NO135008B - - Google Patents

Abstract

Radaranlegg.

Description

Oppfinnelsen angår et radaranlegg for automatisk for-

følgning av mål, særlig mål som har forholdsvis lav høyde som f.eks. innflyvende fly, omfattende en første følgeradar for av-

stand og vinkel for mål på forholdsvis lang avstand og en andre følgeradar for i det minste vinkel for mål med forholdsvis kort avstand som hver arbeider på egen bølgelengde og anvender en og samme følgeantenne. Ved følgning av slike mål i forholdsvis lav høyde, vil radarsignaler også treffe en del av jordoverflaten slik at følge-antennen i tillegg til ekkoer som stammer direkte fra målet som følges,også mottar ekkoer som stammer fra målet og reflekteres av jordoverflaten. Dette resulterer i forstyrrelser av refleksjons-mønsteret og kan nedsette nøyaktigheten av forfølgningen av målet.

Hensikten med oppfinnelsen er ...derfor å tilveiebringe et radaranlegg hvor nøyaktig målforfølgning opprettholdes selv når re-fleksjoner mot jordoverflaten bevirker en vesentlig forstyrrelse av refleksjonsmønsteret.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at bølgelengden for den andre radar er valgt slik at når et mål følges i forholdsvis lav høyde, vil interferens som skyldes mottagning av målekkoer som reflekteres fra jordoverflaten, ikke påvirke antennens følgebe-vegeise, hvori en første modus i hvilken et mål som følges befinner seg utenfor avstandsområdet for den andre radar, vil bli fulgt av den første radar i avstand og vinkelkoordinater, at det er anordnet en avstandsport som styres av en avstandsfølgeenhet og en vinkelfølgeenhet som leverer en feilspenning for retting av antennen, og i en andre modus i hvilken et mål som følges av den første radar kommer innenfor avstandsområdet for den andre radar, vil målet bli fulgt i vinkelkoordinater av den andre radar og i avstand av den første radar, og at den andre radar også har en vinkelfølgeenhet som leverer en feilspenning for retting av antennen, og en avstandsportkrets som er styrbar av avstandsfølgeen-heten i den første radar, hvilket anlegg videre har en koplingsanordning véd hvis hjelp feilspenningene som leveres av vinkel-følgeenheten i den første eller den andre radar, tilføres servoutstyr for vinkelfølgebevegelse, hvilken koplingsanordning styres av minst ett styresignal som utledes fra den andre radar og indikerer at målet følges i dens avstandsområde. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2- H.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under hen-visning til tegningene. Fig. 1 viser et antall diagrammer til forklaring av det problem som radaranlegget ifølge oppfinnelsen skal løse. Fig. 2 viser et blokkskjema for et utførelseseksempe.l på et radaranlegg ifølge oppfinnelsen. Fig. IA viser skjematisk en radarfølgeantenne 2 med en strålingskarakteristikk 1. Antennen er rettet mot et mål 3 som følges og også en del av jordoverflaten 4, slik at det i tillegg til ekkoer direkte fra målet 3 langs banen 5 også mottas ekkoer som er reflektert fra jordoverflaten 4 via banen 6. Ekkoer som mottas via banen 6 synes å stamme fra et fiktivt mål 7 som kan anses som et speilbilde av målet 3« I en matematisk modell kan målet og speilbildet i forhold til antennen representeres av to strålere med innbyrdes motsatt fase og med en innbyrdes avstand B og et amplitudeforhold k mellom strålingene, svarende til reflek-sjonskoeffisienten for jordoverflaten. I antennen vil bolger som stammer fra de to strålere ha en innbyrdes faseforskjell

