NO135986B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte i til nedsettelse av restbrenseloljers tendens til å

avsette et voksaktig slam ved lagring.

Restbrenseloljer, dvs. brenseloljer som

består av eller inneholder reststoffer fra destillasjons- og crackingprosesser og materialer som kastes under fremstilling av smøreoljer, samt lettere bestanddeler som kerosin eller gassolje, har en tendens til å avsette et voksaktig slam ved lagring og i visse - tilfelle - kan dette medføre vanskeligheter, f.: eks. når brenseloljen ved bruk skal-passere gjennom et filter eller en sikt. Slike vanskeligheter oppstår • hovedsakelig med brensel fra klasse E, British Standards Specification No. 2869:1957, hvor brenslet er ment å oppbevares ved uoppvarmet lagring.

Det er nå blitt funnet en fremgangsmåte hvorved denne tendens til avsetning av et slam kan- nedsettes, uten noen betydelig uheldig virkning på andre øn-skede egenskaper slik som hellepunkt og

viskositet.

Oppfinnelsen består i avkjøling av en

restbrenselolje fra en øvre temperatur på

minst 43° C, fortrinsvis minst 49° C, særlig minst "60° C, til en lavere temperatur som. ikke er høyere enn 32° C, fortrinsvis ikke

høyere enn 21° C, med en hastighet på

minst 0,055° C, fortrinsvis minst 0,55° C

pr. minutt.

Restbrenseloljer tilberedes normalt ved

å blande reststoffer fra destillasjons- og

cracking-prosesser og materialer som kastes under fremstilling av smøreoljer, med

lettere bestanddeler, slik som kerosin eller gassolje. Denne blanding utføres ved for-høyet temperatur, vanligvis av en størrel-sesorden på 60°' C eller høyere. Hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen derfor skal anvendes for brenseloljer som nettopp er blitt blandet, vil det normalt ikke være nødvendig å oppvarme disse på forhånd.

Avkjølingen kan hensiktsmessig utfø-res ved å sende brenseloljen gjennom van-lig varmeutvekslingsutstyr, avkjølt ved hjelp av en strøm av kaldt vann eller annen egnet tilgjengelig kald væske.

I det følgende vil det angis eksempler på utførelsen av oppfinnelsen.

Eksempel 1.

En brenselolje (A) som har en Redwood I-viskositet ved 37° C på 199 sekunder og et hellepunkt på —9° C, ble anvendt i dette eksempel. Når brenseloljen A ble avkjølt med en lavere hastighet enn 0,055° C pr. minutt, avsatte det seg etterpå en voksaktig utfelling eller slam og brenseloljen var ikke filtrerbar. Prøver på den samme brenselolje når den ble avkjølt ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen var filtrerbare og forble filtrerbare etter lengre tids lagring ved omgivelsenes temperatur. Resultatene av disse forsøk er oppført i tabell 1.

Det kan sees fra de ovenstående re-sultater at hellepunktet for oljen ikke blir verre og endog kan forbedres ved avkjø-ling av brenseloljen ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og at avkjølingen ikke medfører noen betydelig forandring av ol-jens viskositet.

Det ovenstående eksempel ble utført i laboratoriet. Eksemplene 2, 3 og 4 i det følgende ble utført i et prøveanlegg be-stående av en 19 1 beholder forbundet med en 0—2271 l/time variabel pumpe og forbundet med en kjøleslange som befant seg i en 151 1 trommel med retur til mate-reservoiret. Det ble anvendt et 12,5 mm rør og kjøleslangen var 5,4 m lang og an-ordnet i fire kveiler. Oljen som skulle be-handles ble anbrakt i beholderen og den 151 1 trommel ble fylt med et egnet kjøleme-dium slik som kaldt vann. Oljen i beholderen ble oppvarmet ved hjelp av en ned-dypnings-oppvarmningsinnretning til den nødvendige øvre temperatur og oljen ble brakt til å sirkulere rundt systemet. Kjøle-hastigheten, målt ved temperaturfallet i beholderen, ble regulert ved å variere en-ten oljenivået i beholderen, sirkulasjons-hastigheten, eller kjølemediumstempera-turen.

Eksempel 2.

I dette eksempel ble det anvendt en annen brenselolje (B) som hadde en Redwood I viskositet ved 37° C på 214 sekunder og et hellepunkt på —4° C. Denne brenselolje passerte ikke filtreringsprøven. Når den ble avkjølt med en hastighet som var langsommere enn 0,055° C pr. minutt, forble filtrerbarheten for oljen dårlig og det avsatte seg et voksaktig slam. Prøver på brenselolje B ble kjølt fra 43° C til 32° C med hastigheter på 0,55° C og 3,9° C pr. minutt. De avkjølte prøver var filtrerbare, inneholdt intet slam og viste ingen betydelig forandring i viskositet eller hellepunkt etter lagring ved omgivende temperatur i 16 uker. Resultatene er oppført i tabell II.

Eksempel 3.

