NO132154B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling

av stablesikre, frittflytende titandioxydpigmenter med god dispergerbarhet. Med uttrykket "stablesikker" skal forstås pigmentets evne,

ved lagring, eventuelt unde*1 trykkbelastning, å beholde sin flytbarhet.

På grunn av deres tilbøyelighet til klebning og stovning er håndteringen av finfordelte pulverformige stoffer som titandioxydpigmenter forbundet med vanskeligheter ved transport og dosering. Disse vanskeligheter kan unngås ved en granulering av pulverne til frittflytende agglomerater.

Fra DT-PS 96^.393 er det allerede kjent å gjore fintfordelte oxyder

og silikater stovfrie og frittflytende ved å rore dem ut i vann, presse dem gjennom en sikt og forme dem til små kuler i en rulleprosess. Her foregår agglomereringen i våt fase.

For pigmenter kan ikke denne fremgangsmåte komme i betraktning fordi optiske egenskaper og dispergerbarhet derved blir vesentlig forringet.

Derfor forsoktes også å granulere pulver, særlig pigmenter, i torr tilstand ved klasserende siktning og påfolgende rulling (DT-AS 1. Oi+l.i+72) .

En ulempe ved denne fremgangsmåte er imidlertid at det således oppnådde rislebare granulat har en meget liten trykkfasthet slik at det ved lagring under trykkbelastning, f.eks. i sekker og silos, mister den frie flytbarhet, eller dets dispergerbarhet forringes vesentlig.

En annen metode for å gjore pulverformige stoffer flytbare og/eller bevare denne, resp. forhindre agglomerering, består i å tilsette til stoffene små mengder hbydispergerte metall- eller metalloidoxyder (tysk patentansokning D l6.5i+&), særlig finfordelt kiselsyre (DT-OS 1. 6I4.2 .99S) . Tilsetningen skjer enten under formalingen av stoffene eller efter deres fremstilling ved en enkel tilblanding.

Når det gjelder titandioxydpigmenter oppnår man imidlertid ikke ved denne tilblanding av hoydispergerte, .aktive kiselsyrer noe frittflytende pigment og derfor heller ikke noe stablesikkert pigment.

Ingan av de hittil foreslåtte fremgangsmåter var, av de anfbrte grunner, egnet til å fremstille flytbare titandioxydpigmenter med gode lagrings-egenskaper.

Man sokte derfor å finne en mulighet for å få overfort de stovende og klebende titandioxydpigmenter til en stablesikker og flytbar form i tilslutning til den vanlige fremstillingsprosess, uten at de optiske egenskaper og dispergerbarhet ble nedsatt.

Denne oppgave loses ifolge foreliggende oppfinnelse ved at det torre, malte titandioxydpigment siktes og underkastes en rulleprosess i nærvær av hoydispergerte metall- eller metalloidoxyder.

Ved denne kombinasjon av i og for seg kjente fremgangsmåtetrinn oppnås titandioxydpigmenter med de onskede egenskaper bare hvis de enkelte forholdsregler foretas i bestemt rekkefolge. Tilsetningen av den hoydispergerte substans skal foregå efter siktingen enten for rulleprosessen eller fortrinsvis under rulleprosessen, efter at pigmentagglomeratene allerede er avrundet og har festet seg noe. Hvis de hoydispergerte stoffer tilsettes for siktningen kan det oppstå vanskeligheter med agglomereringen ved rulleprosessen. Det kan også fore til at bare midlere eller dårlig stablesikre granulater oppnås.

Ved siktingen blir forst de grove, i og for seg sammenklebete, pigmentagglomerater oppdelt og partikkelstorrelsesfordelingen i de lose pigmentagglomerater innskrenket. Siktens maskevidde, som fortrinsvis velges mellom 0,3 og 5>0 mm, fortrinnsvis mellom 0,75 og 2,0 mm, er med-bestemmende for partikkelstorrelsen av det frittflytende pigment. Pigmentpartiklene granuleres derpå ved den påfolgende rulling under egnede betingelser. Virkningen av tilsetningen kan man forestille seg slik at pigmentagglomeratene eller de allerede dannede pigmentgranulater blir omhyllet av den hoydispergerte substans. Uten forutgående siktning blir granuleringen ufullkommen på grunn av den brede partikkelstorrelses-fordeling og derved blir stableegenskapene utilfredsstillende. Som hoydispergerte tilsetninger foretrekkes metall- og metalloidoxyder, særlig hoydispergerte kiselsyre eller aluminium- og titandioxyder fremstillet ved flammehydrolyse eller felling og mikronisering.

