NO133985B

NO133985B -

Info

Publication number: NO133985B
Application number: NO4925/70A
Authority: NO
Inventors: J Mammino; R M Ferguson
Original assignee: Xerox Corp
Priority date: 1969-12-31
Filing date: 1970-12-23
Publication date: 1976-04-20
Also published as: SU450420A3; BE760751A; FR2074539A5; DE2062898A1; GB1333605A; NL7019081A; GT197018230A; US3640710A; NO133985C; CH554550A; CA933012A; SE365878B; AT309205B

Description

Elektrofotografisk materiale. Electrophotographic material.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et elektrofotografisk materiale som inneholder 1 til 2 vektdeler av et ftalocyaninpigmemt dispergert i et bindemiddel, hvor pigmentet er alfa-, beta- eller x-form-ftalocyanin. The present invention relates to an electrophotographic material containing 1 to 2 parts by weight of a phthalocyanine pigment dispersed in a binder, where the pigment is alpha-, beta- or x-form phthalocyanine.

I xerografiteknikken, som opprinnelig er beskrevet i US-patent'skrift 2.297.691, dannes et elektrostatisk latent bilde på et fotoledende isolasjonssjikt og fremkalles på dette ved hjelp av findelte elektroskopiske fremkallermaterialer. Det framkalte bilde kan deretter fikseres på glass eller overføres til et kopi-eringsark hvor det fikseres permanent. Generelt blir det fotoledende isolasjonssjikt først oppladet for å sensibiliseres og eksponeres deretter med et lysbilde eller annet mønster av ak-tivert elektromagnetisk stråling for å utlade ladningen i de bestrålte områder. Derfor stemmer -det dannete ladningsmønster overens med det elektromagnetiske bestrålingsmønster som faller inn mot platen. Dette ladningsmønster kan som beskrevet ovenfor deretter fremkalles eller gjøres synlig ved at det på platen utfelles et findelt, farget materiale som kan tiltrekkes elektrosko-pisk eller elektrostatisk, og som innen bransjen kalles "toner". In the xerography technique, which was originally described in US patent 2,297,691, an electrostatic latent image is formed on a photoconductive insulating layer and developed on this by means of finely divided electroscopic developing materials. The developed image can then be fixed on glass or transferred to a copying sheet where it is fixed permanently. Generally, the photoconductive insulating layer is first charged to sensitize and then exposed to a slide or other pattern of activated electromagnetic radiation to discharge the charge in the irradiated areas. Therefore, the formed charge pattern corresponds to the electromagnetic radiation pattern incident on the plate. As described above, this charge pattern can then be evoked or made visible by depositing on the plate a finely divided, colored material that can be attracted electroscopically or electrostatically, and which within the industry is called "toner".

Som beskrevet i det ovennevnte patentskrift kan egnete uorganiske og organiske materialer brukes for å danne det fotoledende isolasjonssjikt som det latente elektrostatiske bilde dannes av. Andre foto materialer er blitt•beskrevet i den tidligere kjente teknikk som velegnet for liknende elektrofotografiske fremgangsmåter, for eksempel i US-patent skrifter nr. 2.357.809, 2.891.001 og 3.079.342. Noen av disse materialer er glassaktig selen, polymerer som polyvinylcarbazol, og harpikssuspensjoner av uorganiske fotoledende pigmenter som for eksempel sinkoksyd og kadmiumsulfid. Selv om de fleste av disse materialer har vist seg egnet for en eller annen kommersiell anvendelse, er der visse faste ulemper ved kommersiell bruk av hver av de foreslåtte sammensetninger. As described in the above-mentioned patent document, suitable inorganic and organic materials can be used to form the photoconductive insulating layer from which the latent electrostatic image is formed. Other photographic materials have been described in the prior art as suitable for similar electrophotographic methods, for example in US patent documents no. 2,357,809, 2,891,001 and 3,079,342. Some of these materials are glassy selenium, polymers such as polyvinylcarbazole, and resin suspensions of inorganic photoconductive pigments such as zinc oxide and cadmium sulphide. Although most of these materials have proven suitable for one or another commercial application, there are certain fixed disadvantages to the commercial use of each of the proposed compositions.

