NO134776B - - Google Patents

Description

Elektrisk databehandlingsutstyr.

Den foreliggende oppfinnelse angår elektrisk databehandlingsutstyr omfatten-de en første data-lagrings-anordning med flere lagringselementer anordnet i grupper med to eller flere elementer i hver, en andre lagringsanordning som er utstyrt med minst like mange lagringsposisjoner som der er lagringselementer i den første lagringsanordning, en første avsøkningsanord-ning som er innrettet til i rekkefølge å undersøke lagringselementene i den første lagringsanordning gruppevis og bestemme om ett eller flere av elementene innen vedkommende gruppe, lagrer data som skal overføres til den andre lagringsanordning.

Det vesentligste særtrekk ved oppfinnelsen er at en andre avsøkningsanordning som er innrettet til å undersøke i rekke-følge de individuelle lagringselementer for å gi adgang til data som er lagret i disse, i en hvilken som helst gruppe som velges av den første avsøkningsanordning bare påvirkes dersom den første avsøkningsanord-ning ved undersøkelse av en hvilken som helst gruppe indikerer tilstedeværelse innen gruppen av ønskede data, hvortil den første avsøkningsanordning ikke gir individuell adgang, at den første avsøknings-anordning ikke kan påvirkes mens den andre avsøkningsanordning er påvirket, og at tilgjengelighetsanordninger styres i synkronisme med den første og andre avsøk-ningsanordning for å overføre data som er lagret i et element i den første lagrings-anordning når det gis adgang til vedkommende elements data, til den tilsvarende lagringsposisjon i den andre lagringsanordning.

Et annet særtrekk ved oppfinnelsen er at den første avsøkningsanordning ved un-dersøkelse av en hvilken som helst gruppe lagringselementer har adgang til data som er lagret i et forutbestemt, f. eks. det første element i gruppen.

Oppfinnelsen er særlig egnet for hur-tig undersøkelse av en mellomliggende lagringsanordning hvor innkommende data midlertidig lagres før overføring til en ho-vedlagringsanordning.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen anvendes databehandlingsut-styret ved en samtaleteller for telefonabonnenter og hvor det for hver individuell åbonnentlinje er tilforordnet et element i en første lagringsanordning og hvor det innføres en puls i det tilsvarende element i lagringsanordningen ved tilstedeværelsen av en informasjon som skal lagres for denne åbonnentlinje.

En slik utførelse av oppfinnelsen vil i det følgende bli detaljert beskrevet under henvisning til fig. 1 og fig. 2. Fig. 2 skal plaseres til høyre for fig. 1.

I dette utstyr lagres til å begynne med samtalegebyrpulser i en koordinatmatrix FS med magnetiske kjerner som har tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe. Ut-trykket kjerne vil i den følgende beskrivelse henvise enten til en individuell toroid av ferromagnetisk materiale med rektangulær hysteresissløyfe, eller til det materiale som omgir et hull i en plate eller et stykke av et slikt materiale. Hver åbonnentlinje som betjenes av utstyret, er tildelt en slik kjerne, idet en vikling på en abonnentkjerne i matrixen er koblet til vedkommende abon-nentlinjekrets på en slik måte at en gebyrpuls som opptrer på grunn av en samtale, reverserer abonnentkjernens remanente magnetiske tilstand. Linjematrixen FS kan selvfølgelig bare lagre en 'enkelt gebyrpuls for hver tilkoblet linje.

Matrixen omfatter 100 rekker som hver har 10 kjerner, idet matriixrekken velges i rekkefølge for undersøkelsé ved hjelp av en tilgjengelighetsbryter ASI. For hver kolonne med 100 kjerner er'det tilveiebragt en kolonnekrets som omfatter en forster-ker og en triggerkrets. De 10 kolonnetrig-gérkrétser er antydet med 'betegnelsen CT. Når éri rekke kjéfhef velges av bryteren ASI for å bli undersøkt, vil' i denne rekken enhver kjerne som på dette tidspunkt lagrer en gebyrpuls, innstille; sin tilhørende triggerkrets CT. Kolonnetriggerkretsen indikerer således hvilke av eh gruppe på 10 linjer, som har gebyrpulser som skal ad-deres til linjenes lagrede totale gebyrinfor-mas joner. Lagringsanordningen hvor de individuelle abonnenters totale gebyrinfor-mas joner lagres, er en an eire koordinatmatrix MS på lOOO rekker med ferromag-nétiské kjerner med tilnærmet rektangu-lære hysteresissløyfer. Hver rekke er til-egnet en enkelt abonnent og lagrer denne abonnents totale gebyrinfprmasjon. De data som er iagret i en abonnents rekke i denne matrix, vil i det følgende bli kalt vedkommende abonnents gebyr.

