NO865146L - Fremgangsmaate og apparat for aa separere bestanddeler i en malmoppslemning ved skumflotasjon. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for skumfIotasjonsseparering av mineraler og annet partikkelformig materiale, og den angår mer spesielt en fremgangsmåte og et apparat for konsentrasjon og anrikning av carbonholdig materiale, spesielt kull, ved hjelp av kolonnefIotasjon.

Verdifulle mineraler finnes vanligvis i naturen i blanding med forholdsvis store mengder av uønskede gangart-materialer, og følgen avdette er at det som regel er nødven-dig å anrike malmene for å konsentrere mineralinnholdet i disse. Blandinger av findelte mineralpartikler og findelte gangartpartikler ■ kan separeres, og et mineralkonsentrat kan oppnås fra disse ved hjelp av velkjente skumfIotasjons-metoder. Generelt innbefatter skumfIotasjon kondisjonering av en vandig oppslemning eller masse av blandingen av mineral- og gangartpartikler med ett eller flere flotasjons-reagenser som vil befordre flotasjon enten av mineralbe-standdelene eller av gangart£>estanddelene i oppslemningen når denne luftes. Den kondisjonerte oppslemning luftes ved i oppslemningen å innføre et stort antall små luftbobler som er tilbøyelige til å feste seg enten til mineralpartiklene eller til gangart partiklene i oppslemningen, hvorved disse partikler bringes til å stige opp til overflaten av opp-slemningsmassen og danne en flytende fraksjon som strømmer over eller fjærnes fra fIotasjonsapparatet.

Kull er en usedvanlig verdifull naturresurs i USA på grunn av at det forekommer i forholdsvis rikelige mengder.

Det er blitt anslått at USA har mer energi tilgjengelig i

form av kull enn i form av de kombinerte naturresurser som utgjøres av petroleum, naturgass, oljeskif<er>0g tjæresand. Nylige energiknappheter sammen med tilgjengeligheten av rikelige kullreserver og de fortsatte usikkerheter hva gjelder tilgjengeligheten av råolje har gjort det av den største betydning å utvikle forbedrede metoder for å omvandle kull til en bedre anvendbar energikilde.

Uaktet den form som kullet til slutt anvendes i, må kullet eller kullforbrenningsproduktene renses fordi de inneholder vesentlige mengder av svovel, nitrogenfor- bindelser og mineralsk materiale, innbefattende betydelige mengder av metallforurensninger. Under forbrenning kommer disse materialer ut i omgivelsene i form av svoveldioxyder, nitrogenoxyder og forbindelser av metallforurensninger.

Hvis kullet skal kunne aksepteres som en primær energikilde, må det renses for å hindre forurensning av omgivelsene enten ved at forbrenningsproduktene fra kullet renses eller ved at selve kullet renses før det forbrennes.

Mekaniske såvel som kjemiske kullrensnings (anriknings)-prosesser er derfor blitt forsøkt. Generelt innbefatter mekaniske kullrensningsprosesser pulverisering av kullet for å frigjøre forurensningene, idet kullets finhetsgrad i alminnelighet vil diktere den grad med hvilken forurensningene frigjøres. På grunn av at omkostningene for å tilberede kullet stiger eksponensialt med den mengde av finstoff som må behandles, foreligger imidlertid et økonomisk optimum hva gjelder størrelsesreduksjonen. Dessuten kan nedmaling av kull endog til ekstremt fine partikkelstørrelser ikke be-høve å være effektivt for å fjerne samtlige forurensninger. Ut fra de fysikalske egenskaper som forårsaker at kull separeres fra forurensningene, blir mekaniske kullrensningsmetoder i alminnelighet delt i fire kategorier: tyngde-baserte, fIotasjonsbaserte, magnetiske og elektriske metoder. I motsetning til mekanisk kullrensning befinner kjemiske kullrensningsmetoder seg på et meget tidlig utviklings-stadium. Kjente kjemiske kullrensningsmetoder innbefatter for eksempel oxyderende avsvovling av kull (svovel omvandles til en vannoppløselig form ved oxydasjon med luft), ferri-saltutluting (oxydasjon av pyrittisk svovel med ferrisulfat) og hydrogenperoxyd-svovelsyreutluting.