Iakttagelsen av de fotoledende isolerende egenskaper hos høyrenset glassaktig selen har resultert i at dette materiale er blitt standard i kommersiell xerografi. Men glassaktig selen er bare følsomt for bølgelengder kortere enn ca. 5.800 Å. I tillegg er xerografiske plater med selen kostbare å fremstille idet dette materiale må påføres det bærende underlag ved vakuumfordampning under nøye kontrollerte betingelser. Lag av glassaktig selen er bare metastabile og kan rekrystallisere til uvirksomme former ved temperaturer som bare ubetydelig overskrider dem som er rådende i vanlige xerografiske kopieringsmaskiner. The observation of the photoconductive insulating properties of highly purified vitreous selenium has resulted in this material becoming the standard in commercial xerography. But glassy selenium is only sensitive to wavelengths shorter than approx. 5,800 Å. In addition, xerographic plates with selenium are expensive to produce as this material must be applied to the supporting substrate by vacuum evaporation under carefully controlled conditions. Layers of glassy selenium are only metastable and can recrystallize into inactive forms at temperatures only marginally exceeding those prevailing in ordinary xerographic copiers.

Andre kjente xerografiske plater som er fremstilt med visse aromatiske, organiske fotoledere har relativt lav følsomhet for lys, og det meste av denne følsomhet er i det ultrafiolette om-råde, og er ikke fullt tilfredsstillende for bruk i vanlige elektrofotografiske kopieringsapparater. Selv de mest følsomme organiske fotoledende polymerer lar meget tilbake å ønske i kommersielt øyemed. Valg av materialer som er anvendelige i plater av aromatiske polymerer er selvfølgelig begrenset på grunn av at man nødvendigvis må velge et allerede fotoledende materiale. I tillegg mangler alle ovanfor nevnte xerografiske plater slitestyrke og driftsstabilitet, spesielt ved høyere temperaturer. Bindemiddelplater som inneholder sinkoksydpigmenter, er forholdsvis billige, men har lavere følsomhet enn plater av glassaktig selen og kan ikke brukes flere ganger. Deres synlige sølsomhet er som bemerket ovenfor også ganske begrenset. Dessuten er det nødvendig å benytte så mange prosent fotoledende pigment for å oppnå tilstrekkelig følsom-het at det er vanskelig i sinkoksydplater å oppnå jevne overflater som gjør dem egnet til toneroverføring og etterfølgende rengjøring for gjenanvendelse. En ytterligere ulempe ved bruk av bindemiddelplater av typen med sinkoksyd er at de bare kan gjøres følsom med negativ og ikke med positiv korona. Denne egenskap gjør dem kommersielt uønsket idet negativ korona-utladning utvikler meget mer oson enn positiv koronautladning og er generelt vanskelige å kon-trollere. Other known xerographic plates made with certain aromatic organic photoconductors have relatively low sensitivity to light, and most of this sensitivity is in the ultraviolet range, and is not fully satisfactory for use in ordinary electrophotographic copying apparatus. Even the most sensitive organic photoconductive polymers leave much to be desired from a commercial point of view. The choice of materials that can be used in sheets of aromatic polymers is of course limited due to the fact that one must necessarily choose an already photoconductive material. In addition, all of the above-mentioned xerographic plates lack wear resistance and operational stability, especially at higher temperatures. Binder plates containing zinc oxide pigments are relatively cheap, but have a lower sensitivity than plates of vitreous selenium and cannot be used several times. As noted above, their visible spillage is also quite limited. Moreover, it is necessary to use so many percent photoconductive pigment to achieve sufficient sensitivity that it is difficult to achieve smooth surfaces in zinc oxide plates that make them suitable for toner transfer and subsequent cleaning for reuse. A further disadvantage of using binder plates of the type with zinc oxide is that they can only be sensitized with negative and not with positive corona. This property makes them commercially undesirable as negative corona discharge develops much more ozone than positive corona discharge and are generally difficult to control.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe et elektrofotografisk materiale som er følsomt over stort sett hele det synlige spektrum, som gir høykvalitetskopier, som gir et glansfullt belegg, som er innrettet til å danne rimelig gjenanvendbar eller ikke- gjenr anvendbar plate og fremstille bilder med sterkere kontrast og fer-dige kopier med redusert trykksvertebakgrunn. The object of the invention is to produce an electrophotographic material which is sensitive over substantially the entire visible spectrum, which provides high quality copies, which provides a glossy coating, which is adapted to form a reasonably reusable or non-reusable plate and produce images with stronger contrast and finished copies with a reduced printing ink background.

