NO131659B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og maskin til fremstilling av glansovertrekk på pappark o. 1.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte og apparatur for overtrek-ning av pappmaterialer som befinner seg

i oppdelte enheter eller stykker og særlig

for fremstilling av et overtrekk av voksblanding som har en betydelig briljans,

glatthet og speilende glans på eskeemner

av papp.

Pappesker har lenge vært overtrukket

med kullvannstoffvoks og voksblandinger

på petroleumsbasis for å gjøre disse vann-tette og motstandsdyktige mot fett, særlig

for bruk ved innpakning av matvarer. Parafinvoks har vært hovedbestanddelen for

dette bruk. Parafinvoks er en hård, sprø,

krystallinsk voks som vanligvis fås fra pe-troleumdestillat som er avledet fra råoljer

av blandet eller parafinbasis. Voksen fjernes fra parafindestillatet ved avkjøling og

filtrering, hvoretter den vanligvis • raffi-neres ved svetting, syrebehandling og ved

perkolering gjennom leire. Generelt har

teknisk tilgjengelig parafinvoks smelte-punkter fra ca. 43—63° C og strekkstyrker

som varierer fra 4,35 kg/cm<2> til 14,5 kg/

cm2.

Parafinvoks er blitt påført papir- og

papprodukter på forskjellige måter, avhengig av de ønskede sluttegenskaper. F.

eks. kan det oppnås en moderat vanntetthet på en meget økonomisk måte ved hjelp

av en fremgangsmåte som er kjent som

«parafinering», hvor en kartong passerer

mellom oppvarmele valser som dypper ned

i et bad av smeltet parafinvoks. Denne

fremgangsmåte påfører en forholdsvis liten mengde voks på kartongen, og på grunn

av den hurtige fjernelse av varme fra voksen ved kjøle virkningen av kartongen,

størkner en del av voksen som overflatefilm på kartongen, mens en videre del av voksen forblir flytende lenge nok til å å trenge inn i den indre struktur av pappen. Kartonger som er vokset på denne måte er tilfredsstillende for bruk som is-krembeholdere og lignende gjenstander.

En hedre vanntetthet, samt øket stiv-het for kartongen, kan oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte som er kjent som «met-ning», hvor kartongen påføres smeltet voks og de voksede kartonger lagres mens de fremdeles er varme. Denne fremgangsmåte tillater større mengder voks å trenge inn i porene og fibrene i pappen, og etterlater lite eller ingen overflatefilm av voks på kartongen.

Det er ønskelig med en betydelig mengde overflatevoks på kartonger som anvendes for pakking av smør, bacon, smult og margarin. Kartonger som er tilfredsstillende for disse anvendelser fremstilles ved å helle smeltet voks over kartongen, hvoretter overskudd av voks fjernes ved å sende kartongen mellom stål- eller tekstildekke-de valser, og umiddelbart dyppe kartongen i et kaldt vannbad for at voksen skal størk-ne mens hoveddelen av denne fremdeles befinner seg på overflaten. Kartonger som er fremstilt på denne måte har en betydelig mengde overflate-voks-overtrekk, og oppviser bedre beskyttende egenskaper mot fuktighet og fettgjennomtrengning enn kartonger som er vokset ved hjelp av de tidligere beskrevne fremgangsmåter. Kartonger av denne type har en mørk, vokset overflate, som ofte er ødelagt ved uregel-messigheter, blærer, tilsmøringer og såkalte «haneføtter» eller vannmerker. Uansett dette ble disse kartonger før foreliggende oppfinnelse regnet som standardkvalitet i utseende 1 industrien.

På grunn av at man har funnet utseendet av betydning for. stimulering av salget på mange områder; er det blitt gjort mange forsøk på å forbedre utseendet på voksede pappesker ved å øke glansen og skinnet i voksovertrekket mens den økono-miske side og de beskyttende egenskaper bibeholdes eller økes. Hittil har disse for-søk ikke ført til noe brukbart resultat.