I tilknytning til kolonnetriggerkretsen CT for abonnentlinjematrixen, er det an-bragt en detekteringskrets som detekterer om det er noen gebyrpuls tilstede i den gruppe på 10 linjer hvis tilstand på dette spesielle tidspunkt skal overføres til kolonnetriggerkretsen. I det samme øyeblikk overføres gebyret for den første linje i denne gruppe fra hovedlagringsanordningen MS til en addisjonsinnretning A. Hvor-dan kretsene videre arbeider! avhenger av om innkommende gebyrpulser for linjene i gruppen, som er representert !åv innstillin-gen av kolonnetriggerkretsen CT, er tilstede eller ikke.

Dersom det ikke er noen innkommende gebyrpuls for noen linjer i gruppen, blir den første linjes gebyr returnert til hovedlagringsanordningen MS, og , overførings-prosessen fortsetter med den neste gruppe linje- idet den neste rekke av linjelagringsanordningen FS leses ut til kolbnnetrigger-anordningen CT. Dersom bare den første kolonnetriggeranordningen CT1 er innstilt for å indikere tilstedeværelsen av en puls, vil den samme fremgangsmåte'følges bort-sett fra at den første linjes gebyr økes med 1 før det returneres til hovedlagringsanord--' ningen, slik at gebyrpulsen dermed er over-ført fra linjelagringsanordningen til hovedlagringsanordningen.

Dersom noen annen enn den første av kolonnetriggeranordningene er innstilt, dvs. dersom en eller flere av linjene 2—10 av gruppen har en gebyrpuls som skal lagres, vil detekteringskretsen som er nevnt ovenfor, reagere. Denne reaksjon bevirker åt kolonnetriggeranordningene CT1—CT10 avsøkes og at rekkene for de tilsvarende abonnenter i hovedlagringsanordningen velges i rekkefølge og i synkronisme med denne avsøkning. Etter som hver rekke velges, vil dens totale gebyr utleses, økes med 1 dersom en innkommende gebyrpuls er tilstede og tilbakeføres og lagres i den rekken hvorfra den blir utlest. Deretter vil den neste rekken i linjematrixen velges for undersøkelse på normal måte.

Dette arrangement muliggjør en ad-skillig kortere avsøkningsperiode enn hva som ville være tilfelle dersom en fullsten-dig avsøkning, som omfatter utvelgning og individuell undersøkelse av hver åbonnentlinje, skulle foretas. Alle 10 linjer i en gruppe hvis linjekjerner befinner seg i den samme rekke i linjematrixen, behandles således i én tidsstilling dersom denne gruppe ikke har noen gebyrpulser og også dersom bare den første linjen i en gruppe har en gebyrpuls. Den gjennomsnittlige varighet av en avsøkningsperiode er således kortere enn hva som ellers vil være tilfelle. Derved kan det samme utstyr behandle gebyrpulser som forekommer med en høyere hyppighet, eller også være istand til å betjene et høyere antall abonnentlinjer.

Utstyret har også muligheter for utlesning ved bokføringssystemer, beskyttelse mot mangedobbelt reaksjon overfor én gebyrpuls, på grunn av at en puls er delt, og kontroll når den totalt lagrede gebyrinfor-masjon overskrider kapasiteten. Da disse funksjoner ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelse vil de tilsvarende deler av utstyret ikke bli beskrevet her.

