NO130415B - - Google Patents

Description

Når begge prosessorer arbeider sammen, behandler hver halvparten av

den totale trafikk for en gitt service-kvalitet. Det er ikke nød-

vendig at hver prosessor når den arbeider alene skal sikre den samme totale trafikk med den samme service-kvalitet, idet en senkning av av den sistnevnte kan tolereres siden en prosessor bare vil arbeide alene, leilighetsvis og under begrensede perioder, og siden sannsyn-ligheten for at disse skal falle sammen med tidene for travel trafikk er liten, slik at i de fleste tilfelle service-kvaliteten ikke vil bli nedsatt i det hele tatt. Når en feil opptrer i en prosessor i dette kjente anlegg, blir imidlertid denne tatt ut av tjeneste og alle kommunikasjonsstyrende operasjoner som utføres av denne pro-

sessor blir utelatt.

Det elektroniske koblingsanlegg som er beskrevet i Bell System Technical Journal for september 196t omfatter også to prosessorer,

og skjønt det har den fordel at når en av prosessorene blir tatt ut av tjeneste, fortsetter den annen alle styreoperasjoner som normalt utføres av denne prosessor, har dette anlegg den mangel at bare en prosessor ad gangen aktivt styrer koblingsnettverket, mens den annen prosessor holdes i en beredskapstilstand, slik at den aktivt arbeid-

ende prosessor hele tiden må behandle den totale trafikk for anlegget med en forut bestemt service-kvalitet.

Det er derfor et formål for den foreliggende oppfinnelse å frem-

skaffe et automatisk kablingssystem for telekommunikasjonsentraler som, mens det bibeholdes de angitte fordeler ved de kjente anlegg,

ikke har disses mangler.

Dette oppnås ved å utforme koblingsanlegget i overensstemmelse

med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Ved hjelp av et koblingsanlegg i henhold til oppfinnelsen opp-

nås at det kan opprettes en belastningsfordeling for de to prosessorer mens tap av opprettede kommunikasjoner unngås når en feil utvikles i en prosessor som styrer disse. Det viser seg videre at den videre, behandling av disse kommunikasjoner av en korrekt arbeidende pro-

sessor ikke medfører at operasjoner må utføres i nettverket av denne prosessor, siden all nødvendig informasjon allerede er lagret i de ord som detekteres under overtagningsoperasjonen. Av dette'følger det at overtagningsoperasjonen kan utføres på et minimum av tid.

Det foreliggende anlegg er dessuten fordelaktigere enn det som

er beskrevet i den overfor angitte artikkel i Bell System Technical Journal, siden dette kjente anlegg er utstyrt med -høy-prioritets-

vedlikeholds-programmer, som utføres ved deteksjon av en feilaktig aktiv prosessor.

Det foreliggende anlegg har også en enklere struktur enn det ovennevnte kjente anlegg, som er "artikulert", det vil si at hver prosessor har tilgang til en hvilken som helst av de nettverkstyrende anordninger over tilsvarende overføringsanordninger. Det foreliggende anleggs enkle struktur er det direkte resultat av det faktum at det arbeider på en lastfordelingsbasis i motsetning til det kjente anlegg, som omfatter bare en enkelt aktiv prosessor. •

Foreliggende oppfinnelse kan også benyttes ved et databehandlingsanlegg som omfatter minst to programmerte prosessorer som er i stand til samtidig og aktivt å utføre bestemte styreoperasjoner, og hvor databehandlingsanlegget dessuten omfatter overføringsanordninger for overføring av informasjon angående nevnte styreoperasjoner, ut-ført av hver av de nevnte prosessorer, til minst en av de øvrige prosessorer.

Også når oppfinnelsen benyttes ved et databehandlingsanlegg av denne type, er det mulig å gjøre bruk av et prioriteringssystem for de ulike programmer. Dette kan gjøres ved at det inkluderes hukommelsesanordninger i hver av prosessorene for lagring av grunnivå-program, et klokkeavbrytelsesprogram og et internt prosessoravbrytelsesprogram, en klokkeavnrytelseskilde og interne prosessorav-brytelseskilder, idet klokkeavbrytelseskilden, når den aktiveres,

er i stand til midlertidig å avbryte grunn-nivåprogrammet og å starte klokkeavbrytelsesprogrammet, mens nevnte interne prosessor-avbrytelseskilder, når de aktiveres, er i stand til midlertidig å avbryte grunnivåprogrammet eller klokkeavbrytelsesprogrammet og å starte det interne prosessoravbrytelsesprogram, under hvilket informasjon blir overført til minst én av de øvrige prosessorer ved hjelp av overføringsanordningene.

De ovenfor omtalte og andre formål og særtrekk for oppfinnelsen vil fremgå klarere og oppfinnelsen selv vil bli bedre forstått ut fra den følgende beskrivelse av en utførelse av oppfinnelsen med henvisninger til de vedføyde tegninger. Fig. 1 er et skjema for et automatisk koblingsanlegg og databehandlingsanlegg for telekommunikasjonssentraler i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2-6 representerer, når de anbringes under hverandre, en skjematisk fremstilling av et klokkeavbrytelsesprograrn og et grunn-nivåprogram for en sentral prosessor som omfattes av anlegget i fig. 1. Fig. 7 og 8 representerar skjematisk et asynkront koblings- eller testings- markerings- drifts-avbrytelsesprogram for denne sentrale prosessor. Fig. 9 representerer skjematisk interne inngangs- og utgangs-avbrytelses-programmer for denne sentrale prosessor. Fig. 10 - 12 viser skjematisk elementer som er inkludert i koblingsanlegget i fig. 1. Fig. 13 viser mer detaljert registeret som allerede er vist i fig. 1. Fig. 1^ representerer skjematisk interne inngangs- og utgangs-avbrytel-ses og overtagelsesprogrammer for en annen sentral prosessor som er inkludert i anlegget i fig. 1 sammen med tilordnede elementer.

Det sical forst henvises til fig. 1 , hvor det viste automatiske kablingssystem for telekommunikasjon omfatter to programmerte prosessorer og n identiske periferiske moduler, som hver omfatter en koblingsnettverk-del og to nettverkskontrollerende kretser, hver permanent forbundet til en bestemt av de to programmerte prosessorer over overfbringsanordningerc De programmerte prosessorer er identiske og av samme status og er hver

i stand til samtidig og aktivt å kontrollere hele det koblingsnettverk som er dannet av de forskjellige koblingsnettverksdeler, det vil si disse prosessorer opererer på en lastfordelingsbasis. Hver koblingsnettverksdel omfatter linjer forbundet til abonnentstasjoner, forbindel-sesledd, innkommende stammer, utgående stammer og så videre, mens hver nettverksstyrende krets omfatter linje-og forbindelsesavsbkere, en asynkron koblingsstyrende krets eller testings-, markerings-, drifts-(TMD)krets, og et periferisk register som på den ene side har tilgang til avsbkerne og, på den annen side, over et TMD-register til den TMD-krets for den nettverksstyrende krets som den utgjor en del av. Den periferiske modul PM1 omfatter f.eks. en koblingsnettverksdel SN1 og to nettverksstyrende kretser, som omfatter avsbkerne SCA1, SCB1, og TMD-kretsene; TMDA1 qg TMDB-1. På samme måte omfatter den Periferiske modul Piin et koblingsnettverk 3Nn og to nettverksstyrende kretser, som om-

fattar avsbkerne SCAn, SCBn og TMD-kretsene TMDAn og TMDBn. De periferiske registero PRA1 til PRAn.er forbundet over en overfSringsanord-ning eller felles saraleskinne BA til den 'programmerte sentrale prosessor CPA, mens de periferiske registre PRB1 til PR3n likeledes over en felles samleskinne B3 er forbundet til den programmerte sentrale prosessor CP3. TMP-registrene er ikke vist.