I dette eksempel ble det anvendt brenselolje C som hadde en Redwood I viskositet ved 37° C på 201 sekunder og et hellepunkt på —6,6° C. Brenselolje C passerte filtreringsprøven. Prøver på brenselolje ble avkjølt med forskjellige hastigheter mel-lom 0,055° C og 3,9° C pr. minutt. Resultatene av denne behandling er angitt i tabell III.

Det kan sees at behandlingen ifølge oppfinnelsen i alle tilfelle resulterte i en forbedring i filtrerbarheten for brenseloljen, skjønt avkjølingshastigheter under 0,55° C ikke alltid hindret slamutfelling. Hastigheter på 0,55° C/min. eller hurtig-ere vil derfor være å foretrekke.

Eksempel 4.

I dette eksempel ble det anvendt en brenselolje D som hadde en viskositet ved 37° C på 212 sekunder Redwood I og et hellepunkt på —3,9° C.

Eksempel 5:

Lagringen1., i: alle c de -^ovennevnte: eksempler "ble r-f oretatt ved en: temperatur .på 18--± 2,8?> C. Parallelt arbeid; er blitt ut-ført ved forsøksanlégg^.prøver lagret under betingelser med varierende temperatur i området 4,5—35° C for å skaffe en bedre -stabilitetsprøve. Resultatene er angitt i tabell--V:

Eksempel 6.

I dette eksempel' ble det anvendt!en brenselolje E med en Redwood I viskositet ved 37° C på 220 sekunder og .et hellepunkt på 13°CLDenne brenselolje besto av en blanding av 68,7 vektspst. av et atmosfærisk residuum og 31,3 vektspst. gassolje,.i begge tilfelle fremstilt av en råolje fra Midt-østen. En-prøve av denne brenselolje ble avkjølt i laboratoriet med mindre enn 0,055° Cpr. minutt over et temperaturområde på 49—329 c og tillatt å kjøle til rom-

temperatur,-idet 'den totale lagringstid var " 15 dager. Brenslet" blé deretter funnet-'å

inneholde slam.og-det blokerte et-200 maskers BSS-filter. En annen prøve av' det samme brensel ble avkjølt ved mindre enn 0,055°- Cpr. minutt over tempera turområ-det 49—24° C og tillatt å avkjøle til romtemperatur. Den totale lagringstid var ■ 3 uker. Denne prøve blokerte et 100 maskers BSS"-filter iog inneholdt en større mengde slam enn i det første eksempel.

En annen prøve på brenslet- ble avkjølt ifølge oppfinnelsen i prøveanlegget, over et temperaturområde på 57—32° C med 0,55° C pr. minutt og deretter tillatt å avkjøle til romtemperatur. Etter lagring i 3 uker ble prøven funnet å ikke inneholde noe slam og den passerte filterprøven. En vi-dere prøve ble avkjølt på liknende måte over et temperaturområde på 57—32° C ved 0,55° C pr. minutt og deretter avkjølt over et temperaturområde på 32—5,5° C med en hastighet på mindre enn 0,055° C pr. minutt. Etter lagring i 3 uker inneholdt også denne prøve intet slam og passerte filtreringsprøven.

Filterprøven som det er referert til i de foregående eksempler ble utført som føl-ger: Oljen ble under et konstant trykk på 0,36 kg/cm- og ved en konstant temperatur i området 18± 2,8° C presset gjennom et filterelement på 1 cm diameter, som besto av 10 lag trådnett med 200 masker. Den tid det tar for 80 ml og 160 ml av oljen å strømme gjennom filteret ble målt og sammenlignet med volumforholdene

Betingelsene for prøven er slik at en-hver nedsettelse i strømningshastigheten for oljen gjennom filteret skriver seg fra at oljen blokerer filteret. Et tidsforhold på 2 antyder derfor at oljen var filtrerbar mens et tidsforhold vesentlig større enn 2 eller fullstendig stopp av oljestrømmen gjennom filteret antyder at oljen ikke var filtrerbar.

Bestemmelsen av hellepunktene ifølge IP 15/55 og viskositetene ifølge IP 70/57 eller 51/58 medfører en forhånds-oppvarm-ning av prøvene til 46 og 100° C resp. Ettersom denne fremgangsmåte kan øde-legge kjølevirkningene, ble bestemmelsene i de foregående eksempler utført uten forut-gående varmebehandling.

Brensler som er behandlet ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er på grunn av deres nedsatte tendens til å avsette slam under lagring langt mindre til-bøyelige ved bruk til å fremkalle en tilstop-ning av sikter, filtere eller brenseloljetil-førsels- eller overføringsrør.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til nedsettelse av restebrenseloljers tendens til avsetning av et voksaktig slam ved lagring, karakterisert ved at restbrenseloljen avkjøles fra en øvre temperatur på minst 43° C til en lavere temperatur på høyst 32° C, med en kjøle-hastighet på minst 0,055° C pr. minutt.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at kjølehastigheten er minst 0,55° C pr. minutt.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den øvre temperatur er minst 60° C.

4. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at den lavere temperatur er høyst 21° C.