Dette oppnås med et materiale som kjennetegnes ved at bindemidlet inneholder 6-13 vektdeler alkyd-akrylatharpiksblanding, 2-4 - vektdeler av en silikonharpiks og 6-12 vektdeler av en klorert hydrokarbon. This is achieved with a material characterized by the fact that the binder contains 6-13 parts by weight of alkyd-acrylate resin mixture, 2-4 parts by weight of a silicone resin and 6-12 parts by weight of a chlorinated hydrocarbon.

Best resultater oppnås når materialet inneholder 1 vektdel av ftalocyaninpigmentet og bindemidlet inneholder ca. 7 vektdeler av alkyd-akrylatharpiksblandingen, ca. 2,5 vektdeler av silikon-harpiksen og ca. 7 vektdeler av den klorerte hydrokarbon. Best results are achieved when the material contains 1 part by weight of the phthalocyanine pigment and the binder contains approx. 7 parts by weight of the alkyd-acrylate resin mixture, approx. 2.5 parts by weight of the silicone resin and approx. 7 parts by weight of the chlorinated hydrocarbon.

Det således dannete materiale anbringes som et sjikt på et egnet underlag eller en egnet bærer som en selvbærende del for å frembringe en billeddel. Billeddelen blir oppladet, eksponert og fremkalt ved anvendelse av vanlig teknikk. Dette nye fotokonduk-. tive sjikt har spesiell anvendelse i et elektrofotografisk system som enten kan brukes om igjen eller som ikke er beregnet til dette. Videre er sjiktet glansfullt og fremstiller bilder med overlegen kvalitet i forhold til tidligere kjente bilder. I tillegg er de endelige Jcopier vesentlig fri for all trykksverte-bakgrunn. Ende-lig har de fremstite bilder sterkere kontrast enn tidligere kjente bilder fremstilt med ftalocyaninpigment-bindemiddelplater eller andre kjente elektrofotografiske plater. Som beskrevet ovenfor kan det fotoledende sjikt.med ftalocyanin-bindemiddel støpes som en selvbærende film, eller istedenfor utfelles på et vilkårlig egnet bærende underlag, Den dannete plate kan være både med og uten belegg på det fotoledende sjikt. Som et tredje alternativ til de ovennevnte selvbærende sjikt og sjikt på bærende underlag kan det fotoledende sjikt med ftalocyanin-harpiks brukes til å danne xerografiske plater med flerlags flakform. Når det er ønskelig å stryke ftalocyanin-bindemiddelfilmen på et underlag, kan et hvilket som helst egnet bærermateriale brukes. Typiske bærermaterialer omfatter papir, aluminium, stål, messing, metallisert eller tinnoksyd-belagt glass, halvledende plast og hapikser og andre egnete materialer. Ethvert egnet dielektrisk materiale kan brukes til å be-legge det fotoledende sjikt. Typiske belegg er bikromatert skjellakk, nitrocellulose og celluloseacetat. The material thus formed is placed as a layer on a suitable substrate or a suitable carrier as a self-supporting part to produce an image part. The image portion is charged, exposed and developed using conventional techniques. This new photoconductor. tive layer has a special application in an electrophotographic system which can either be reused or which is not intended for this. Furthermore, the layer is glossy and produces images of superior quality compared to previously known images. In addition, the final Jcopiers are substantially free of all printing ink background. Finally, the produced images have stronger contrast than previously known images produced with phthalocyanine pigment binder plates or other known electrophotographic plates. As described above, the photoconductive layer with phthalocyanine binder can be cast as a self-supporting film, or instead deposited on an arbitrarily suitable supporting substrate. The plate formed can be both with and without a coating on the photoconductive layer. As a third alternative to the above-mentioned self-supporting layer and layer on a supporting substrate, the photoconductive layer with phthalocyanine resin can be used to form xerographic plates with multi-layer flake form. When it is desired to coat the phthalocyanine binder film onto a substrate, any suitable carrier material may be used. Typical carrier materials include paper, aluminum, steel, brass, metallized or tin oxide-coated glass, semiconducting plastics and resins, and other suitable materials. Any suitable dielectric material can be used to coat the photoconductive layer. Typical coatings are bichromated shellac, nitrocellulose and cellulose acetate.

