NO134283B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en utmatningsventil for

et under trykk stående produkt, der ventilen innbefatter et hus som kan forbindes med en trykkpakning eller trykkbeholder og har et ventilstempel som ved fjærforspenning trykkes aksialt mot en ringformet tetning, og er forsynt med et ringformet ventilsete, hvilket ventilstempel har en rett sylindrisk vegg som danner en sylindrisk hylse med en bunn anordnet stort sett vinkelrett på hylsens geometriske akse, og et munnstykke med en påvirkningsknapp og et rør som tettende går gjennom tetningen med rørets nedre del i tett teleskopsamvirkning med hylsen og avsluttet av en forøvrig uperforert, men aksialt åpen ende, der en oppadrettet sylindrisk midtsøyle er anbrakt inne i hylsen,

idet kanaler for det under trykk stående produkt er utformet i hylsens indre vegg og strekker seg hovedsakelig aksialt i veggen, hvilke kanaler med sine øvre ender munner ut inntil ventilsetet og med sine nedre ender munner ut inntil hylsens bunn, og idet røret passerer tett rundt midtsøylen.

Et problem man står overfor ved anvendelse av utmatnings-ventiler på pakninger eller beholdere inneholdende et produkt som står under trykk gjelder reguleringen av utsprøytningshastig-heten eller reguleringen av utmålingen. Utmålingen bestemmes i alminnelighet av en utmålingsåpning som har det minste tverrsnitt som finnes i strømningsbanen for produktet som står under trykk.

I alminnelighet er bestemt utsprøytningshastighet bygget inn i utmatningsventilen når denne fremstilles. I det minste to fak-torer endrer imidlertid den opprinnelig bestemte utmåling der den ene faktor skyldes sammentrekningsvirkningen som den elastomere tetning utøver og som søker å stenge utmålingsåpningen,mens den annen faktor gjelder svellingen av det harpiksmateriale som munnstykket er dannet av, idet denne svelling påvirker munn-stykkets dimensjoner. En annen omstendighet av betydning gjelder kravet om at munnstykkene samt tilhørende rør må utføres av kostbar og forholdsvis stiv harpiks for å bibeholde de opprinne-lige dimensjoner, slik at den på forhånd bestemte utmåling som fastlegges ved fremstillingen kan bibeholdes i størst mulig grad.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor i første rekke å komme frem til en utmatningsventil av den beskrevne art der den på forhånd fastlagte utmåling bibeholdes i ventilens levetid, samtidig med at utmatningsventilen er enkel i oppbygning og kan fremstilles av mindre kostbar og mindre stiv harpiks og dessuten vil forbindelsen mellom røret og ventilstemplet bli mer stabil enn tidligere, slik at "vugging" av ventilstemplet mot-virkes .

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og den vil i det følgende bli beskrevet nærmere under hen-visning til tegningene der: Fig. 1 er et delsideriss av den øvre ende av en trykkpakning (-beholder) av den art oppfinnelsen kommer til anvendelse på,

fig. 2 viser et partielt midtsnitt tatt gjennom den på fig. 1 viste beholder langs linjen 2-2 og i pilenes retning;,

der utmatningsventilen har et avtagbart munnstykke,

fig. 3 viser et snitt tatt etter linjen 3-3 på fig. 2 og i pilenes retning,

fig. 4 viser et snitt tatt gjennom ventilstemplet langs linjen 4-4 på fig. 3 og i pilenes retning,

fig. 5 er et delriss i større målestokk av et brudd-stykke av fig. 2, og viser forbindelsen mellom delene når munnstykket holdes nedtrykket og det under trykk stående produkt utmates,

fig. 6 viser ventilstemplet på fig. 2-5 sett ovenfra,

fig. 7 viser, i perspektiv, det indre av ventilstemplet på fig. 6,

fig. 8 er et delsnitt svarende til fig. 5, men bare av ventilstemplet og den nedre del av røret i en endret utførelses-form,

fig. 9 viser et snitt tatt etter linjen 9-9 på fig. 8 og i pilenes retning,

fig. 10 er et delsnitt tatt stort sett etter linjen

10-10 på fig. 8 og i pilenes retning,

fig. 11 svarer til fig. 8, men viser enda en utførelses-form for oppfinnelsen og

fig. 12 viser et snitt tatt stort sett etter linjen

12-12 på fig. 11 og i pilenes retning.