Det er nå blitt funnet at visse voks-blandingsovertrekk kan påføres på pappark eller eskeemner på en slik måte at det på disse'oppnås et overflateovertrekk med høy glans og speilliknende skinn, og hvor overflaten ikke er ødelagt av noen ure-gelmessigheter. Denne høye grad av speil-glans oppnås ved at overflaten av pappemnet får et ensartet overtrekk av en egnet smeltet voksblanding som har bestemte adhesive og kphesive egenskaper. Mens over-trekksblandingen befinner seg i smeltet eller myk tilstand, presses hele den overtrukne overflate av pappen til fast kontakt med en høypolert overflate som er avkjølt for å lette størkningen av voksblandingen. Når overtrekket er fullstendig størknet, blir pappemnet hensiktsmessig fjernet fra den polerte overflate, og det finnes da at overflaten har høy speilende glans som ikke er ødelagt av overflateuregelmessig-heter, enten emnet er plant eller forsynt med egnede brettelinjer.

Den polerte holderflate mot hvilken voksblandingsovertrekket presses kan væ-re av metall eller annet egnet materiale med glatt overflate som er i stand til å høypoleres. For å lette fremstilling med stor hastighet av pappemner med glans-overfiate, foretrekkes det for dette formål å anvende et høypolert belte som f. eks. kan være av rustfritt stål eller forkrommet stål med en speilende flate. En metallisk overflate som er overtrukket med en egnet glanslakk, harpiks eller plastovertrekk kan tjene et lignende formål. Det skal forstås at henvisningen i det følgende til et belte ved beskrivelsen av oppfinnelsen bare er ment som et eksempel på anordninger som anvendes for å holde og bringes i kontakt med den myke voksblandiirg-overflate på emnene og at det kan anvendes andre egnede anordninger.

Foreliggende oppfinnelse kan utføres ved hjelp av den apparatur som er beskrevet i det følgende ved hjelp av tegningen, hvor

, . ,fig. la er et skjematisk sideriss av apparaturen og

fig. lb er en fortsettelse av risset som

er vist i fig. la.

Idet det vises til fig. la, holdes en stabel uvoksede pappeskeemner 10 på en mateanordning som omfatter et kontinuerlig belte 12 som passerer over valser 14 og drivvalser 15 med en anordning 11 for å holde tilbake emnene og tillate at enkle

emner mates suksessivt fra bunnen av sta-belen. Emnene passerer under en liten valse 17 som holder dem nede og deretter mellom to par matevalser, idet bunnvalsen i hvert par er angitt med nummer 16. Fra matevalsene passerer emnene inn i voks-enheten 20, som er utstyrt med fire øvre bærevalser og fire nedre bærevalser, idet de nedre valser er angitt på tegningen ved nummer 25. Bære valsene sender eskeemnet gjennom spruten 22 av smeltet voksblanding som mates til voksingsenheten ved hjelp av et antall ledninger hvorav bare én 21 er vist på tegningen. Voksblan-dingsledningen er forbundet med en egnet voks-smelte, lagrings- og pumpeenhet som ikke er vist på tegningen. Det påføres et overskudd av smeltet voks på overflatene på pappemnene ved hjelp av voksspruten, og emnet passerer deretter ut av voksen-heten gjennom måle valser 26 som fjerner overskudd av voks fra emnet. Emnet føres deretter ved hjelp av oppvarmede føringer 27 på oversiden av et høypolert kontinuerlig, beveget, fleksibelt, metallisk belte 30 som føres over trommelen 31 og drivval-sen 32 (fig. lb), idet trommelen og valsene hver har en diameter på ca. 60 cm. Figu-rene la og lb, som vesentlig er sideriss, viser bare én av et par valser 32, og av visse andre av de følgende beskrevne maskinelementer, idet det annet par av slike

maskinelementer er anbragt på den annen side av maskinen. Beltet kan være av en hvilken som helst egnet bredde for å føre frem en enkel serie av innmatede emner eller kan være bredt nok til å ta imot et antall lignende serier. Det er blitt funnet at et belte på ca. 10,5 m lengde, med en hori-sontal 'bane på 4,5 m er tilstrekkelig for teknisk drift ved hastigheter opp til ca.