Dessuten kan også andre hoydispergerte ufarvede substanser, med liten tilbøyelighet til klebning, være egnet, som silikater, fosfater av alkali eller jordalkalimetaller, jordalkalikarbonater, metallseper eller poly-alkoholer.

Også titandioxydpigmenter som ved en spesiell anorganisk og/eller organisk hydrofoberende behandling er overfort til en lite klebende men for det meste sterkt stovende form, er egnet som tilsetninger.

Slike titandioxydpigmenter har den fordel at de ikke utgjor noen fremmed-substans i det frittflytende pigment og dermed ikke gir noen fortynnings-effekt. De foretrukne metall- og metalloidoxyder er farvelose og kje-misk indifferente overfor titandioxydpigmentene og også overfor de stoffer hvori disse pigmenter senere skal innarbeides. For at de optiske egenskaper ved pigmentene, som glans og glansslor, såvel som dispergerbarhet ikke skal nedsettes, må disse oxyder være tilstrekkelig finfordelt og mest mulig fri for sintrede aggregater eller hårde agglomeratpartik-ler, fordi disse ikke lar seg spalte opp ved innarbeiding i lakkfarver eller kunststoffer. Slike oxydtyper som finnes i handelen er rontgen-amorfe eller krystalline, de har spesifikk overflate målt efter BET-metoden på 10 - 2+00 m 2 /g, fortrinsvis 100 - 300 m 2/g for det meste en midlere partikkelstorrelse av primærpartiklene på ca. 10 - 20 nm. Ved egnet efterbehandling fins det ved siden av de hydrofile også hydrofobe former. Alt efter utgangspigmentet og det område det skal anvendes i blir den ene eller den andre form foretrukket. De optimale tilsats-mengder må bestemmes for hvert enkelt tilfelle. De avhenger av det anvendte pigment og av den tilsatte oxydtype. I alminnelighet er det tilstrekkelig med 0,1 til 5, 0% hoydispergert oxyd, beregnet på det behandlede titandioxydpigment, fortrinsvis 0,25 - 2, 0%.

Rulleprosessen for granuleringen kan foretas i dertil vanlige anvendte innretninger, som dreietromler, dreieror eller tallerkner. Den kan være diskontinuerlig, som f.eks. i dreietromler, såvel som kontinuelig. f.eks. i dreieror, Det er foretrukket å foreta prosessen kontinuerlig i svakt hellende dreieror. Ved innbygning av egnede kanter eller skovler kan materialets oppholdstid og dreiebevegelser reguleres. Det kan også anvendes apparatur i hvilke sikt og dreieror er kombinert med hverandre.

Storrelsen av de pigmentkuler som dannes ved granuleringen avhenger, foruten av siktningen, også av oppholdstiden under dreiebevegelsen (rulletiden), av fyllhoyden i dreieapparaturen og av omdreiningshastig-heten. Den siste skal innstilles slik at pigmentet ruller av den skrånende godsflate. Er hastigheten for hoy, faller pigmentet ned igjen uten rullebevegelse og er den for lav, rutsjer pigmentfyllingen også, uten rullebevegelse, stotvis fra veggflaten i dreieinnretningen.

Ved på forhånd gitte sikte- og rullebetingelser, som rulleinnretning og omdreiningshastighet blir pigmentkulenes partikkelstorrelse ved konstant rulletid sterkt påvirket av fyllgrad og ved konstant fyllgrad av rulletiden. Jo hoyere fyllgrad og jo lengere rulletid, desto storre blir i alminnelighet kulene. Med tiltagende rulletid stiger i regel stablefastheten og volumvekten av det rislebare pigment. På den annen side blir dispergerbarheten nedsatt.

Den nodvendige rulletid for en tilstrevet optimal fri flytbarhet må derfor eksperimentelt bestemmes. Den ligger mellom 1 og 120 minutter,

fortrinsvis mellom 2 og 60 minutter.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan anvendes på alle kjente titandioxydpigmenter. Den er like egnet for anatas som for rutil, og det spiller ingen rolle om det er fremstillet efter sulfat- eller klorid-prosessen eller efter en annen fremgangsmåte. Det kan, på kjent måte, være efterbehandlet med anorganiske og/eller organiske forbindelser.