Spesielt gunstige kullanrikningsprosesser er beskrevet

i US patenter nr. 4412843, 4347126, 4347127 og 4514291.

I US patent nr. 4412843 er en skumfIotasjonsprosess beskrevet, hvor kullpartikler blir gjort sterkt hydrofobe og oleofile ved å anvende overflatebehandlingskjemikalier.

I US patent nr. 4347126 og i US patent nr. 4347127 er kullanrikningsprosesser beskrevet som kan anvendes i forbindelse med den prosess som er beskrevet i US patent nr. 4412843 og hvor det med fordel anvendes sprøytemunnstykker ved flotasjons-prosessen. US patent nr. 4514291 angår på sin side en kull-anrikningsprosess hvor et sprøytemunnstykke av spiraltypen anvendes for å oppnå ytterligere fordeler sammenlignet med dem som oppnås ved anvendelse av de tidligere beskrevne prosesser.

Forskjellige typer av fIotasjonssystemer er tilgjengelige , innbefattende vanlig fIotasjon som er basert på

et drenerende skumlag for å separere de mineralholdige bobler fra oppslemningen, og kolonnefIotasjon som drives som et motstrømssystem hvor boblene stiger opp gjennom en nedadrettet strøm av vaskevann.

Litteraturhenvisninger hvori de forskjellige sider ved vanlig flotasjon og kolonnefIotasjon er sammenlignet, er tilgjengelige. Enkelte av disse innbefatter Mathieu, "Comparison Of Flotation Columns With Conventional Flotation For Concentration Of a Molybdenum Ore," Extractive Metallurgy, s. 1-5, (1972), Sastry et al., "Theoretical Analysis Of A Countercurrent Flotation Column." Transactions SME/AIME,

vol. 247, nr. 1, s. 46-52 (mars, 1970) og Dell, "Column Flotation Of Coal - The Way To Easier Filtration" (1976).

Patenter hvori forskjellige kolonnefIotasjonsmetoder og -apparater er beskrevet, innbefatter US patenter nr. 4436617, 3371779, 3339730, 3298519, 2897144, 2047989, 1367332, 1314316 og 1223033, vest-tysk patent nr. 213141 og svensk patent nr. 121991.

Selv om det er klart fra det ovenstående at enorme anstrengelser er blitt gjort for å anrike malmer, spesielt kull, er ytterligere arbeide og forbedringer fremdeles nødvendige og ønskelige spesielt før kullet og andre faste carbonholdige brenselkilder vil bli akseptert i utstrakt målestokk som primærkilder for energi.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for skumfIotasjonsseparering av komponentene i en malm.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for anrikning av fast carbonholdig materiale, spesielt kull.

Det tas ved oppfinnelsen videre sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for skumfIotasjonsseparering av komponentene i en malm under anvendelse av kolonne fIotasjon.

Det tas ved oppfinnelsen ytterligere sikte på å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og et apparat for anrikning av kull under anvendelse av kolonnefIotasjon.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen oppnås ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte for separering av komponentene i en oppslemning av malm ved skumfIotasjon, idet fremgangsmåten er særpreget ved at den omfatter de trinn at det (i) opprettes og opprettholdes en nedadrettet strøm av vandig medium i en vertikalt på linje anordnet, lang sone, idet det vandige medium innføres ved en mellomseksjon av den vertikalt på linje anordnede, lange sone,

og at det

(ii) i en lavere seksjon av den vertikalt på linje anordnede, lange sone innføres en luftet, partikkelholdig, vandig oppslemning av malm for derved å danne et skum* som inneholder partikkelformig mineralsk materiale, og for å opprette og opprettholde en oppadrettet strøm av skummet.

Oppfinnelsen angår også et apparat for separering av komponentene i en oppslemning av malm ved hjelp av skumfIotasjon, og apparatet er særpreget ved at det omfatter (i) en fIotasjonskolonne med en øvre seksjon, en mellomseksjon og en nedre seksjon,

(ii) en anordning i fIotasjonskolonnens mellomseksjon for å innføre og tilveiebringe en nedadrettet strøm i

fIotasjonskolonnens me Homseksjon,

(iii) minst ett sprøytemunnstykke i den nedre seksjon av fIotasjonskolonnen og (iv) en anordning for å innføre luft i det i det minste ene sprøytemunnstykke. Fig. 1 viser skjematisk en utførelsesform av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen, og Fig. 2 viser også skjematisk en annen utførelsesform av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen.

