NO132531B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å fjerne olje fra vann

som oljen er dispergert i, ved å bringe det oljeholdige vann i kontakt med svovel for derved å få oljen til å koalescere eller agglomerere. Nærmere angitt går oppfinnelsen ut på en fremgangs-

måte ved hvilken vannet som inneholder dispergert olje, føres gjennom et sjikt av kornformet svovel i fast tilstand for å

bringe den dispergerte olje til å koalescere. Oppfinnelsen angår videre apparat i hvilket det oljeholdige vann bringes i kontakt med gult svovel for å bringe oljen til å koalescere.

I senere år er såvel myndigheter som publikum i økende grad

blitt oppmerksom på nødvendigheten av å fjerne forurensninger fra vann og luft. Industrien søker å redusere disse forurensnings-problemer både av hensyn til sine forpliktelser overfor almen-

heten og av hensyn til lovbestemmelser. Foreliggende oppfin-

nelse angår en spesiell type av vannforurensning.

Det finnes mange former for vannforurensning, og det er ikke alltid.lett å finne noen løsning på disse problemer. Et særlig vanskelig problem gjelder forurensning av vann med dispergert olje. Dette problem foreligger nesten alltid om-

kring oljeraffinerier og oljeproduksjonssteder. Det er selv-

følgelig kjent fremgangsmåter til å fjerne i det vesentligste all olje.fra slikt oljeholdig vann. Disse kjente fremgangs-

måter og midler er imidlertid enten for kostbare eller ikke egnet til bruk i stor målestokk. Noen systemer for fjerning av olje frembringer dessuten store mengder oljeslam, som det er vanskelig å bli kvitt.

Vann omkring mange oljefelt inneholder opptil 100 til 500 ppm olje. Hvis vannet skal slippes ut i et vassdrag, må oljeinnholdet reduseres tilnærmet til 0 ppm. Hvis vannet skal sprøytes inn i et undergrunnsbasseng for å medvirke til utdrivning av oljen, som er vanlig ved sekundære gjenvinningsoperasjoner,

bør oljeinnholdet reduseres til mindre enn-ca. 10 ppm. En økonomisk tilfredsstillende måte til å fjerne slik dispergert ol.je fra vann ville være av stor betydning. Foreliggende opp- " finnelse angår en slik fremgangsmåte. ''

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fjerning av oljen fra vann i hvilket oljen er dispergert, er karakterisert ved at man bringer det- oljeholdige vann' i "kontakt med svovel'i-fast form, idet vannet inneholdende den'dispergerte oljeh:føres gjennom et sjikt av kornformet materiale som har et overflatebelegg av svovel i fast form, hvorved den dispergerte oljen koalescéres og deretter separeres fra vannet. Foretrukne ut-førelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er prési-sert i patentkravene. %'

Apparatet ifølge oppfinnelsen til bruk ved fjernihgrav dispergert olje fra vann i henhold til ovennevnte fremgangsmåte er karakterisert ved en beholder (10) med et innløp (12,120) for oljeholdig vann, et utløp- (i4;) for oljen og et utløp (16) for vann, alternativt et fellesutløp - (128) for oljen og vann, samt et sjikt (24,122) av kornformet materiale i beholderen (10), hvilket sjikt har en stor overflate av gult-svovel i fast form, ' som f.eks. svovelbelagt sand eller svovel med liten partikkel-størrelse. "Foretrukne utførelsesformer av apparatet ifølge oppfinnelsen er presisert i patentkravene.