Hvert av disse periferiske registre tjener til å lagre informasjon som omfatter ordre som er blitt mottatt fra den tilordnede sentrale prosessor, og som må overfores til den tilordnede nettverksstyrende krets for at den sistnevnte skal kunne utfore disse ordre, og for å lagre informasjon som har blitt mottatt fra denne nettverksstyrende krets og som må overfores til denne prosessor for å informere den sistnevnte. Herved bor det også bemerkes at medvirkningen av en sentral prosessor er nbdvendig når logiske avgjbrelser må tas, siden de nettverksstyrende kretser ikke er i stand til å ta slike avgjbrelser, men bare er innrettet for å utfore ordre. Nærmere bestemt brukes de ovenfor angitte avsbkere til utfbrelse av ordre på en synkron måte i de tilordnede koblingsnettverksdeler, mens de ovenfor angitte TMD-kretser blir brukt for å utfore ordre på en asynkron måte i den tilordnede koblingsnettverksdel.

De ovenfor omtalte sentrale programmerte prosessorer CPA og CPB er sammenkoblet over to ensrettede kanaler som omfatter utgangsledningene a og b og de to interprosessorregistre IiiåB og IiiBA henholdsvis, idet den fbrstnevnte kanal blir brukt når det skal overfores informasjon fra prosessor CPA til prosessor CPB og den sistnevnte kanal blir brukt når det- skal overfores informasjon fra prosessor CPB til prosessor CPA. iin slik: informasjonsoverføring blir utfort for å informere en prosessor, f.eks. CPB/om tilstanden for de anropsforbindelser som blir behandlet av den andre prosessor CPA i den hensikt at prosessoren CPB ikke skal behandle de samme anropsforbindelser og skal være i stand til å overta behandlingen av de anropsforbindelser som normalt blir behandlet av prosessor CPA når den sistnevnte blir feilaktig. Det bor imidlertid bemerkes at hver. prosessor bare blir informert, om de karakteristiske faser av behandlingen av en anropsforbindelse som behandles av den andre prosessor^ s-lik som' det vil bli beskrevet i detalj senere. I tilfelle av et lokalt anrop er f.eks. disse, karakterisitiske faser de fblgende,

•idet det antas at anropsforbindelsen blir behandlet av prosessor CPA: 2n anropende stasjon ellar linje er blitt detektert. I dette tilfelle blir utstyrsnummeret for denne linje overfort til prosessor CP3.

in forbindelsesledning er.blitt forbundet til den anropende linje. I dette tilfelle blir ide.:titetsdata for forbindelsesledningen og kode-angivelsen for denne fase, det vil si registerfasen, overfort til prosessor CPB.

Den anropte linjes identitetsdata er blitt mottatt. Den anropte linjes utstyrsnummer'blir da overfort til prosessor CPB.

Ringetone qg strbm blir sendt til de forbundne abonnenter. I dette tilfelle blir en kodeangivelse av denne ringing eller ekstra register-fase overfort til prosessor CPB.

Anropet er i sarntalefasen. liodeangivelsen for denne fase blir da overfort til prosessor CPB.

Anropsforbindelsen er blitt nedkoblet ved frakobling av forbindelsesledningen.' I dette tilfelle blir forbindelsesledningens identitetsdata overfort til prosessor CP3.

Deri ovenfor, omtalte utgaagsledning a for.CPA blir videre, forbandet til inngangene c og d for en reversibel teller RC og for en ensrettet teller CA hennoldsvis, mens utgangsledningen b for CPB blir videre forbundet til inngangene e og f for den reversible teller aC, og for en ensrett it teller CPB henholdsvis.. Disse tellere utgjor en del av en feildetek-sjonsanordning som er arrangert i styreenhecen.CU, og som sr vel kjent i sin utfp.relse, og vil derfor ikke bli beskrevet her i detalj. ?.3ks. den reversible teller RC er av den type som er beskrevet i det franske patent nr. 1 .359-199 ^ og vist i fig. 7 i dette patent.

Den reversible teller er i stand til å telle til en fbrste forut bestemt verdi i hver retning, f.eks. fra.- 256 til + 256, idet an 1 blir addert eller subtrahert når inngangene c henholdsvis e blir aktivert.' Når denne teller har telt til verdien.* 256, blir utgangen g aktivert, mens utgangen h blir aktivert- når telleren har telt til verdien - 256. De ensrettede tellere- CA og GB er hver i. stand til å telle til en annen forut bestemt verdi som er storre enn den forstå, f.eks. 1 .02U, idat en 1 blir addert hver gang dåras Inngang d henholdsvis f blir axtivert. Når disse tellere har teit tii sine. maies i male verdiar, blir•ceres ut-gangar i, henholdsvis j aktiv art. Ucgaru-ane g og h f or den r avers ibis teller RC ar-forbundet til 1 -inngangane, for de -bis tab ile innretninger BSB og 3Sa, idet disse også utgjor en del av feildeteksjoasinnratningen evar blanderne MR1 og AB2 henholdsvis, mans utgangene i og- j fra tellerne CA og CB ar forbundet til tilbakestillingsinngangane r for alle tellerne over blanderen MR3» 1-utgangene fra de bistabile innretninger B3B og 33A ar forbundet- til 1-inngangene for de feilanvisende bistabile innretningar PBOO og PAOO som er inkludert i CPA og CPB henholdsvis. CPA har videre en utgang k som ar forbundet til O-inngangene for da bistabile innretninger B8A og PAOO,og som blir aktivert når CPA opererer korrekt, mens CPB videre har en utgang 1 som ar forbundet til O-inngangene for de bistabile innretningar B3B og PBOO og som blir aktivert når CP3 opererer korrekt.

Som navnt ovenfor,blir det for hver anropsforbindelse som behandles av en prosessor, overfort informasjon til den annen prosessor flere ganger, slik at det antall overfbringer som utgår fra en prosessor er proporsjo-nalt med antallet av anropsforbindalser som blir behandlet av denne prosessor. Siden hver■prosessor.har tilgang til hele kobli ng sne t tv erke t over de tilordnede nettverksstyrende kretser, er det klart at hver prosessor normalt vil behandle omtrent halvparten av det totale antall av anropsforbindelser, dette betyr at prosessorene opererer på et last-fordelingsgrumilag. Således vil antallet av ovarfbringar som utgår fra prosessorene CPA og cPB, væra tilnærmet det samme når begge disse prosessorer operéx-ar korrekt, men det vil avvike betraktelig når en av disse prosessorer er feilaktig, idet ■ : en prosessor som avgir det minste antall ovarfbringar., er den feilaktige, når differansen mellom disse antall når en forut bestemt verdi for en gitt maksimumsverdi for dissa antall. Det ar imidlertid klart at det alltid vil være en differanse på grunn av at den trafikk som behandles av de to prosessorer^aldri er fullstendig like stor, og dat forutsettes da at bare når en prosessor er feilaktig kan den ovenfor angitte differanse nå 25>, eller 256 av et gitt maksimumsantall på 1.02^ overfbringer fra CPA til CPB eller omvendt. Detta er grunnen til at den reversible teller RC på 2^6 og de ensrettade tellere på 1. o2h er anordnet i anlaggat.