I henhold til Fig. 1 omfatter en fIotasjonskolonne 10 en øvre seksjon 12, en mellomseksjon 14 og en nedre seksjon 16. Flotasjonskolonnens 10 tverrsnitt kan være sirkulært, elliptisk, kvadratisk, rektangulært eller en hvilken som helst armen plan geometrisk tverrform. Tverrsnittet er fortrinnsvis sirkulært, og som vist på Fig. 1 og 2 kan den øvre seksjons og mellomseksjonens tverrsnitt være sirkulære, og den nedre seksjon kan være kjegleformig. Kolonnens lengde bør være større enn bredden, og et forhold lengde:bredde av 3:1-100:1 er i alminnelighet tilfredsstillende. Det foretrekkes at kolonnens innvendige overflater er laget av et hydrofilt materiale for å lette igangsetting av drenering av skummet langs kolonnens vegger.

En anordning for å tilveiebringe en nedadrettet strøm av vandig medium, som en dusj stang 18, er anordnet i mellomseksjonen 14. Dusjstangen 18 er fortrinnsvis innrettet slik at den avgir for eksempel en rekke fine tåkedusjer av vann til fIotasjonskolonnen. Et dusjmunnstykke 20, fortrinnsvis av den hule spiralkjegletype eller av helkjegle-typen;er montert i kolonnens nedre seksjon 16. Dusjmunnstykke.t 20 er forsynt med en luftinnløpsanordning 23.

Dimensjonene for fIotasjonskolonnens seksjoner 12, 14 og 16 er ikke av kritisk betydning. Den øvre seksjon 12 er definert som den del av kolonnen 10 som befinner seg over dusjstangen 18, og denne seksjon bør ha tilstrekkelig lengde og bredde til at det vil bli oppnådd en tilstrekkelig skum-dreneringstid for fjernelse av uønsket hydrofilt materiale i skummet og for å oppnå en optimal prosent av faste stoffer i skummet før dette fjernes. Dreneringstiden som betraktes som tilstrekkelig, vil variere med typen av partikkelformig materiale som separeres, gangartprosenten og det stigende skums evne til å fortsette å stige i fjernelsessonen. Mellomseksjonen 14 er definert som den del av kolonnen 10 som befinner seg umiddelbart under den øvre seksjon 12, dvs. tilnærmet ved dusjstangen 18, og over innløpet 24 til sprøytemunnstykket 20 som er montert i den nedre seksjon 16, og den bør ha tilstrekkelig lengde og bredde til å muliggjøre dannelse av et stabilt skum før dette treffer den direkte vaskevannsdusj. Den nedre seksjon 16 er på sin side den del av kolonnen 10 som befinner seg under innløpet 24 til sprøytemunnstykket 20. Den nedre seksjon 14 bør i alminnelighet ha et tilstrekkelig volum til å muliggjøre dannelse av et skum og også til å muliggjøre en tilstrekkelig fjernelse av avganger.

Under bruk og som et eksempel blir en kull-vannopp-slemning som er blitt kondisjonert med overflatebehandlings-reagenser, som for eksempel beskrevet i US patent nr. 4412843, innført ved innløpet 24 og luftet med luft innført ved inn-løpet 23, før den når frem til sprøytemunnstykket 20. Den erholdte luftede oppslemning danner et skum efter at den er kommet ut av sprøytemunnstykket 20. Efter hvert som skummet dannes, strømmer vannet som for det meste inneholder hydrofil gangart, ned til bunnen av kolonnen. Skummet som inneholder den ønskede carbonholdige komponent, strømmer oppad i kolonnen. Vann blir ved innløpet 25 innført i dusjstangen 18 og blir dusjet inn i kolonnen slik at det fås en motstrøm nedad gjennom kolonnen og slik at drenering av det hydrofile materiale fra skummet bevirkes. Forskjellige reagens-oppløsninger, som ethanol- og andre alkoholoppløsninger og andre oppløsninger som reduserer overflatespenningen til vann, som skumdannelsesmidler eller dispergeringsmidler som natriumhydroxyd, furuolje eller lignende, kan anvendes sammen med vann i motstrømmen for ytterligere å hjelpe til med å bevirke fjernelse av hydrofile partikler fra skummet. Skum som omfatter faste carbonholdige partikler, som kull,

og som når frem til toppen av kolonnen, blir innført i et oppfangningskar 26.Avganger og hydrofil gangart uttømmes via et utløp 30.