Med hensyn til den mer detaljerte virkemåte av utstyret, vil utstyrets avsøk-ningshyppighet være bestemt av to enkle pulstog ti og t2, som har den samme puls-repetisjonsfrekvens, men som er fasefor-skjøvet slik at en puls i pulstoget ti opptrer midtveis mellom to etter hverandre følgende pulser i pulstoget t2. Pulsene i toget ti styrer fremmatingen av tre deka-detellere 1C, 2C og 3C som benyttes ved avsøkning av linjelagringsanordningen FS.

Adskillelse mellom tilstander som kre-ver gruppe- og linjeavsøkning, foretas av en todelt styretriggerkrets PT. I hviletilstand er halvdelen PTO i triggerkretsen påvirket.

Telleren 3C er normalt i hviletilstand med delen 3C1 påvirket. Tilbakestillings-anordninger (ikke vist) kan tilveiebringes for å sikre at PTO og 3C1 er påvirket når utstyret slås på, og slike anordninger er vel kjent. Da 3C1 og PTO er påvirket, vil pulser nå telleren 2C over en port 1G1, slik at denne teller går trinnvis gjennom sin peri-ode. Når dennes utgang 2C10 blir påvirket, fremmates telleren 1C ett trinn av en puls over en port 1G2.

Linjematrixen FS består som allerede nevnt av en koordinatmatrix med ferromagnetiske kjerner, en for hver linje som betjenes. I det foreliggende tilfellet er det antatt at utstyret betjener en gruppe på 1000 linjer, og matrixen FS består derfor av 1000 kjerner som er anordnet i 100 rekker på 10 kjerner hver. Når en gebyrpuls på grunn av en samtale fra en av abonnentene som betjenes, forekommer, føres denne puls fra abonnentens linjekrets over en tråd som f. eks. MW, hvorved den innstiller vedkommende abonnents kjerne fra normal til påvirket tilstand.

Tilgjengelighetsbryteren ASI for linjematrixen består av et koordinatnettverk med 10x10 individuelle kjerner som hver har en utgangsvikling koblet til en rekke tråder i matrixen FS. Bryteren ASI styres av utgangene fra de to tellere 1C og 2C over forsterkere som angitt i fig. 1. Når et trinn av 1C er påvirket, tilføres en puls til en rekke tråder på ASI, som innstiller alle kjernene i denne rekken på deres påvirkede tilstander. Disse kjerner tilbakestilles deretter i rekkefølge ved hjelp av utgangene fra trinnene i telleren 2C, idet hver utgang er koblet til en av kolonnetrådene på ASI. Utgangen fra en kjerne i ASI, utgjør, på grunn av denne tilbakestilling, utvelg-ningstilstanden for en rekke i FS. En hvilken som helst utgang som er forårsaket av den første innstilling av disse kjerner, ubrukeliggjøres på kjent måte. Denne ut-velgningstilstand foregår midtveis mellom en ti puls og t2 puls. Bryteren ASI velger deretter rekken i FS hvorved en lesepuls tilføres hver rekketråd i tur og orden.

Når en lesepuls tilføres en rekke i FS,, vil den tilbakestille alle kjerner i denne rekke som var innstilt før pulsen forekom., En lesepuls har ingen innvirkning på en kjerne på hvis inngangsvikling en gebyr-<1 >puls er tilstede, slik at en gebyrpuls ikkej kan registreres to ganger uansett hvorj lenge den varer. Dersom en kjerne tilbake-<1 >stilles av en lesepuls, blir et utgangssignal j tilveiebragt på kolonnetråden som over for-! sterkeren (ikke vist) innstiller den riktige av kolonnetriggerkretsene CT1—CT10.

Utgangene fra kolonnetriggerkretsene CT1—CT10 føres over et portarrangement til addisjonskretsen A (fig. 2). Dette er en binær-kodet desimaladdisjonskrets for pa-rallell påvirkning, og innrettet til å motta et siffer fra hovedlagringsanordningen MS og til å addere tallet 1 tiil dette når det er nødvendig.