Det ovanfor beskravede anlegg opererer som folger: hver .gang en overforing^ informasjon fra CPA til CP3 og omvendt, blir uofbrt, blir utgangene a, henholdsvis b aktivert, og can reversible teller RC og de ensrettede tellere CA henholdsvis- C3 taller i overensstemmelse med dette. Kår en hvilken som helst av de sistnevnte tellere CA eller CB har telt til 1.021+ blir alle tellare tilbakestilt over blanderen MR3. Når en prosessor, f.aks. CPA er feilaktig, blir utgang a aktivert et mindre antall ganger enn utgangen b, ellar Ikke aktivert i det hela tatt, slik at dan reversible teller etter en viss tid vil nå sin mini nunsverdi

-256. Fblgelig blir utgangen h aktivert og den bistabila innretning BSA blir utlbst til sin 1-tilstand, over blanderen MR2 og indikerer således at prosessor CPA er feilaktig. For å informere prosessor CPB

om danne feilaktige tilstand, blir den bistabile innretning PAOO innstilt til sin 1-tilstand, over den aktiverte 1-utgang fra den bistabile innretning BSA. Når under et grunn-nivå vedlikeholdsprogram i CPB,

PAjD blir funnet å være i-sin innstilte tilstand, blir et såkalt overtagelsesprogram startet, som bevirker at prosessor CPB fortsetter behandlingen .av den anropsforbindelse som tidligere ble behandlet av prosessor CPA. Nærmere bestent blir samtalene som befinner sa.; i ragister-fasan^nadkoblet, mans samtalene som befinner/seg i samtalefasen,bJ.ir behandlet videre, slik som det vil bli beskrevet senere. På en analog måta blir da bistabile innretninger 3S3 og PBOO innstilt når prosessor CP3 er funnet å være feilaktig.

.■ Un feilaktig prosessor kan også. bli påvist ved hjelp av det ovenfor angitte vedlikeholdsprogram i steden for på den statistiske nate som er beskrevet ovenfor, og når en slik prosessor blir påvist aktiveres de tilordnede utganger m aller n, slik at de tilordnede bistabile innretningar BSA (over blander MR2) og PAOO aller BS3 (over blander liR1 )

og P300 blir innstilt. Ved dette vedlikeholdsprogram blir også tilstanden for de forskjellige nettverksstyrende kretser kontrollert, og når en sådan styrende krets blir funnet a være feilaktig, blir også

den feilanvisende bistabile innretning PAOO eller PBOO i den tilsvarende prosessor innstilt.

Når en prosessor er blitt reparert,' blir de tilsvarende utganger k eller 1 aktivert, hvilket bevirker at de tilordnede bistabile innretninger BSA, PAO: og PS3, PBOO blir tilbakestilt.

I staden for å broka da ovanfor -beskrevede feildetektarence -anordningar som omfattar tsliere og er arrangert i en separat styreennet, kan man også i hver .prosessor bruke en fbrsteakkumulator anordnet- for å telle differansen mellom de overforinger som utgår fra og blir mottatt av denne, det vil si mellom antallene av anrop som blir behandlet av de respektive to prosessorer, og.en annen akkumulator som er anordnet for å talle su.nmen av overf bringene som utgår fra eller blir mottatt av, det vil si antallet av anrop behandlet av, en av de to prosessorer.

Når den.fbrste akkumulator da har nådd en fbrste eller en annen forut bestemt verdi, idet den.annen akkumulator samtidig ikke har overskredet en tredje forut bestemt verdi, blir det indikert at .den ene eller den annen prosessor er feilaktig. Således når det antas at den fbrste akkumulator er anordnet for å telle fra -256 til + .256, mens den annen akkumulator er anordnet for å telle til 1.02^ og at en ener (1) blir addert til begge akkumulatorer når en overforing utgår, mens en 1 blir subtrahert fra den fbrste akkumulator når an overfbring.blir mottatt, indikerer den fbrste akkumulator i. stillingen + 256 at.den annen prosessor er feilaktig, .mens den i posisjon -256 indikerer at den selv er feilaktig. Herved forutsettes det at den annen akkumulator ennå ikke har telt til 1.02Lf i hvilket tilfelle den fbrste akkumulator blir til-

bakestilt.

Styringen av en lokal anropsforbindelse ved hjelp av prosessor CPA vil nå bli beskrevet i detalj. 3n sådan lokal anropsforbindelse blir opp-satt mellom en anropende og en anropt atasjon og gjennom en forbindelseskrets og andre koblingsanordningor i koblingsnettverket. Denne styre-operas jon for eti anropsf orbindelse omfattar en register og en ekstra register-fase, under hvilke forbindelsen blir opprattet og ringingen utfores, en samtalafasa under hvilken forbindelsen opprettholdes og en utlbsningsfase under hvilken forbindelsen blir nedkoblet ved nedkobling av forbindelsekretsen. I-len for beskrivelsen blir fort videre skal det refereres til figurene lo —. 1

Prosessor CPA omfatter en sentral hukommelse som omfatter de fblgende ord, idet hensikten.med disse vil fremtre klart senere. Herved bor det bsmerkas at buffere lagrer variable data i adresser som er fast tilordnet forskjellige innretninger, at frakters la<g>rer variable data i -:o, og at tabeller lagrer konstante eller semi-permanente data: Fl ars hukommels ss blokkar M31 til' (fig. 10) for lagring av on klok.-ceavbrytelsesmeddelelse CIM og.adressene R3A, ARBA og S3A for i det minste en fri register-buffer so.a skal brukes i registerf asen av en anropsforbindelse, feri det minste en fri ekstra register-buffer som skal brukes i ringefasen for en anropsforbindelse, og for i det minste en fri overvåkningsbuffer som skal .brukes i utlbsningsfasen for en anropsforbindelse.

It arbeidsregister WR (Fig. 11) for midlertidig lagring av en registerbuf f er-adresse RBA, en ekstra register-buffer-adresse ARBA, eller en overvåkingsbuffer-adresse 8BA."

Flere fbrste informasjonsord eller forbindelseskretsstatusbuffere, slik son J83 (Fig. 10), som hver er permanent tilordnet en forbindelseskrets og brukes for lagring en binær bit B som indikerer av hvilken prosessor anropsforbindelsen som omfatter denne forbindelseskrets, blir behandlet, en tre-bits binær kode som indikerer en av de ovanfor angitte faser P for denne anropsf orbindelse, og adressen RI3A for en register-buffer, ARBA for en ekstra-register-buffer eller SBA for en overvåkingsbuffer alle innblandet i denne anropsforbindelse.

Flere andre informasjonsord.eller linjeinngangsbuffere, slik som LIB1 og LI32 (Fig. 10), hver permanent tilordnet en linje eller stasjon og brukt for lagring av en binær bit BL1, idet BL2 samtidig karakteriserer tilstanden for linjeslbyfen og for det klassiske avbrytelsesreléet.

Flera tredje-informasjonsord eller inngangsbuffere for forbindelseskretser, slik som JI311 og JIB12 (fig. 10), hver permanent tilor.dnat en inngang til en forbindelseskrats og briikt for lagring av en binær bit slik som 3J11 ,idet BJ12^ karakteriserer tilstanden for slbyfen mellom den tilordnede forbindelseskretsinngang, slik som JI11, JI12, og ea stasjon eller linja .innblandet i anropsforbindelsea.

Flere ■ registerbuffere, slik som RB (Fig.11), som lagrer en tidsbit LRTB med lav takt, en tidsbit med hby takt, en rekkefolge SBQ, en tidstellebit TCB, en pulsteller PC, en sifferteller DC, og er videre i stand til lagring av en anropende linjes utstyrsnummer- CGL3N, en forbind.siseskretsadresse JA, en anropt linjes retningsnummer CDLDSN, eller en anropt linjes utstyrsnummer CDLEN.