Driften av apparatet og utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte vil nu bli mer detaljert beskrevet under henvisning til Fig. 1 ved anrikning av kull som skal skum-floteres. Apparatet og fremgangsmåten er selvfølgelig like anvendbare for malmer og annet fast carbonholdig materiale som det kan være ønskelig å anrike eller konsentrere.

En vandig oppslemning av finmalte kullpartikler som forekommer i tilknytning til forurensninger og, om ønsket, overflatebehandlende tilsetningsmidler, som monomerer, kjemiske initiatorer, katalysatorer eller hydrocarbonbærer-fluida, bli innført i kolonnens 10 nedre seksjon 16 via innløpet 24 og gjennom sprøytemunnstykket 20 og inn i vann som foreligger i den nedre seksjon 16 på et nivå under det viste munnstykkeutløp. Oppslemningen blir tilført til sprøytemunnstykket 20 under trykk som generelt ligger innen området 0,35-2,8 kg/cm 2, og mer foretrukket innen området 1,05-1,41 kg/cm 2. Vann tilføres til kolonnens 10 mellomseksjon 14 via innløpet 25 og blir via dusjstangen 18 dusjet inn i kolonnen. Luft blir innført i dusjmunnstykket 20 via innløpet 22. Luftet oppslemning som kommer ut av dusjmunnstykket 20, danner et skum, og efterhvert som skummet dannes,faller vann inneholdende store mengder hydrofil gangart ned til bunnen av kolonnen. Skum som inneholder partikkelformig kull, beveger seg oppover i kolonnen. Vannet som dusjes fra dusjstangen 18, bevirker at gangarten dreneres. Straks skummet når frem til toppen av kolonnen, blir det overført til oppfångningskaret 26. Fig. 2 viser en annen utførelsesform av flotasjons-kolonnen ifølge oppfinnelsen, hvor fIotasjonskolonnens 40 nedre seksjon 45 er videre enn den øvre seksjon 41 og mellom-seks jonen 43. På lignende måte som for utførelsesformen vist på Fig. 1 er en anordning for å tilveiebringe en nedadrettet strøm av vandig medium, som en dusjstang 18, anordnet i mellomseksjonen 43. Et dusjmunnstykke 20 er montert i kolonnens 40 nedre seksjon 45. Også i henhold til denne utførelsesform er dimensjonene for de enkelte seksjoner 41, 43 og 45 ikke av kritisk betydning, men seksjonene er av-grenset på lignende måte som seksjonene henholdsvis 12, 14 og 16 vist på Fig. 1. En vandig kulloppslemning innføres via innløpet 24 og blir luftet med luft som innføres via inn-løpet 23, før oppslemningen når frem til dusjmunnstykket 20. Den erholdte luftede oppslemning danner et skum efter at den er kommet ut av dusjmunnstykket 20. Efterhvert som skummet dannes, strømmer vann som for det meste inneholder hydrofil gangart, ned til bunnen av kolonnen. På samme måte som på Fig. 1 beveger skummet som inneholder den ønskede carbon holdige komponent seg oppover i kolonnen. Vann blir via innløpet 25 innført i dusjstangen 18 og blir dusjet inn i kolonnen slik at det fås en motstrøm nedover i kolonnen og slik at drenering av det hydrofile materiale fra skummet bevirkes. Skummet som når frem til toppen av kolonnen, kommer over i oppfangningskaret 26 og blir fjernet via et utløp 50. Skummet kan fjernes fra oppfangningskaret 26

ved hjelp av en hvilken som helst avskrapningsanordning eller dreneringsanordning. Avgangene og den hydrofile gangart blir uttømt via utløpet 30 ved å åpne ventilanordningen.

Fig. 2 viser også anvendelse av en beskyttende skilleinretning. 21 for å beskytte det oppadstigende skum mot dusjmunnstykket 20.