Ftalocyaninpigmentene kan blandes inn i det oppløste eller smeltete bindemiddel på vilkårlig egnet måte, såsom ved sterke skjærbevegelser, fortrinnsvis med samtidig riving. Disse metoder innbefatter riving i kulemølle, på valsemølle og i sandmølle, ultra-lyd-rysting, blanding ved høy hastighet og enhver ønskelig kombina-sjon av disse metoder. I tillegg til å tilsette ftalocyaninpigment til det oppløste eller smeltete bindemiddelmateriale kan det også tilsettes og blandes med en tørr eller oppslemmet form av det pul-veriserte bindemiddelmateriale før det oppvarmes eller løses for å få det til å danne film. The phthalocyanine pigments can be mixed into the dissolved or melted binder in any suitable way, such as by strong shearing movements, preferably with simultaneous tearing. These methods include grinding in a ball mill, on a roller mill and in a sand mill, ultra-sonic shaking, mixing at high speed and any desired combination of these methods. In addition to adding phthalocyanine pigment to the dissolved or molten binder material, it can also be added and mixed with a dry or slurried form of the powdered binder material before it is heated or dissolved to cause it to form a film.

Ethvert egnet ftalocyanin kan brukes i materialet ifølge oppfinnelsen. Typiske slike ftalocyaniner, i overensstemmelse med en økende ønskelighet av å kunne brukes ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter ftalocyanin i alfa-, beta- og x-form samt blandinger av disse. Alkydakrylatharpiksblandingen som finnes i det fotoledende sjikt tjener som et overlegent filmdannende materiale og gir sammenliknet med andre filmdannende materialer belegget forbedret fleksibilitet og adhesjon. Any suitable phthalocyanine can be used in the material according to the invention. Typical such phthalocyanines, in accordance with an increasing desirability of being able to be used according to the present invention, include phthalocyanine in alpha, beta and x form as well as mixtures thereof. The alkyd acrylate resin mixture contained in the photoconductive layer serves as a superior film-forming material and, compared to other film-forming materials, provides the coating with improved flexibility and adhesion.

Enhver egnet alkyd-akrylatharpiksblanding kan brukes i materialet ifølge oppfinnelsen. Typiske slike harpikser er mer fullstendig beskrevet i US-patentskrift nr. 3.437.481. Silikonhar- Any suitable alkyd-acrylate resin mixture can be used in the material according to the invention. Typical such resins are more fully described in US Patent No. 3,437,481. silicone has

piks benyttes som dispergeringsmiddel for pigment og utflytnings-bestanddel ag gjør sjiktet bestandig mot vanndamp. Enhver egnet silikonharpiks kan benyttes ifølge oppfinnelsen. Typiske silikon-harpikser omfatter fenyltriklorsilan, difenyldimetoksysilan, metyl-fenyldietoksysilan og dimetylfenyldiklorsilan. Andre harpikser omfatter de som er fremstilt av direnyltriklorsilan, dinaftylsilandiol, antracentriklorsilan, difenylentriklorsilan, fluorentriklorsilan og 9,9-dicarbazolyldiklorsilan. piks is used as a dispersant for pigment and a floating component and makes the layer resistant to water vapour. Any suitable silicone resin can be used according to the invention. Typical silicone resins include phenyltrichlorosilane, diphenyldimethoxysilane, methylphenyldiethoxysilane and dimethylphenyldichlorosilane. Other resins include those prepared from direnyltrichlorosilane, dinaphthylsilanediol, anthracentrichlorosilane, diphenyltrichlorosilane, fluorotrichlorosilane, and 9,9-dicarbazolyldichlorosilane.