Flors ekstra register-buffere, slik som ARB (Fig. 11), som lagrer

en tidsbit TB, en tidsteller TC, en rekkefolge S3Q, og er i stand til å lagre an forbindelseskretsadresse JA.

Flere overvåkningsbuffare, slik som SB (Fig. 11), som lagrar en tidsbit HRT3 med hby takt, en tidsbit LRTB med lav takt, en tidsteller TC, en rekkefolge SEQ, og en fase P og er i-stand til å lagre en forbindelseskretsadresse JA.

3n intern meddelelse.sbuf f er IBM for prosessorene (Fig. 12) for lagring av informasjon, slik som en klokkeavbrytelsesmeddelelse CIM'<r> overfort til CPA fra CPB.

3n TMD buffer TiiDB (Fig. 12) for lagring av adressen , RBA for en registerbuf f er, ARBA, for et ekstra register, eller SBA for en overvåkings-buf f er SBA innblandet i behandlingen av et anrop.

3n utgående anropsfrakter OCH (Fig. 10) for lagring av utstyrsnumneret slik som CGL3N for anropende stasjoner eller linjer.

3n frakter NCDLH (Fig. 10) for lagring av utstyrsnummeret slik som CDLJN for stasjoner eller linjar som nettopp er blitt anropt og registerbuf feradressar slik som RBA. 3n frakter IPCDIil (Fig. 10) for lagring av utstyrsnum.isret slik som CDL3N for anropte stasjoner aller linjer.

in intern kotnminikas jonsfrakter ICH (Fig. 12) for lagring av informasjon som skal overfores fra CPA til CPB. Denne informasjon kan omfatta en klokkeavbrytelsesmeddelelse CIM, og for hvert anrop en anropende linjes utstyrsnummer CGLiSW, en f orbindelseskretsadresse JA, en fase P og en anropt linjes utstyrsnummer CDLEN.

in TMD-frakter TMDH (Fig. 12) for lagring, i forbindelse med hvert anrop, av adressen RBA for en registerbuffer, ARBA for et ekstra register, eller CBA for en overvåkingsbuffer.

Flere TMD-onnetar TMDF (Fig. 12) .som hver er tilordnet en TMD krets og består av en enkelt hukommelsesbit representert av an bistabil innretning. Den viste TMDF er tilordnet TMDA1 i PM1 (Fig. 1).

Prosessoren CPA omfatter videre foigende innretninger:

Den ovenfor nevnte feilanvisande bistabile innretning ?BJO (Fig. 11).

3n prefiksert oversettelsestabell PT (fig. 11).

Un oversettelsestnbell T (Fig. 11) for å oversette en anropt linjes retningsnummer slik son CDLDN i en anropt linjes utstyrsnummer slik som CDL3N.

in normal/abnormal linjetabell NALT (Fig. 11) for å kontrollere'om anropende og anropt linjes utstyrsnummare tilhorer en normal eller abnormal stasjon eller'linje.

TMD bistabile innretninger TMDS- (Fig. 12) som hver er tilordnet en

TMD krets, f.eks. TMDA1 i PM1 .

TMD opptatt /ledig bistabile innretninger BIB, som hver er tilordnet en TMD-krets, f.eks. TMDA1

it TMD buffer-register TMDRA som er det register som er innrettet mellom hver TMD krets f.eks. TMDA1 og det tilordnede periferiske register, f.eks. PRA1 som er nevnt i forbindelse med Fig. 1. in bistabil innretning CIB for klokkeavbrytelse (Fig. 11)', idet den tillater (1-tilstand) eller forhindrer (O-tilstand) et såkalt klokkeavbrytelsesprogram å finne sted i prosessoren.

in interprosessor bistabil innretning ICIB for utgangsavorytelsa (Fig. 12), idet den tillater (1-tilstand) eller forhindrer(O-tilstand) et

såkalt internt utgangsavbrytelsesprogram for prosessorene å finne sted i prosessoren.

Zn interprosessor bistabil innretning III3 ikke vist, for inngangsav-lorhindrer brytelse, idet den tillater (1-tilstand) eller (O-tilstand) et såkalt internt inngangsavbrytelsesp-rogram å finne sted i prosessoren.'

in bistabil innretning TMDIB for TMD avbrytelse (Fig. 12)' idet den er felles for alle TMD kretsene, og tillater (1-tilstand) eller forhindrer (O-tilstand) et såkalt asynkront koblings- eller TMD avbrytelsesprogram

å finne sted.

Prosessoren CPB omfatter de samme innretninger som' er nevnt ovenfor

i forbindelse med prosessor CPA. Noen av disse innretninger er vist på Fig. 1V og er indikert ved de såmne referanser utstyrt med et merke, med unntagelse av PAOO som tilsvarer PBOO.

Det interne prosessorregister IRAB (Fig. 13) som allerede er vist i

Fig. 1yomfatter en bistabil innretning BS og er anordnet for å lagre en klokkeavbrytelsesmeddelelse CIM, en anropende linjes utstyrsnummer CGL.3N, en forbindelseskretsadresse JA, en fase P og en anropt linjes utstyrsnummer CDL3N. IRBA er anordnet for å lagre en informasjon som er analog med denne.

Hver av prosessorene CPA og CPB er i stand til å utfore de fblgende hovedprogrammor klassifisert i en avtagende prioritetsorden: et internt utgangsavbrytelsesprogram for prosessorene, et internt inngangsavbrytelsesprogram for prosessorene, et klokkeavbrytelsesprogram, et asynkront omkoblings- eller TMD avbrytelsesprogram og et grunn-nivåprogram. Med denne prioritetsangivelse er ment at et hvilket som helst av disse programmer kan bli avbrutt av alle de som har an hbyere prioritet, idet avbrytelseskilder er anordnet for utfbrelse av slike avbrytel-ser.

Grunn-nivå-programmet består i å styre utfbrelsan av utsettbare operasjoner, og f.eks. i forbindelse med et lokalt anrop består grunn-nivå-programmet BLP i CPA av de fblgende underprogrammer: Undersbkelse i en hby takt, f. eks. hvert 1 5 1*-. millisekund av registerbuf f erne, de ekstra registerbuffere, overvåkingsbufferne og den avgivende anropsfrakter OCH; undersøkelse i en lav takt av registerbufferne (hvert 15. sekund), av overvåkingsbufferne (hvert 2. minutt) og sluttlig et overvåkingsprogram som omfatter undersbkelse av forskjellige testpunkter i nettverket og av den bistabile innretning PBOO for å kontrollere om prosessor CPB opererer korrekt.

3t interprosessorutgangsavbrytelsesprogram IOIP i CPA består hovedsakelig i å styra overforingen av informasjon fra ICH i CPA til IRAB.

St interprosessorinngangsavbrytelsesprogram HIP i CPA består hoved-

sakelig i å styre overforingen av informasjon fra IR3A til Ii-13 i CPA.

3t klokkeavbrytelsesprogram CIP i CPA startes hvert 1^. millisekund og styrer de fblgende suksessive operasjoner: sammenligning av tidligere og foreliggende tilstander for de fbrste forbindelseskretsinngangar,

for de andre forbindelseskretsinnganger, og for linjeinngangene og under-søkelse av NCDLH.