Når den ovenfor beskrevne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen utføres med gruberåkull som påmatningsmateriale, foretrekkes det til å begynne med å redusere råkullet eller annet fast carbonholdig materiale til en liten diameter-størrelse og å fjerne uønsket bergart, tung aske og lignende materialer som oppsamles ved grubeutvinningen. Kullet blir således pulverisert og til å begynne med renset, som regel i nærvær av vann hvori kullet blir suspendert og/eller tilstrekkelig fuktet til å muliggjøre en fluidstrøm. Kullet blir knust (pulverisert) under anvendelse av vanlig utstyr, som for eksempel kule- eller stavmøller, knusere eller lignende.

Det er i alminnelighet ønskelig om enn ikke nødvendig

å anvende visse vannkondisjonerende (behandlende) tilsetningsmidler ved pulveriseringsprosessen. Slike tilsetningsmidler gjør det lettere å gjøre asken mer hydrofil,

og dette letter på sin side separeringen av denne. Typiske tilsetningsmidler som kan anvendes for dette formål, innbefatter vanlige uorganiske og organiske dispergeringsmidler, overflateaktive midler og/eller fuktemidler. Foretrukne tilsetningsmidler for dette formål innbefatter natrium-carbonat eller natriumpyrofosfat etc.

Den vandige kulloppslemning dannet under pulveriser-ingen er typisk en oppslemning med et forhold kull:vann av 0,5:1-1:5, fortrinnsvis ca. 1:3, vektdeler. Dersom slike anvendes, blir de ovenfor beskrevne vannbehandlende tilsetningsmidler anvendt i små mengder, som regel for eksempel fra 0,025 til 5 vekt%, basert på vekten av tørt kull. Selv om det er alminnelig erkjent at fler forurens-inger blir frigjort efterhvert som kullets størrelse blir redusert, gjelder loven om nedsatt utbytte ved at det forekommer et økonomisk optimum som er bestemmende for pul-veriseringsgraden. I ethvert tilfelle er det i henhold til oppfinnelsen generelt ønskelig å knuse kullet til en partikkelstørrelse av fra 44^um til 595^,um og fortrinnsvis slik at ca. 80% av partiklene har en størrelse av ca. 74^,um.

En hvilken som helst type av kull kan anvendes for

den foreliggende anrikningsprosess. Disse innbefatter typisk for eksempel bituminøse kull, underbituminøse kull, antrasitt, brunkull eller lignende. Andre faste carbonholdige brenselmaterialer, som oljeskifer, tjæresand,

koks, grafitt, grubeavganger, kull fra vrakhauger, kullbe-handlingsfinstoff, kullfinstoff fra grubedammer eller -avganger eller carbonholdige ekskrementer etc, kan også behandles ved den foreliggende fremgangsmåte. Betegnelsen "kull" skal derfor her innbefatte disse typer av andre faste carbonholdige brenselmaterialer eller -strømmer.

Det tilveiebringes således i henhold til oppfinnelsen en kolonneskumfIotasjonsprosess hvori dusjmunnstykker anvendes, fortrinnsvis spiraldusjmunnstykker, for å påføre skjærkraft på den carbonholdige oppslemning efterhvert som denne pumpes gjennom munnstykkene. Dusjvirkningen disper-gerer fast carbonholdig partikkelformig materiale og aske-partikler i en pneumatisk sone over væskenivået i kolonnen. Luft blir innført i dusjmunnstykket for å hjelpe til med å dispergere partiklene og regulere luftmengden som utsettes for oppslemningen og således øke kontrollen med flotasjons-hastigheten. Dusjmunnstykkene er anordnet over den vandige oppslemnings overflate i kolonnen slik at flotasjonen vil finne sted på den vandige overflate og ikke inne i den vandige fase. Dette hjelper til med å redusere den mengde av findelt askemateriale som transporteres til skummet, hvilket ofte finner sted ved de kjente prosesser hvor bobler og aggregater av bobler/partikler vandrer gjennom den askefylte oppslemning for å nå frem til et overflate-skum. Anvendelsen av en dusjsstang ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte gir en fin tåkeaktig dusj av vann eller av en reagensoppløsning som befordrer drenering i skummet. Ved den foreliggende fremgangsmåte blir således ikke bare mengden av oppfanget aske i skummet redusert, men ved den foreliggende fremgangsmåte kan også fuktighetsinn-holdet i skummet bli redusert i avhengighet av kolonnens areale over dusjstangen, og dermed den drenerbare tid som skummet kan tillates å få. Dette muliggjør separering av askemateriale fra det rene kull i skumfasen og ikke i den vandige fase.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet under spesiell henvisning til anrikning av kull, kan den foreliggende fremgangsmåte og det foreliggende apparat anvendes for skumfIotasjon av