Utmatningsventilen i henhold til oppfinnelsen er be-tegnet med henvisningstallet 20. Ventilen 20 innkjøpes av den som fyller pakninger og anbringes på en beholder 22 for å danne en trykkpakning, og denne kan fylles med drivgass enten før eller etterat munnstykket eller sprøyteknappen er på plass, alt etter den fremgangsmåte som anvendes. Fig. 1 viser en beholder 22 med et sylindrisk beholderlegeme 24 som har en av metall bestående trykklokke 26 anbrakt ved hjelp av en låsende og tettende fall 28. Klokkens 26 øvre ende har en åpning eller munning 30 med en rullet kant 32. Ventilanordningen 20 er utformet til å anbringes i åpningen 30 og låses fast i denne åpning ved hjelp av en klem-fold 34, idet tetningen avstedkommes ved hjelp av en skjøt som vil bli beskrevet senere.

Ventilanordning 20 innbefatter et metallokk 36 med en ringformet brønn 38, som omgir en midtvorte 40, som er utformet i ett stykke med brønnens gulv og av et eneste metallplatestykke som danner lokket 36. Lokkets 36 øvre kant er rullet ved 4 2 og samvirker herved med den rullede kant 32 som omgir klokkens 26 åpning 30. Et sjikt av tetningsmateriale 44 ligger mellom de rullede kanter for å forbinde lokket 36 tettende med beholderens 22 åpning 30.

Ventilanordningen 20 innbefatter et ventilhus 46, som iblant kalles for en "doppsko". Dette hus i konstruksjonen består av en eller annen passende plast og er med den øvre ende utvid-

et eller utkraget til dannelse av en flens 48, som samvirker med vorten 40 og holdes fastlåst i stilling ved hjelp av folder 50.

En skiveliknende elastomer tetning 52 holdes ved hjelp av flensen 48 anliggende mot vortens 40 øvre vegg 54, slik at tetningen 52 vil ligge mellom flensen 48 og den nevnte øvre vegg 54. Vortens 40 øvre vegg 54 har en midtåpning 56 og tetningen 52 har like-ledes en midtåpning 58, som ligger innrettet rett overfor åpningen 56.

Innvendig har ventilhuset 46 et kammer 60, inn i hvilket det under trykk stående produkt kan gå inn fra et stigerør 62,

som er fastlåst til husets 46 bunnende på en eller annen hensikts-messig måte, f.eks. ved hjelp av en oppslittet låsring 64. Man kan dog anvende en hvilken som helst annen måte for fastholdelse av stigerøret 62. I kammeret 60 finnes et ventilstempel 66, som danner en ansats 68 og styrefremspring 70 for å holde en skrue-fjær 72, som søker å føre stemplet 66 oppover, som sett på teg-ningen, mot tetningens 52 nedre flate. Stemplet 66 er utformet som en sylindrisk hylse 74 med en bunn 76 slik det best fremgår av fig. 4-7.

Hylsens 74 øvre ende har et galleri 78 som strekker seg rundt hylsens innside og danner en smal seksjon 80, som har en endeflate 82. Denne endeflate 82 går til tettende anlegg mot den elastomere tetnings 52 nedre flate, slik det best fremgår av fig. 2, og utgjør derved ventilsetet. Når ventilstemplet 66 går bort fra tetningen ved at det trykkes nedover, vil det under trykk stående produkt fra kammeret 60 gå over setet 82 og inn i galleriet 78, slik det best fremgår av fig. 5. Hylsens 74 indre har kanaler 84 og 86 utformet i hylseveggen, og disse kanaler munner med sine øvre ender ut i galleriet 78 og strekker seg med sine nedre ender til gulvet 76. Kanalene 84 og 86 strekker seg stort sett aksialt i ventilstemplet som sett eksempelvis på fig. 5 og 7. Gulvet 76 er plant med unntagelse av den rette sylindriske søyle 92 på gulvets midte, idet denne søyle danner en enhet med ventilstemplet 66 og strekker seg oppover fra gulvet 76.