For at oppfinnelsen lettere skal forstås skal den i det-følgende beskrives nærmere i forbindelse med tegningen. Figur 1 er et skjematisk vertikalsnitt gjennom et apparat ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser i oppriss en modifikasjon av apparatet på figur 1. Figur 3 viser skjematisk delvis i snitt og delvis i sideriss et apparat for påføring av svovel som et overflatebelegg på sand eller et annet kornformet medium. Figur 4 illustrerer en utførelsesform ved hvilken det anvendes en nedadgående strøm av oljeholdig vann. Figur 1 viser en opprettstående sylindrisk beholder 10 som har et nedre innløp 12 for oljeholdig vann, et utløp 14 for olje ved toppen av beholderen og et utløp 16 for vann under oljeutløpet. En vaeskefordelingsplate 18 med hull 20 er anordnet nær den nedre ende av beholderen 10. Hensikten med denne plate er selvfølgelig å bevirke en sideveis fordeling av den oljeholdige væske. Inn-løpet 12 er forbundet med en tilførselsledning 46. forsynt med en strømreguleringsventil 44, som styres av en måler 42 på kjent måte, slik at oljeholdig vann med en forutbestemt hastighet kan føres gjennom beholderen.

Umiddelbart over fordelingsplaten 18 befinner seg et grus-sjikt 22. Oppå sjiktet 22 er det et kornformet svovelmateriale 24, som tjener som koalesceringsmedium 24. Hvis det ønskes, kan en sikt anbringes over sjiktet 24 for å medvirke til å holde sjiktet 24 på plass. Gruslaget er bestemt til å understøtte det overliggende lag av svovelmateriale og for å bevirke en jevn fordeling av oljeholdig vann til svovelmaterialet. Kornstørrelsen av grusen er større enn kornstørrelsen av svovelpartiklene og kan hensiktsmessig ligge i området på fra 6 til omkring 20 mm. Grussjiktet 22 kan passende ha en høyde på fra 30 til 60 cm. Tykkelsen skal bare være tilstrekkelig til å medvirke til en jevn fordeling av vannet og til å bære svovelmaterialet over fordelingsplaten 18. Grussjiktet er ikke ubetinget nødvendig,, idet svovelmaterialet eventuelt kan hvile direkte på fordelingsplaten, på perforerte rør, dyser eller andre anordninger for fordeling av det innkommende vann.

Oppå grussjiktet 22 befinner der seg, som allerede nevnt, et kornformet medium 24 som tjener til å bevirke koalescering av oljen.

Det er funnet at overflaten av svovel er særlig effektiv for å

bevirke en slik koalescering av olje. Overflaten av gult svovel er mange ganger, minst tre ganger, mer effektiv i denne henseende enn andre former for svovel, som f.eks. hvitt svovel* Gult svovel er likeledes mange ganger, minst tre ganger, mer effektivt enn andre stoffer som f.eks. karbon og halm. Kontaktvinkelen mellom olje og gult svovel er åpenbart meget liten for de fleste uraffinerte oljer og adhesjonskraften sterk. Visuelle iakttagelser antyder at en oljefilm på svovel kan øke til en forbausende tykkelse i nærvær av strømmende oljeholdig vann, som f.eks. vann som inneholder ned til 1 ppm olje. I kontakt med svovel synes oljefilmén å være abnormt kohesiv. Selv om det ikke kan sies med sikkerhet, antas det at spor av svovel oppløses i oljen og bevirker en øket olje-kohesjon; det er mulig at dette kan skyldes reduserte frastøtende polare krefter ved de umettedé bindinger i hydrokarbonmolekylene. ;På grunn av denne erkjennelse utføres sjiktet 24 med en ^overflate ;av gult svovel i fast tilstand for å frembringe, koalescering av den dispergerte olje. En særlig hensiktsmessig fremgangsmåte for fremstilling av kornsjiktet 24 er å forsyne tilnærmet kuleformede sandkorn med et overtrekk av gult svovel. Fortrinnsvis skal sandkornene ha en diameter på fra 0,5 til 8 mm, helst 2 til 4 mm. Svovelbelegget på sandkornene gir svovelsjiktet 24 større mekanisk styrke enn om det besto av rene svovelkorn. Svovelbelegget kan lettvint frem-stilles på mange forskjellige måter, f.eks. kan sand og smeltet svovel blandes og deretter bringes til å stivne. Den .svovelbelagte sand kan deretter brekkes opp og siktes til ønsket størrelse. F.eks. kan pulverisert svovel og sandpartikler på fra 1 til 8 mm blandes mekanisk under oppvarming (i et vektsforhold på omkring 10-15% svovel og 90-85% sand). Når svovelet smelter ved ca. 116°C flyter det ut over sandkornene. Ved dette punkt tillates blandingen å avkjøles. Den avkjølte masse blir deretter knust mekanisk for å adskille de<*> belagte sandkorn. Knusing og sikting kan unngås ved rask omrøring av massen mens den kjøles. Fine svovelpartikler som herunder dannes og likeledes små mengder større klumper, siktes fra. Sluttproduktet skal inneholde omkring 8-12 vektsprosent svovel, men 5 vektsprosent vil være tilstrekkelig. Svovelbelegget bør( ha en gjennomsnittlig tykkelse på omkring 0,1 til 3 mm.