135 m/min. Eskeemnet presses fast i fullstendig kontakt med belteoverflaten ved

en roterende pressvalse 35 som holdes

svingbart lagret på armer 36. Disse armer er svingbart festet ved 38 til rammen som for enkelthets skyld er utelatt fra tegningen. Det trykk som utøves av trykk valsen på eskeemnet og det hevegelige belte kon-trolleres ved hjelp av luftsylindre 37, som også er svingbart lagret på rammen ved 39. Pressvalsen 35 er hensiktsmessig forsynt med en ettergivende overflate og er

anbragt litt bak tangeringspunktet for beltet og trommelen 31, dvs. på et punkt hvor beltet holdes fast mot trommelen. Pressvalsen 35 har en litt større diameter ved de ytre ender av valsen enn over resten av valsens lengde. Dette tillater bare at de ytre deler kommer i kontakt med belteoverflaten, idet den sentrale del av valsen har en avstand på f. eks. ca. 0,25 mm fra belteoverflaten. Når emnet på ca. 0,42 mm tykkelse sendes gjennom dette gap, trykkes den ettergivende valseoverflate ned med ca. 0,18 mm. Under disse betingelser er en valse som har en overflatehårdhet som gir en plastometeravlesning på ca. 25 eller mindre tolitt funnet å skaffe tilstrekkelig trykk til å feste det overtrukne emne til beltet med den ønskede intime kontakt. Dette gap i valsen hindrer også voksove:--føring til beltet og ødeleggelse av det polerte belte ved skrapning eller lignende. For å holde belteoverflaten på den ønskede temperatur anvendes vannkjøling med et lagrings- og pumpesystem, som ikke er vist. Kjølevannet pumpes gjennom en egnet væskeførende anordning 42 og kommer derfra gjennom en fordeler 41 gjennom et antall åpninger 40 som er anbragt med mellomrom over hele lengden av fordeleren. Kjølevannet fyller den grun-ne tank 43 og strømmer over dennes sider inn i et forholdsvis smalt trau 34 som om-gir tanken 43 på alle sider. Vannet passerer deretter til et sluk 44 som er forbundet med vanntanksystemet, således at kjøle-vannet kan resirkuleres. Under hoveddelen av det øvre løp eller den horisontale be-vegelse, berører beltet 30 vannet i tanken 43 og understøttes delvis av dette og kjø-les derved til temperaturlikevekt med vannet.

Overskudd av kjølevann som hefter seg til underflaten på beltet fjernes ved en avstrykervalse 47 som er i kontakt med den undre overflate på beltet. Beltet holdes i 'kontakt med avstrykervalsen ved det trykk som utøves på dets toppflate ved hjelp av den regulerbare trykkvalse 46. Ettersom heltet passerer over valsen 32, som har moderat liten diameter, utsettes det for forholdsvis skarp bøyning, som har en tendens til å løsne det overtrukne pappemne fra den intime kontakt med toeltefla-ten. For å hindre for tidlig adskillelse av emnet fra beltet, er det anbragt en regu-lerbar valse 50 som holder emnet nede om-trent ved tangeringspunktet mellom beltet og skiven. Valsen 50 holdes av armer 48, som er svingbart festet til rammen ved 49, og trykket av valsen på eskeemnene og beltet kan reguleres ved hjelp av fjærpåvir-kede strekkarmer 55 som er svingbart anbragt på rammen ved 56. Mens emnet passerer under valsen som holder det nede, rettes en luftstrøm 60 mot dets forreste kant fra et rør 61 forbundet med en kilde for pressluft, som ikke er vist. Pressluft-strømmen hjelper til ved fjernelse av det overtrukne emne fra beltet og dirigerer emnet som er ført av føringer 51 over på et oppsamlingstransportbelte 52, som passerer over valsen 53 og drivvalse 54. Opp-samlingsbeltet beveges med lavere hastighet enn det polerte belte 30 således at emnene stabler seg på dette i en taklagt haug. De ferdige emner fjernes deretter fra opp-samlingsbåndet og pakkes for forsendelse.