En klorert hydrokarbon brukes som bindemiddelharpiks-bestand-del på grunn av dens utmerkete kombinerbarhet med de andre bindemiddelharpikser som er tilstede. Videre tillater bruken av klorerte hydrokarboner at man kan minske mengden av ftalogcyaninpig-ment fra omtrent 1 vektdel pigment pr. 6 vektdeler bindemiddel til omtrent 1 del pigment pr. 12 vektdeler bindemiddel uten vesentlig å forandre- sjiktets fotofølsomhet og ladningsopptakende egenskaper. Enhver egnet klorert hydrokarbon som er filmdannende kan brukes i materialet ifølge oppfinnelsen. Hydrokarboner som foretrekkes omfatter klorerte polyolefiner og klorerte paraffiner som "Chlorowax-70LP", en klorert paraffin. I tillegg kan andre egnete organiske stoffer benyttes som bindemiddelharpikser. Typiske slike organiske stoffer omfatter petroleumhydrokarboner, styren, styren-buta-dien-kopolymerer, polyetylen og polypropylen. A chlorinated hydrocarbon is used as the binder resin component because of its excellent compatibility with the other binder resins present. Furthermore, the use of chlorinated hydrocarbons allows the amount of phthalocyanine pigment to be reduced from approximately 1 part by weight of pigment per 6 parts by weight binder to approximately 1 part pigment per 12 parts by weight of binder without significantly changing the layer's photosensitivity and charge-absorbing properties. Any suitable film-forming chlorinated hydrocarbon can be used in the material according to the invention. Preferred hydrocarbons include chlorinated polyolefins and chlorinated paraffins such as "Chlorowax-70LP", a chlorinated paraffin. In addition, other suitable organic substances can be used as binder resins. Typical such organic substances include petroleum hydrocarbons, styrene, styrene-butadiene copolymers, polyethylene and polypropylene.

Pigment-bindemiddel-materialet kan påføres underlag ved hvil-ken som helst av de velkjente male- eller beleggingsmetoder, som omfatter sprøyting, flytebelegning (flow coating), knivbelegning, elektrobelegning, bruk av Mayer-trekkstang, dypping, belegging med reverserte valser (reverse roll coating) etc. Sprøyting i et elektrostatisk felt kan foretrekkes for å oppnå jevnest mulig over-flate (finish) mens dypping foretrekkes av bekvemmelighetsgrunner ved anvendelse på laboratoriet. Setting, tørking og/eller herding av disse plater er generelt tilsvarende til det som anbefales for filmer av de spesielle bindemidler slik disse anvendes til annen malingsanvendelse. The pigment-binder material can be applied to a substrate by any of the well-known painting or coating methods, which include spraying, flow coating, knife coating, electrocoating, use of a Mayer draw bar, dipping, coating with reversed rollers (reverse roll coating) etc. Spraying in an electrostatic field may be preferred to achieve the smoothest possible surface (finish), while dipping is preferred for reasons of convenience when used in the laboratory. Setting, drying and/or curing of these plates is generally equivalent to what is recommended for films of the special binders as these are used for other paint applications.