Figur 3 illustrerer en utførelsesform for et apparat som er egnet for påføring av et svovelbelegg på sandkorn. Her er vist en trakt 60 hvis nedre ende er forbundet med den ene ende av et horisontalt

hus 62. I huset 62 er der en skruetransportør som drives av en motor 66. En oppvarmningsseksjon 68 omgir en større del av huset 62. Sand og svovel anbringes i trakten 60, og mates gjennom opp-varmningsseks jonen. Denne seksjon skal ha tilstrekkelig lengde og temperatur til at svovelet som passerer gjennom seksjonen,

smelter og påføres som et belegg på de omtumlende sandkorn.

En kappe 74 med nedadrettet utløp er forbundet med utmatnings-enden for huset 62. Transportøren i huset 62 på nedstrømsiden av oppvarmningsseksjonen 68 skal være lang nok til å tillate avkjøling av svovelet. Denne seksjon kan være omgitt av en kjølekveil, hvis dette ønskes. Mens blandingen holdes i beveg-else, samtidig som svovelet begynner å stivne, vil massen be-stående av svovel og sand, ikke stivne til et sammenhengende fast legeme. Det foretrekkes imidlertid å gjøre bruk av en eller annen anordning for rask kjøling av svovelet idet det begynner å stivne. En slik anordning er vist på figur 3. En luftstrøm blåses inn i kappen 74 gjennom et innløp 70. Luft-strømmen både kjøler og har tendens til å bryte opp blandingen av svovel og sand. Som et videre hjelpemiddel for en slik opp-brytning, er det i kappen 74 anordnet en med skovler forsynt om-rører 72. Denne bryter i stykker de små klumper som kan dannes når blandingen kjøles i luftstrømområdet. Det skal bemerkes at

hvis luftdysen 70 anvendes, er det ikke nødvendig med noen lang forlengelse av transportørseksjonen i huset 62 på nedstrømssiden av oppvarmningsseksjonen 68, idet luftstrålen vil bevirke en

effektiv avkjøling. Den svovelbelagte sandmasse skal ha en temperatur på ikke over 93°C for å unngå eventuell antennelse av svovelet ved det tidspunkt luftstrålen kommer i berøring med blandingar. Laboratorieforsøk viser at oppvarmningsseksjonen 6 8 skal oppvarme blandingen av svovel og sand til omkring 132°C