Hovedlagringsanordningen MS skal nå betraktes. Dette danner et koordinatsystem med ferromagnetiske elementer i 1000 rekker, en for hver åbonnentlinje som betjenes. Hver rekke kan oppta et femsifret de-simaltall i binærkode, og de 20 kolonner

som er nødvendig for dette er skjematisk

vist i fig. 2. Andre kolonner og tilhørende

kretser for funksjoner som er nevnt tidligere, er ikke vist eller beskrevet, da de

ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelse.

Hovedlagringsanordningen MS styres av en ytterligere tilgjengelighetsbryter AS2 som omfatter en 10 x 100 kjernematrix hvis virkemåte avviker fra virkemåten av ASI, ved at den må kunne benyttes både for utlesning fra en rekke i MS og innskrivning på den samme rekken. I tillegg til rekke og kolonnetråder og i tillegg til de individuelle kjerners utgangsviklinger, har bryteren AS2 en felles forspenningstråd som er koblet til en vikling på hver av dens kjerner. Denne tråd har en forspenning slik at hver kjerne drives godt over i området for negativ metning. Hver rekke eller kolonnekrets i AS2 er, selvom de er vist som forsterkere, en pulsstyrt krets som, når dens inngang påvirkes, tilfører en puls til dens rekke eller kolonnetråd ved hvert av-lesningstidspunkt, dvs. mellom tl og t2. I normal tilstand mottar den første kolonne en puls ved hvert etterfølgende avlesnings-tidspunkt, da dens inngang påvirkes av 3C1.

Enhver samtidighet av en påvirket utgang fra 1C og en påvirket utgang fra 2C, åpner en port som f. eks. 2G1 (ved samtidighet mellom ICI—2C1), og dette bevirker at en puls tilføres den tilsvarende rekketråd i AS2 over en styrekrets som f. eks. CCR. Dette faller sammen med en kolonne-påvirkning (vanligvis for den første kolonne), slik at kjernen ved krysspunktet mellom den påvirkede rekke og kolonnetråd drives til positiv metning så lenge pulsen varer. Ved riktig dimensjonering av viklinger og tilhørende kretser, er utgangen som således tilveiebringes, fra den valgte kjerne i leseretning og har tilstrekkelig amplitude til å tilbakestille de påvirkede kjerner i den rekken i MS hvortil den til-føres.

Når en lesepuls tilføres en rekke i MS, blir kjernene i denne rekke som er påvirket, tilbakestilt og utgangspulser forekommer på deres kolonnetråder. For de kjerner som allerede er tilbakestilt, vil det ved dette tidspunkt være lite eller ikke noe utgangssignal. Disse utgangssignaler innstiller kolonnekretsene CCM som er av samme type som kolonnekretsene CT.

Når den samtidighet av tilstander som bevirker utvelgningen av en kjerne i AS2, slutter, vil en valgt kjerne gå tilbake til normalstilling. Derved tilveiebringes en utgang til rekketråden i MS, idet denne utgang bare har den halve amplitude av lese-pulsen og er motsatt rettet. Samtidig som denne halve «skrive»-puls tilføres den ut-valgte rekke i MS, tilføres lignende halve skrivepulser til kolonnetrådene som går gjennom kjerner hvor «1» skal skrives. Det gebyr som er avlest fra den valgte rekke i MS, registreres igjen i denne med eller uten forandring.

De to tilgjengelighetsbrytere styres i synkronisme fra tellerne, slik at når en rekke i FS velges, vil en rekke i MS som inneholder gebyret for den første linje i den gruppe som svarer til den valgte rekke i FS, bli valgt.

Det er nå fire mulige tilstander å ta i betraktning, nemlig at det finnes: a) Ingen gebyrpuls i den valgte rekke. b) En gebyrpuls for den første linje i

den valgte rekke.

c) Gebyrpuls for en linje eller linjer som er forskjellig fra den første linje i den

valgte rekke.

d) Gebyrpulser i en kombinasjon av tilstand b) og c).

