NO135887B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en luftkjolt stromlikeretter som befin-

ner seg i et hus.

Stromlikerettere kan i avhengighet av anvendelsesbetingelsene være utstyrt med dioder og/eller tyristorer. I tillegg til dio-dene er det anordnet kjoleelementer og koblingsledd, i tillegg til tyristorene er det anordnet ekstra kontrolledd (Ansteuer-glieder). Begge halvledertyper kan være forsynt med sikringer. Ytterligere strom- og koblingsledd kan være nodvendige i avhengighet av stromlikeretterens art.

Alle elementer som har med stromforingen å gjore, produserer varme. Storstedelen av den produserte varme faller på halvle-derne og avgis til luften via kjolelegemene. Også sikringer og /eller koblingsledd kan avgi en del av sin varme via kjolelegemene. Den resterende varme og varmen fra de ovrige elektriske komponenter avgis direkte fra deres vegger ved naturlig konveksjon.

Luftkjolte stromlikerettere av kjent type har den store fordel

at de er enkle. En ulempe ved dem er forurensning av de elektriske komponenter, som især under ugunstige driftsbetingelser, som f.eks. ved jernbanedrift, kan gjore betydelig rengjorings-arbeid nodvendig. Det er derfor videre kjent (fransk patent nr.

1 393 510) å dele huset i to rom og benytte varmeror til varme-overforing - som nevnt ovenfor. All varme som oppstår som folge elektriske tap må dog ved den kjente anordning forst overfores av kjolelegemene til varmerorene og av disse til friskluftrom-met, hvilket vil si at varmeoverforingen skjer forholdsvis langsomt. Dessuten er varmerorenes kbndensasjonssoner ujevnt avkjolt i friskluftkanalen. Av begge grunner oppstår tempera-turdifferanser, slik at komponentene har forskjellige temperaturer og ulik belastbarhet og brudd kan forekomme.

Oppfinnelsen går ut på med utgangspunkt i innledningsvis nevn-te utforelse å tilveiebringe en stovsikkert lukket stromlikeretter, som med direkte luftavkjoling kan bygges enkel og driftssikker.

Losningen av denne oppgave er karakterisert ved at

a) kjolelegemene for de elektriske komponenter rager gjennom veggen som dannes av en isolasjonsplate, inn i det

andre rom,.

b) kondensasjonssidene for varmerørene og kjolelegemene i det andre rom er anordnet bak hverandre i stromningsretning og at varmeroret hhv. varmerorene befinner seg i inntaksområdet for frisk luft og c) det andre rom mellom etter hverandre folgende varmeror og hhv. eller kjdlélegemer er forsynt med sidebaner for

luft til frisklufttilforselen.

Det er i seg selv kjent å anordne komponentenes kjolelegemer i en spesiell friskluftkanal, slik at man unngår stovtilforsel til selve komponentene (tysk uti.skrift 1 199 394).

Videre er det i seg selv kjent å- anordne sideåpninger i kjolekanalen, som danner sideveier for frisk luft, for at man skal unngå for sterk oppvarming av siste kjoler i en seriekjoling (BBC Silicium Stromrichter Handbuch 1971, s. 106,107).

Ved anordningen ifolge oppfinnelsen overfores den produserte

varme i forste rekke til frisk luft ved direkte varmeledning i kjolelegemene. Naturligvis oppstår det videre en oppvarming av luften i det lukkede kretslop, men denne varme ledes til frisk luft ved hjelp av varmeror. I friskluftkanalen er det anordnet flere varmekilder etter hverandre. Anordningen er fortrinnsvis slik at det skjer en jevn termisk avlastning av komponentene,

dvs. at kjolelegemene får jevn.temperatur. For dette formål er det i kjolekanalen, ved inngangen for frisk luft anordnet minst ett varmeror som virker jevnt på alle komponenter, slik at alle

andre kjoleelementer ligger i serie med dette varmeror. Derved oppnås den totale kjolevirkning på varmeroret. For at det skal oppnås likeartede betingelser for de bakenforliggende kjolelegemer, er det videre foran hver anordning av et kjoleror anordnet en friskluft-tilforsel. Med denne oppnås at alle kjolelegemer utsettes for lignende temperaturer, idet den tilforte luft, som er oppvarmet overfor den friske luften, ved hjelp av den ekstra tilforte friske luft, som har lavere temperatur, vil bli avkjolt til samme temperatur som den hadde ved innkomsten til foregående kjolelegeme. Dermed oppnås en jevn temperatur for alle elektriske komponenter.