Ved utførelsen av oppfinnelsen må den voksblanding som anvendes velges således at den har bestemte kritiske egenskaper for adhesjon og kohesjon. Det er naturlig-vis av primær betydning at hele overtrekket forblir i fast kontakt med det høypo-lerte avkjølte belte inntil overtrekket er fullstendig størknet, da eventuelle overfla-ter av overtrekket som størkner mens det ikke er i kontakt med beltet ikke vil få den ønskede speilende glans. Det er derfor nødvendig at adhesjonen mellom voksblandingen og beltet i det minste er så stor som den minimumsverdi som er tilstrekkelig til å holde den ønskede faste kontakt. Det er også nødvendig at de overtrukne pappemner lett kan fjernes fra beltet etter at overtrekket er størknet. For dette må adhesjonen mellom det faste overtrekk og beltet være mindre enn en bestemt mak-simum tillatt verdi for at det overtrukne pappemne kan løsnes lett fra beltet, slik at det ikke etterlates noen voksblanding på 'belteoverflaten.

I tillegg til de ovenstående begrensnin-ger med hensyn til adhesjon for voksblandingen til beltet, er det også nødvendig for

voksblandingen at den fester seg sterkere

til pappen enn til beltet og har større

kohesiv styrke enn adhesjonen mellom blandingen og beltet.

Adhesjonen mellom forskjellige voksblandinger og en høypolert metallisk overflate ble målt på følgende måte: Et 5 cm bredt ark bleket sulfittpapir med en vekt av 13,6 kg pr. ris, ble over-flatetoelagt med ca. 2,3 kg pr. ris av den voksblanding som skulle prøves. Mens voksblandingen fremdeles var smeltet ble den overtrukne overflate presset i kontakt med den metalliske overflate av et ark av alu-miniumsfolie som hadde en bredde på 5 cm og som var limt til papir med en vekt på 13,6 kg pr. ris for å øke aluminiumarkets styrke. Det ferdige vokslamlnat ble avkjølt ved hjelp av en luftstrøm ved romtempe-ratur for å størkne voksblandingen. En 25 mm bred strimmel som var fra et sentralt område ble deretter skåret ut fra laminatet og styrken av voksblandingen mellom det voksovertrukkede papir og foliet ble målt på Socony-Vacuum Oil Company limstyr-keprøver ved 23° C og 50 %'s relativ fuktighet. Socony Vacuum limstyrkeprøveinn-retningen bestemmer i g/cm bredde av det ark som prøves styrken av to ark som er klebet flate mot flate.

Forholdet mellom adhesivstyrken målt ifølge den ovennevnte fremgangsmåte og

de forskjellige voksblandingers anvendelig-het for fremstilling av speilende glans av høy kvalitet på pappeskeemner ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte er vist på følgende tabell 1 hvor kolonne 1 gir den voksblanding som ble anvendt i vektspro-sent, kolonne 2 angir klebestyrken prøvet ved hjelp av ovenstående fremgangsmåte og kolonne 3 angir karakteren av overflateglansen som er fremstilt når den spesielle voksblanding som er angitt anvendes, ved å påføre en slik blanding på eskeemner ifølge foreliggende oppfinnelse.

DYLT Polyetylene har en molekylar - vekt på ca. 12 000. Det selges av The Bakelite Company, en avdeling av Union Carbide and Carhoh Corporation.

145/47 Amber Micro voks er en mikrokrystallinsk voks som har et smeltepunkt på ca. 63° C og selges av Quaker State Oil Company.

135/37 Paraffin er en fullstendig raffi-nert parafin som selges av Standard Oil Company, Indiana.

Shell 700 er en kullvannstoffvoks med høyt smeltepunkt som selges av Shell Oil Company.

AC 6 Polyethylene har en molekylar-vekt på 2 000. Den selges av Semet-Solvay Corporation.

Dataene i Tabell 1 antyder at for å være tilfredsstillende ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, må adhesjonen av en voksblanding til den polerte overflate, målt ved den prøve som tidligere er beskrevet, ikke være mer enn ca. 6 g/cm, fortrinnsvis ikke mer enn ca. 4 g/cm. Adhesjons ver dier som er større enn ca. 6 g/cm resulterer i voks som løsner fra eskeemnet og blir tilbake på beltet.