3t TMD avbrytelsesprogram THDIP1 , 2 i CPA styrer overfbrelsen av im"ormas jon, inkludert ordre, fra CPA til en TMD krets , mens TMD avbrytelsesprogrammet TMDIP1 , 3 styrer overforingen av informasjon fra en TMD krets til CPA. I tilfelle av et lokalt anrop, blir de fblgende ordre, som er mottatt fra CPA sammen med informasjon, utfort i rekkefolge av

en TMD krets: Sbk.en fri forbindelseskrets og forbind den med den anropende linje;

koble inn en matebro i forbindelseskretsen og send summetone;

forbind en forbindelseskrets til den anropte linje;

send kontinuerlig ringetone og strbm til anropende og anropt abonnent;

stopp den kontinuerlige ringeoperasjon og start deu avbrutte ringeoperasjon;

Koble ned forbindelsen mellom den anropende og den anropte abonnent.

Av det som er angitt ovenfor folger at i prosessoren CPA styrer grunn-nivå-programmet operasjonene inne i prosessoren og koblingsnettverket,

at klokkeavbrytelsesprogrammet styrer synkrone operasjoner som omfatter prosessoren og koblingsnettverket, at TMD avbrytelsesprogrammet styrer de asynkrone operasjoner som omfatter prosessoren og koblingsnettverket, og at endelig det interne avbrytelsesprogram for prosessorene styrer operasjonar som omfat tar de to prosessorer. Programmene for CPB er fullstendig analoge :med de som er beskrevet kort ovenfor for CPA, men klokkeavbry tels esprogrammene er tidsforskjbvet med 7 millisekunder i forhold til de tilsvarende i CPA. På grunn av denne tidsforskyvelse er det sikret at de ovenfor angitte klokkeavbrytelsesprogrammer for CPA og CPB aldri samtidig, styrer operasjoner s.om omfatter de. samme deler av

koblingsnettverket.

For å forhindre TMD avbrytelsesprogramraene for prosessorene CPA og

CPS fra ..samtidig å styre TMD operasjoner som omfatter samme deler av koblingsnettverket, kan slike TMD operasjoner bare'finne sted når flere betingelser samtidig er oppfyllt, som det vil bli .-beskrevet i detalj senere.

Med henvisning til figurene 2-1<*>+ vil nå styringen :av en lokal anropsforbindelse av prosessor CPA bli beskrevet i det fblgende: Siden de fblgende operasjoner er kjent i og for seg fra prosessingteknikken vil de ikke bli beskrevet her i detalj.

For enkelthets skyld skal det antas at prosessorene og koblingsnettverket er i sine utgangsposisjoner i det byeblikk det lokale anrop blir gjort, og at anropsforbindelsen blir opprettet gjennom den koblingsnettverksdel som er inkludert i den periferiske modul PM1.

St klokkeavbrytelsesprogram blir utfort hvert 1 h.millisekund, og ved starten av et slikt program avgir en klokke CL et utgangssignal som aktiverer en inngang på en koinsidensport G1 (Fig. 2), hvis annen inngang er forbundet til 1-utgangen fra den ovenfor nevnte bistabile■inn-retning CIB for klokkeavbrytelse (Eig. 11), som normalt er i sin innstilte eller 1-tilstand, men som kan bli bragt til sin tilbakestillings-ellsr O-tilstand når et avbrytelsessignal fra en - avbrytelseskilde tilordnet et program med en hbyere prioritet enn klokkeavbrytelsesprogrammet blir utfort i den sentrale prosessor CPA. Idet det forutsettes at den bistabile innretning CIB for klokkeavbrytelse er i sin innstilte tilstand, aktiveres utgangen fra koinsidensporten G1, som utgjor klokke-programmets avbrytelseskilde, slik at det resulterende klokkeprogram-avbrytelsessignal CIS starter et klokkeavbrytelsesprogram CIP (Fig. 2, 3, .^,), som omfatter de fblgende suksessive operasjoner, idet bare TMD kretsen TMDA1 i PM1 tas i betraktning: Tilbakestilling (Fig. 12) av den bistabile innretning TMDIB for TMD avbrytelse, som er felles for TMDA1 til TMD An', av TMD enheten TMDF

som er inkludert i TMDA1 , og av den TMD bistabile anfallsinnretning TMDS som er inkludert i TMDA1, over koinsidensporten G>+7, når den TMD opptatt/ledige bistabile BIB inkludert i- TMDA1 er i sin O-tilstand,'

som det er antatt. Utgangsledningen g>+7 fra porten G<*>+7 blir- aktivert i dette tilfelle. Denne operasjon.blir.styrt av.order 02 representert av en blokk som er forbundet til 0-inngangene til TMDF og til TMDIB og til 0-inngangen for TMDS over porten , hvis tilstand er styrt fra 0-inngangen for BIB. Formålet for TMDIB når den tilbakestilles, er å forhindre at et TMD avbrytelseprogram skal finne sted i prosessoren under et program av hbyere prioritet, det vil si f.eks. under- et klokkeavbrytelsesprogram som nettopp er blitt startet. Når TMDF er blitt tilbakestilt forhindrer den TMDS fra å bli innstilt under den fbrste halvdel på 7 millisekunder av tidsintervallet på 1<*>+ millisekunder som nettopp har startet, og som forlbper mellom to påfblgende klokkeavbryteiser.

I virkeligheten, som det vil bli forklart senere, er innstillingen av TMDS bare mulig når det må overfores informasjon til den tilordnede

TMD krets TMDA1 og når samtidig TMDF er i 'sin innstilte eller 1-tilstand, (se port G2<1>}- på fig. 12) og dette, er bare tilfelle under den annen halvperiode av det ovenfor nevnte tidsinterval. Formålet for den ovenfor nevnte port G^7 er sluttlig å forhindre TMDS å bli innstilt når TMD kretsen TMDA1 fremdeles er opptatt, idet dette indikeres ved at BIB er i sin innstilte tilstand. Jette er nbdvendig siden det kan hende at en TMD krets ikke har avsluttet sin operasjon ved enden av et 7 millisekunds annen halvperiode av et tidsinterval på 1 h millisekunder, i hvilket tilfelle det er innlysende at den må være i stand til å fortsette denne operasjon under den annen halvperiode av det påfblgende 1*+ millisekunds tidsinterval.

Utlesningen av en klokkeavbrytelsesmeddelelse.CIM, som angir starten av klokkeavbrytelsesprogrammet, fra hukommelsesblokken MB1 fig. 10 i den sentrale hukommelse og overforing av denne meddelelse til den interne kommunikasjonsfrakter ICH (Fig. 12) for prosessorene. Denne utlesnings-og ovarf bringsoperasjon blir styrt , av ordar OlfH^o.g ar skjematisk representert -av koinsidentporten g2, hvis innganger-jar-'forbundet til utgangene 01 fra GIP og eira fra MB1 og'hvis utgang- g2 er forbundet til blokken ;'CIM i ICH. Når -CIM er" blitt registrert, i ICII, og generelt når informasjon er blitt lagret i denne, er dette skjamatisk representert ved at utgangen f fra denne blir aktivert. Idet:/utgangen f blir aktivert, blir den interne bistabile utgangsavbrytélsesinnretning 1013 (Fig. 12) innstilt til sin 1-tilstand, og tillåtar således et inter-prosessorutgangsavbrytalsesprogram å finne stadi; Når interprosessor-register.et IRAB (Fig. 13) er ledig, er dets opjrtatt/ladig bistabile innretning 33 i sin tilbakestillings eller 0-tlistand, mens denne BS er i sin innstilte tilstand når IRAB ar opptatt. Det antas således at BS er i .sin tilbakestilte tilstand og på grunn.av at I0IB er i sin innstilte tilstand, blir utgangen g3 fra koinsiden-sporten 03 (Fig. 13), som utgjor kilden for interprosessorutgangsavbrytelsesprogrammene, aktivert slik at det resulterende utgangsavbrytelsessignal OIS avbryter klokkeavbrytelsesprogrammet CIP og starter et interprosessorutgangspro-gram IOIP (Fig.. 9). ';-..'