TiOg-pigmenter fremstillet efter foreliggende fremgangsmåte utmerker

seg ved en fremragende fri flytbarhet. De stover ikke og har god stablefasthet, noe som viser seg ved at de beholder sin opprinnelige flytbarhet efter lagring og trykkpåvirkning. Deres optiske egenskaper og deres dispergerbarhet i bindemidler og kunststoffer blir ikke nedsatt hverken ved den mekaniske behandling eller ved tilsetning av de finfordelte oxyder. De er universelt anvendbare og er særlig egnet til pigmentering av kunststoffer. V0]_umvekten av det f rittf lytende pigment, behandlet ifolge foreliggende oppfinnelse, kan oke med 50% overfor ubehandlede pigmenter.

De fblgende eksempler vil nærmere utdype oppfinnelsen og de dermed oppnådde fordeler.

For bedomning av pigmentene ble folgende prover gjennomfort:

1. Frittflytning

Bestemmelsen av denne egenskap ble foretatt i tilknytning "cil en metode beskrevet av H. Klein i "Seifen- Ole- Fette- Wachse" 9h (1963) side 853 - & 5k' Den beror på prinsippet for pigmentets gjennomlopning gjennom normerte trakter. Som trakter anvendes timeglasslignende glassbeholdere med forskjellige utlbpsåpninger. De anvendte timeglass hadde en innvendig diameter på 1+2 mm, en hoyde på 90 mm - 60 mm sylinder-hoyde og 30 mm kjeglehoyde - og en utlopsåpning på 1+ 5 mm lengde med utlopsdiameter på 2,5, 5, 6", 12, 15 og 13 mm. I eksemplene blir den vidde angitt gjennom hvilken pigmentet ennå flot fritt. Ved glatt gjennomlop gjennom en åpning med 2,5 mm utlopsvidde beror det på et meget godt pigment mens 13 mm utlopsvidde derimot viser et mangelfullt flytende pigment.

2. Stablesikkerhet

Proven besto av trykkbelastning av et 2,5 cm hoyt titandioxydpigment-skikt med en pålagt vekt på 0,16 kg pr. cm i 21+ timer. Efter denne belastning ble pigmentets flytbarhet provet igjen.

3- Dispergerbarhet

a) i kunststoffer.

Som mål for dispergerbarhet i kunststoffer tjener antall og

storrelse av pigmentagglomeratene som blir synlig efter inn-.-■arbeidning i dette medium. Til denne prove ble pigmentet tilsatt til et sort PVC valseark og innarbeidet en bestemt tid under definerte betingelser som beskrevet av K. U. Meckenstock i "Gummi-Asbest-Kunststoffe" 21+ (1971) side 937 - 93&\ Bedemmelsen av fordelingstilstanden av de- enkelte pigmenter fulgte visuelt etter folgende skala: Dispergerverdi 1 = upåklagelig pigmentfordeling, PVC arkoverflaten

fri for hvite prikker og punkter.

Dispergerverdi 2 = enkelte små hvite pigmentpunkter i arkoverflaten Dispergerverdi 3 = tallrike pigmentagglomerater i arkoverflaten. Dispergerverdi k = mange og tildels store pigmentagglomerater i

arkoverflaten.

Dispergerverdi 5 = svært mange og tildels meget store pigmentagglomerater i arkoverflaten.

Mellomtrinn kan lett oppfattes ved undersokelse av flere prover.

b) i lakkfarver.

Som mål for dispergerbarhet i lakkfarver tjener storrelsen av de

forhånden-værende agglomerater i det pigmenterte medium. Bestemmelsen foregår i et hoyviskost pigment-bindemiddel-system efter DIN-utkast 53.239 (Farbe und Lack 78 (1972) side 539), hvorved antallet omdreininger ved lakkutrivningen innskrenkes til 2 x 25 omdreininger (se avsnitt 5*2 i normen). Som bindemiddel ble anvendt en losnings-middelfri alkydharpiks (se avsnitt 1+.5 i normen). Bedommelsen fulgte i Hegman-enheter ifolge DIN 53-203.