På den annen side, må adhesjonen mellom voksblandingen og beltet ikke ha for lav verdi ellers vil pappemnet ikke holde en tilstrekkelig fast kontakt med beltet under kjøleprosessen. Hvis det ikke holdes fast kontakt under størkningen av blandingen, vil overflaten ikke få den ønskede høye glans og speillignende utseende. Det er blitt funnet at hvis adhesjonen mellom voksblandingen og beltet er mindre enn ca. 0,6 g/cm, målt som beskrevet ovenfor, vil den ønskede overflateglans ikke oppnås. Fortrinnsvis reguleres voksblandingens og/ eller det polerte beltes adhesive evne således at adhesjonen mellom voksblandingen og beltet er over ca. 0,8 g/cm, men ikke over ca. 4 g/cm. Adhesjon innenfor disse grenser kan oppnås ved å modifisere enten voksblandingen eller overflatekarakte-ristikken for den polerte overflate. F. eks. vil en økning av innholdet av en myk strekkbar mikrokrystallinsk voks i blandingen øke adhesivkvaldteten. Økningen av polyetyleninnholdet har generelt den mot-satte virkning. Adhesjonen kan altså sen-kes ved tilsetning av små mengder siliko-ner til voksblandingen eller ved å påføre et meget tynt overtrekk av et silikonslipp-middel på belteoverflaten. Alle blandingene i tabell 1 inneholder 0,1 % DC 200, som er en dimetylsiloksan som selges av Dow-Cor-ning Company, Midland, Michigan. En liten mengde av dette stoff tjener til å kon-trollere adhesjonen mellom blandingen og beltet, mens det ikke har noen innvirkning på blandingens kohesive kvalitet eller adhesjon til pappemnet. Virkningen av sili-konene i blandingen vises i den følgende tabell 2, hvor adhesjonen av en valgt voksblanding er angitt både med og uten tilsetning av 0,1 % DC 200 silikonolje.

DYDT Polyethylene har en molekylar - vekt på ca. 4 000. Det selges av The Bakelite Company, en avdeling av Union Carbide and Carbon Corporation.

160/65 Aristovoks er en krystallinsk voks som smelter ved ca. 71° C. Den selges av Union Oil Co., California.

Virkningen av å behandle det polerte

belte med et tynt overtrekk av et silikon-slippmiddel er vist i følgende tabell 3, hvor adhesjonen mellom en voksblanding og et ubehandlet aluminiumfolium er sammen-lignet med adhesjonen mellom samme blanding og en folieoverflate som er be-handlet med ca. 45 g/ris DC 200 silikonolje.

Fra de data som er gitt i tabellene 2 og 3 er det klart at tilsetningen av et sili-kon i blandingen eller på belteoverflaten kan ha en stor innvirkning på adhesjonen mellom voksblandingen og en polert overflate. Ved en slik modifisering av adhesiv-kvaliteten av enten voksblandingen eller beltet, kan adhesjonen mellom et stort antall voksblandinger og en polert overflate bringes innen det foretrukne område på fra ca. 0,8—ca. 4 g/cm.

Den temperatur ved hvilken det polerte belte holdes er også av betydning for å oppnå den ønskede adhesjonsgrad. Overflaten avkjøles ved hjelp av egnede midler til en temperatur som er vesentlig under smeltepunktet for voksblandingen og op-timum-temperatur er avhengig ikke bare av smeltepunktet for blandingen, men også av temperaturavhengigheten for adhesive og kohesive egenskaper for den spesielle blanding som brukes. Adhesjonen for visse voksblandinger varierer ibetydelig med temperaturen, mens andre blandinger er forholdsvis upåvirket. Det samme er tilfellet for de kohesive egenskaper.

Temperaturavhengigheten for adhesjon og kohesjon for forskjellige voksblandinger er vist i følgende tabell 4, hvor lim-styrkeverdiene for overtrukket papir er bestemt ved 23° C og 37° C på Socony-Vacuum limstyrkeprøveapparat. Det ble fremstilt prøver på samme måte som beskrevet i det foregående, ved sammenlim-ning av papir og folier for målingen av adhesjonen mellom overtrekk og metall-overflate. Ved papir til papir sammen-liming oppstår det feil i limingen i blandingen, da adhesjonen av voksblandingen til papir er større enn kohesjonen for blandingen og prøven angir derfor kohesiv kraft.

