NO135492B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et signalanlégg for gate- og veitrafikk med en sentral programgiver, hvor signalgiverne for hver trafikkstrøm som skal reguleres selvstendig/ via en og en eneste styrekanal kan styres ved hjelp av en mottagningsbryter i forbindelse med tidsbrytere som kan aktiveres av denne og er utført som pulstellere.

Til sentral styring av lyssignalgiverne i et signalanlegg

for gatetrafikk blir der i stigende grad anvendt regnemaskiner. An-vendelsen av disse har imidlertid bare noen mening når de virkelig er i stand til å levere alle kommandoer til styring av kryssene fra sentralen, altså dersom det ikke lenger behøves å presteres noe som helst programmeringsarbeide ved kryssene. For å oppnå dette med få styre-kanaler blir signalgiverne for hvert, enkelt trafikkstrøm som skal reguleres selvstendig, allerede styrt over en og en eneste styrekanal ved hjelp av en mottagningsbryter i forbindelse med tidsbrytere som kan

aktiveres av denne og er utført som pulstellere. Derved er det mulig å foreskrive enhver ønsket signaltilstand ved krysset fra sentralen. Riktignok må der ikke kunne forekomme tilstander som betyr en fare for sentralen ved at der frigis innbyrdes fiendtlige trafikkstrømmer - be-tinget ved kryssenes geometri - og derfor må man ved hvert kryss an-ordne de dertil nødvendige sikringsinnretninger. Da disse sikringsinnretninger i dag ofte arbeider med elektroniske koblingsmidler og derfor også ville få med kortvarige feilkoblinger av signallampene,

må gradvis skift av signalbilder ubetinget unngås.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å bringe disse to krav i harmoni med hverandre. Ved hjelp av regnemaskinen i sentralen skal det samlede trafikkforløp styres programmerbart frem til krysset over et minimum av overføringsmidler. Men allikevel skal også en hvilken som helst trusel for trafikken unngås ved anvendelse av hurtigreagerende prøveinnretninger.

Ifølge oppfinnelsen blir dette ved et signalanlegg av den innledningsvis angitte art oppnådd ved at pulstellerne for et kryss

til enhver type kan viderekobles ved hjelp av en særskilt taktgiver,

som imidlertid er felles for dem, og at denne taktgiver i velgbare tidsavstander, f.eks. en gang pr. signal-billed-syklus, kan styres slik av sentralen ved hjelp av en synkroniseringspuls at dens tidstakter til enhver tid ved begynnelsen er tilstrekkelig faseforskjøvet i forhold til andre kommandokjennetegn-signaler fra sentralen. Det er også ønske-lig om synkroniseringspulsen kan overføres fra sentralen til krysset over én særskilt styrekanal. Videre kan denne synkroniseringspuls også være til å ta ut på koblingsflanken av et kommandokjennetegn-signal.

Ytterligere enkeltheter ved oppfinnelsen vil fremgå av et

utførelseseksempel som er anskueliggjort på tegningen.

Fig. 1 viser et enkelt gatekryss med de tilhørende signalgivere og trafikkstrømmer. Fig. 2 viser en koblingsanordning med en programgiver i sentralen samt signalgiverne ved et kryss. Fig. 3 viser signalplanen for de signalgivere som regulerer

krysset på fig. 1.

Fig. 4 er et detaljskjerna for et styreapparat for kjøretøy-signalgivere.

Fig. 5 er en tabell for styreapparatet på fig. 4.

Fig. 6 viser et styreapparat for fotgjenger-signalgivere. Fig. 7 viser en taktgiver for koblingsanordningen på fig. 2.

Fig. 8 er et tidsdiagram for taktgiveren på fig. 7, og

fig. 9 viser en kontrollinnretning til å overvåke regelrett arbeide av signallysene.