- 11°C. Disse forsøk antyder videre at vektforholdet mellom svovel og sand som fylles i trakten 60 skal være omkring 1:9, men. forhold på 1:5 til 1:20 vil allikevel gi brukbart materiale. Det skal nå på ny vises til figur 1. Over det kornformede svovelsjikt 24 er det et vertikalt rom 26 som vann og dråper av koalescert olje strømmer gjennom. 15 er en skråttstillet skjerm som strekker seg omkring 2/3 eller så tvers over beholderen 10 slik at det forblir en åpning for gjennomstrømning av vann og olje. Skjermen er fastsveiset til innsiden av beholderen 10 méd sin nedre kant under vannutløpet 16, mens over-kanten ender i høyde over vanninnløpet 16, men under oljeutløpet 14. Avstanden mellom skjermen og svovelsjiktet er gjerne fra 15 til 91 cm. Når det oljeholdige vann strømmer opp gjennom det koalescerende medium 24, bringes den dispergerte olje i vannet til å løpe sammen i form av store dråper, f.eks. av en diameter på omkring 6,3 mm. Disse dråper er betegnet 28, og disse dråper stiger forholdsvis raskt opp, i likhet med bobler, til toppen av beholderen 10, hvor de samler seg som et oljekonsentrat 30. Den oppsamlede olje kan deretter tappes ut gjennom utløpet 14. Dette utløp kan være forsynt med en reguleringsventil 32, som regulerer utstrømningen av oljen gjennom utløpet 14. Ventilen kan styres ved hjelp av en flottør 34, som flyter på grenseflaten 36 mellom olje og vann. Hensikten med dette er å holde grenseflaten 36 mellom olje og vann under underkanten av utløpsrøret 38. Her-ved oppnås at bare oljen vil kunne tre ut gjennom utløpet 14. Utløpet 16 for vann er gjennom en ledning 17 eventuelt forbundet med et filter 40 for filtrering. Ledningen 17 er forsynt med en ventil 48 som kan styres av en v&nn-nivå-flottør 19, slik at hvis toppflaten av %ainet synker under et visst nivå, stenges ventilen 48.. Dette hindrer olje i å strømme ut gjennom vann-utløpet 16. Vannet fra utløpet 16 er i det vesentligste fritt for dispergert olje.

Det er ønskelig å regulere den oppadrettede strømning av vann gjennom sjiktet 24. Strømningshastigheten kan lett reguleres ved bruk av en strømmåler 42 og en reguleringsventil 44 i ledningen 46 som fører til innløpet 12. Når det anvendes svovelbelagt sand, skal strømningshastigheten prinsipielt reguleres slik at hastigheten gjennom tverrsnittet av sjiktet 24 .ikke over-stiger omkring 9,8 liter/min/dm 2. Lave strømningshastigheter, f.eks. på under 2,45 liter/min/dm 2er ikke skadelig, men redu-serer på en uheldig måte kapasiteten av apparatet. Strømningshastigheten skal imidlertid være under grensen for fluidisering av sjiktet. Typisk f or; apparatets virkemåte er at oljen skal strømme opp gjennom sjiktet med en hastighet av en størrelsesorden på omkring 4,9 liter/min/dm av tverrsnitts-

arealet av sjiktet 24. Det har vist seg at denne, hastighet bevirker koalescering av det meste av oljen som befinner seg i det oljeholdige vann. For eventuelle opprensningsoperasjoner må den mest effektive hastighet bestemmes eksperimentelt ved analyse av dispergert olje som.forblir i vannet som strømmer gjennom utløpet 16 ved forskjellige strømningshastigheter.

Kornstørrelsen av dét kornformede materialet i sjiktet 24 kan varieres. Generelt vil en liten kornstørrelse (for oppnåelse av maksimalt overflateareal) øke.den koalescerende effekt. Hvis - imidlertid kornstørrelsen er for liten, vil sjiktet være tilbøye-lig til å bli gjentettet av fine, faste partikler og tunge hydrokarboner. En hensiktsmessig størrelse i praksis er på 0,5 til 4,0 mm. Hvis det anvendes.sand med en kornstørrelse innenfor det foretrukne området, som er 2 - 4 mm, vil sjiktet 24 bare sjelden bli gjentettet med faste partikler for de fleste bruksformål. Dette skyldes at fine partikler vil.passere opp gjennom sjiktet og derfor ikke bevirker ^tilstopping. Fine partikler som er fuktet av olje, vil være tilbøyelige til,å strømme ut sammen med oljen. En analyse av. de faste partikler i dét oljeholdige vann som skal behandles, vil gi en antydning av den ønskede kornstørrelse i sjiktet-24 og nød-vendigheten av et grovfilter. før innføringen i apparatet. Ved passende valg av kornstørrelse vil det bare s jelden være - nødvendig å vaske sjiktet. Hvis det imidlertid oppsamles store faste partikler samt tunge hydrokarboner i løpet av en viss tid, kan sjiktet 24 og gruslaget -22 rengjøres ved en rask tilbakeføring av vann gjennom apparatet. Dette kan lettvint oppnås ved å stenge ventilen 48