Som det vil ses av tabell 4 er adhesjons-verdien for blandingen 1 og 2 betydelig nedsatt ved en senkning av temperaturen, mens den sammenlignende egenskap for blandingene 3 og 4 er betydelig mindre på-virket av temperaturforandring. De kohesive verdier for blandingene 1 og 4 økes med økende temperatur, mens den sam-menlignbare egenskap for blandingene 2 og 3 påvirkes i motsatt retning.

Det er klart fra en betraktning av disse

verdier at det er ønskelig å holde temperaturen for den polerte kjøleoverflate ved et punkt som svarer til den mest ønskelige adhesjons- og kohesjonsverdi for en gitt blanding. F. eks. viser verdiene for disse egenskaper for blanding 1 ved 23° C at det ville være umulig å føre fremgangsmåten tilfredsstillende med denne blanding hvis den polerte overflate ble holdt ved 23° C, da kohesjonen ikke er større en adhesjonen. Dette har vist seg å være tilfelle i teknisk

utstyr. Dataene ved 37° C for denne blanding angir imidlertid at hvis den polerte kjøleoverflate holdes ved denne temperatur, vil adhesjonen være innenfor det ønskede optimumsområde og kohesjonen er tilstrekkelig høy til å hindre at voksen blir hengende ved den polerte flate. Under disse betingelser fås tilfredsstillende resultater. Dataene i denne tabell angir også at blanding 2 vil gi tilfredsstillende resultater med den polerte overflate holdt ved 37° C, men ikke ved 23° C. Blanding 3 gir tilfredsstillende resultater ved enhver temperatur, mens blanding 4 ikke vil være tilfredsstillende ved 23° C, men vil vise bedre resultater ved 37° C. I et hvert tilfelle bør beltet holdes ved en temperatur som ligger over duggpunktet for den omgivende atmosfære for å hindre kondensasjon av fuktighet på beltet, hvilket har en uheldig innvirkning på overflateglansen for emnene som presses mot denne overflate.

På den annen side, må temperaturen for belteoverflaten være tilstrekkelig meget lavere enn smeltepunktet for voksblandingen for fullstendig å herdne voksblandingens overtrekk på pappemnene. Hvis overtrekket ikke kjøles tilstrekkelig under smeltepunktet før det fjernes fra beltet, er overtrekksoverflaten forholdsvis myk og blir lett ødelagt og oppskrapet ved etterfølgende nødvendig behandling. Generelt foretrekkes det å holde beltet ved en temperatur på minst 22° C under smeltepunktet for voksblandingen. De beltetem-peraturer som da kan anvendes under drift, varierer fra like over duggpunktet for den omgivende atmosfære (generelt mellom 15,5 og 26° C) til en temperatur på ca. 22° C under smeltepunktet for voksblandingen. Optimums-temperaturen vil av-henge av karakteristikken for voksblandingen som angitt tidligere, og det er nødven-dig at adhesjonen mellom blandingen og belteoverflaten, målt ved samme temperatur som belteoverflaten, oppviser en verdi på mellom 0,6 og 6 g/cm og fortrinnsvis mellom 0,8 og 4 g/cm.

Selv om oppfinnelsen i det foregående er beskrevet i detalj for forskjellige for-mer, er det klart at det kan gjøres mange modifikasjoner uten å avvike fra oppfin-nelsens ide, som angitt i etterfølgende på-stander.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til å oppnå en glans-full speilende voksblandingsoverflate på pappark, for eksempel emner for pappesker hvorved et overtrekk av smeltet voksblan-