Dessuten ble forskjellige optiske egenskaper ved pigmentet bestemt, som farvekraft, lyshet og tone for og efter behandlingen ifolge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

Til hver prove ble anvendt 200 g av et rutilpigment som på kjent måte var belagt med kiselsyre og aluminiumoxyd. Et slikt pigment viste ved forsøksbetingelsene med utlopsåpning på -18 mm en manglende flytbarhet og efter trykkbelastning var det overhodet ikke mere flytbart. Dispergerbarheten i kunststoffer ble bedomt til 2,3 og dispergerbarhet i lakkfarver viser 7, 0 efter Hegman-skalaen. For å forbedre flyte-egenskapene ble dette pigment underkastet forskjellige behandlinger. Resultatet av disse er til sammenligning oppfort i tabell I nedenfor. a) Pigmentet ble siktet gjennom en sikt med 0,75 mm maskevidde og derpå rullet i en 1 liter flaske 30 minutter med 50 omdreininger pr. minutt om lengdeaksen. Efter 10 minutters rulletid ble 1,0$ hoydispergert hydrofil kiselsyre, beregnet på pigmentet, tilsatt og efter ytterligere 10 minutters rulletid ytterligere 1, 0%. Det således oppnådde pigment viste god granulering. Dets frie flytbarhet fra timeglass med utlopsåpning på 5 mm tverrsnitt kunne betegnes som god. Denne var ikke forandret efter 22+ timers trykkbelastning med 0,16 kg pr. cm 2. Dispergerbarheten i kunststoffer ble bestemt til 2,0 og Hegman-verdien i lakkfarger var 7,0. Ingen av de undersokte optiske egenskaper var blitt dårligere sammenlignet med det ubehandlede utgangsprodukt. b) Pigmentet ble behandlet som beskrevet under a) men med den forskjell at tilsetningen av den hoydispergerte kiselsyre ikke foregikk i 2 ad-skilte tilsetninger men samtidig efter 10 minutters rulletid. Provene på det oppnådde pigment viste at resultatene ikke var dårligere enn det pigment som var behandlet ifolge betingelsene i eksempel la. c) Hvis pigmentproven derimot ble siktet og rullet som under a) og b) men uten kiselsyretilsetning, oppnådde man riktignok med utlopsvidde på 5 mm til å begynne med et godt frittfl.ytende pigment, som imidlertid eftof'trykkbelastning var vesentlig dårligere. d) H<*>ris pigmentet ble blandet med 2, 0% hoydispergert hydrofil eller hydroffob kiselsyre i en hurtiglopsblander i 2 minutter, falt de efter-folgonde prover på flytbarhet negativt ut. e) Lb pigment som i tilslutning til efterbehandlingen med tilsetning av 2%-hoydispergert hydrofil eller hydrofob kiselsyre ble dampformalt

viste likeledes ingen fri flytbarhet.

f) Pigment og 2,0 hoydispergert hydrofil kiselsyre ble blandet i en hurtiglopsblander i 2 minutter og derpå siktet i en sikt med 0,75 mm

maskevidde med påfølgende rulling i en 1 liter pulverflaske 30 minutter ved 50 omdreininger pr. minutt. Det oppnådde pigment viste for trykkbelastningen god flytbarhet med en utlopsvidde på 5 mm> men var efter trykkbelastningen ikke lenger frittflytende.

g) Hvis man gikk frem som angitt under f), men med den forskjell at siktningen ble utelatt, fikk man efter 30 minutters rulling og 15 mm

utlopsvidde et dårlig flytende pigment som efter trykkbelastning viste enda dårligere flyteegenskaper.

Tabell 1

Som det fremgår av tabellen, ble det oppnådd tilfredsstillende resul-tater med hensyn til fri flytbarhet bare hvis det ble arbeidet efter fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse (eksempel la og b).

Hvis det derimot ble gått frem ifolge fremgangsmåter angitt i teknikkens stand - eksempel 1c: siktning og rulling uten kiselsyre, eksempel ld og e: tilsetning av kiselsyre uten efterfolgende siktning og rulling - så var resultatene ikke tilstrekkelige.

En blanding med kiselsyre for siktning og rulling ga riktignok et frittflytende pigment men dette var ikke tilstrekkelig stable-sikkert (Eksempel lf). Ved å utelate siktningen (Eksempel lg) var flyteegen-skapene sammenlignet med et siktet pigment også dårligere.