Det bor. bemerkes at programmat som utfbres^blir'avbrutt på en klassisk måte og at dan oppsamlede informasjonbTir midlertidig lagret for å være i stand til å fortsette det avbrutte program når programmet som forårsaket avbrytelsen er avsluttet. Programmer av lavere prioritet blir således forhindret fra å utforas (UIB og CIB er tilbakestilt), mens programmer av hbyere prioritet, hvis det finnes noen, kan finne sted. Alt dette blir ikke beskrevet i detalj siden det er vel kjent, f.eks. fra den ovenfor angitte artikkel i Bell System Technical Yournal, og siden det ikke utgjor noen del av oppfinnelsen.

Det ovenfor angitte IOIP program -omfatter de fblgende operasjoner: Utlesning av CIM i ICH (Fig. 12) og overforing av denne informasjon til interprosessorregisteret IRAB (Fig. 13). Denna utlesnings og overførings operasjon blir kontrollert av utlas- og overfbringsordfcet 01, og er skjematisk representert av koinsidentporten GV (Fig. 9), hvis innganger ar forbundet til utgangene 01 for IOIP og lite eim for ICH, og hvis utgang gh er forbundet til blokk CIM i interprosassorragisteret IRAB;

Tilbakestilling av den interne bistabile utgangsavbrytelsesinnretning

IOIB for prosessorene. (Fig. 12), når CIM er blitt overfort fra ICH, og således forhindrer et internt utgangsavbrytelsesprogram fra å finne sted, Denne operasjon blir styrt av tilbakestillingsordra 02 og er skjematisk representert av koinsidensporten G5, hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for IOIP og den skjematiske utgang e for ICH, idet denne utgang blir aktivert når CIM har forlatt ICH. Utgangen g5 for porten 05

er .forbundet til O-inngangen for IOIB.

Innstillingen av den bistabile opptatt/ledig innretning BS for IRAB

(Fig. 13)> når det. er blitt innskrevet informasjon i denne, som således forhindrer annen informasjon fra. å bli overfort til dette register IRAB. Denne- operasjon blir .styrt av ordre 03 og er skjematisk representert

ved koinsidensporten G6,hvis innganger er forbundet til utgangene 03

fra IOIP og f fra IRAB, idet den sistnevnte utgang i aktivert tilstand skjematisk indikerer at det er blitt innskrevet informasjon i IRAB.

Utgangen g6 fra porten G6 er forbundet til 1-inngangen fra den bistabile opptatt/ledige innretning BS.

Det avbrutte klokkeavbrytelsesprogram CIP blir derpå fortsatt med underprogrammet SP1 (Fig.2), som hovedsakelig består i sammenligning av

de tidligere og foreliggende tilstander for de fbrste innganger til forbindelseskretsene slik som det vil bli beskrevet senere.

Men i mellomtiden hender fblgende: Når den interne bistabile avbry-telses innretning UIB' (Fig. 1^-) for prosessor CPB er i sin 1-tilstand,

som det er forutsatt, på grunn av at intet program av hbyere prioritet finner sted, mens interprosessormeddelelsebufferen IMB' er ledig (ut-

gang e aktivert), og siden dessuten den bistabile opptatt/ledig inn-

retning BS for IRAB også er i sin 1-tilstand, blir utgang g7 fra koinsidensporten G7 (Fig. 13)j som utgjor kilden for det interne inngangs-avbrytelses program for CPB, aktivert slik at det resulterende inngangsavbrytelsessignal IIS' avbryter det program som finner sted i prosessor CPB, hvis det sistnevnte program ikke er av en hbyere prioritet, slik

som forutsatt, og starter et internt inngangsavbrytelsesprogram HIP'

(Fig. 1 *+) som omfatter de fblgende operasjoner:

Utlbsning av klokkeavbrytelsesmeddelelsen CIM i interprosessorregis-

teret IRAB og overforing av denne informasjon til den interne meddelelsebuffer IMB<1> (Fig. 1^) i prosessor CPB for å informere den sistnevnte om

starten av et klokkeavbrytelsesprogram i CPA..Denne utlesnings- og overfbringsoperasjon blir styrt av lese og overføringsordet 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G8-.(Fig. 1*+), hvis inn-

ganger er forbundet til utgangene 01 for HIP' og. eim for IRAB og hvis utgang g8 er forbundet til blokk CIM for den interne meddelelsebuffer

IMB<1> (Fig. 1*0 for prosessorene.

Tilbakestilling av den bistabile opptatt/ledig innretning BS for interprosessorregisteret (Fig. 13), når CIM er blitt overfort fra IRAB, og således muliggjbr overforingen av informasjon til denne IRAB. Denne operasjon blir styrt av tilbakestillingsprdret 02 og av den skjematiske utgangsledning e for registeret IRAB, idet denne utgangsledning e blir aktivert når det sistnevnte register IRAB blir tomt, og er skjematisk representert ved koinsidensporten G9, hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for HIP' og e for IRAB og hvis utgang g9 er forbundet til 0-inngangen for den bistabile opptatt/ledig innretning BS i IRAB.

Innstilling av TMD enheten TMDF' i 'prosessor CPB når klokkeavbrytelse-meddelelsen CIM er blitt motatt i IMB<1>, det vil.si når den sistnevnte er full, (utgang f aktivert). Denne operasjon "blir styrt av innstilling* ordet - 03 og er skjematisk representert-av koinsidensporten G10, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for IIP' og f for IMB' og hvis utgang g10 er forbundet til innstillingsinngangen for TMDF' (Flg. 1^-).

Det bor bemerkes at denne innstillingsoperasjon blir utfort i det

vesentlige 7 millisekunder etter starten av et CIP i CPB. På grunn av at TMDF' er i sin innstilte tilstand, hindrer den ikke TMDS' i CPB i å

bli innstilt.

atter at det ovenfor beskrevede interne utgangsavbrytelsesprogram for prosessorene er blitt avsluttet, fortsettes klokkeavbrytelsesprogrammet CIP i CPA ved utfbrelse av de fblgende suksessive underprogrammer.

Simultan avsbkning av de fbrste innganger for forbindelseskretser slik

som JI11 i JI1 for å få kjennskap til de foreliggende tilstander for slbyfene, inkludert disses innganger og anropende stasjoner, og tilsvarende avsbkning av inngangsbufferne slik som JIB11, for forbindelseskretsene, for å få kjennskap til de tidligere tilstander for slbyfene inkludert disse innganger og de anropende stasjoner, og sammenligning

av disse respektive tilstander. Dette underprogram er representert av

én blokk som er betegnet ved SP1 (Fig. 2) og vil ikke bli beskrevet i detalj. Denne blokk har to utgangsledninger 10 og lc som blir aktivert når en åpning, respektive en sluttnLng av en sloyfe inkludert en fbrste forbindelseskretsinngang blir detektert, lin slik åpning av en for-bindelseskretsslbyfe er karakterisert ved en tidligere tilstand 1 (sloyfen lukket) og en inneværende tilstand 0 (slbyfen åpen), mens en sluttning av forbindelseskretssloyfen er karakterisert ved en tidligere tilstand 0 og en inneværende tilstand 1. Det antas at ingen av disse utganger blir aktivert slik at det neste underprogram blir startet.