fS ~ 2xiD sinV/^ svarende til forskjell i banelengdene mellom de to strålere og ant ari nen , og tatt i betraktning fasespranget TL som inn-fores ved refleksjon fra jordoverflaten. Bolgelengden er angitt med X , D og V er storrelser som er angitt på fig. IA. Hvis det forut-settes at amplitudeforholdet k = 1, vil midtpunktet for strålingsmonstrene fra de to strålere ligge midt mellom de to strålere. I dette ekstreme tilfellet vil strålingsmonsteret være som vist på fig. IB med en rekke minima og maksima, hvilke minima opptrer ved en f aseforsk jell på J2T = n ± 2nn hvor n er et helt tall. Videre vil et fasesprang n opptre ved disse minima, slik at bolgefronten betraktet fra antennen antar den form som er vist med kurven 8 på figc IB. Når det tas i betraktning at i praksis er verdien av k meget mindre ann 1, vil strålingsmonsteret avvike fra det ovenfor beskrevne på sådan måte at midtpunktet for strålingsmonstrene ikke lenger ligger midt mellom de to strålere , men ligger nærmere den sterkeste stråler representert ved målet 3> og at fasespranget opptrer med mindre utpregede minima enn vist på fig. IB. Bolgefronten som frembringes av to strålere kan derfor være som vist på kurve 9 på fig. 1C. Fasesprangene i bolgefronten opptrer uavhengig av faktoren k ved en elevasjonsforskjell som er proporsjonal med den anvendte bolgelengden X og omvendt proporsjonal med hSyden l/2D i. hvilken målet som folges befinner seg. Bolgefronten sett fra antennen hvis åpning er antydet med a på fig. 1C, vil vanligvis synes å komme fra en retning som avviker fra retningen til målet som folges, hvis f.eks. som antydet med kurven 9 på fig. 1C et fasesprang foreligger innenfor åpningen a. Folgeantennen vil da

ikke lenger bli rettet mot målet som folges, men vil rette seg -selv i en elevasjon som enten er for liten eller for stor. Vinkelfeilen som således oppstår er imidlertid omvendt proporsjonal med avstanden til målet som f6]g es forutsatt at målet ikke er alt for nære antennen, fordi ved meget korte avstander oker elevasjonen når målet nær-mer seg antennen, hvorved speilbildeeffekten og dermed vinkelfeilen minskes.

Innenfor en bestemt avstand vil ingen speilvirkning opptre i det hele tatt. Når en folgeradar arbeider med en bølge-lengde på X = 3,2 cm har det vist seg at noyaktig forfSigning av et lavtflyvende mål,3vs. i v<in>kelkoordinater, er umulig hvis målet befinner seg i en avstand på ca. 5km fra antennen. Hvis bolgelengden minskes med en faktor 4, dvs. A. = 8 mm, vil fasesprangene i bolgefronten opptre med en elevasjonsforskjell som er minsket med en faktor 4^°g na den form som er vist med kurven 10 på fig. 1C. Antallet fasesprang som faller innenfor antennes åpning a vil da være slik at antennen observerer en bolgefront som synes å stamme fra nabolaget av det mål som folges fordi antennen observerer bare den midlere effekt av f asesprangene innenfor åpnirgen a. Vinkelfeilen som skyldes speilvirkningen som folge av jordoverflaten minskes således i vesentlig grad ved valg av kortere bolgelengde. Avstandsområdet for en radar som arbeider med en bolgelengde på 8 mm er imidlertid meget begrenset og anvendelsen for målfolgning er av liten betydning. For å oppnå et radaranlegg som muliggjor målfor-folgning på forholdsvis lang avstand, og "også nøyaktig følgning av målet i lav hoyde og på forholdsvis kort avstand, anvendes en forste folgeradar for avstand og vinkel for mål på forholdsvis lang avstand^og en andre folgeradar for i det minste vinkel for mål med forholdsvis kort avstand som arbeider på hver sin bolgelengde i dette tilfellet 3,2 cm resp. 8 mm og de anvender en og samme folgeantenne. Bolgelengden for den andre radar velges slik at i tilfelle et mål folges i forholdsvis lav hoyde innenfor avstandsområdet av den andre radar, vil interferens som skyldes mottagning av målekkoet som reflekteres fra jordoverflaten, i£ke innvirke på antennes f.6lgebevegelse. I