hvilken som helst malm som tidligere med godt resultat er blitt separert i verdifulle bestanddeler og i gangart ved anvendelse av skumfIotasjon. Ikke-begrensende eksempler på egnede malmer innbefatter:

(1) sulfider, for eksempel cinnabar, kobaltitt, smaltitt, erythritt, chalcocitt, covellitt, chalcopyritt, bornitt, blyglans, pyritt, marcasitt, pyrrhotitt, arsenopyritt, linneitt, molybdenitt, realgar, argentitt eller sfalteritt, (2) rene metaller, for eksempel gull, sølv, kobber eller vismut, (3) oxyder, for eksempel bauxitt, kassiteritt, kromitt, cupritt, ilmenitt, hematitt, specularitt, manganositt, molybditt, rutil, alunitt, anglesitt eller cerrisitt, (4) ikke-silikatmineraler av alkali- eller jordalkali-metaller, for eksempel barytt, kalsitt, celestitt, kryolitt, dolomitt, f lusspat, magnesi'tt, strontianat, halitt eller sylvitt, (5) silikater, for eksempel andalusitt, brucitt, olivin, kyanitt, glimmer, kvarts eller spodumen, eller

(6) fosfater.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for separering av komponentene i en malmoppslemning ved skumfIotasjon, karakterisert ved at den omfatter de trinn at (i) en nedadrettet strøm av vandig medium opprettes og opprettholdes i en vertikalt på linje anordnet lang sone, idet det vandige medium innføres ved en mellomseksjon av den vertikalt på linje anordnede lange sone, og (ii) en luftet, partikkelformig, vandig oppslemning av malm innføres i en nedre seksjon av den vertikalt på linje anordnede lange sone for derved å danne et skum som inneholder partikkelformig mineralmateriale og for å opprette og opprettholde en oppadrettet strøm av skummet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den luftede, par-tikkelformige, vandige malmoppslemning innføres i den nedre seksjon av den lange sone ved at den dusjes gjennom minst ett dusjmunnstykke.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som den partikkel-formige, vandige malmoppslemning anvendes en vandig kulloppslemning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det som dusjmunnstykke anvendes et spiraldusjmunnstykke.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at skumstrømmen som bringes til å bevege seg oppad, utvinnes fra den øvre seksjon av den vertikalt på linje anordnede lange sone.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den nedadrettede strøm av vandig medium tilveiebringes ved anvendelse av en rekke fine tåkedusjer.

7. Apparat for separering av komponenter i en malmoppslemning ved hjelp av skumfIotasjon, karakterisert ved at at det omfatter (i) en fIotasjonskolonne med en øvre seksjon, en mellomseksjon og en nedre seksjon, (ii) en anordning i fIotasjonskolonnens mellomseksjon for å innføre og tilveiebringe en nedadrettet strøm av vandig medium i fIotasjonskolonnens mellomseksjon, (iii) minst ett dusjmunnstykke som er anordnet i flotasjonskolonnens nedre seksjon, og (iv) en anordning for å innføre luft i det i det minste ene dusjmunnstykke.

8. Apparat ifølge krav 7. karakterisert ved at fIotasjonskolonnen er en lang kolonne med sirkulært tverrsnitt.

9. Apparat ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at anordningen for å innføre og tilveiebringe en nedadrettet strøm av vandig medium utgjøres av en lang stang som strekker seg horisontalt inn i fIotasjonskolonnens mellomseksjon og som er innrettet for å avgi en nedadrettet fin tåkedusj.

10. Apparat ifølge krav 7-9, karakterisert ved at det i det minste ene dusjmunnstykke er et spiralmunnstykke.