekke slike jekker vil være plasert rundt knuseren og hver jekk vil stå i forbindelse med en vektarm. Styreventilen 149 tilfører olje til ledningen 150, ledningen 151, ledningen 152 og jekkene 145. Derved vil jekkene 145 bevirke en delvis oppheving av klemkraften. Ved slutten av jekkslaget åpner hjelpeventilen 154 for å avlaste trykket i jekken 145, slik at det oppnås fullt klemtrykk ved slutten av hvert jekkslag. For å frembringe klaring, betjenes retningsstyreventilen 156, slik at det leveres trykkfluidum gjennom strupeventilen 158 til jekkene via ledningen 160. Hjelpeventilen 162 som normalt er åpen i ledningen 152, stenger denne ledning for å hindre at olje strømmer ut denne vei, når trykket gjennom hjelpestyre-ledningen 164 påvirker ventilen 162. Når jekkene 145 trekkes sammen eller forkortes og skålen presses ned av den store kraft fra utløs-ningsf jærene , vil ventilen 162 forbli stengt inntil all olje har passert gjennom strupeventilen 158.

Jekksystemet kan som tidligere angitt være adskilt fra fastklemmings- og løsgjøringssystemet, og denne modifikasjon er vist på fig. 7, der en håndpumpe 166 leverer trykkfluidum til jekkretsen 160. Når trykkfluidum leveres til jekken for å gi en delvis opphevelse av klemkraften, er en hjelpeventil 168 koplet inn i ledningen 160 for å hindre at olje strømmer ut den andre ledning fra jekken til håndpumpen.

På fig. 8 er det vist en del av en modifisert utførel-se av en konvensjonell knuser med et såkalt under trykk stående fastklemmingssystem. Knuseren omfatter en i hovedsaken rundt-løpende ramme 200 som ved eller nær den øvre ende har en utstik-kende flens 202 som danner opplagring for en justerings-ring 204 som har skruegjenger i inngrep med tilsvarende gjenger på skålen 208. Skålen er opphengt ovenfor og vender mot et knuserhode 210 som er montert for rotasjon i hovedrammen.

På justeringsringen 204 er det opplagret en kapsel 212 med en oppadrettet sidevegg 214 hvorpå det kan være sveiset eller på annen måte festet et deksel 216. På dekslet 216 kan det være montert en rekke stempel-sylinder-innretninger 218, hvorav bare én er vist på fig. 8, men det er klart at det kan være montert et antall av disse rundt knuser- eller toppkapselen. Innenfor veggen 214 er det anordnet en oppreist stang 220 mellom et par i avstand fra hverandre anordnede ører 222 som stikker ut fra skålen. ørene og stangen danner sammen en lås mellom toppkapselen 212 og skålen, slik at de roterer sammen.

Det såkalte "under trykk stående" fastklemmingsarran-gement frembringer en oppadvirkende kraft på skålen, slik at klaringsmonnet i gjengene alltid ligger ved de nedadvendende flater på skålgjengene under knusingen, og slik at gjengene alltid har et fast kontaktinngrep.

På fig. 8 er hver innretning 218 som fortrinnsvis er jevnt fordelt rundt omkretsen av knuseren, koplet sammen i serie eller i parallell ved hjelp av slanger eller andre fluidumled-ninger til de enkelte enheter 218. Hvilken ledningsforbindelse som velges er ikke av vesentlig betydning. Dét kan benyttes trykkluftsystem, hydraulisk system eller andre systemer, men det foretrekkes et hydraulisk system. Et passende arrangement for det som er angitt som det under trykk stående system er vist og beskrevet i US patent nr. 3 133 708, og fig. 8 i denne beskrivelse er ment å angi generelle trekk for dette system.

Når skålen ikke er fastklemt eller er løsgjort, er det

anordnet én eller flere hydrauliske jekker for å rotere skålen.

På fig. 9 er det vist en hydraulisk krets, der en hvilken som helst egnet pumpe 224 som drives av en motor 225, suger olje fra en samlekum 226 via et filter 228 og leverer den under trykk gjennom en tilførselsledning 230 til en retningstyreventil 232. Tilførselsledningen 230 kan koples til en konvensjonell sikkerhetsventil som vil returnere olje til samlekummen ved et forutbestemt trykk.

Jekkene for rotasjon av skålen er på fig. 8 gitt henvisningstallet 233, hvorav bare én er vist, men hvor det vanligvis anvendes minst to. Hver av jekkene er dobbeltvirkende og i illustrasjonsøyemed kan det antas at de er anordnet 180° fra hverandre på motsatte, sider av skålen og er innrettet slik at de roterer skålen i samme retning, enten med eller mot urviserret-ningen sett ovenfra. En leidning 236 fra styreventilen 232 fører fluidum som vil bevirke at jekkene forlenges mens fluidum gjennom ledningen 238 fører til at de innkortes. En separat ledning 240 er koplet til ledningen 236, slik at samtidig som jekkene forlenges og dermed roterer skålen, vil det blir ført olje til en hjelpeventil 242 som ved et gitt trykk vil avlaste trykket til de hydrauliske låsejekker 218.