Tykkelsen på ftalocyaninfilmene kan varieres fra ca. 1 til flere hundre mikron, avhengig av den enkeltes behov. For eksempel kan selvbærende filmer vanligvis ikke fremstilles i tykkelser under omtrent 2 5 mikron og er lettest å håndtere og bruke i området 75 til 175 mikron. På den annen side er belegg best i området 3 til 80 mikron for de fleste behov. Til visse sammensetninger og formål er det ønskelig å fremskaffe et belegg, og dette bør vanligvis ikke overskride tykkelsen av det fotoledende belegg, og fortrinnsvis ikke andra til mere enn 1/4 av tykkelsen av det sistnevn-te. Ethvert egnet beleggmateriale kan brukes, for eksempel bikromatert skjellakk eller celluloseacetat. The thickness of the phthalocyanine films can be varied from approx. 1 to several hundred microns, depending on the individual's needs. For example, self-supporting films generally cannot be made in thicknesses below about 25 microns and are easiest to handle and use in the 75 to 175 micron range. On the other hand, coatings are best in the 3 to 80 micron range for most needs. For certain compositions and purposes, it is desirable to provide a coating, and this should usually not exceed the thickness of the photoconductive coating, and preferably not more than 1/4 of the thickness of the latter. Any suitable coating material can be used, for example bichromate shellac or cellulose acetate.

Selvom ethvert egnet underlag kan brukes, foretrekkes det at det anvendes papir som er gjort ledende når belegget skal brukes i et elektrofotografisk system som ikke skal brukes om igjen. Typiske slike behandlete papirer er et papir som er gjort ledende og som markedsføres under betegnelsen "EC40AA" samt "carbon black subbed" papir ("E. P. Graphic, Grade nr. 9080-8"). Although any suitable substrate can be used, it is preferred that paper which has been made conductive is used when the coating is to be used in an electrophotographic system which is not to be reused. Typical such treated papers are a paper which has been made conductive and which is marketed under the designation "EC40AA" as well as "carbon black subbed" paper ("E.P. Graphic, Grade no. 9080-8").

For videre å forklare særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse er følgende eksempler ment å skulle illustrere uten derved å begrense detaljene i foreliggende oppfinnelse. Deler og prosent-andeler angir vektdeler og vektsprosent med mindre annet er angitt. In order to further explain the special features of the present invention, the following examples are intended to illustrate without thereby limiting the details of the present invention. Parts and percentages indicate parts by weight and percentage by weight unless otherwise stated.

EKSEMPEL I. EXAMPLE I.

Følgende stoffer ble anbrakt i en kulemølle som var 1/3 full av flintstener med 12,2 mm diameter og malt ca. 20 timer ved omtrent 140 omdr./min.: The following substances were placed in a ball mill which was 1/3 full of flint stones with a diameter of 12.2 mm and ground approx. 20 hours at approximately 140 rpm:

Ca. 144 gram metallfritt ftalocyanin i alfa-form. About. 144 grams of metal-free phthalocyanine in alpha form.

Ca. 960 gram "Arotap EP8911-7-7", en alkyd-akrylatharpiks About. 960 grams "Arotap EP8911-7-7", an alkyd acrylate resin

med 50 % tørrstoff i en løsningsmiddelblanding av xylen og butanol. with 50% solids in a solvent mixture of xylene and butanol.

Ca. 328 gram "Silicone Resin SR-82", en silikonharpiks About. 328 grams "Silicone Resin SR-82", a silicone resin

med 60% tørrstoff i xylen. with 60% solids in xylene.

Ca. 960 gram "Chlorowax 70-LP", en klorert parafin, samt About. 960 grams of "Chlorowax 70-LP", a chlorinated paraffin, as well

ca. 2.700 gram toluen. about. 2,700 grams of toluene.

Alf a-f talocyanin krystalliserte konsekvent til den jaer føl«r somme beta-form under disse betingelser. Pigmentdispersjonen ble filtrert gjennom en 200 mesh nylonduk, og beleggets viskositet ble innstillet på omtrent 150-1975 centipoise ved 24° C ved tilset-ning av toluen, målt med Brookfield RVK viskosimeter med spindel nr. 2 ved hastighet 50. Alpha alpha-alpha talocyanin consistently crystallized into the beta form under these conditions. The pigment dispersion was filtered through a 200 mesh nylon cloth and the coating viscosity was adjusted to approximately 150-1975 centipoise at 24°C by the addition of toluene, measured with a Brookfield RVK viscometer with a #2 spindle at speed 50.