Et munnstykke (sprøytehode) 94 er anbrakt i forbindelse med ventilanordningen 20 og dette munnstykke omfatter en påvirkningsknapp 96 med et dermed til en enhet forenet rør 98 med en hul utboring og nedhengende fra knappens bunn. Røret 98 har et sentralt ekspansjonskammer 100, som går til en tverrgående kanal 102 i knappen 96, hvorved kanalen 10 2 forbinder sprøytåpningen 104 med kammeret 100. Den ytre sprøyteåpning 104 kan dannes i en innsats 106 som presses inn i et passende hulrom utformet i knappen 96. Rørets 98 nedre ende kan ha en liten avfasing 108, slik det best fremgår av fig. 4 og 5, og denne avfasing letter styringen av røret 98 gjennom tetningen 52 og inn i hylsen 74 når munnstykket 94 forenes med ventilanordningen 20. Ved den nedre ende har det hule ekspansjonskammer 100, som utgjør utboringen i røret 98, en slik diameter at det går til tett teleskopisk sam-virkning med midtsøylens 92 ytterflate, og røret 98 har videre en slik ytterdiameter at det tettende og under tett pasning samvirker med hylsen 74. Den sylindriske hylses 74 flate dannes av det indre av ventilstemplets 66 vegg 110.

Slik det vil fremgå av det følgende kan foreliggende oppfinnelse anvendes ved to typer av ventilkonstruksjoner, nemlig sådanne med som en enhet borttagbare munnstykker og slike hvor røret er permanent forbundet med ventilanordningen, slik at bare rørets øvre ende rager opp fra lokket. Ved den sistnevnte munn-stykketype er knappen borttagbart forbundet med røret. Samvirk-ning mellom røret 98 og ventilstemplets 66 hylse 74 er i fig. 1-7 forholdsvis tett, men tillater en hurtig borttagning av hele munnstykket 94 inklusive røret fra ventilanordningen 20 i over-ensstemmelse med kjente ventilkonstruksjoners arbeidsmåte. Likeså fordres en forholdsvis tett, men dog glidepasning mellom rørets 98 utboring 100 -og søylen 92. Det vil fremgå at formålet med dette er å tillate at det under trykk stående produkt skal kunne gå fra ventilkammeret 60 til rørets 98 utboring 100 bare via kanalene 84 og 86 resp. via kanalene 112 og 114, som er utformet i søylen 92 langs dennes aksiale lengdeutstrekning.

Pasningen mellom rørets 98 nedre del i hylsen 74 og rundt søylen 92 kan være ganske tett ved anvendelse av f.eks. ringformede åser enten på veggens 110 indre flate eller på rørets 98 ytterflate, slik at en liten kaldflytning etter sammenfør-ingen avstedkommer praktisk talt låsning av forbindelsen. En slik tett tilslutning anvendes i det tilfelle der knappen og røret kan føres fra hverandre i munnstykket og røret derfor låses i ventilanordningen. Dette anses å være en i hovedsaken permanent forbindelse.

Samvirkningen mellom røret 9 8 og hylsen 74 og søylen 9 2 stabiliserer det borttagbare som en enhet utformede munnstykke 94 ved den konstruksjon som vises og hindrer vugging under an-vendelsen. På fig. 1-7 bunner munnstykkerøret, det vil si det ligger direkte an mot gulvet 76, og det må derfor finnes organ for at det under trykk stående produkt skal kunne gå fra kanalene 84 og 86 forbi rørets ende til kanalene 112 og 114. Slike organer kan unnbefatte renner 116 og 118 utformet i gulvet 76 for å forene de to kanaler 84 og 112 på en side av søylen 92 og kanalene 86 og 114 på den andre side av søylen 92. Ved denne utførelsesform for oppfinnelsen må de nedre ender av kanalene 84, 86, 112 og 114 gå ned under gulvets 76 flate for å oppnå forbindelse med rennene 116 og 118, men hvis den nedre rørende har en ringformet avfasing 108 som er tilstrekkelig til å tillate passasje av det under trykk stående produkt, behøver kanalene i veggen 110 ikke strekke seg ned under gulvets nivå.

Når knappen 96 ikke holdes nedtrykket av en anvender,

vil fjæren 72 forspenne ventilstemplet 66 og munnstykket 94 oppover, slik som sett på tegningsfigurene, slik at ventilsetet 82 går til anlegg mot den elastomere tetnings 52 nedre flate og sperrer strømning av det under trykk stående produkt. Når knappen 96 trykkes nedover, slik som vist på fig. 5, vil fjæren 72