en forste modus i hvilket et mål som folges befinner seg utenfor avstandsområdet fra den andre radar, vil målet bli fulgt av den forste radar i avstand og vinkelkoordinat. I den forste radar er det anordnet en avstå ndsportkrets som styres av en avstandsfolgeenhet og en vinkelfolgeenhet som leverer en feilspenning for retting av antennen, r deh andre modus i hvilket et mål som folges av den forste radar kommer innenfor avstandsområdet for den andre radar, vil målet bli fulgt i vinkelkoordinater av den andre radarDen andre radar er også forsynt med en vinkelfolgeenhet som leverer en feilspenning for retting av antennen, og en avstandsportkrets som er styrbar av avstandsfolgeenheten i den forste radar. Radaranlegget

har videre en koplingsanordning ved hvis hjelp feilspenningene som leveres av vinkelfolgeenheten i den forste eller den annen radar, tilfores servoutstyr for vinkelfolgebevegelse, hvilken koplingsanordning styres av minst ett styresignal som utledes fra den andre radar og indikerer at målet folges i dennes avstandsområde.

Hvis målet folges med den forste radar med en bolgelengde på 3j2 cm og kommer inn i området av den andre radar med en bolgelengde på 8 mm koples anlegget om til den andre modus og målet kan folges i vinkelkoordinater' av den andre radar og i avstand av den forste radar. Den forste radar er imidlertid ikke nodvendig idet avstandsforfolgningen også kan utfores av den andre radar.

Fig. 2 viser en monopulsradar med en bolgelengde på 3,2cm '.. og en p-ulsradar med en bølgelengde_på 8 mm og konisk avsøking. Oppfinnelsen er ikke begrenset til denne kombinasjon idet enhver kombinasjon av eksisterende folgepulsradar kan anvendes for å reali-' sere oppfinnelsen. Valget er hovedsakelig rettet på valg av radar som kan anvende en og samme folgeantenne.

Utforelseseksemplet på fig. 2 anvender en polariserings" vridende Cassegrain antenne med en hovedreflektor 11 i form av en parabolsk polariseringsre f lektor og en bireflektor 12 i form av en parabolsk horisontal gitterreflektor:. Mate-

hornet 13 for monopulsradaren med en bolgelengde på 3?2 cm befinner seg i midtpunktet av den parabolske reflektor 11 og danner også et forste brennpunkt for bireflektoren. Strålingen fra matehornet 13 er som antydet på fig. 2 etter refleksjon fra bireflektoren 12 reflektert av polariseringsreflektoren 11 som vrir polariseringsplanet 90°. Dette er for å hindre at bireflektoren 12 innvirker ufordel-aktig på strålingsmonsteret. Stråleren 14 for radaren med en bolgelengde på 8 mm befinner seg i brennpunktet for polariseringsreflektoren 11. Den vertikalt polariserte stråling fra danne stråler passerer

bireflektoren 12 uforstyrret på grunn av bolgelengden som er noyaktig

1/4 av bolgelengden for monopulsradaren og utsettes, ikke for <p>olari-sering. Hvis radaren med en bolgelengde på 8 mm også var konstruert som monopulsradaren ville matehornet for denne radar i tillegg til

å være plassert i brennpunktet for polariseringsreflektoren også måtte integreres, med matehornet for monopulsradaren med en bolgelengde på 3,2 cm.idet dette sistnevnte matehorn måtte .plasseres i midtpunktet

for polariseringsreflektoren.

Monopulsradaren med en bolgelengde på 3,2 cm er av

den type som er basert på sum- og differansmetoden hvor et be-veget mål kan forfolges i avstand til tross for samtidig mottakning av forholdsvis sterke forstyrrelsessignaler. Radaren omfatter en sender 15 og en mottaker 16. Elektromagnetisk energi sendes ut fra senderen via den ovenfor nevnte Cassegrain antenne med en pulstakt som svarer til syhkroniseringspulsene S som leveres av synkroniseringspulsgenerator.en som ikke er vist på figuren. Det er vanlig ved monopulsradar som er basert på sum- og differansmetoden, at energi som stammer fra et målekko og mottas i de fire seksjoner av matehornet 13 omformes til et elevasjonsdifferans-signal A TC' og et asimutdifferanssignal A B og en signalsum E ved hjelp av en sammenligningsinnretning 17. De ovenfor nevnte signaler inneholder amplitude og faseinformasjon som er et mål for storrelsen og retningen av målets avvikelse i forhold til radarens symmetriakse. Disse signaler kan derfor anvendes for å frembringe feilsignaler som er nodvendig for styring av en asimutservo 18, en elevasjonsservo 19 og en avstandsservo 20 ved hjelp av hvilke målet folges i asimut,