Ifølge skjemaet på fig. 1 blir de fire kjøretøystrømmer 1-4 såvel som de fire fotgjengerstrømmer 11 - 14 ved gatekrysset Kr regulert ved hjelp av signalgivere henholdsvis Sgl - Sg4 og sgll - sgl4. Det er innlysende at kjøretøy-trafikkstrømmene 3, 4 og fotgjengerstrømmene 13, 14 må sperres- hår kjøretøystrømmen 1 frigis, da der ellers ville inntre fare for trafikkulykker. De tilsvarende stopplamper i de til-hørende signalgivere Sg3, Sg4 og sgl3, sgl4 må alt.så lyse opp når stopplampen i signalgiveren Sgl slukner. Dette sikres ved hjelp av en kontrollinnretning Pe som er vist på fig. 2 resp. 9 og vil bli omtalt senere.

For å gjøre det mulig å styre gatekrysset Kr fra sentralen

Ze (fig. 2) er der i utførelsen på fig. 2 for kjøretøy-signalgiverne Sgl, Sg4 anordnet styreapparater Sti - St4 og for fotgjengersignalene sgll - sgl4 anordnet styreapparater stil - stl4. (Alle komponenter på fig. 2 er forsynt med henvisnihgsbetegnelser inneholdende to bokstaver, mens komponentene i enkeltapparatene St, st, Tg, Pe osv. er betegnet med en enkelt bokstav.)

De nevnte styreapparater St resp. si: kan i forbindelse med sin felles taktgiver Tg ved krysset Kr styres av programgiveren Pg i sentralen Ze over en og en styrekanal Fl. Denne programgiver Pg er her bare antydet symbolsk ved en dreievelger Dr og en informasjonskontakt inf. Dette skal vise at lagerbryterne Sel - Scl4 i buffertiågeret Sp bare kan innstilles etter tur. I virkeligheten dreier det seg ved programgiveren Pg i allminnelighet om en regnemaskin eller en lignende elektronisk innretning og ved buffertlageret Sp om et av de vanlige perifere apparater som anvendes ved regnemaskiner, og som nettopp er anvendelige som mellomlagre.

Ved hvert skift i signaliseringstilstanden blir kommandoene fra sentralen Ze ikke overført samtidig, men noe innbyrdes fasefor-skjøvet til de enkelte signalgivere Sgl - sgl4. Som. det vil bli for-klart nærmere senere 1 forbindelse med kontrollinnretningen Pe, fører dette til at de nødvendige stopplamper ikke lyser opp straks. Dermed ville imidlertid sikringslampen Sl kunne lyse opp til advarsel og hele signalanlegget ved krysset Kr samtidig bli frakoblet over bryteren.

For å klargjøre dette skal først denne gradvise form for signalskift og mulighetene for å avhjelpe den drøftes under henvisning til fig. 3. Av diagramdel a fremgår det at bryterne sel - sc4, resp. seil - scl4 i tidsområdet mellom sekundene.0 og 1 blir manøvrert etter hverandre i tid, og at dermed også styreapparatene Sti-stI4 blir koblet faseforskjøvet. Blir nå sekundtakten først levert av taktgiveren Tg når alle kommandokjennetegn-signaler for signalbilledskiftet virkelig blir overført i dette område mellom sekund 0 og 1, så blir også alle berørte styreapparater Sti...sti4 og dermed også signalgiverne Sgl - sgl4 koblet samtidig (jfr. diagramdel b på fig. 3). I del c av fig. 3 er de enkelte signalbilder rødt/ rødt/gult og grønt for signalgiverne Sgl - sgl4. Her er tidsmålestokken tilsvarende modifisert for tydelig-hets skyld. Denne faseforskyvning av tidstakten i forhold til alle kommandokjennetegn-signaler bevirkes av et tidsledd som inneholdes i taktgiveren Tg, og som lar en minstetid av 500 millisekunder forløpe mellom synkroniséringspulsen fra bryteren sco og tidstakten.