Simultan avsbkning av de andre innganger for forbindelseskretsene slik

som JI12 i JI1, og av de tilsvarende inngangsbuffere slik som JIB12 for forbindelseskretsene, og sammenligning av de avsbkca tilstander. Dette underprogram er representert av en blokk som er betegnet med SP2,

(Fig. ,3) og har to utgangsledninger lo og lc, som blir aktivert når en åpning respektive en sluttning av en sloyfe som også omfatter en annen forbindelseskretsinngang i en anropt stasjon, blir detektert. Det forutsettes -at ingen av disse utganger-blir aktivert~s±ik-at~deteneste underprogram blir startet. Det bor bemerkes at ikke alle JI12 og JIB12 blir avsbkt under en CIP, men bare en del av dem på an slik måte at hver JI12 og JIB12 blir avsbkt f.eks. hvert 15^. millisekund. Under en CIP blir med andre ord bare en ellevte del av det totale antall av JI12

og JIB12 avsbkt, siden en CIP blir utfort hvert 1<*>+. millisekund.

Simultan avsbkning av linjeinngangene LI og av linjebitene slik som

BL1 , BL2 i de tilsvarende linjeinngangsbuffere, slik som LIB1, LIB2

og sammenligning av de avsbkta tilstander. Dette underprogram er representert av en blokk som er betegnet med SP3 (Fig. 3) og har to utganger 0/1 og 1/0 s£»m blir aktivert når en 0/1 misstilpassning og 1/0 misstilpassning blir detektert henholdsvis mellom de inneværende og de tidligere tilstander for en linjebit. Herved bor det bemerkes at linjebiten indikerer tilstanden for'utgangen av en ELLER-port, som selv er innstilt av linjeslbyfetilstanden og av tilstanden for det klassiske utlbsningsrelé.

Det forutsettes åt utgangen 1/0 fra SP3 blir aktivert etter avsbkning av

en linje på grunn av at abonnenten forbundet til denna linje har loftet sin mikrotelefon fra gaffelen for å gjore et lokalt anrop. Det resulterende signal starter., utf brelsen'av underprogrammet SP^ som omfatter de

fblgende operasjoner:

Utlesning av den anropende linjes utstyrsnummer CGL3N fremskaffet av SP3 (utgang c glen) og overforing av denne informasjon til den utgående anropsfrakter OCH (Fig. 10), som således indikerer at et anrop er blitt detektert og at et register må beslaglegges, og til den interne kommunikasjonsfrakter ICH (Fig. 12), som således indikerer at dette CGLSN må overfores til CPB. Denne operasjon blir styrt av ordret 01 og er skjematisk representert•av koinsidensporten G11, hvis innganger er forbundet til utgang 01 for SP>+ og"CGL3N for SP3/og hvis utgang g11 er forbundet til blokkene CGLSN i OCH og i ICH.

Innstilling av linjebit BL1 i linjeinngangsbufferen LIB1 (Fig. 10) for den anropende linje, hvilket gjor denne linje opptatt i hukommelsen. Denne operasjon blir styrt av ordret Q3 og er skjematisk representert av koinsidensporten Gl2, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP<>>+ og f for LIB1 og hvis utgang g12 er forbundet til innstillingsinngangen s for blokken BL1 i UB1 . Utgangen f fra LIB1 forutsettes å være aktivert når LIB1 blir undersokt;

På grunn av at den interne kommunikasjonsfrakter ICII (Fig. 12) inneholder informasjon, antas dens skjematiske utgangsledning f å være aktivert, slik at den interne bistabile utgangsavbrytelsesinnretning IOIB (Fig. 12) er innstilt i sin 1-tilstand. Antas det at den bistabile innretning BS. i IRAB (Fig. 13) er i sin O-tilstand, blir utgangen g3 fra koinsidensporten G3 (?ig. 13) aktivert, slik at det resulterende utgangsavbrytelsessignal OIS avbryter klokkeavbrytelsesprogrammet CIP og starter et internt utgangsavbrytelsesprogram IOIP (Fig. 9) for prosessorene. Dette IOIP blir således utfort for fbrste gang for den behandlede anropsforbindelse. På analog måte som beskrevet ovenfor 'for CIM, blir den anropende linjes utstyrsnummer CGL3N overfort fra ICH til IRAB over koinsidensporten G13 (Fig. 9), hvis innganger er forbundet til utgangene 01 £or IOIP, eglen for ICH, og ioil , og hvis utgang g13 er forbundet til blokken eglen for. IRAB. (Fig. 13). Deretter blir den bi-, stabile innretning IOIB tilbakestilt over koinsidensporten G5, mens den bistabile innretning BS i IRAB blir innstilt over koinsidensporten G6. Det bor bemerkes at inngangen ioil for porten G13 indikerer at denne port er innblandet i den fbrste.utfbrelse av det interne inngangsavbrytelsesprogram i CPA for det beskrevede anrop, og at CGCLSN blir ledsaget av en ordre som indikerer at den linjeinngangsbuffer som korres-ponderer med identitetsdata CGL3N, forst må finnes i CP3 ved hjelp av disse identitetsdata, og at linjebiten etterpå må innstilles i denne linjes inngangsbuffer._

Når dette interne utgangsavbrycelsesprogram IOIP blir avsluttet, fortsettes det avbrutte klokkeavbrytelsesprogram OJP, men i mellomtiden startes et internt inngangsavbrytelsesorogram HIP' (Figv T<>>+) i prosessor CPB, hvis alie de ovenfor nevnte betingelser for ",å produsere et internt inngangsavbrytelsessignal IIS' er opofyllt, slik som antatt. Under dette program" blir forst den anropende linjes utstyrsnumner CG-LUII overfort fra IRAB til den interne meddelelsebuffer IMB<1> i■CPB over koinsidensporten 01 >+,:- hvis innganger er forbundet til utgangene 01 fra HIP', eglen for IRA^B og 11 i11 , og derpå blir den bistabile innretning BS i IRAB tilbakestilt. Atter indikerer inngangen iii'1 til porten Glk at denne port er innblandet i den fbrste utfbrelse av IIIP,<:>'i CPB for det beskrevede anrop:,- og at CGL3N er ledsaget av den ovenfor angitte ordre som indikerer at den linjebit- i■linjeinngangsbufferen som- korre-sponderer med CGL3N;-må innstilles- i CPB.

Generelt vil hver port som er direkte innblandet i overforing av informasjon fra en prosessor til en-annen.bli utstyrt med en skjematisk inngang, som angir overf bring snumneret for det behandlede -anrop .som' den er innblandet i.\ Denne skjematiske inngang antas også å represente-re date ordre som skål utfores ved hjelp av den overforte informasjon. Dette vil derfor ikke bli gjentatt i den fblgende beskrivelse.