og åpne ventilen .50.. Denne siste, -ventil 50 er forbundet med en kilde for vaskevann som ikke. er vist på tegningen. Ventilen 32 i oljeutløpet skal likeledes;stenges, . og utløpet 12 åpnes til en kum eller annet vannreservoar. Vannet presses gjennom sjiktene 24 og 22 med en tilstrekkelig høy hastighet til å fjerne opp-

samlede forurensninger. En rask oppadrettet utvasking kan oppnås

ved å øke strømningshastigheten til omkring 14,7 liter/min/dm<2>

for å oppnå en utvidelse av sjiktet 24.

Et filter 41 kan anbringes i ledningen 46 for tilført oljéholdig

vann for å fjerne store faste partikler og "fremmedlegemer som er fuktet a<y> olje (f■. eks. ? 30yum) . Et etterbéhandlingsf ilter 40 kan forbindes méd renvannsutløpet 16 for å fjerne fine partikler som er fuktet av vann.

Som et resultat av forsøk paténtsøkerné har foretatt, foretrekkes bruken av sand e.l. belagt med gult svovel som oljekoalescerende medium ved utførelse av foreliggéndé oppfinnelse. Ved en forsøks-serie ble vann som inrieholt dispergert olje (40^um og mindre) ved en konsentrasjon på 200 ppm tilført til bunnen av en sammenpakket søyle med en oppadrettet hastighet svarende til 8,14 liter/min/dm<2 >tverrsnittsareal av sjiktet med gult>svovel. Materialet i den sammenpakkede søylen besto av sand med en kornstørrelse-på fra 0,8 til 2,0 mm belagt med svovel. Tykkelsen av svovelbelegget ut-gjorde omkring 0,1 mm. Sjiktet fastholdt til å begynne med en

mengde svarende til 53 voliimenheter olje /volumenhet av mediet før oljen trengte gjennom. Ved en lignende prøve fastholdt et kommer-sielt varmebéhandlet ahtrasit-filter- bare 13 volumdeler. olje/1000 volumdeler filtermateriale. Etter gjennbmtrengning forble oljen i avløpet f ra ' antra~sit-f ilteiret finfordelt (40 ^um og mindre).

Olje i avløpet fra sjiktet med svovelbelagt sand var i form av store dråper med en diameter på omkring 6,3 mm som steg opp til toppen av gjenhomløpsvannet og lett kunne oppsamles og fjernes.

Et lignende forsøk ble foretatt under anvendelse av eh blanding av sand med en kornstørrelse på 2-4 mm og 10 vektsprosent pulverisert svovel med en kornstørrelse på 1-2 mm. Denne blanding koalescerte omkring 30-40%-av oljen til dråper av en størrelse på 3,2 til 6,3 mm, men omkring 20% passerte gjennom sjiktet i deri opprinnelige -fin-r fordelte tilstand. Dette viser at den tilgjengelige overflate av svovelet ikke var tilstrekkelig.

Ifølge figur 1 blir oljen fjernet fra toppen av beholderen lo

og vannet fra .et lavereliggende utløp 16. Dette kan imidlertid endres som vist på.figur 2. Det indre av beholderen 10 kan være utført svarende til det som er vist på figur 1,. bare med den unn-tagelse at skjermplaten 21 ikke trenges ved utførelsen ifølge figur 2. Ifølge denne figur er det bar ett utløp fra beholderen, og dette er utløpet 52 ved toppen. Blandingen av olje og vann ledes til en skummetank 54, hvor oljen skummes av fra vannet. Denne skumningsprosess er mulig fordi oljen ved at det oljeholdige vann ledes gjennom det koalescerende medium, koalescerer i form. av store dråper med en diameter f.eks. på 6,3 mm og .større, og olje i form av dråper av en slik størrelse Ka. r Lett i-jernas ved en mekanisk skumningsprosess.. Strømningsretningen for det oljeholdige vann gjennom det koalescerende sjikt 24, er ikke kritisk.