På fig. 3 er det videre antydet at det også er mulig å an-vende et kommandokjennetegn-signal, f.eks. det for signalgiveren Sgl, som synkroniseringspuls. Til dette formål blir denne tatt ut på den fremskutte flanke av dette kommandokjennetegn-signal som antydet ved det sort utfylte felt med pil.

Fig. 4 viser oppbygningen av styreapparatene St for de enkelte kjøretøy-signalgivere. Ved inngangen q skal der ikke stå noen spenning, og derméd er kippleddét Kl i hvilestilling via sin ved hjelp av et punkt inverterte inngang. Kippleddét K2 antas likeledes å være i hvilestilling. Ved deres utganger Al foreligger der altså spenning, og lampen for rødt lys i signalgiveren Sg lyser opp. Blir der fra sentralen £e levert spenning til inngangen q, så kobler dette kippleddét Kl til arbeidsstilling i forbindelse med en tilsvarende puls over inngangen u fra taktgiveren Tg. Dermed foreligger der ved utgangene fra et par NAND-porter Gl, G2 spenning, hvorved også lampen for gult lys i signalgiveren Sg bringes til å lyse opp via NAND-porter G3, G4. Samtidig startes også telleren Zl, som hittil ble holdt i nullstilling via sin tilbakestillingsinngang RQ. Etter den på forhånd fastlagte tid, f.eks. etter tre sekunder, gir telleren Zl en puls til NAND-portene G5, G6, som i forbindelse med puls fra taktgiveren Tg bringer kippleddét K2 i arbeidsstilling. Kippleddét K2 gir via NAND-portene G9, G10 og ytterligere effektbrytere som ikke er vist her, spenning til lampen for grønt lys og lar lampene for rødt og gult lys i signalgiveren Sg slukne. Dessuten blir telleren Zl satt tilbake igjen via sin tilbakestillingsinngang RQ. Blir nå etter noen tid spenningen ved inngangen q -koblet fra i sentralen Ze, så bringer dette sammen med sekundtakten fra inngangen u kippleddét Kl i hvilestilling igjen. Dette ledd ut-kobler lampen for grønt lys via NAND-portene G9, G10, mens NAND-portene Gl - G4 kobler inn lampen for gult alene. Også tilbakestillingsinn-gangen RQ til telleren Zl blir frigjort, og etter en på forhånd gitt tid, f.eks. denne gang etter fire sekunder, bringer denne teller via NAND-portene G7, G8 i forbindelse med sekundtakten fra inngangen u kippleddét K2 tilbake i dets hvilestilling. Fra nå av lyser igjen bare lampen for rødt lys opp i signalgiveren Sg, og telleren Zl er igjen satt tilbake ± sin nullstilling. I styreapparatet St foreligger dessuten to NAND-porter Gli, G12. Via disse står der alltid spenning ved utgangen v når lampe for rødt lys lyser opp alene i signalgiveren Sg. Fig. 5 gir en tabellarisk sammenstilling av kommandoene for signalgiverne Sg, de logiske tilstander ved utgangene fra de enkelte koblingsenheter så vel som lysningen av lampene for rødt, gult og grønt i signalgiveren Sg. Fig. 6 viser en enkel styrebryter st for fotgjengersignalene sg. Står der ingen spenning ved inngangen q, så er kippleddét K3 i hvilestilling, og lampen for rødt lys i signalgiveren sg lyser opp.

Blir der derimot lagt spenning på inngangen q'fra sentralen Ze_, så bringer neste sekundtakt fra taktgiveren Tg ved inngangen u kippleddét K3 i arbeidsstilling og kobler inn lampen for grønt lys i signalgiveren sg. Også her foreligger der ved utgangen v en spenning bare når lampen for rødt lys lyser opp.