elevasjon og avstand. De ovenfor nevnte signaler A B, A E og Z tilfores derfor mottageren 16 i hvilken de behandles i atskilte ka-naler. De to mottagerkanaler, en for behandling av A B signalet og den andre for A TC signalet omfatter en blander 21 resp. 22, mellomfrekvensforsterker 23 resp. 24, fasedetektor 25 resp. 26, pulsforlengel-seskrets 27 resp. 28, dopplerfilt er 29 resp. 30 og lavfrekvensforsterker 31 resp. 32. Da mottagerkanalene er innbyrdes like skal

bare mottagerkanalen for behandling w signalet A B beskrives her. I blanderen 21 blir hoyfrekvenssignalet A B omdannet til et mellomfrekvenssignal ved hjelp av'lokaloscillatoren 33. "^tter forsterkning i mellomfrekvensforsterkeren 23 blir mellomfrekvenssignalet A Bjp

blandet med utgangssignalet fra en koherent oscillator 34• ^a Senderen 15 består av en oscillator (magnetron) som bare er i drift for varigheten av en puls, medforer dette at fasen av signalet som utledes fra senderen praktisk talt er tilfeldig med hensyn til utgangssignalet fra lokaloscillatoren 33- For .å bote på dette blir de to signaler tilfort en b]aider 35» Utgangssignalet fra blanderen tilfores oscillatoren 34 slik at oscillatoren tvinges til å innta samme fase. Signalet som leveres av den koherente oscillator 34 er da en etterligning av den utsendte frekvens omdannet til mellomfrekvensen.

På denne måte oppnås at ekkoet av et bestemt mål på mellomfrekvens-nivået har samme faseforhold som det koherente signal, slik-at etter blandingen i fasedetektoren 25 oppnås en puls med konstant amplitude. For et bevegelig mål vil faseforholdet og dermed amplituden variere med dopplerfrekvensforskyvningeh.

Etter fasedetektoren 25 har pulsforlengelseskretsen to funk-sjoner. For det forste opptrer her en avstandsseleksjon ,dv,<=. bare ekkopulser som faller innenfor en områdeport P som bestemmes av en portpulsgenerator 36 får passere. For det andre forlenges pulsene på sådan måte at utgangssignalet fra pulsforlengelseskretsen består av et omhyllingssignal av de valgte pulser. " Dette omhyllingssignal tilfores via dopplerfilteret 29 til lavfrekvensforsterkeren 31 som leverer et utgangssignal hvis amplitude er et mål for vinkelfeilen i asimut.

Mottagerkanalen som behandler signalsummen 1 omfatter en blander 37, en mellomfrekvensforsterker 38 og" en fasedetektor 39' Hoyfrekvenssignalsummen behandles på samme måte som signaletAB

som beskrevet ovenfor, slik at også i dette tilfellet vil det etter koherent detektering oppnås en puls med konstant amplitude for ekkoer fra faste mål mens amplituden for ekkoer fra bevegelige mål varierer med dopplerfrekvensforskyvningen.

For å eliminere variasjoner som skyldes endringer i målets avstand og/eller totalreflekterende måioverflåte, er- mellom-frekvensdifferanssignalene standardisert med hensyn til mellom-frekvenssignalsummen ved hjglp av en automatisk forsterkningsreguleringskrets 40 som er forbundet med utgangen fra mellomfrekvensforsterkeren 38.