trykkes sammen og også ventilstemplet 66 føres nedover. Det under trykk stående produkt følger den bane som pilene på fig. 5 angir. Produktet går opp gjennom stigerøret 62 og går inn i kammeret 60, strømmer videre over ventilsetet 82 og inn i galleriet 78 og deretter inn i kanalene 84 og 86 og følger disse kanaler nedover til hylsens 74 nedre ende og går der gjennom rennene 116 og 118 som er utformet i gulvet 76. Fra disse renner går produktet til kanalene 112 og 114 og oppover i ekspansjonskammeret 100 og derfra ut til den omgivende atmosfære via kanalen 102 og den ytre åpning 104. Når knappen 96 frigjøres, vil ventilen stenges ved at ventilsetet 82 nå tillates påny å gå til anlegg mot tetningens 52 nedre flate. Det sier seg selv at ventilanordningens 20 utmåling reguleres gjennom kanalene og rennene. Disses tverrsnittsareal vil bestemme den takt i hvilken det urier trykk stående produkt avgis. Ved den viste utførelsesform finnes det to transportanordninger for det under trykk stående produkt, idet den ene utgjøres av kanalen 84, renne 116 og kanalen 112 og den andre ut-gjøres av kanalen 86, rennen 118 og kanalen 114. I en gitt transportanordning av denne art vil stedet med den kraftigste inn-snøring regulere strømningshastigheten. Ved den nå viste og beskrevne anordning kan den maksimale innsnøring forefinnes i hvilken som helst av dé tre stillinger som danner anordningen eller seriekoplingen. Reguleringen kan skje enten gjennom de dimensjoner som tildeles kanalene i ventilstemplets vegg eller ved å gjøre inngangene til disse kanaler trangere. Fortrinnsvis skjer imidlertid reguleringen av utmålingen gjennom valg av dimensjon-

ene for de kanaler som er utformet i søylen, nemlig kanalene 112 og 114. Rennene 116 og 118 skal være så dype som praktisk mulig for å kunne lede bort eventuelle rester og det er fordelaktig å ha kanalene 84 og 86 så åpne som mulig for å gi adkomst i stort omfang for strømningen av det under trykk stående produkt for å hindre tilstopning og holde hylsens vegger rene. Det er tydelig at det kan forefinnes et vilkårlig antall transportanordninger utover de to viste, og også én eneste transportanordning kan anvendes, idet det da forefinnes bare én kanal i veggen 110, en eneste renne i gulvet 76 og en eneste kanal i søylen 92. Likesom i andre tilfelle vil det minste tverrsnittsareal regulere utmålingen, og det er å foretrekke at dette tverrsnittsareal forefinnes i kanalen i søylen.

Søylen 9 2 kan være forsynt med en gassfyllingsuttagning 120 for drivgasstilførsel, men dette er ikke vesentlig.

Ved den utførelsesform som vises på fig. 8-12 anvender man seg ikke av noen renner i hylsens gulv slik tilfellet var ved den på fig. 1-7 viste utførelsesform. I stedet er det i hvert enkelt tilfelle anordnet organer for å holde rørets nedre ende i avstand fra gulvet.

På fig. 8, 9 og 10 finnes et rør 122 som har en nedre del 124 med redusert diameter, og herved dannes en ansats 126

med større diameter enn diameteren av ventilstemplets 130 hylse 128. Det finnes ikke noe galleri ved ventilsetet 134 og derfor har ventilstemplets 130 vegg 132 ensartet tykkelse opp til den øvre ende, og ventilsetet 134 dannes av hylsens øvre ende. Hylsens 129 gulv 136 har ikke noen renner. Den rette sylindriske midtsøylen 138 er forenet med ventilstemplet 130 til en enhet og strekker seg oppover fra gulvets 136 midte, og søylens øvre ende har ikke noen gasstilførselsuttagning. Søylen har vertikalt gående kanaler 140 og 142, som strekker seg langs søylens hele lengde fra den øvre ende til gulvet 136. Ettersom ansatsen 126 har større diameter enn hylsen 128 overlapper den ventilsetet 134, slik det best fremgår av fig. 10.

For å vise det forhold at kanalene i ventilstemplets 130 vegg 132 kan være betraktelig større enn kanalen i søylen, er ved den her viste konstruksjon kanalene 144 og 146 utformet betraktelig større. Inngangene til disse kanaler vil delvis dekkes av ansatsens 126 overlapping, men tross dette vil de angjeldende

innganger ha et meget større tverrsnittsareal enn kanalenes 140

og 142 areal. Følgelig vil utmålingen ved denne utførelsesform reguleres av det totale tverrsnittsareal som kanalene 140 og 142 har. Rørets nedre ende vises ved 148 og denne ende ligger i avstand fra gulvet 136 for å tillate fri adkomst av det under trykk stående produkt fra kanalene 144 og 146 til kanalene 140 og 142.