En ståltråd nr. 16 ble benyttet for å måle belegget på et underlag av papir som var gjort ledende, det vil si papir av typen "EC40AA". Underlaget ble belagt til en tørrfilmtykkelse på ca. 6 mikron. A No. 16 steel wire was used to measure the coating on a substrate of paper that had been made conductive, i.e. "EC40AA" type paper. The substrate was coated to a dry film thickness of approx. 6 microns.

Det ftalocyaninpigment-bindemiddel-belagte papir ble oppladet, eksponert og fremkalt ved hjelp av fremgangsmåter hvor det benyttes væskefremkalling, og som er mer fullstendig beskrevet i US-patentskrift 3.084.043. Fremkalleren som ble benyttet var en væskefremkaller, «om beskrevet i norsk patentsøknad 2525170. Tonerbildet ble deretter overført til vanlig limet papir. Det ble oppnådd et bilde med utmerket kvalitet. The phthalocyanine pigment-binder-coated paper was charged, exposed and developed using methods using liquid development, which are more fully described in US Patent 3,084,043. The developer used was a liquid developer, as described in Norwegian patent application 2525170. The toner image was then transferred to normal glued paper. An image of excellent quality was obtained.

EKSEMPEL II. EXAMPLE II.

Eksempel I ble gjentatt med følgende forhold: Example I was repeated with the following conditions:

Ca. 150 gram metallfritt ftalocyanin i beta-form, About. 150 grams of metal-free phthalocyanine in beta form,

Ca. 1.000 gram "Arotap 3205 XB-60", en alkyd-akrylatharpiks med 60% tørrstoff i en løsningsmiddelsblanding av xylen og butanol. About. 1,000 grams of "Arotap 3205 XB-60", an alkyd acrylate resin with 60% solids in a solvent mixture of xylene and butanol.

Ca. 600 gram "SR-82", en silikonharpiks med 60% tørrstoff About. 600 grams of "SR-82", a silicone resin with 60% solids

i xylen. in xylene.

Ca. 100 gram "310-6", en klorert polyolefin, samt ca. 300 gram toluen. About. 100 grams of "310-6", a chlorinated polyolefin, as well as approx. 300 grams of toluene.

Det ble oppnådd et bilde med overlegen kvalitet. An image of superior quality was obtained.

EKSEMPEL III. EXAMPLE III.

Eksempel I ble gjentatt, og det ble anvendt underlag av "carbon black subbed" papir, "E. P. Graphic, Grade nr. 9080-8", Liknende resultater ble oppnådd til det som ble oppnådd i eksempel Example I was repeated, and a substrate of "carbon black subbed" paper, "E.P. Graphic, Grade no. 9080-8", was used. Similar results were obtained to that obtained in Example

I. IN.

EKSEMPEL IV. EXAMPLE IV.

Et tilsvarende forhold til det som er beskrevet i eksempel II ble fremstilt og ble utstrøket på en 5 mikron aluminiumfolie med en trekkstang nr. 40. Belegget ble tørket i omtrent 5 minutter ved omtrent 125°C. Den således dannete elenu^^kjtografiske plate ble oppladet, eksponert og kaskafremkalt i et kommersielt xerografisk apparat beskrevet som Xerox nr. 1 Kamera og ved å bruke et "Xerox Flate Plate" fremkaller-apparat. Fremkalleren som ble brukt var'en handelsvanlig xerografisk fremkaller slik som beskrevet i US-patentskrifter 2.788.288 og 3.079.312. Tonerbildet ble overført elektrostatisk til papir, og den tilo<y>ersblevne toner ble frigjort og avstrøket på vanlig måte. Platene ble deretter to ganger syklisk oppladet igjen, eksponert og fremkalt. Det ble oppnådd avtrykk av overlegen kvalitet med platen som kunne brukes om igjen. A similar ratio to that described in Example II was prepared and coated onto a 5 micron aluminum foil with a #40 draw bar. The coating was dried for about 5 minutes at about 125°C. The electrographic plate thus formed was loaded, exposed and case developed in a commercial xerographic apparatus described as Xerox No. 1 Camera and using a "Xerox Flat Plate" developing apparatus. The developer used was a commercial xerographic developer as described in US Patents 2,788,288 and 3,079,312. The toner image was electrostatically transferred to paper, and the remaining toner was released and wiped off in the usual way. The plates were then cycled twice again, exposed and developed. Superior quality prints were achieved with the reusable plate.

