NO130622B - - Google Patents

Description

Røkevarer på basis av rekondisjonert tobakk,

eventuelt i blanding med tobakkserstatnings-

midler.

En rekke sammensetninger er beskrevet i teknikkens

stand på området som velegnede erstatningsmidler for tobakk i roke-produkter som f.eks. sigaretter, sigarer, pipetobakk etc. Et materiale som nettopp i bred utstrekning kommersielt er godtatt er to-

bakk rekondisjonert ved en "torr prosess", en film av tobakkstov holdt sammen av en mindre mengde, f.eks. 5 %, av et hensiktsmessig bindemiddel.

I alminnelighet består disse syntetiske erstatnings-stoffer av et brennbart substrat hvori er innarbeidet forbrennings-modifiserende midler, vanligvis uorganiske forbindelser som forår-

saker at det brennbare substrat brenner med en hastighet lignende den for tobakkblad.

Norsk patent 122.827 beskriver spesielt foretrukne tobakkerstat-ningstnidler som har brennbare substrater valgt blant stivelse, og stivelse og cellulosederivater inkludert salter derav som inneholder den repeterende anhydroglucoseenhet:

hvor minst én R er valgt blant lavere alkyl-, hydroxy-lavere alkyl-, carboxy-lavere alkylgrupper og blandinger derav, og de resterende R betegner hydrogenatomer. Fortrinnsvis velges R fra gruppen CH2COOM, CH2CH2OH og CH3; hvor M er et ikke-toksisk kation eller

hydrogen og fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av alkalimetall og jordalkalimetaller, aluminium, jern og hydrogen. Forbindelser av den ovenfor angitte natur har vanligvis en midlere substitusjonsgrad på 0,2 til 3 R-grupper pr. enhet, og fortrinnsvis fra 0,4 til 1,2

grupper pr. enhet. Blandinger av disse forbindelser ér også beskrevet som velegnede.

Brennbare substrater som ansees for å være spesielt egnede er carboxymethylcellulose, carboxyethylcellulose, hydroxyethylcel-lulose, carboxymethylhydroxyethylcellulose, methylcellulose, carb-oxymethylert stivelse, analoge forbindelser som f.eks. ethylcellulo-se, hydroxypropy/lcellulose, carboxyethylstivelse og salter derav.

Tallrike forbrenningsmodifiserende stoffer er beskrevet som velegnede for modifisering av forbrenningshastigheten for de brennbare substrater i henhold, til teknikkens stand på området. I alminnelighet er de foretrukne forbrenningsmodifiserende midler uorganiske forbindelser av ikke-toksisk natur, dvs. farmakologisk in-aktive hva angår vesentlig ofrverrede virkninger i et kausalitetsfor-hold ved oralt inntak av selve stoffet eller dets forbrenningspro-dukter.

Fo^brenningsmodifiserende midler som fortrinnsvis benyttes ved de brennbare substrater i henhold til N.P. 127.827, og egnede med de andre ovenfor angitte substrater, omfatter fortrinnsvis et kation valgt blant natrium, kalium, sink, titan, magnesium, kalsi-um, aluminium, silicium og jern. Fortrinnsvis er disse kationer forbundet med et anion valgt blant oxydene, carbonatene og hydroxy-dene. Uorganiske forbindelser i deres naturlig forekommende til-stand er også velegnede, f.eks. dolomitt, diatoméjord, perlitt, magnesitt, vermikulitt, etc. Vanligvis kombineres disse forbrenningsmodifiserende midler med det brennbare substrat i forhold på fra 85:15 til 15:85, og fortrinnsvis i et forhold på fra 75:25 til 25:75.

"Rokevarer" benyttet i den foreliggende beskrivelse sort en fellesbetegnelse omfattende tdrrprosess rekondisjonert tobakk og eventuelt tobakkerstatningsmidler, har ved siden av at de oppviser forskjellig grad av anvendelse, også vist seg å ha visse ulemper. Av primær viktighet er at disse materialer, når de benyttes for å erstatte tobakk fullstendig eller i vesentlige prosentverdier i rokevarer, har en tendens til å gi en rok som har smak og lukt som ir-riterer rdkeren. Dessuten er det onskelig å tilsette vesentlige mengder nikotin, vanligvis i form av nikotinsalter til rokevaren for å gi tilstrekkelig nikotinvirkning for rokevaren, for at den skal være tilfredsstillende for rokeren. Mange av disse rokevarer har dessuten en tendens til å brenne med stdrre hastighet enn tobakk når de rokes på lignende måte. Anvendelsen av disse rokevarer vil-le i hoy grad oke dersom disse ulemper kunne fjernes.