Den utførelsesform som vises på fig. 11 og 12 avviker

fra den på fig. 8-10 viste ved at konstruksjonen for å holde røret 152 ovenfor gulvet 154,omfatter åser eller liknende underlags-partier 156 og 158 utformet i gulvet og i ett stykke med ventilstemplet 160,og ragende opp ovenfor dette gulv. Kanalene 162 og 164 i veggen 166 er ikke så store som kanalene 144 og 146 på fig. 8-10, men de kan være så store hvis dette skulle ønskes. Den rette sylindriske søyle 168 har kanaler 170 og 172, men ingen gassfyllingsuttagning. Det finnes heller ikke noen renner i gulvet og avstanden fra rørets 152 ende 174 til gulvet er slik at den gir fri adkomst for det under trykk stående produkt over gulvet for at produktet skal kunne gå til ekspansjonskammeret 180 via kanalene 170 og 172. Ved den på fig. 11 og 12 viste utførelsesform reguleres utmålingen fortrinnsvis gjennom kanalenes 170 og 172 tverrsnittsarealer, men dette er ikke nødvendig. Reguleringen av utmålingen kan like så godt reguleres gjennom kanalenes 162 og 164 tverrsnittsarealer, slik tilfellet har vært ved andre utførel-sesformer som er beskrevet her. Det store volum som står til rådighet på grunn av at enden 174 ligger i avstand fra gulvet, slik som det er vist på fig. 8-10, tillater stor plass for opp-samlingen av rester uten at det skjer noen forstyrrelse av ventilens virksomhet.

Claims (5)

1. Utmatningsventil for et under trykk stående produkt, der ventilen innbefatter et hus som kan forbindes med en trykkpakning (-beholder) og innbefatter et ventilstempel som ved fjærforspenning trykkes aksialt mot en ringformet tetning, og er forsynt med et ringformet ventilsete, hvilket ventilstempel har en rett sylindrisk vegg som danner en sylindrisk hylse med en bunn anordnet stort sett vinkelrett på hylsens geometriske akse, og et munnstykke med en påvirkningsknapp og et rør som tettende går gjennom tetningen med rørets nedre del i tett teleskopsamvirkning med hylsen og avsluttet av en forøvrig uperforert, men aksialt åpen ende, der en oppadrettet sylindrisk midtsøyle er anbrakt inne i hylsen, idet kanaler for det under trykk stående produkt er utformet i hylsens indre vegg og strekker seg hovedsakelig aksialt i veggen, hvilke kanaler med sine øvre ender munner ut inntil ventilsetet og med sine nedre ender munner ut inntil hylsens bunn, og idet røret passer tett rundt midtsøylen, karakterisert ved at midtsøylen (9 2) har i det minste én kanal (112, 114, 140, 142, 170, 172) som strekker seg aksialt langs søylens (92) utside og med sin nedre ende munner ut ved hylsens (74) bunn (76) og med sin øvre ende munner ut inne i røret (98) når røret (98) er satt sammen med søylen (92), hvilket rør (98) og ventilstempel (66) har partier (116, 118, 126, 134, 156, 158, 174) som danner en strømningsbane for produktet over hylsens (74) bunn (76), mellom kanalene (84, 86, 144, 146) i hylsens indre vegg, og den aksialt gående kanal (112, 114, 140, 142, 170, 172) som er utformet i søylen (92).

2. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert v e d at strømningsbanen mellom kanalene (84, 86) i den sylindriske hylse (74) og kanalene (112, 114) i midtstolpen (92) er dannet av en renne (116, 118) som strekker seg i hylsens bunn (76) mellom endene av de nevnte kanaler, og at røret (98) med sin nedre endeflate hviler mot hylsens bunn (76).

3. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert v e d at strømningsbanen mellom kanalen (84, 86) i den sylindriske hylse (74) og kanalen (112, 114) i midtstolpen (92) er dannet ved at rørets (122, fig. 8) nedre ende står i avstand fra bunnen (136) ved hjelp av en på rørets utside utformet ansats (126) som hviler mot den sylindriske hylses øvre endeflate.

4. Ventil som angitt i krav 2,karakterisert v e d at kanalene i den sylindriske hylse og midtstolpen, samt rennen mellom disse kanaler, har konstante dimensjoner over hele lengden.

5. Ventil som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de i strømningsbanen inn-gående kanaler (84, 86) i den sylindriske hylse (74) munner ut i et galleri (78) anordnet ved hylsens (74) øvre inngang og noe nedenfor ventilsetet (82).