Selv om de foretatte forsøk alle er utført med oljeholdig vann

med en temperatur på 21 - 27°C, . antas det at systemet vil funk-sjonere ved i det vesentligste enhver temperatur mellom vannets frysepunkt og kokepunkt.

Figur 4 viser en særlig fordelaktig, modifikasjon av oppfinnelsen for nedadrettet strømning av det oljeholdige vann gjennom svovelsjiktet.for koalescering av den dispergerte olje. Figur 4 viser beholderen 10 med innløp 120 for oljeholdig vann ved toppen av beholderen 10.og et utløp 128 ved bunnen, hvilket utløp er for-, bundet med en skummetank 130. Et koalescerende sjikt 122 er anordnet i.beholderen.10 og er utført i likhet med sjiktet 24,

som beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 1.. Det foretrekkes at kornstørrelsen av materialet i dette sjikt er på 1-4 mm. Sjiktet 122 hviler på et bære-medium 126 med lignende funksjoner som og eventuelt utført av lignende materiale som grus-sjiktet 22 ifølge figur 1. Plassert direkte på toppen.av sjiktet 122 er et annet sjikt 124 som fortrinnsvis har en kornstørrelse på 4-8 mm. Partiklene i sjiktet 124 kan være forholdsvis store partikler av gult svovel eller bestå av svovelbelagt sand. Sjiktet kan eventuelt også bestå av karbon eller andre partikler med liten spesi-fikk vekt, men det foretrekkes å anvende svovel, da dette bidrar til oppnåelse av den koalescerende virkning. Ved anvendelse av apparatet ifølge utførelsesformen som er vist på figur 4 inn-føres oljeholdig vann gjennom innløpet 120 og fordeles sideveis av toppsjiktet 124. Etterhvert som det oljeholdige vann strøm-

mer ned gjennom sjiktet 122, koalescerer oljepartiklene på samme måte som beskrevet ovenfor, hvor en oppadrettet strømning gjennom sjiktet 22 går videre gjennom sjiktet 24. Vannet og store.olje-dråper føres gjennom utløpet 128 til en skummetank 130 eller

annen anordning for separering av olje og vann. Da den dispergerte olje nå er koalescert, kan den lett fjernes.fra skumme-tanken.

Den mekaniske anordning som er illustrert på figur 4, tillater en ytterligere, men ikke foretrukket, modifikasjon av oppfinnelsen. Hvis det oljeholdige vann som skal behandles, inneholder forholdsvis små mengder (f.eks. under 100 ppm) av olje, men dessuten inneholder mer enn omkring 10 ppm av suspenderte faste partikler, vil det kunne være ønskelig å oppfange både oljen og de faste partikler samtidig i samme beholder. Dette kan oppnås ved å utføre det øvre sjikt 124 av svovel eller svovelbelagt sand (kornstørrelse 1-4 mm), mens det mellomliggende sjikt 122 er sand med en kornstørrelse på omkring 0,5 mm med eller uten svovelbelegg. Den nedadrettede strømning fort-settes inntil det øvre sjikt 124 er mettet med olje, eller det mellomliggende sjikt 122 er tilstoppet med ufiltrerte faste partikler. Ifølge denne modifikasjon stoppes strømningen av det oljeholdige vann før sjiktet 124 er mettet, slik at det ikke komme noe olje fra sjiktet 124. Dette metningspunkt kan bestemmes ved iakttagelse og ved eksperimenter. Når dette punkt er nådd, blir det samlede sjikt vasket ved tilbakestrøm-ning i oppadrettet retning med en hastighet (i almindelighet større enn 6 liter/min/dm ) tilstrekkelig til å utvide begge sjikt 122 og 124 og frigi oppfangede faste partikler og olje. Vaskevannet som er ladet med de faste partikler og koalescert olje, ledes oppad gjennom utløpet 128 til en séparatorbeholder, som kan bestå av en skummetank 130.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til å fjerne olje fra oljeholdig vann i hvilket oljen er dispergert, karakterisert ved at man bringer det oljeholdige vann i kontakt med svovel i fast form, idet det oljeholdige vann ledes gjennom et sjikt av kornformet materiale som har et overflatebelegg av svovel i fast form, hvorved den dispergerte olje koal-esceres og deretter skilles fra vannet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, katakterisert ved at svovelbelegget har en gjennomsnittstykkelse på 0,1-3 mm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sjiktet av kornformet materiale består av sand som er belagt med gult svovel, hvor sanden har en kornstørrelse på minst 0,5 mm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at vannet inneholdende den dispergerte oljen ledes gjennom det nevnte kornformede materiale med en strømningshastighet lavere enn den hastighet som er nødvendig for fluidiserihg av sjiktet, fortrinnsvis med en hastighet på høyst 8 liter/min/dm 2 av tverrsnittsarealet av sjiktet av kornformet materiale.