I tilstand a) vil ingen av kolonnetriggerkretsene CT1—CT10 bli påvirket ved det tidspunkt rekken i matrixen FS avleses. Ingen av portene som f. eks. 1G3 kan således åpne for t2 for å styre PT. Resultatet av dette er at tellerne fritt kan fremmates ved den neste ti puls for å bevirke utvelgning av den neste rekke i FS over ASI og over AS2 i den rekken i MS som svarer til den første linje i rekken i FS. Likeledes vil ingen av portene som f. eks. 1G4 åpnes og addisjonskretsen A tilføres ikke noe inngangssignal over sin venstre styretråd. Når derfor den halve skrivepuls for den rekke i MS som er blitt utlest, opptrer, vil gebyret som er utlest, bli gjeninnskrevet i lageret. Apparatet har således testet en gruppe linjer etter tilstedeværelsen av gebyrpulser i én tidsstilling, har ikke funnet noe gebyr for noen av disse linjer og er derfor gått videre til den neste gruppe linjer.

Dersom tilstand b) er tilstede, dvs. dersom bare CT1 er innstilt, vil samtidighet av CT1 og 3C1 som begge er påvirket, åpne porten 1G4, slik at addisjonskretsen mottar et inngangssignal. Dette bevirker at addisjonskretsen adderer «1» til det binært kodede desimalsiffer som er blitt utlest fra den valgte rekke i MS. Et rettet gebyr vil således bli gjeninnskrevet i MS. Binær-kodede desimaladdisjonskretser er tidligere kjent, og en beskrivelse av disse er derfor ikke antatt å være nødvendig. I denne tilstand er PT upåvirket, da ingen av kolonnetriggerkretsene CT2—CT10 er påvirket, og ved den neste ti puls blir den neste gruppe linjer testet. I dette tilfellet er en gruppe linjer blitt testet i én tidsstilling, en gebyrpuls er bare funnet for den første linje, denne gebyrpuls er addert til den tilsvarende linjes totale gebyr og utstyret er flyttet videre for å teste den neste gruppe linjer. Reaksjonen overfor en gebyrpuls for denne linje øker således ikke varigheten av arbeidsperioden.

I tilstand c) er én eller flere av kolonnetriggerkretsene CT2—CT10 innstilt slik at én av portene som f. eks. 1G3 er åpen ved t2 for å innstille triggerkretsen PT fra PTO til PT1. Følgen av dette er at 1G1 er lukket slik at 2C holdes i påvirket tilstand. Samtidig er porten 1G2 lukket, fordi PTO ikke lenger er påvirket. Porten 1G5 er også åpen slik at 3C fremmates som følge av pulsen ti.

Følgen av dette er at for hver slik fremmating vil det lagrede gebyr i MS for en linje i den gruppe som behandles, utleses fra MS til kanalkretsen CCM. Da portene som f. eks. 1G4, også styres fra 3C, til-bys tilstandene av kolonnetriggerkretsene CT2—CT10 i rekkefølge til addisjonskretsen A, hver ved det tidspunkt, da det tilsvarende gebyr blir lest inn i CCM. Hver gebyrpuls som således blir lest fra FS til CT, bevirker addisjon av tallet 1 til det tilsvarende totale gebyr i MS. Etter innles-ningen i CCM blir hvert gebyr gjeninnskrevet i den tilsvarende rekke i MS.

Når telleren 3C når 3C10, vil det gebyr i MS som svarer til den tredobbelte samtidighet av 3C10 og den øyeblikkelige innstilling av 1C og 2C, utleses og deretter gjenihnskrives i rettet stand eller ikke, avhengig av tilstanden av CT10. Den neste ti puls forårsaker at PT blir tilbakestilt, slik at PTO er påvirket, over en port 1G6, og fremmater også 2C til dens neste stilling over 1G7. Den samme ti puls finner PT i dens PT1 tilstand og 3C tilbakeføres til 3C1. Kretsen er nå blitt overført til en til-standsutvelgning av den neste rekke i FS

for testing med PT i normaltilstand.

Linjegruppen er således blitt testet i

løpet av én tidsstilling, idet én eller flere

gebyrpulser er blitt behandlet for linjer

forskjellige fra den første i en gruppe, og

idet hver slik gebyrpuls er blitt behandlet

under en avsøkning av alle linjer i en gruppe og den normale tilstand er gjenopptatt.