Fig. 7 viser den felles taktgiver Tg for krysset Kr. Det

skal antas at der til å begynne med ikke står noen spenning på inngangen w, så kippleddene K4, K5 holdes i arbeidsstilling via den ved hjelp av et punkt inverterte inngang e2 til kippleddét K4. Ved inngangen x foreligger der vekselspenning med frekvens 50 Hz. Taktgiveren T pådrar altså kippleddene K4, K5 og tellerne Z3, Z4 med en frekvens på 100 Hz. De sistnevnte virker som f rek vens reduserende ledd og kan civgi en og en takt pr. sekund via NAND-portene G15, G18 til utgangen y. I

og med at der inntreffer en synkroniseringspuls over bryteren ScO, sco fra sentralen Ze ved inngangen w til taktgiveren Tg, blir kippleddene K4, K5 bragt i hvilestilling etter tur av de to neste takter fra takt-giverén T. I mellomfasen, da kippleddét K4 er i hvile- og kippleddét

K5 i arbeidsstilling, får tellerne Z3, Z4 via NAND-portene G13, G14 en tilbakestillingspuls til tilbakestillingsinngangene RQ, R^q/ og ved

hjelp av denne blir tellerne Z3, Z4 synkronisert og bragt i telle-stillingen "500". Den puls som følger etter synkroniseringspulsen ved utgangen y, blir altså avgitt allerede etter 500 millisekunder. Dermed er, som det fremgår av fig. 3, sekundtakten fra taktgiveren Tg forskjøvet 500 millisekunder i forhold til synkroniseringspulsen fra sentralen Ze. Derved unngås enhver fare for gradvis skift av signal-bilde.

Fig. 8 viser i forskjellige målestokker synkroniseringspulsen fra bryteren sco, pulsene fra taktgiveren T og koblingstilstanden av kippleddene K4, K5, av NANEh-porten G14 og av tellerne Z3, Z4 samt for-sinkelsen tv = 500 msec mellom synkroniseringspulsen og tidstakten fra taktgiveren Tg i området mellom 20. og 21. sekund langs tidsaksen t.

Sluttelig viser fig. 9 oppbygningen av kontrollinnretningen Pe. De enkelte utganger vi - vl4 fra styreapparatene St resp. st på

fig. 2 er sammenknyttet innbyrdes med bestemt logikk via NAND-portene G17, G18, G19 og ELLER-portene 01, 02. Ved utgangen fra den felles NAND-port G19 foreligger der således ingen spenning så lenge enten lampen for rødt lys i signalgiveren Sgl eller lampene for rødt lys i signalgiverne Sg3, Sg4,sgl3, sgl4, resp. også de ytterligere nødven-dige lamper for rødt lys i de øvrige signalgivere Sg2 osv. lyser opp. Der kan da selvsagt heller ikke I noe tilfelle inntre tilstander som er farlige for trafikken. Faller en av disse lamper for rødt lys ut, så bringes via den felles NAND-port G19 sikringslampen Sl i sentralen Ze til å lyse opp, og samtidig blir hele lyssignalanlegget for gatekrysset Kr frakoblet via bryteren Sch, sch.

Claims (3)

1. Signalanlegg for gate- og veitrafikk med en sentral programgiver, hvor signalgiverne for hver trafikkstrøm som skal kunne reguleres selvstendig, kan styres over en og en eneste styrekanal ved hjelp av en mottagningsbryter i forbindelse med tidsbrytere som kan aktiveres av mottagningsbryteren og er utført som pulstellere, karakterisert ved at pulstellerne (Zl) for et kryss (Kr) til enhver tid kan viderekobles ved hjelp av en særskilt, men for dem felles taktgiver (Tg), og at denne i velgbare tidsavstander, f.eks. en gang pr. signal-syklus, kan styres slik av sentralen (Ze) ved hjelp av en synkroniseringspuls at dens takter til enhver tid ved begynnelsen er tilstrekkelig faseforskjøvet i forhold til alle kommandokjennetegn-signaler fra

sentralen (Ze).

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at synkroniseringspulsen kan overføres fra sentralen (Ze) til krysset (Kr) over en særskilt styrekanal.

3. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at synkroniseringspulsen kan tas ut på koblingsflanken av et kommandokjennetegn-signal.