Eksempel 2

I dette eksempel ble et rutilpigment, som var belagt med aluminiumoxyd og gjort hydrofob ved en organisk efterbehandling og som egnet seg særlig for tilsetning til kunststoffer behandlet. Det ubehandlede pigment var ikke frittflytende. Dets dispergeringsverdi i kunststoffer var 2,0. a) 200 g rutil ble siktet gjennom en sikt med 1,0 mm maskevidde tilsatt 1, 0% hoydispergert hydrofob kiselsyre, beregnet på pigmentmengden, og derpå rullet i en 1 liter pulverflaske 30 minutter ved 1+ 0 omdreininger pr. minutt. Det granulerte pigment viste god iri flytbarhet vea 5 mm utlopsvidde, noe som ikke endret seg efter trykkbelastning. Disperger-verdien i kunststoff hadde forbedret seg til 1,0 overfor det ubehandlede utgangspigment og de optiske egenskaper var uforandret. b) Sammenlignet med dette viste et siktet og rullet pigment uten tilsats av kiselsyre og behandlet som beskrevet under 2a riktignok umiddelbart efter granuleringen gode flyteegenskaper ved 5 mm utlopsvidde, men efter trykkbelastning var det forst frittflytende ved en utlopsvidde på IS mm. Resultatene er oppfort i tabell 2.

Eksempel 3

a) Et rutilpigment som på kjent måte var belagt med aluminiumoxyd og som ikke var frittflytende, med dispergerverdi i kunststoffer på

2,3, og Hegman-verdi i lakkfarver på 6,0, ble i mengder på 200 g siktet gjennom en sikt med 0,75 mm maskevidde og rullet 2+0 minutter ved 50 omdreininger pr. minutt i en 1 liter flaske. Efter 10 og 20 minutters rulletid ble hver dag tilsatt 0, 5% hoydispergert hydrofil kiselsyre. Det granulerte pigment var frittflytende ved 2,5 mm utlopsvidde og viste derved meget gode flyteegenskaper, som heller ikke forandret seg efter trykkbelastning. Dispergerbarhet og optiske egenskaper var uforandret i forhold til det ubehandlede pigment.

b) Hvis pigmentet ble siktet og rullet som under 3a uten tilsetning av kiselsyre, var det for trykkbelastningen godt frittflytende

(5 mm utlopsvidde) men efter trykkbelastning bare med vanskelighet (lS mm utlopsvidde) frittflytende. De fundne verdier er angitt i tabell 2. Også disse fund viser entydig at fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse er overlegen sammenlignet med hittil kjente granuleringer.

Tabell 2

Eksempel 2+

Ved dette eksempel ble rulleprosessen utfort i en storre dreietrommel. Et rutilpigment, som var belagt med aluminiumoxyd og i tillegg organisk ef t <r\ pehandlet. og som egnet seg spesielt til anvendelse i kunst s tof f er ble .vnvendt. Det ubehandlede pigment var ikke frittflyt ende. Bestemmelsen av dispergerbarhet i kunststoffer ga en verdi på 1,0. a) 5 kg rutil ble siktet i en sikt med 1 mm maskevidde, tilsatt 0, 5% hoyd:opergert hydrofil kiselsyre og derpå rullet 10 minutter i en dreietrommel med 32 cm diameter og 2+7 cm lengde ved 12+ omdreininger pr. minutt. Det oppnådde granulerte pigment viste for og efter trykkbelastningen god fri flytbarhet ved 5 mm utlopsvidde. Dispergerbarhet såvel som optiske egenskaper var gode, og uforandret sammenlignet med utgangspigmentet. b) 15 kg rutil ble siktet gjennom en sikt med 1 mm maskevidde og rullet 6 min. ved &, 5 omdreininger pr. minutt i en dreietrommel med 1 m tverrsnitt og 2+0 cm lengde. Efter 1 minutt rulletid ble 0,5$ hoydispergert hydrofil kiselsyre tilsatt. Det oppnådde granulerte produkt var noe grovere enn det som var fremstilt efter 2+a. Det viste for og efter trykkbelastningen god fri flytbarhet med utlopsvidde på 8 mm. De optiske egenskaper var uforandret sammenlignet med utgangspigmentet og likeledes dispergerbarheten; som var 1,0.

