NO130735B - - Google Patents

Description

Knutepunktforbindelse for trekonstruksjoner.

Oppfinnelsen vedrører en knutepunktforbindelse for trekonstruksjoner med en notforsynt gurt og to strebere som er forbundet innbyrdes samt med gurten ved hjelp av sammenliming, hvorved det ved hjelp av endene til hosliggende strebere dannes minst en i en gurtnot inntredende tapp, hvor streberendene fortrinnsvis er forbundet med hverandre, ved hjelp av minisinker.

Knutepunktforbindelser av denne type er tidligere kjent og har den fordel at de har relativt store limflater og dermed også en stor bæreevne.

Da sammenlimingen, av slike forbindelser bestandig skjer uten tverrpress, har nå imidlertid de kjente utførelser den vesent-lige ulempe at kappenes tykkelse må tilsvare notbredden med en nøyak-tighet som bare vanskelig er oppnåelig ved trebearbeidelse'uten at det treffes spesielle tiltak.

Også den kjente -kileforsinking kan ikke fjerne denne ulempe, idet de ved de enkelte sinker opptredende tverrtrykk i det vesent-lige opphever hverandre <p>g innpasningens nøyaktighet bare kan unngås f. eks. ved anvendelsen av todelte gurter. Bortsett fra dette fører den nødvendige sinkebredde til tilsvarende brede gurter eller til en avgjørende reduksjon av limflaten.

Videre er det kjent å forbinde de to gurter med hverandre ved hjelp av en skaftforbindelse. Med denne forbindelse kan det rik-tignok med hensyn til limflaten og bæreevnen oppnås resultater som i hvert fall er likeverdige med kileforsinkingen, uten at det derved er nødvendig å underskride de vanlige toleranser ved trebearbeidelse for tapp- og notbredden. Denne løsning har imidlertid den ulempe at streberendene, betinget av skaftforbindelsen, nødvendiggjør en komplisert bearbeidelse.

Ved alle disse kjente forbindelser skjer sammenlimingen av streberendene, henholdsvis tappene tii streberne med gurtene utelukk-ende over sideflatene til de nevnte deler, mens endeflatene ikke bi-drar til forbindelsen.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en knutepunktforbindelse av den innledningsvis nevnte type, som er overlegen i forhold til de kjente såvel med hensyn til limflate som også bære-kraft og også i fremstilling, hvor også endeflatene til streberendene og tappene benyttes til kraftoverføring.

Denne hensikt blir oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at tappen er forbundet med gurten ved hjelp av i notbunnen til noten samt på endeflaten til den i noten inntredende tapp anordnede minisinker. Fordelaktig inneslutter den mot notbunnen vendte flate av streberenden med endeplaten til den samme en vinkel a mindre enn 90°. Ved hjelp av minisinkene på endeflaten mellom gurten og tappen til streberen blir det ikke bare oppnådd en bedre fastholding av denne i gurten mot uttrekning, men fremfor alt også oppnådd en øking av for-bindelsens stivhet på en slik måte at ved innvirkning av en enkeltlast mellom strebertilslutningene at gurtdelene er mer motstandsdyktige. Det er derved også mulig på undergurten til en slik fremstilt bærer å la krefter innvirke som belaster hele bæreren på bøyning. Minisinkene mellom streberendene bringer videre den fordel at limflatene mellom disse er 60 % større enn limflatene ved kileforsinking. For det and-re, er limflaten mellom tappen til streberen og gurten 25 - 30 % stør-re pr. tapp enn den ved skaftforbindelse mellom streberendene.

Oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegningen, som viser:

fig. 1 et snitt parallelt til streberplanet langs linjen

I - I på fig. 3,

fig. 2 et snitt langs linjen II - II på fig. 1 og fig. 3 et snitt langs linjen III - III på fig. 1.

I det viste utførelseseksempel er endene til streberparene betegnet med 1, henholdsvis 2 og gurten med 3. Hver streberende har to sinker la og lb, henholdsvis 2a og 2b, som er begrenset av hver gang to til streberplanet og dermed til sideveggene til gurtnotene 4 parallelle ytterflater 6 og et endeplan 8. På endeplanet 8 er det anbragt en miniforsinking 75 som har en dybde på ca. 7 nir.: og en spiss-avstand på ca. 2 mm. De overfor hverandre liggende sinker til de to strebere danner en i en av de halvmåneformede noter til gurten inn-passende tapp, hvorved sinkene med sine med miniforsinking 7 utstyrte endeplan 8 vil ligge på hverandre. Selvfølgelig kan sinkene imidlertid også være forbundet med hverandre ved hjelp av en av^ de kjente forbindelsestyper.

I notbunnen til de halvmåneformede noter 4 til gurten 3 er det en miniforsinking 93 som svarer til miniforsinkingen 7 på streberendene. -På endeflaten til tappen til de to strebere blir det i bue-form - omtrent etter skjemaet til en kopifreser - utformet en motfor-sinking til den på bunnen til noten 4 anordnede miniforsinking. Den mot motbunnen i hver not vendte flate 5 til tappene på streberendene 1, 2 inneslutter for å oppnå en bedre tilpassing til formen til notbunnen en vinkel a til notbunnen mindre enn 90° med endeflatene 8 til streberendene 1, 2.

De to streberendene 1 og 2 blir for dannelsen av to tapper som består av en sinke fra hver streberende skjøvet mot hverandre og tappene innsettes i de to noter til gurten 3 etter at notveggene samt ytterflåtene 6 og minisinkene 7} 9 på forhånd er påstrøket et egnet lim.

Ved hjelp av knutepunktforbindelsen ifølge oppfinnelsen blir det oppnådd et særlig gunstig snittpunkt for kraftlinjene til streberne med 0-fasen til gurten.

Oppfinnelsen er også anvendbar med de samme fordeler for tre tapper eller bare en tapp pr. streberpar.

Av oversiktsgrunner ble i lengdesnitt de på grunn av kile-. forsinkingen skrå flater skravert i fiberretning. Ved .krysningen av denne skravering er kileforsinkingstilslutningene tydelig synlige.

Claims (2)

1. Knutepunktforbindelse for trekonstruksjoner med ennotfor-synt gurt og to innbyrdes samt med gurten ved liming forbundne strebere, hvorved det ved hjelp av endene til hosliggende strebere dannes minst en i en gurtnot inntredende tapp, hvor streberendene (1, 2) fortrinnsvis er forbundet med hverandre ved hjelp av minisinker (7)> karakterisert ved at tappen er forbundet med gurten (3) ved hjelp av i notbunnen til noten (4) samt i endeflaten til den

i noten (4) inntredende tapp anordnede minisinker (9).

2. Knutepunktforbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at den mot notbunnen vendte flate (5) av streberenden (1, 2j inneslutter en vinkel (a) mindre enn 90° mod endeplanet (8)

til den samme.