Fra US patent nr.2.576.021 er det kjent å tilsette glycin, alanin og asparaginsyre til rokevarer på basis av bagasse, for å for-bedre smak og aroma. Der er nu funnet at de samme aminosyrer samt urea og guanidincarbonat tilsatt til rokevaren, basert på rekondisjonert tobakk, overraskende fremhever virkningen av nikotin. Således er det mulig å oppnå tilfredsstillende rokevarer med ca. det halve nikotininnhold av hva som normalt finnes i rokevarer på basis av rekondisjonert tobakk.

Ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes rokevarer som ved forbrenning gir en rok som er mindre irriterende for rdkeren, og som inneholder vesentlig mindre mengder nikotin enn den som finnes i tobakk, men som vil gi en rok som er sammenlignbar med hen-syn til nikotinvirkning med tobakksrok.

Forbindelser som destillerer av for spaltning er også udnsket fordi disse bæres av rokestrommen inn i rokerens munn og gir således irritasjon.

Fortrinnsvis spaltes forbindelsen innen et temperaturområ-

de på lOO - 500°C, fortrinnsvis 125 - 300°C, således at den frem-skridende forbrenningssone i sigaretten gir en ensartet spaltning av tilsetningsstoffet ved et område i nærheten av flammefronten,

men foran denne.

Der anvendes opp til 5 % urea, guanidincarbonat eller en aminosyre med 2-5 carbonatomer regnet på total vekt av rokevare-komposisjonen, hvor 0,5 - 3,0 % er foretrukket. Ingen vesentlig modifisering av rokestrommen bemerkes når mengder mindre enn O,5 % anvendes, og mengder storre enn 5 % har en tendens til å gi komposisjoner med udnsket lave brennhastigheter.

Som tidligere angitt fremmer nærværet av de foran nevnte tilsetningsstoffer i rokevaren virkningen av nikotin i rdkstrommen. For å illustrere dette inneholder vanlige tobakkblad fra 1,5 til

2,0 % nikotin i form av nikotinsalter. I henhold til foreliggende oppfinnelse er det bare nddvendig at rokevaren inneholder opp til 0,6%, og vanligvis bare 0,1 - 0,2% nikotinsalt,: beregnet på grunnlag av rokevarens totalvekt, for å gi en rok som har en nikotinvirkning sammenlignbar med den for tobakkrdk. Muligheten for å oppnå tilfredsstillende resultater med denne lavere mengde nikotin gir inn-lysende ikke bare en dkonomisk besparelse, men resulterer i at en mindre mengde nikotin inntas av rdkeren. Som bemerket vil nikotin-

et innarbeides i komposisjonen i form av et salt. Egnede salter omfatter f.eks. citrat-, tartrat- og acetatsalter av nikotin.

De folgende eksempler er gitt for å illustrere den foreliggende oppfinnelse .

Eksempel 1

Et tobakkerstatningsmateriale ble fremstillet ved homogent

å blande folgende bestanddeler i vann og stope en film derav:

6,0 g natriumcarboxymethylcellulose

12,0 g dolomitt-kalksten

10,O g diatoméjord

8,0 g rekonstituert "burley"-tobakkstov

4,0 g rekonstituert lyst tobakkstdv

0,18 g farvemidler

1,0 g fuktighetsbevarer

0,3 g tobakksomhyIling

Filmen ble derefter revet i strimler og Srmet til sigaretter.

