NO134922B - - Google Patents

Description

Oppfinne Is én-:yedror er en anordning til frembringelse av unipolare luftjoner.,..;;spesielt for elektrisk klimatisering av rom, i hvilken strålingen,vfra ,en-gassutlådningslampe samvirker med det ensrettede elektriske ,felt som utgår fra minst en fin trådspiss.

Fra tysk.patent nr. 1.679.491 er det kjent et gassutladningsror

på hvis glasslegéme fine trådstifter ligger lett fjærende an.

Som eksempel på et gassutlosningsror er det angitt et vanlig lys-stoffrør*.som drives med vanlig belysningsrorspenning, spesielt vekselsstrqm.' Et stort antall stifter er festet til en stavformig bærer, til hvilken det er tilsluttet en hoyspent likestromskilde.

I bruk. bevirker den ultrafiolette stråling som dannes av gassut-ladningen en slik' stimulans i: området av trådspisséne at . det dannes joner under'innflytelse av det elektriske feltet uten at det oppstår en uonsket dannelse av ozon og nitrogenoksyd. ~ '-■

Oppfinnelsen har-; som oppgave å forminske en slik jonrserings-

anordning uten å redusere dens ytelsesevne nevneverdig.

Denne oppgave blir ifolge oppfinnelsen lost ved at gassutladnings-lampen er en glimmlampe hvor minst en elektrode -•katoden ved likestromsdrif t - .har én avstand på mindre enn 10'mm; frå et forut-;. ' bestemt område av-glassveggen,, og at en trådspiss- er anordnet i • nærheten av dette området. Fortrinnsvis er avstanden.mindre enn

7 mm. - ■ ,. •"'

Glimmlamper >med disse- målene er meget små g as sut 1 adni-ng slamper. Spesielt lite'"er. antallet av-trådspisser som kan være.: tilordnet. - ' den. Dertil har glimmlamper' vanligvis et forholdsmessig lite ' , Z ultrafiolett strålingsutbytte. Når derimot trådspisséne er an- y ordnet forholdsmessig: tett inntil en elektrode eller.o katode og " , r-dermed f ort" opp. t i^l-glimmut ladning somr ådet, er den i- og for;, seg ., : svake ultrafiolette; stråling i nærheten av trådspisséne''"-så-'virk-;.; som at selv ved anvendelse av kun en trådspiss blir det dannet '■•■' en mengde joner som tilsvarer et"lysstoffror utstyrtrméd mange trådspisser.

Det området hvor trådspisséne kan. anordnes lar seg forstorre til tross for anvéndel-sé av små glimmlamper når glimmlampéri harken glassvegg i form av et tynt ror og har flate elektroder som strekker

■ seg parallelt med;.den rorformige glassveggen. I ..en. annen utfor else-- • form har glimmlampen'1 enden '.'en noenlunde halvkuleformet avslutt-- •"

ende glassvegg og minst en f lateelektrode noenlunde par.allell med. endeveggen. I dette tilfelle' kan forholdsmessig store -.toleranser med hensyn til trådspissenes plassering tas med .på../:kj6pet,,-'-.npe '"•'.; VVi--£ som letter fabrikasjonen og gjor anordningen egnet, . t or,' anvendelsér ;.. ' ■ som gir store påkjenninger hvor trådspisséne i bruk kan bevege seg, .' ~i f.eks. ved.irinbygning i'et. kjoretoy. ^ f- M^'. "'', J ' :^'^/ :'\

Spesielt fordélaktig er: det å bruke en glimmlampe' med. en-gjénnom-snittlig ytelsestetthét;i gassrommet .på minst 0,1 W/cm3. , -fortrinnsvis mer enn 0,5 W/cm .. Dette forer :til meget sterke glimmut-ladninger med tilsvarende stigning i den ultrafiolette strålinga Slike ytelses.tettheter lar seg dertil lett oppnå, spesielt med meget små glimmlamper. Spesielt bor gassrommet være mindre enn

3 3

•3 cm , fortrinnsvis mindre enn 1 cm .

En ytterligere utrustning ifolge oppfinnelsen sorger foråt over-fiaté-temperaturen av glimmlampén blir liggende 10°C, fortrinnsvis 15 - 30°C, over omgivelsestemperaturen på grunn av den varme-ytelsé som frembringes av lam<pé>strommen. Ved denne oppvarmning blir det med sikkerhet forhindret at det slår seg ned kondens på glassoverflaten av glimmlampén under alle mulige drif tsbetingelser,, . Også ved behandling av varm og fuktig luft. Det blir dermed ute-lukket at det skjer et overslag gjennom et fuktig overtrekk mellom trådspisséne med hoyt potensial og det lavere potensial av'tilkoblingen til glimmlampén.' Dertil forer oppvarmningen i området rundt trådspisséne til en ytterligere energi-tilforsel som forbedrer joniseringsforholdene.

}For glimmlamper méd hoy ytelsestetthet i gassrommet kan det være nok at den effekt som omsettes i, glimmlampén benyttes som varme-.effekt. I.andre.tilfelle er det hensiktsmessig å varme opp fglimmlampen ved hjelp av dens formotstand. Denne formotstanden' ér vanligvis likevel for hånden." Ved tett sammenbygning, f.eks. ved innbygning i glimmlampens sokkel, kan formotstandens varme-effekt overfores til glimmlampén.

Oppfinnelsen skal i det folgende belyses nærmere under henvisning

-til det utforelseseksempel som er vist på tegningen..