5. Apparat for fjerning av. olje fra oljeholdig vann ved fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved en beholder (10) med ét inn-løp (12,120) for oljeholdig vann, et utløp (14) for oljen og et utløp (16) for vann, alternativt et fellesutløp (128) for olje og vann, samt et sjikt (24,122) av kornformet materiale i beholderen (10), hvilket sjikt har en stor total overflate av gult svovel i fast form, så som et sjikt av svovelbelagt sand eller av småpartiklet svovel.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det i beholderen (10) er anordnet en skråttstillet skjermplate (21) som står i kontakt med beholderens innervegg nedenfor vannutløpet (16) og ender ovenfor vannutløpet (16), men nedenfor oljeutløpet (14) i avstand fra beholderens innervegg på motsatt side i forhold til vannutløpet (16).

7. Apparat ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at beholderen (10) er en opprettstående beholder og har et oljeutløp (14) ved toppen og et vannutløp (16) ved en mellomliggende stilling mellom oljeutløpet (14) og det nevnte sjikt (24).

8. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at beholderen (10) er en opprettstående beholder som omfatter en fordelingsplate (18) ved den nedre enden ved innløpet (12) for oljeholdig vann, og et sjikt (22) av ubelagt kornformet materiale anordnet på fordelingsplaten (18) umiddelbart under sjiktet (24) av kornformet materiale og med større kornstørrelse enn dette.

9. Apparat ifølge et av kravene 5-8, karakterisert ved at det omfatter en skummetank (54) og anordninger (52) som forbinder skum-: Smeitanken med beholderens vannutløp (16).

10. Apparat ifølge et av kravene 5-8, karakterisert ved at det omfatter et filter (40) og anordninger (17) som forbinder filteret med vannutløpet (16).

11. Apparat ifølge et av kravene 5-10, karakterisert ved at det omfatter et filter (41) for innløpsvannet og anordninger (46) som forbinder filteret (41) med beholderens(10) innløp (12) for oljeholdig vann.

12. Apparat ifølge krav 5 for nedoverrettet væskestrøm, karakterisert ved at beholderen (10) har et innløp (120) for oljeholdig vann ved toppen og et utløp (128) ved bunnen, et sjikt (122) av kornformet materiale med en diameter mellom 0,5 og 4 mm i beholderen (10) med en stor total overflate av gult svovel i.fast form, så som et sjikt av svovelbelagt sand eller av småpartiklet svovel, for koalescering av oljen, middel (124) for fordeling av innkommet vann over tverrsnittet av det nevnte sjikt (122), et porøst materiale (126) for understøttelse av det nevnte sjikt (122) i beholderen over utløpet (128), samt anordninger (130) for fraskilling av koalescert olje fra vannet.

13. Apparat ifølge krav 12 for samtidig separering av olje og faste partikler, karakterisert ved at det nevnte sjikt (122) består av kornformet materiale med en kornstørrelse innen området 0,5-4,0 mm, enten belagt eller ubelagt med svovel, og at et annet sjikt (124) av kornformet materiale er anordnet over det første sjikt (122), hvor det annet sjikt (124) har en overflate av gult svovel i fast form hovedsakelig uten noen annen form for svovel.