Pumpen 224 kan være av en type som har et antall stempler og der ledningen 230 er koplet til de fleste stempler. En separat ledning 244 fra pumpen kan for eksempel først være koplet til et av stemplene og derpå til en retningsstyreventil 246 for å kompensere for lekkasje i låseenhetene 218. Enda et stempel kan ved hjelp av en ledning 248 være koplet til en retningsstyreventil 250 som påvirker eh velgerventil 252. Etter at ledningen 244 har passert gjennom retningsstyreventilen 246 er den via en ledning 254 koplet til en tilførselsledning 256 som etter velgerventilen 252 er ført til de hydrauliske låseenheter 218. Etter ventilen 252 er det til ledningen 256 koplet en akkumulator 258. En trykk-følsom elektrisk bryter reagerer på trykket i ledningen 256 og starter eller stopper motoren 225 via en elektrisk ledning 262. En avlastningsventil 264 avføler trykket i ledningen 244 via en forbindelsesledning 266, slik at ved et gitt trykk, vil den avlaste trykket i ledningen 268 fra styreventilen 232 via en ledning 270, hvorved hydraulisk fluidum returneres til tanken. En tilbakeslagsventil 272 i ledningen 268 hindrer at fluidum strømmer tilbake fra ledningen 244. En trykkreduksjonsventil 274 kan innstilles for å starte og stoppe fluidumstrømmen fra de hydrauliske låseenheter 218, idet innstillingspunktet er slik at strømmen

derfra går gjennom ventilen 242 til tanken.

En partiell oppheving av klemkraften foretas på føl-gende måte. Låseenhetene 218 har opprinnelig stått under fullt trykk, slik at skålen derved er løftet opp og fastklemt. Dette utføres ved en manuell eller fjernstyrt operasjon av retningsstyreventilen 246, slik at trykket forplanter seg via ledningen 230, ledningen 268 og også ledningen 244 via ventilen 246, vide-re gjennom ledningen 254, ledningen 256 og ventilen 252 til låseenheten 218. Akkumulatoren 258 vil holde trykket på et bestemt nivå og vil til en viss grad kompensere for lekkasjer i låseenhetene. Når skålen skal justeres må først trykket i låseenhetene 218 avlastes litt. Operatøren påvirker manuelt eller fjernstyrer ventilen 250 slik at ventilen 252 vil forskyves. Derved blokke-res ledningen 256 og den trykkfølsomme bryter 260 koples ut.

Derpå kan operatøren betjene ventilen 232 slik at jekkene 223

settes under trykk og forlenges. Derved blir ledningen 240 trykkførende og åpner ventilen 242 slik at olje strømmer til tanken fra låseenhetene 218. Ved et visst trykkpunkt vil ventilen 274 slås om og avstenge ledningen til tanken, og ved et

visst nedre trykknivå i låseenhetene 218 vil trykkfallet stoppe. Ventilen 274 er justerbar og kan omstilles til et hvilket som helst ønsket trykk. Dette trykket kan innstilles slik at de hydrauliske låseenheter ikke vil løfte skålen og til denne festede mekanismer så mye at det blir gjengeklaring, men at det ikke til-føres så stor oppadvirkende skyvekraft eller klemkraft at det ik-ke går an å rotere skålen,, ved slutten av jekkslaget kan ventilen 232 reverseres manuelt, ved fjernstyring eller automatisk, hvorved stempelstangsiden av jekkene vil bli satt under trykk via ledningen 238. Under tilbaketrekkingen av jekkene vil trykket i låseenhetene 218 forbli det samme.

Under visse forhold kan det forholde seg slik at skålen har en tendens til å klatre enten opp eller ned. For å hindre en slik klatring kan det til den hydrauliske krets være koplet én positiv låseinnretning av den type som er vist på fig. 5 i US patent nr. 3 133 708. Eller det kan benyttes en låseinnretning av den type som er vist i US patent nr. 3 142 449.

Jekkene kan drives frem og tilbake et hvilket som helst antall ganger, avhengig av hvor stor justering som ønskes fore-tatt. Derved vil skålen rotere nedad, slik at stemplene i de hydrauliske låseenheter 218 trekkes noe ned, idet det ellers vil bygges opp et trykk i sylindrene. Dette trykk vil imidlertid bli avlastet hver gang jekkene er fullt forlenget, idet det da vil bygges<t>opp et trykk i ledningen 240, slik at ventilen 242 åpner og trykket avlastes gjennom ventilen 2 74 til trykket er blitt så lavt at ventilen på nytt lukker ved den forutinnstilte verdi.