Mottagersumkanalen avviker fra differanskanalen ved at utgangssignalet fra fasedetektoren 39 mates til to ;pulsforlengelseskrets-er 41 og 42 som hver'tilfores avvikende avstandsvelgeportpulse r P-^ resp. P2 hvor den bakre flanke av portpulsen P-^ opptrer samtidig med den forreste flanke av portpulsen Pg. Utstrekningen av de to avstandsvelgepulser svarer til åvstandspulsen P som tilfores <p>ulsforleng-elseskrétsene 27 og 28. Hvis de overensstemmende-forreste og bakre flanker av avstandsvelgeportpulsene opptrer samtidig med symmetriaksenfor videosummen, leverer'pulsforlengelseskretsene 41 og 42 like utgangssignaler. I det 'andre tilfellet oppstår en'forskjell. Hvert utgangssignal ,fra de to pulsforlengelseskretsene 41 og 42 til-

fores en sura- og differanskrets 45 hvis differansutgang og sum-

utgang hver er forbundet med en lavfrekvensforsterker 46 resp. 47-Amplituden av utgangssignalet fra lavfrekvensforsterkeren 46 er

et mål for avstandsfeil.

Hvert utgangssignal fra lavfrekvensforsterkerne 31>32

og 46 danner et forste utgangssignal fra mottakeren menssignal-

summen i utgangen fra lavfrekvensforsterkeren 47 danner et andre utgangssignal fra mottakeren. Til tross for at ved mellomfrekvensni-

vået anvendes automatisk forsterkningsreguléring på basis av den absolutte verdi av signalsummen på inngangen av detektoren 39, vil lavfrekvenssignalet X ikke være konstant, idet en dempning opptrer hvis ekkoet fra målet som folges faller sammen med et relativt sterkt ekko fra et fast mål, fordi den automatiske forsterkningsre-

guléring i mellomfrekvensen holder summen konstant. For å unngå

dette, bestemmes forsterkningen i lavfrekvensforsterkertrinnene av en automatisk forsterkningsreguleringskrets 48 som holder utgangs-

signalet fra L -forsterkeren 47 konstant på basis av den midlere verdi. Samtidig blir de andre lavfrekvensforsterkerere 31,32og 46 justert passivt.

Da de to forste utgangssignaler fra mottakeren består

av en vekselspenning, indikerer disse signaler vinkelfeil og avstandsfeil og sammenlignes med det tredje utgangssignal fra mottakeren i fasedetektorer 49,5° og 51 f°r å bestemme fortegnet av feilen. Utgangssignalene fra detektorene 49 og 5° mates så via filteret 52 og 53 til servoanordninger 18 og 19 for retting av antennen i asimut

og elevasjon. Utgangssignalet fra detektorenn51 tilfores via et filter 54 til avstandsservoanordningen 20. Denne servoanordning

består av en kaskadeforbindelse av to integratorer 55 °g 5°\°g tidsmodulatoren 57. Den sistnevnte starter ved hver synkroniserings-

puls S hvoretter den leverer en utgangspuls etter en periode som varierer med utgangsspenningen fra integratoren 56. Denne utgangs-

puls tilfores portpulsgeneratoren 36 for å bestemme oyeblikket for opptreden av avstandsportpulsen og avstandsvelgeportpulsen som frem-

bringes a-v denne generator.

-Radaren med en bolgelengde på 8 mm anvender en konisk avsøkning. Denne radar omfatter en sender 58 og en mottager 59 •

Den ovenfor nevnte Cassegrain antenne sender ut elektromagnetisk

energi som frembringes i senderen med en pulstakt som leveres av

synkroniseringspulsene §-, fra synkroniseringspulsgeneratoren som ikke er vist på tegningen. Synkroniseringspulsene S-^ er underkastet en bestemt forsinkelse i forhold til synkroniseringspulsene S som tilfores senderen 15 i' monopulsradaren.