De således fremstillede sigaretter ble rokt- på en meka-nisk rokemaskin som tok drag på 35 ml over en 2 sekunders periode i en syklus på 60 sekunder. Trykktapet, dvs. stromningsmotstanden som opptrer når luft trykkes gjennom soylen ved hastigheten på

17,5 ml pr. minutt, ble bestemt. Vekten av tjæren ble oppnådd ved å trekke sigarettroken gjennom en Cambridge-filterpatron som fjer-net 99,9 % av de faste partikkelformede stoffer, og ved veining av patronen for og efter roking. Antallet drag tilsvarer antallet drag nodvendig for å roke en sigarett til en sigarettstump med lengde 30 mm. Sigarettene ble også fremstillet fra den samme formulering som i tillegg inneholdt 0,5 g urea, dvs. 1,22 % urea. De oppnådde resultater ved undersokelse av de to formuleringer er angitt i tabell I.

Et rokepanel bestående av fire medlemmar samtykket enstem-

mig i at sigaretter fremstillet fra formuleringen inneholdende urea ga en hoyere nikotinvirkning og irriterte mindre enn dem som ikke inneholdt urea. Disse resultater viser at lignende komposisjoner inneholdende en lavere konsentrasjon tilsatt nikotin må gi en rok i hovedstrømmen med en velegnet fysiologisk nikotinvirkning ved anvendelsen av urea som et tilsetningsmiddel.

Eksempel 2

En rekondisjonert tobakk i oppstrimlet form som beskrevet i eksempel 1 ble plasert i en hensiktsmessig beholder således at"ma-terialet hensiktsmessig kunne trommelblandes på kulemollevalser; En 10 %'s vandig opplosning av urea ble benyttet for å tilfore tobakken i form av en dusj 2,5 % tilsetning av urea. De behandlede strimler ble utformet til sigaretter og testet på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Resultatene er angitt i tabell II.

Fem av syv medlemmer i testpanelet indikerte at den rekon-disjonerte tobakk inneholdende 2,5 % urea som en tilsetning var mindre irriterende enn den uten urea.

Eksempel 3

Strimler av naturlig tobakk ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 2 og utformet til sigaretter og undersokt på samme måte som i eksempel 1. De oppnådde resultater er angitt i tabell III.

Tre av syv medlemmer i testpanelet indikerte at tobakksi-garetter som var således behandlet med urea. var mindre irriterende enn den ubehandlede tobakk, mens majoriteten i panelet foretrakk sigaretten av lOO % tobakk, hvilket indikerer at urea ikke forbedrer ren tobakk.

Eksempel 4

Filmer ble fremstillet, samt sigaretter derav, på samme måte som beskrevet i eksempel 1, med unntagelse av at enten ble guanidincarbonat, asparaginsyre, glycin eller p-alanin benyttet i stedet for urea. Sigaretter inneholdende de ovenfor angitte addi-tiver viste også forbedrede smaksegenskaper sammenlignet med en kontrollprdve.

Eksempel 5

Et materiale egnet som tobakkerstatningsmiddel ble fremstillet ved å sammenblande de folgende bestanddeler i 120 ml vann:

12,0 g natriumcarboxymethylcellulose

12,0 g dolomittkalksten

15,0 g diatoméjord 0,4 g carbonstov

3,0 g fuktighetsbevarende middel

1,2 g våtstyrkeharpiks

1,0 g urea

Blandingen ble„stopt til en film og revet. Denne tobakks-erstatning ble blandet med en tilsvarende mengde revet, rekonstitu-

ert tobakk, som beskrevet i eksempel 1, og blandet i en kulemolle.

En del av denne blanding ble tilsatt 2,5 % urea i form av en IO %'s vandig oppldsning. De derved erholdte to blandinger ble omdannet til sigaretter og undersokt som beskrevet i eksempel 1. Resultatene fremgår av den folgende tabell:

Et rdkepanel bestående av fem medlemmer var alle enige i at sigaretter fremstillet fra blandingen tilsatt ytterligere urea, ga en hoyere nikotinvirkning og irriterte mindre enn blandingen som ik-

ke var tilsatt ytterligere urea.

Claims (1)

1. Rokevare inneholdende minst ett nikotinsalt, omfattende torrfremstiHet, rekondisjonert tobakk, eventuelt i blanding med

   tobakkserstatningsmidler og/eller forbrenningsmodifiserende bestanddeler, karakterisert ved at den inneholder opp' til 5 vekt% urea, guanidincarbonat eller en aminosyre med 2-5 carbonatomer, og at nikotinsaltet er tilstede i en mengde som ikke over-stiger 0,6 vekt% av rokevaren.