I tilstand d), dvs. når CT1 og en eller

flere av CT2—CT10 er innstilt, når en rekke i FS avleses, vil kretsene arbeide som

beskrevet under tilstand b) og tilstand c),

og ingen videre forklaring av dette er nød-vendig.

Arrangementer for utlesning av inn-holdet av MS for bokføringssystemer er

ikke vist annet enn skjematisk ved 2G2 og

den tilhørende blokk. Når utlesning er nød-vendig, bevirker utgangsutstyret at et sett

porter som svarer til 2G2, åpner slik at gebyrene i MS utleses med en hyppighet som

er passende for utgangsutstyret. Denne

hyppighet kan variere avhengig av typen

utgangsutstyr. Utgangsutstyret omfatter

styreanordninger som sikrer at utlesning

av gebyrene foretas ett av gangen. I tillegg

er det tilveiebragt anordninger for utlesning av et ønsket gebyr eller av en ønsket

gruppe gebyr. En gruppe med gebyr kan

f. eks. være gebyrene for linjene i en PBX

gruppe, hvis linjer ikke nødvendigvis tren-ger å være nummerert suksessivt.

I ethvert tilfelle kan utlesningen foretas slik at det lagrede gebyr strykes, da

vanlig utlesning fra hovedlagringsanordningen MS ødelegger den lagrede informasjon. Dersom en gebyrpuls behandles når

en linjes gebyr er valgt for utlesning, blir

utlesningen utsatt inntil gebyrpulsen er

blitt behandlet.

Claims (4)

1. Elektrisk databehandlingsutstyr om-fattende en første data-lagrings-anordning (FS) med flere lagringselementer anordnet

i grupper med to eller flere elementer i hver, en andre lagringsanordning (MS) som er utstyrt med minst like mange lagringsposisjoner som der er lagringselementer i den første lagringsanordning (FS), en første avsøkningsanordning (1C, 2C) som er innrettet til i rekkefølge å undersøke lagringselementene i den første lagrings- anordning (FS) gruppevis og bestemme om ett eller flere av elementene innen vedkommende gruppe lagrer data som skal over-føres til den andre lagringsanordning (MS), karakterisert ved at en andre av-søkningsanordning (3C) som er innrettet til å undersøke i rekkefølge de individuelle lagringselementer for å gi adgang til data som er lagret i disse, i en hvilken som helst gruppe som velges av den første avsøk-ningsanordning (1C, 2C) bare påvirkes dersom den første avsøkningsanordning ved undersøkelse av en hvilken som helst gruppe indikerer tilstedeværelse innen gruppen av ønskede data, hvortil den første avsøk-ningsanordning ikke gir individuell adgang, at den første avsøkningsanordning ikke kan påvirkes mens den andre avsøknings-anordning er påvirket, og at tilgjengelighetsanordninger (ASI, AS2) styres i synkronisme med den første og andre avsøk-ningsanordning (1C, 2C, 3C) for å overføre data som er lagret i et element i den første lagringsanordning (FS) når det gis adgang til vedkommende elements data, til den tilsvarende lagringsposisjon i den andre lagringsanordning.

2. Databehandlingsutstyr ifølge på-stand 1, karakterisert ved at den første avsøkningsanordning ved undersøk-else av en hvilken som helst gruppe lagringselementer gir direkte adgang til data som er lagret i et forutbestemt, f. eks. det første, element i gruppen.

3. Databehandlingsutstyr ifølge på-stand 2, karakterisert ved at den første lagringsanordning utgjør et mellomliggende lager for pulser som mottas fra et tilsvarende antall kilder og at den andre lagringsanordning i hver posisjon lagrer det totale antall pulser som mottas fra de tilsvarende individuelle kilder.

4. Databehandlingsutstyr ifølge på-stand 3 og anvendt ved et samtaletellesy-stem for telefonabonnenter, karakterisert ved at hver individuell åbonnentlinje er tilforordnet et element i en første lagringsanordning og at det innføres en puls i det tilsvarende element i lagringsanordningen i samsvar med tilstedeværelsen av en tilstand som skal registreres med hensyn til denne åbonnentlinje.