ding påføres den del av arkets overflate som skal glanses, og hvor arket deretter presses mens overtrekket er i myk tilstand i fast kontakt med en avkjølt høyglans polert flate, idet denne flate holdes ved en temperatur som er vesentlig under smeltepunktet for voksblandingen, og hvor arket holdes i fast kontakt med den nevnte polerte flate inntil overtrekket er fullstendig størknet, hvoretter papparket fjernes fra kontakt med denne, karakterisert ved at hele arket overtrekkes med en voksblanding og glanses over det hele i en operasjon, idet voksblandingen har en adhesjon til den høypolerte overflate på minst 0,6 g/cm målt ved den temperatur som holdes på den avkjølte polerte overflate.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det som pressflate på i og for seg kjent måte anvendes et av-kjølt, høypolert transportbelte.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes en voks blanding som har en kohesjon som er vesentlig i overskudd av adhesjonen til den høypolerte speilende overflate og en adhesjon til papparket vesentlig i overskudd av adhesjonen til den høypolerte overflate.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 3, karakterisert ved at det anvendes en voksblanding som har en maksimumadhe-sjon til den høypolerte speilende flate på ca. 6 g/cm målt ved en temperatur som holdes på den høypolerte speilende overflate.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at det anvendes en voksblanding som har en adhesjon til den høy-polerte overflate på fra ca. 0,6 til 6 g/cm, fortrinnsvis 0,8—4 g/cm, målt ved den temperatur som holdes på den høypolerte, speilende overflate, idet adhesjonen hensiktsmessig er ca. 0,6 til 6 g/cm ved 23° C og kohesjonen for voksblandingen er vesentlig større enn adhesjonen til den høypoler-te metalliske overflate, og adhesjonen av voksblandingen til pappemnet er vesentlig større enn adhesjonen til den høypolerte metalliske overflate.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at den polerte overflate holdes ved en temperatur over duggpunktet for den omgivende atmosfære, men under en temperatur som er ca. 22° C lavere enn smeltepunktet for voksblandingen.

7. Maskin for utførelse av fremgangsmåten som angitt i påstand 1—6, med anordninger for påføring av en smeltet voksblanding på minst én overflate av et ark, transportanordninger som har høypolert ytre overflate, anordninger for å utsette en voksovertrukket overflate av et slikt ark, mens voksblandingen befinner seg i myk tilstand i intim, total og kontinuerlig fast kontakt med den nevnte polerte tran-sportoverflate, karakterisert ved anordninger for å holde transportoverflaten (30) ved en temperatur som er vesentlig lavere enn størkningstemperaturen for en slik voksblanding før og under kontakten med det overtrukne ark (10), og anordninger (60, 61) for fjernelse av det overtrukne ark fra den høypolerte overflate etter størkning av overtrekket.

8. Maskin ifølge påstand 7, karakterisert ved at transportanordningene (30), som har en høypolert overflate, som i og for seg kjent, er et kontinuerlig metallisk transportbelte.

9. Maskin ifølge påstand 8, karakterisert ved at anordningene for å fjerne arket fra den høypolerte overflate omfatter anordninger (61) for å rette en luftstrøm (60) mot overflaten av beltet under en vinkel like etter det sted hvor beltets (30) øvre part bøyer nedad.

10. Maskin ifølge påstand 8—9, karakterisert ved anordninger (50, 55) for å føre transportbeltet over en returbane for å fremkalle progressiv og fullstendig adskillelse av de suksessivt ledende ark fra beltet (30).

11. Maskin ifølge påstand 8—10, karakterisert ved føreinnretninger (51) for å be-virke kontakt mellom de useparerte deler av de suksessivt førende ark fra transport-banen mens den forreste kant av de fø-rende ark skilles fra transportbåndet.

12. Maskin ifølge påstand 8—11, karakterisert ved anordninger (11, 12) for å holde en stabel av adskilte ark for suksessiv matning av et antall pappark (.10) i avstand fra hverandre inn i en voksesone (20).

13. Maskin ifølge påstand 8—12, karakterisert ved at transportbåndet (30) og de overtrukne ark holdes i kontinuerlig beve-gelse inntil overtrekket på arkene er størk-net.

14. Maskin ifølge påstand 8—13, karakterisert ved anordninger innrettet til å la en kjølevæske slå an mot den indre overflate av den øvre del av transportbåndet (30) for å holde overflaten på transportbåndet ved en temperatur som er vesentlig lavere enn størkningstemperaturen for voksblandingen.