Fig..1 viser skjematisk en forste utforelsesform av oppfinnelsen;

-Fig. 2 viser skjematisk et snitt gjennom et andre utforelses-.eksempel; og

Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen C-C på fig; 3.

:I utforelsesformeh ifolge fig.;l er en liten glimmlampe 1

stukket gjennom én åpning 2 i en dekkplate 3 og skrudd inn i en

fatning 5' med sin sokkel 4. 1 sokkelen er det anbragten formotstand 6. Over/denne er en forste elektrode 7 forbundet med en tilkoblingskontakt 8. Den andre elektroden 9 er koblet

til sokkelgjengene 10. Glassveggen 11, som.slipper gjennom ultrafiolett stråling, omslutter et gassrom ■ 12 og har en halvkuleformet endevegg 13. Denne glimmlampén blir på- vanlig måte drevet av en vekselstromskilde 14 som er jordet ved 15.

En tråd 16 med en fin spiss 17 holdes-i en bærer 18 på en slik måté at den stotter seg mot endeveggen 13; Bæreren holdes' av dekkplaten 3 med en isolator 19 imellom. Tråden 16 er via-en beskyttelsesmotstand 20 koblet til den ene pol av en likestroms-hoyspenningskilde 21, hvis andre pol er.■ tilsluttet jord.

Elektroden 7 er en kulékalott som overalt har omtrent lik avstand til den halvkuleformede endeveggen 13. Denne avstand skal ifolge oppfinnelsen være mindre enn 10 mm, fortrinnsvis mindre enn 7 mm. Betrakter man bare elektroden 7 (altså når den tjener som katode vedflikéstromsdrift), fremkommer det ét .område av glassveggen 11 oveir ■linjen A-A hvor den forannevnte betingelse gjelder. Elektroden 9 er en ring,med skrådd eller bolget overflate.. Når.-det skjer en glimmutladning ved.begge elektrodene,, noe som er tilfelle

■ved vekselsstromsdrift, oppfyller området.av glassveggen 11 som ligger ovenfor linjen B-B den nevnte betingelse. Tråden 16 kan enkelt anbringes slik at dens spiss 17 befinner seg i dette området av glassveggen.

I et'proveanlegg hvor det over oversiden av dekkplaten 3 ble ledet en vifteluftstrom, ble det funnet folgende data:.

I utforelseseksempelet fra fig. 2 og 3 har glimmlampén 22 én rorformig glassvegg 23 som i begge endene er lukket med en lukke-piate 24 og 25. Lukkeplaten 24 bærer en elektrode 26; lukkeplaten 25 bærer en elektrode 27. Begge disse elektrodene har sirkelbue-formig tverrsnitt og forloper parallelt med glassveggen 23. En kontaktfjær 28 trykker glimmlampén 22 mot en fast kontakt 29 som har en kvadratisk utsparing 30 for mottakelse av lukkeplaten 24. Dertil er det anordnet.en bærer 31 for en tråd 32 med finspiss 33 ved siden av glimmlampén 22.

Ytterdiameteren av den rc-rformige glassveggen 23 ei" 6 mm. Minste avstand av elektrodene 26, 27 fra glassveggen er derved:mindre enn 1 mm og storste avstanden mindre enn 5 mm. Man kan derfor legge

trådspissen 33 an mot en onskelig del av omkretsen, og ved veksels-stromdrift så godt som over hele lampelengden, uten at man behover frykte en utillatelig reduksjon i joneutbyttet i dette toleranse-området.

Ved denne utforelsesform gav en proveoppbygning folgende.data:

Den beskrevne anordning for dannelse av unipolare luftjoner egner seg ikke bare.ifor jonisering av luft for klimatiser ing, men også' for tilberedning av luft som derpå skal rengjores i et elektrostatisk filter, og for mange" andre anvendelsesformål.

Claims (5)

1. Anordning for dannelse av unipolare luftjoner,' spesielt for elektrisk klimatisering av rom, hvorved strålingen- fra en gassutladningslampé" samvirker med.et ensrettet elektrisk felt som utgår fra minst en fin trådspiss, karakterisert ved- v at-gassutlosningslampen er en glimmlampe,..{1.,.

22) hvor minst en.elektrode (7, 9; 26, 27) - katoden ved like-stromsdrift - har en avstand (a) fra et gitt område av glassveggen (11, 23) på mindre enn 10 mm, og at en trådspiss (17, 33) er anordnet i nærheten av dette området.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert v e d . at glimmlampén ( 22) har en glassvegg (23) i :form av et tynt ror og har<;>plateelektrode (26, 27) som strekker seg paral lelt med den rorformige glassveggen.

3. Anordning ifolge krav 1, karakterisert v ed at glimmlampén (1) har en noenlunde halvkuleaktig luk-kende endevegg og minst en plateelektrode (7) noenlundér;;parallell med' endeveggen. ' ...

4.. 'Anordning ifolge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at' gassrommet er mindre enn 3 cm 3 .'

5. Anordning ifolge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved ' at det bare er anordnet en eneste trådspiss (17, 33) . -. 6'.-- Anordning ifolge et av kravene 1' til 5, kar a k t e-'r i s e r t ' v e d • at overflatetemperaturen av glimmlampén '('1, 2-2) ligger minst J-10°C over omgivelsestemperaturen på grunn av varmeef fekten som.skyldes lampes tr ommen.. ^ ' /Anordning', ifolge krav 6, karakt e ri s é:r t v ed ';';?at glimmlampén (1)'/oppvarmes ved hjelp av sin formotstarid (6).