Helningsbevegelsen i radaren med konisk avsøkning oppnås ved hjelp av en sokemotor 6l. Denne motor sorger for rotasjons-bevegelsen av stråleren.14 som er rettet fra sentrum og også driveP en referansegenerator 62. Referansegeneratoren leverer to forskjellige spenninger med 9°° faseforskyvning og som "er nodvendig for å utlede vinkelfeilen fra detekterte ekkosignaler. Det skal bemerkes. at pc&riseringsplanet opprettholdes under helningsbevegelsen. Mottakeren 59 omfatter som vanlig en blander 63 hvor hoyfrekvensekko-signalet omdanees til mellomfrekvenssignal ved hjelp av en lokal-oscillator 64, en mellomfrekvensforsterker 65 og en- lineær detektor -. videoforsterker 66. Videosignalene som oppnås ved detektering av mellomfrekvenssignalene er modulert med rotasjonsfrekvensen for radarstrålen med en bolgelengde på 8 mm om antennens akse. Videosignalene som oppnås tilfores to <p>ulsforlengelseskretser 67 og 68.Hver av disse detektoranordninger er tilfort forskjellige avstandsvelgeportpulser Q-^ og QU hvor den bakre flanke av avstandsvelgeportpulsen Q-^ opptrer samtidig med en forreste flanke av avstandsvelgeportpulsen • Hvis de i flukt liggende forreste og bakre flanker av avstandsvelgeportpulsene stemmer overens med symmetriaksen i videosummen, leverer de to detektoranordninger 67 og 68 like ut-gangssighaler. I det andre tilfellet oppstår en signalforskjell. Hver a<y> utgangssignalene fra de to detektoranordninger tilfSres så via et filter 69 resp. 70 til en summeringsforsterker 71 og en differansforsterker 72.Utgangssignalet fra sumforsterkeren 71 består av en likespenning som er modulert med den ovenfor nevnte rotasjons-frekvens. Dette signal inneholder den onskede vinkelfunksjon som tilfores vinkelfolgeenheten 73« Denne enhet består av en asimut-vinkeldetektor og en elevasjonsvinkeldetektor 74 resp. 75- Hver av disse detektorer tilfores en av referansespenningene som stammer fra generatoren 62,. Utgangssignalene fra detektorene 74 og 75 kan tilfores sérvoanordningene 18 og 19 for retting av antennen i asimut og el evas jon..

Utgangssignalet fra differansforsterkeren er et mål for avstandsf eil. ^Anvendelse av dette signal for å folge målet i avstand, når radaren med en bolgelengde på 8 mm ikke inneholder noen egen-avstandsfolgeenhet, skal beskrives nærmere nedenfor. ' Mottakeren 59 inneholder også en automatisk forsterk ningsreguleringskrets 76 for å holde likespenningenivået for utgangssignalet fra mellom-' frekvensforsterkeren 65 konstant. Denne krets inneholder et automatisk forsterkningsreguleringsfilter 77 som'bare lar frekvens-komponenter under den koniske avsokning passere, samt en likestroms-forsterker 78.

Radaranlegget inneholder en vender S-^ ved hjelp av hvilken enten vinkelfeilspenningen fra detektorene 74 °g 75 eller vinkelfeilspenningen fra detektorene 49 og 50 kan tilfores servo-anordningene 18 og 19 via filteret 52 og 53' Videre "er det anordnet en vender Sg som kopler avstandsservoanordningen 20 i monopulsradaren til radaren med konisk avsøkning.

Hvis anlegget befinner seg i den forste modus, dvs. at det mål som folges befinner seg utenfor avstandsområdet for radaren med en bolgelengde på 8 mm, folges målet i asimut, elevasjon og avstand ved hjelp av monopulsradaren med en bolgelengde på 3>2cm. Venderne S-^ og Sg befinner seg da begge i stilling 1 som vist på fig.2. Så snart et mål kommer innenfor avstandsområdet for radaren med bolgelengde på 8 mm, tar denne radar over vinkelfolgebevegelsen. Det er imidlertid bare mulig hvis avstandsvelgeportpulsene 'Q-^ og