Et varmeror har spesielt ringe, indre varmemotstand, slik at

det også i det utad lukkede rom med stadig beveget luft kan opprettes et temperaturnivå, som ikke hever de elektriske kom-ponenters temperatur over den temperatur som ville oppstå ved naturlig konveksjon i frie omgivelser.

Under henvisning til tegningen skal et utforelseseksempel av oppfinnelsen beskrives nærmere. Fig. 1 viser en anordning for luftkjoling av en stromlikeretter i skjematisk gjengivelse. Fig. 2 viser anordningen ifolge fig. 1 i oppriss med oppskåret dekkhette.

En stromlikeretter omfatter en isolerende, fremre isolasjonsplate som sammen med en bakvegg 2 og sidevegger 3 danner en sjakt 4. Gjennom uttagninger 5 i veggen 1 rager kjolelegemer lo for halvlederkonstruksjonselementer og en varmelederinnretning 20 med varmeror 23 inn i sjakten 4. Nede i bakveggen 2 foreligger en stor uttagning 6, gjennom hvilken hovedkjoleluft-strommen suges inn. Ytterligere uttagninger 7 muliggjor tilforsel av ytterligere frisk luft, slik at det med den i luftstrømmens retning stigende temperatur oppstår mindre og mindre varmemotstan-der i de over hverandre liggende kjolelegemer. Dermed muliggjø-res en jevn utnyttelse av halviederelementene. Sjaktens 4 avslutning dannes av en ventilator 8 med luftlederapparat 8a. Kjolelegemene lo med bunn 11 og ribber 12 er festet til veggen 1 via hver sitt tetningselement 13. Derved oppnås en stovtett avslutning mot sjakten 4. På hvert kjolelegeme er det festet et halvlederelement 14. I et kammer 15, antydet med strek-punkt-strek, er det anordnet ytterligere, ikke viste, elektriske konstruksjonselementer. De er festet delvis elektrisk ledende, delvis elektrisk isolerende til kjolelegemet.

Varmelederinnretningen 20 er festet til feggen 1 på samme måte som hvert kjolelegeme lo. Den omfatter en flens 21 med tetning 22, hvor det egentlige varmeror 23 er fastholdt. Kjoleplater 24 og 25 er direkte forbundet med varmeroret 23.

På veggen 1 er det anordnet en lett avtagbar hette 30 med tetning 31. Ved hjelp av denne skapes et stovtett kammer 32. På veggen 1 er det dessuten festet en vertikal vegg 35 som deler kammeret 32. Oppe på veggen 33 er det anordnet et luftlederapparat 34, som bærer en ventilator 35. Nede er det festet en tverrvinge 36, slik at det oppstår en kanal.

Ventilatoren 35 trekker luften i kammret 32 over de elektriske elementer og avgir den opptatte varme til kjoleplatene 25 for varmeroret 23. Dette transporterer varmen til kjoleplatene 24, fra hvilke den friske luft leder den bort.

De ikke viste, elektriske forbindelser og koblingsskinner fores hensiktsmessig alle bakover, likeledes stovtett, gjennom isola-sjonsveggen 1.

Den beskrevne utforelse skal bare vise den prinsipielle oppbyg-ning. Andre anordninger med færre eller flere halvlederelemen-ter er mulige. Luften i kammeret 32 må ikke nødvendigvis trek-kes i vertikal retning over bare en rekke konstruksjonselementer, og kan dessuten også fores horisontalt. Likeledes kan varmerørene anordnes på andre steder, slik at det oppstår mindre temperaturfall. Oppbygningen kan også være slik at iso-lasjonsveggen i stedet for med en hette forsynes med sidevegger og hvor det bare foreligger et"deksel eller en dor. Friskluft-strommen må heller ikke være vertikal, men kan fores horisontalt.

Claims (1)

1. Anordning for luftkjoling av en stromlikeretter, be-stående av et hus med et forste, stovtett rom, som inneholder de elektriske komponenter og har lukket luftkretslop, et andre rom som gjennomstrømmes av frisk luft og minst et varmeror,

   som overforer den varme som oppstår som folge av elektriske tap mellom det forste og det andre rommet, karakterisert ved at a) kjolelegemene (10) for de elektriske komponenter (14, 15) rager gjennom veggen, som dannes av en isolasjonsplate (1) inn i det andre rom (4), b) kondensasjonssonene for varmerørene (23) og kjolelegemene (10) i det andre rom (4) er anordnet bak hverandre i stromningsretning og at varmeroret hhv. -rorene befinner seg i inntaksområdet for frisk luft og c) det andre rom (4) mellom etter hverandre folgende varmeror (23) og hhv. eller kjolelegemer (10) er forsynt med sidebaner for luft til frisklufttilforselen.