Ved slutten av reguleringen nullstilles retningsstyreventilen 232, hvorved jekkene blir gjort ubevegelige. Retningsstyreventilen 250 bør da skyves tilbake til sin blokkeringsstil-ling slik at ventilen 252 igjen kan åpne. Derpå betjenes styreventilen 246 som regulerer låseenhetene 218, slik at ledningen 254 settes under trykk, idet olje tilføres fra pumpen 224 via lednin-, gene 230 og 244 til ledningen 254. Derved settes, låseenhetene 218 under fullt trykk, ventilen 242 vil bli lukket fordi trykket vil bli avlastet i ledningen 240. Når trykket bygges opp i låseenhetene 218 åpnes ventilen 260 ved et visst trykk i ledningen 266,

og derved føres olje gjennom ledningene 23o og 268 og returneres til samlekummen via ledningen 270. Deretter vil bare oljen fra ledningen 244 fortsette å bygge opp trykk i ledningen 254 og låseenhetene. Ved et forutinnstilt trykk vil den trykkfølsomme elek-

triské bryter 260 slå av motoren 225 som driver pumpen 224, idet låseenheten på dette tidspunkt står under fullt trykk.

Ved et hvert under trykk stående system vil det finne sted en viss lekkasje og den trykkfølsomme bryter vil åvføle dette selv om akkumulatoren 258 vil forlenge lekkasjeperioden. Ved et visst tidspunkt vil bryteren 260 starte motoren 225 som driver pumpen 224, men dette vil bare øke trykket i ledningen 244, som kan være koplet til bare ett stempel i pumpen, og trykket i ledningen 266 vil holde ventilen 264 åpen. De fire stempler som er koplet i tilførselsledningen 230 vil derfor bare føre olje tilbake til tanken. Man vil forstå at retningsstyreventilen 246

som styrer de hydrauliske låseenheter 218, vil holdes i "på"-stillingen når knuseren er i drift, slik at låseenhetene normalt står under fullt trykk.

Den operasjon som er angitt ovenfor kan betegnes som

en partiell løsgjøring. Av og til er det ønskelig å oppheve klemkraften på skålen fullstendig, for eksempel når mantelen og foringen er så mye slitt at de må utskiftes. Å rotere skålen helt ut ved hjelp av jekkene 223 ville gå altfor sent, og det er derfor vanlig å slå en line rundt skålen og sette den i hurtig rotasjon ved å trekke i linen med en overliggende kran, en traktor eller lignende. Det kan også være andre forhold som gjør det ønskelig å oppheve klemkraften på skålen fullt ut og rotere den hurtig enten opp eller ned. I dette tilfelle forskyves retningsstyreventilen 246 som styrer de hydrauliske låseenheter. 218, slik at det fulle trykk i disse avlastes via samlekumforbindelsen 276. Derved vil hele låsetrykket eller klemtrykket på skålen oppheves fu fullstendig og skålen vil kunne roteres fritt.

Det kan også anvendes en jekkrets ifølge fig. 8 og 9

i tilfelle det skulle være ønskelig å jekke opp skålen og justerings-ringen, slik at knusergapet kan opprenskes hvis det skulle være tilstoppet av jernbiter, store trestykker, ved svikt i krafttilførsel eller av andre grunner. Man vil forstå at en rekke serie- eller parallellkoplede jekker kan være montert rundt knuseren med egnede ventiltilkoplinger og forbindelser til en automatisk pumpe eller en håndpumpe, men av forenklingshensyn er ingen vist her. Et slikt arrangement er av konvensjonell type og kan være slik som vist i US patent' nr. 3 140 835.

Den spesielle dreieretning for gjengene mellom skålen

og justerings-ringen i forhold til rotasjonsretningen for knuser-

hodet og knuserreaksjonen fra dette kan velges slik at den bidrar til å gi den nødvendige skyvekraft ved regulering av knuseren. Gjengene med den spesielle retning velges for eksempel slik at rotasjonsretningen for knuserhodet og knuserkraften eller knuse-reaksjonen har en tendens til å rotere skålen opp eller ned. Det kan godt hende at det kan være ønskelig eller nødvendig med forskjellige klemskyvetrykk avhengig av om knuserkraftreaksjonen har en tendens til å dreie skålen med eller mot den valgte rotasjons-retnirig for knuseren.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for justering av knusegapet i en konknuser av den art hvor knuseren har en omkretsmessig anordnet hovedramme med en skål som ved hjelp av en gjengeforbindelse ved dreining kan reguleres i hovedrammen i forhold til et motliggen-de knuserhode som er montert for rotasjon i hovedrammen, og en skålklemmeanordning for påføring av et oppadvirkende klemskyvetrykk på skålen slik at denne fastklemmes mot hovedrammen, karakterisert ved at når skålens gap skal justeres ved dreining av skålen foretas delvis frigjøring av klemskyve-trykket i en grad slik at skålen kan beveges samtidig som tilstrekkelig klemskyvetrykk opprettholdes slik at skålen forblir i fast kontakt med rammen, skålen justeres ved dreining under påvirkning av det reduserte klemskyvetrykk mens konknuseren er i drift, og at tilsetting av fullt klemskyvetrykk på skålen foretas etter avsluttet justering, slik at skålen holdes fast på plass.