Qg allerede er i overensstemmelse med målet. Dette oppnås fordi portpulsgeneratoren 36 i monopulsradaren også bestemmer folgeport-pulsene for radaren med bolgelengde på 8 mm, forutsatt at område velgeportpulsene og Qg er underkastet en forsinkelse i forhold til portpulsene P-^ og Pg i monopulsradaren, hvilken forsinkelse svarer til forsinkelsesavstanden mellom synkroniseringspulsene S og 'S-p Denne forsinkelse oppnås ved hjelp av en forsinkelseskrets 79 som er forbundet med portpulsgeneratoren 36 . ■På denne måte vil av-standsportpulsené i radaren med en bolgelengde på 8 mm kontinuerlig folge avstandsportpulsene for radar med en bolgelengde på 352 cm, og anlegget kan ganske enkelt koples om til den andre'modus hvis målet er kommet innenfor avstandsområdet for ra'daren med en bolgelengde på 8 mm. Da i dette tilfellet vinkelfolgebevegelsen bestemmes av radaren med en bolgelengde på 8 mm, er venderen S-^ bragt i stil-lingen 2. ' Hvis det så er enskelig at også avstadsforfolgningen skal utfores av radaren med en bolgelengde på 8 mm, må venderen Sg bringes til stilling 2 og utgangssignalet fra differansforsterkeren 72 som er et mål for avstands fei len, tilføres da avstandsservoanordningen 20. Denne servoanordning styrer portpulsgeneratoren 36 som mater overensstemmende avstandsvelgeportpulser og Qg til detektor-anordningene 67 og 68 via forsinkelseskretsen 79. Også i dette tilfellet er forsinkelseskretsen viktig, fordi tidsmodulatoren 57 i avstandsservoanordningen 20 reagerer også i dette tilfellet på synkroniseringspulsene S fra monopulsradaren fordi avstands for-følgningen utføres av radaren med konisk avsøkning.

Claims (4)

1. Radaranlegg omfattende en første følgeradar for avstand og vinkel for mål på forholdsvis lang avstand og en andre følge-radar for i det minste vinkel for mål med forholdsvis kort av-

stand som hver arbeider på egen bølgelengde og anvender en og samme følgeantenne, karakterisert ved at bølge-lengden for den andre radar er valgt slik, at når et mål følges i forholdsvis lav høyde, vil interferens som skyldes mottakning av målekkoer som reflekteres fra jordoverflaten, ikke påvirke antennens følgebevegelse, hvor i en første modus i hvilken et mål som følges befinner seg utenfor avstandsområdet for den andre radar, vil bli fulgt av den første radar i avstand og vinkelkoordinater, at det er anordnet en avstandsportkrets (41-46,51) som styres av en avstands følgeenhet (20,36),og en vinkelfølgeen-het (27-32,49,50) som leverer en feilspenning for retting av antennen (2), og i en andre modus i hvilken et mål som følges av den første radar kommer innenfor avstandsområdet for den andre radar, vil målet bli fulgt i vinkelkoordinater av den andre radar og i avstand av den første radar, og at den andre radar også har en vinkelfølgeenhet (73) som leverer en feilspenning for retting av antennen (2), og en avstandsportkrets (67~70,72) som er styrbar av avstandsfølgeenheten (20,36) i den første radar, hvilket anlegg videre har en omkoplingsanordning (S^) ved hvis hjelp feilspenningene som leveres av vinkelfølgeenheten i den første eller den andre radar, tilføres servoutstyr (18,19) for vinkelfølgebevegelse, hvilken koplingsanordning styres av minst ett styresignal som utledes fra den andre radar og indikerer at målet følges i dens avstandsområde. Radaranlegg ifølge krav 1, karakterisert ved en andre omkoplingsanordning (S2) ved hvis hjelp avstands følgeenheten i den første radar, hvis anlegget befinner seg i den andre modus og andre radar også skal overta avstands-forfølgningen (20,36) av målet, kan innlemmes i den andre radar.

3. Radaranlegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første radar er en monopulsradar med en bølgelengde på 3,2 cm og den andre radar har konisk avsøkning og en bølgelengde på 8 mm, at den felles antenne (2) består av Cassegrain-antenne hvis hovedreflektor (11) er en polariserings-reflektor og bireflektoren er en transreflektor (12), og at stråleren (13) for monopulsradaren befinner seg i midten av hovedreflektoren og stråleren for radaren med konisk avsøkning befinner seg i brennpunktet -for transref lektoren.

4. Radaranlegg ifølge krav 3, karakterisert ved en forsinkelse mellom de øyeblikk den første og andre radar sender ut en puls, og at når målet følges i avstand, mates avstandspulsene som leveres av en portpulsgenerator (36) i avstands følgeenheten (20,36) på vanlig måte, til avstandsport-kretsen (67~70,72) i den andre radar etterat de er forsinket i en forsinkelseskrets (79) i den andre radar, hvilken forsinkelse svarer til den førstnevnte forsinkelse.