EKSEMPEL V. EXAMPLE V.

Ca. 100 gram metallfritt ftalocyanin i X-form. About. 100 grams of metal-free phthalocyanine in X shape.

Ca. 900 gram "Arotap EP 8911-7-7", en alkyd-akrylathar- About. 900 grams "Arotap EP 8911-7-7", an alkyd-acrylate

piks med 60% tørrstoff i en løsningsmiddelblanding sammensatt av xylen og butanol. pix with 60% solids in a solvent mixture composed of xylene and butanol.

Ca. 600 gram silikonharpiks "SR-82" med 60% tørrstoff i xylen. About. 600 grams of silicone resin "SR-82" with 60% solids in xylene.

Ca. 200 gram "Unichlor 7OAX", en klorert hydrokarbon. About. 200 grams of "Unichlor 7OAX", a chlorinated hydrocarbon.

Ca. 100 gram "Syloid 244", et silisiumdioksydpigment. About. 100 grams of "Syloid 244", a silicon dioxide pigment.

Papiret, som var belagt med ftalocyaninpigment-bindemiddel, ble oppladet, eksponert og fremkalt ved hjelp av fremgangsmåter hvor det anvendes væskefremkalling og som er mer fullstendig beskrevet i US-patentskrift 3.084.04 3. Den anvendte fremkaller er en væskefremkaller, som beskrevet i forannevnte norske p<o>atentsøknad 2525170. Det ble oppnådd et bilde som hadde utmerket kvalitet, og som ble tørket og fiksert ved absorpsjon på papiret, som var belagt med ftalocyanin. The paper, which was coated with phthalocyanine pigment binder, was charged, exposed and developed by means of methods using liquid development which are more fully described in US Patent 3,084,04 3. The developer used is a liquid developer, as described in the aforementioned Norwegian patent application 2525170. An image of excellent quality was obtained, which was dried and fixed by absorption on the paper, which was coated with phthalocyanine.

Selv om det er beskrevet helt bestemte bestanddeler i eksem-plene ovenfor, kan andre bindemidler og andre ftalocyaniner samt andre forhold mellom stoffene anvendes med liknende resultat. Videre kan det tilføyes andre tilsetningsstoffer som virker sy-nergistisk, kan gjøre platen følsom eller påvirke den på annen måte. For eksempel kan det anvendes et anbiblokkeringsmiddel, slik som silisiumdioksydpigment, for å eliminere sammenhefting mellom sammenrullete papirlag. Although specific components have been described in the examples above, other binders and other phthalocyanines as well as other ratios between the substances can be used with similar results. Furthermore, other additives can be added which act synergistically, can make the plate sensitive or affect it in another way. For example, an anti-blocking agent, such as silicon dioxide pigment, can be used to eliminate adhesion between rolled paper layers.

Forskjellige andre modifikasjoner vil være innlysende for fagmannen på området ved gjennomlesing av fremstillingen. Various other modifications will be obvious to the person skilled in the art upon perusal of the preparation.

Claims

Electrophotographic material containing 1 to 2 parts by weight of a phthalocyanine pigment dispersed in a binder, where the pigment is alpha-, beta- or x-form phthalocyanine, characterized in that the binder contains 6-13 parts by weight of an alkyd-acrylate resin mixture, 2-4 parts by weight of a silicone resin and 6-12 parts by weight of a chlorinated hydrocarbon.

2. Electrophotographic material in accordance with claim 1, where it contains 1 part by weight of the phthalocyanine pigment, characterized in that the binder contains approx. 7 parts by weight of the alkyd-acrylate resin mixture, approx. 2.5 parts by weight of the silicone resin and approx. 7 parts by weight of the chlorinated hydrocarbon.

3. Electrophotographic material in accordance with claim 1 or 2, characterized in that it contains silicon dioxide.