Eksempel 5

a) I dette eksempel skal det vises en kontinuerlig fremgangsmåte. Rullingen foregår i et 1 m langt dreieror med en indre diameter på 9,3 cm. I dette ror ble 2+ ringskiver med 2 cm hoyde innebygget som skovler. Ved en helning på 3% på dreieroret ble pigmentet rullet med 2+0 omdreininger pr. minutt. Gjennomlopet belop seg til 30 g pigment pr. minutt, som ga en midlere oppholdstid for pigmentet i dreieroret på ca. 30 minutter. Det ble anvendt et rutilpigment belagt med aluminiumoxyd som ikke var fritt-flytende i ubehandlet tilstand. Dets dispergeringsverdi i kunststoffer var 3, 0. Efter siktning gjennom en sikt med maskevidde på 0,75 mm ble pigmentet tilsatt 2, 0% av en hoydispergert hydrofil kiselsyre og derpå rullet i dreieroret. Det oppnådde granulerte produkt viste for og efter trykkbelastning meget god fri flytbarhet ved utlopsvidde på 2,5 mm. Dispergerverdiene og de optiske egenskaper var praktisk talt uforandret i forhold til utgangspigmentet.

b) Forsoket ble gjentatt med den forskjell at efter siktningen ble bare tilsatt 0,25$ hoydispergert hydrofil kiselsyre. Også med denne

lille tilsetning var den fri flytbarhet for trykkbelastningen å betegne som meget god (2,5 mm utlopsvidde) og efter trykkbelastningen som god

(5 mm utlopsvidde).

c) Hvis det ble gått frem som beskrevet under a), dog med den forskjell at pigmentet ble siktet gjennom en sikt med 2,0 mm maskevidde så fikk

man et produkt som for og efter trykkbelastningen viste gode flytbar-heter ved utlopsvidder på 5 mm.

d) Ble pigmentet derimot siktet og rullet uten tilsetning av kiselsyre men forovrig som beskrevet under 5a så fikk man direkte efter

rullingen et godt frittflytende pigment ved 5 mm utlopsvidde, men efter trykkbelastningen hadde det mistet sin flytbarhet, med andre ord, var ikke, stable-sikkert.

e) Ble det usiktede pigment tilsatt 2,0$ kiselsyre, som ved 5a> og derpå rullet så var flytbarhetsegenskapene av det oppnådde granulerte

produkt dårligere enn det siktede pigment både for og efter trykkbelastning.

Resultatene av Eksemplene 2+ og 5 er angitt i tabell 3.

Eksempel 6

Det ble anvendt 200 g av det samme pigment som i Eksempel 2.

Pigmentet ble siktet gjennom en sikt med 1 mm maskevidde og rullet

i en 1 liter flaske 30 minutter ved 2+0 omdreininger pr. minutt.

Efter 5 minutter ble 2,0$ hoydispergert hydrofil aluminiumoxyd tilsatt. Det oppnådde granulerte pigment viste ved 5 mm utlopsvidde god fri flytbarhet, som også efter trykkbelastning kunne betegnes som god (S mm utlopsvidde).

Eksempel 7

ForsSket ifolge eksempel 6 ble gjentatt med den forskjell at efter

5 minutters rulletid ble 2,0$ hoydispergert titandioxydpigment av rutil-struktur, som var belagt med 10,0$ siliciumdioxyd og 5>0$ aluminiumoxyd og som var gjort hydrofob med 2,0$ silikon-olje, og som hadde en spesifikk BET-overflate pa ca. 2+5 m 2 pr. gram, tilsatt. Også i dette tilfelle viste det oppnådde granulerte pigment ved 5 mm utlopsvidde god fri flytbarhet, som efter trykkbelastning holdt seg tilfredsstillende (12 mm utlopsvidde).

Claims (6)

1. Fremgangsmåte, fortrinsvis kontinuerlig, for fremstilling av stablesikre, frittflytende titandioxydpigmenter med god dispergerbarhet ved siktning og påfølgende rulling av det tørre og malte pigment, karakterisert ved at pigmentet efter siktningen underkastes en rulleprosess hvorved høydisper-gerte metall- eller metalloidoxyder tilsettes til pigmentet før eller under rulleprosessen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som metalloidoxyd.anvendes høydispergert kiselsyre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som metalloxyd anvendes høydispergert titandioxyd eller aluminiumoxyd.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at metall- eller metalloidoxydet tilsettes i mengder på 0,1 - 5,0%, fortrinsvis i mengder 0,25 - 2,0%.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det tørre pigment siktes gjennom en sikt med en maskevidde fra 0,3 - 5,0 mm, fortrinsvis fra 0,75 til 2,0 mm.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det tørre, siktede pigment, som er tilsatt en høydispergert metall- eller metalloidoxyd, underkastes en rulleprosess på 1 - 120 minutter, fortrinsvis 2 - 60 minutter.