I den sentrale prosessor CPB gjor den anropende linjes utstyrsnummer CGLJN det mulig'å finne den tilsvarende linjes inngangsbuffer' LIB'1

.(.Fig. 14), og å. oppdatere denne buffer ved å sette bit 31<1>1' ;til,1 , hvilket indikerer at. linjeslbyfen- for denne linje er blitt -sluttet,, det vil si at denne linje, er i anropende tilstand. Denne operasjon-.er ikke vist i detalj, men bare representert'ved at utgangen eglen for .viMB• '.er. forbundet til LIB11. Det bor bemerkes at på grunn av<v>.at bit 3-L' 1: -er'-blitt innstillt i linjeinngangsbufferen LIB' 1 , er.den itilsvarende linje

blitt angitt som opptatt i .den sentrale hukommelse f ar CPB,-som'denne linjeinngangsbuffer. utgjor en del /av. Når CPB utforer underprogrammet SP'3 tilsvarende 3P3 1 CPA, vil på"' denne måte. ingen misstilpassning bli detektert mellom tilstandene for linjeslbyfen som faktisk er sluttet og

bit 3L'1 som faktisk er innstilt, slik at det ikke er noen fare for at CP3 vil komma til å behandle det anrop hvis behandling allerede er blitt innledet av CPA.

og Det avbrutte klokkeavbrytelsesunderprogram SP3 i CPA blir fortsatt avsluttet.. Derpå fortsetter CIP med undersokelse av den frakter NCDLH, som står for lagring av data for en nettopp anropt linje. Denne operasjon blir styrt av ordre 06 (Fig. h) og or skjematisk representert ved koinsidensporten 3130, hvis innganger er forbundet til utgangene 06 for CIP og f for NCDLH. (Fig. 10) og hvis utgang g130 er forbundat til underprogrammet 3P21. Utgang f i aktivert tilstand indikerer skjematisk at NCDLH inneholder informasjon. Det antas at dette ikka er tilfelle, slik at klokkeavbrytelsesprogrammet CIP blir fortsatt og avsluttet ved innstilling av den bistabile TMD avbrytelsesinnretning TMDIB, idet denne operasjon blir styrt av ordre 03 og representert av en blokk som er betegnet med 03 og forbundat til innstillingsinngangen for TMDIB.

På grunn av dette blir et TMD avbrytelsesprogram ikke lenger hindret fra å finne sted i prosessor CPA.

3tterpå blir grunn-nivåprogrammet 3LP startet slik at de dblgende under-programner og operasjoner blir utfort i rekkefolge, idet alle disse underprogrammer blir. utfort i en rytme som er et submultipel av den rytmo med hvilken klokkeavbrytelsesprogrammet blir utfort: Undersokelse av den verdi som indikeres av telleran C1 på elleve trinn, som er tilordnet underprogrammet SP5 (Fig. 4), idet denne teller C1 rykker frem hvert ' Ih. millisekund anvist 'av klokken CL. Denne undersbkelsesoperasjon blir styrt av ordre • 06 og er skjematisk representert, ved koinsidensporten G126, hvis innganger er forbundet til utgangene 06 fra blonden 06 og d for telleren C1, og hvis utgang g126 er forbundet til SP5. Denne utgang g126 blir aktivert bare når telleren Cl har nådd sin ellevte og siste posisjon, som tilsvarer 15*+ millisekunder, og i dette tilfelle utfores undarprogrammet 3P5, slik som antatt. Deretter blir telleren C1 tilbakestilt.. Det bor bemerkes at i tilfelle utgangen g126 ikke er aktivert, blir telaren C2 (Fig. 5) direkte undersbkt (ikke vist i detalj). Underprogrammet SP5 består i undersokelse av tidsbitene HRTB aied hby takt i alle registerbuf f erne slik som RB. Når HRT3 i en registerbuffer er 0, blir HRTB i det fblgende register undersbkt, mens hvis HRTB i en registerbuffer ar 1, undersbkes tidstellebit

TCB for denne, registerbuff er, og andre under<p>rogram SPTo, 3P17, som

vil bli beskrevet senere^blir utfort avhengig av om denne TC3 er 0, respektive 1.. Fra det som er angitt ovenfor, folger at, avhengig av om KRTS i et register er i sin innstillte eller tilbakestillte tilstand, blir tidsteUabit TCB undersbkt ellar ikke, og siden HRTB i et register blir undersøkt hvert 15^. millisekund, betyr dette at i et register hvori HRTB er innstillt, blir TCB undersbkt hvert 15^. millisekund.

Det ovenfor omtalte.underprogram SP5 blir ikke beskrevet i detalj og er representert ved en blokk med to-utganger 0 og 1, som er aktivert når TCB.i den undersokte.registerbuffer RB er 0 henholdsvis 1. Det forutsettes nå at HRTB i alle undersokte registerbuffere er 0 slik at derpå det påfblgende underprogram blir startet.

Undersokelse av den verdi som indikeres av telleren C2 som har elleve trinn og er tilordnet underprogrammet SPe (Fig. 5)> idet denne teller C2 blir forskjdvet et skritt for hvert J\ h. millisekund ved påvirkning av klokken CL. Denne undersokelsesoperasjon er skjematisk representert, på den samme måte som for taleren 01 , ved blokken 0o og koinsidensporten G127, hvis utgang _g127._er forbundet til 3P6 som utforas når ..-utgangen g127 blir aktivert, slik som antatt. Deretter blir telleren .C2 tilbakestilt. Når denne utgang g127 ikke er aktivert^ blir telleren C3 (Fig. 5) undersbkt direkte (ikke vist i detalj). Dette underprogram SP6 (Fig. 5) består i undersokelse av tidsinnstillingsbit TB for alle de ekstra registerbuffere, slik som ARB. Når en TB i et ekstra ragister-buffer er 0, blir TB i den påfblgende ekstra registerbuffer undersbkt, mens når TB i en slik buffer er 1 , blir et annet underprogram 3P25,

som vil bli beskrevet senare, utfort. Fra .det som ar angitt ovenfor, folger det at TB i et register blir undersbkt hvert 15"+. mill i sekund. Underprogrammet SP6 er representert ved en blokk med to utganger 0 og 1, som blir aktivert når TB for den undersokte ekstra registerbuffer er 0, henholdsvis 1. Det skal her antas at TB for alle de undersbkce ARB er 0, slik at derpå det påfblgende underprogram blir utfort.

Undersokelse av den verdi som indikeres av telleren C3 som har elleve skritt og er tilordnet underprogrammet 3P7 (Fig. 5), idet denne teller C3 blir forskjbvet et skritt for hvert 1<>>+. millisekund angitt ved klokken CL. Denne undersokelsesoperasjon er skjamatlsk representert vad blokken 06, og koinsidensporten G 128,. hvis utgang g128 er forbundet til RP7som. blir utfort når denne utgang g123 er aktivert, slik som -antatt. Deretter tilbakestilles telleren 63. Bet bor bemerkes at når denne, utgang g128 ikke er aktivert, blir undersøkelsen av telleren Ck- utfort med det samme (ikke vist i detalj). Dette underprogram 3?7 består i undersokelse av tidsinnstillingsbits HRTB med hby takt for de', forskjellige overvåkingsbuffere slik som SP. Når HRTB i en overvåkings-buf f er er 0, blir HRTB i den påfblgende overvåkingsbuffer undersbkt, mens i tilfelle denne HRTB i on sådan buffer er 1, blir TC i denne buffer undersbkt, og eventuelt ytterligere operasjoner blir utfort (underprogrammer 3P29, SP30 som vil bli beskrevet senere). Fra det som er angitt ovenfor, folger det at i et overvåkingsregister i hvilket HRTB er innstilt, blir TC undersbkt hvert 1 5*+. millisekund. Underprogrammet SP7

er representert ved en blokk med to utganger, 0 og 1, som blir aktivert når HRTB i den underbkte overvåkingsbuffer SB er 0, henholdsvis 1. Det forutsettes her at HRTB for alle SB er 0, slik at deretter det påfblgende underprogram blir utfort.

Undersokelse av den verdi -som indikeres av telleren 0+ som har 11 trinn og er tilordnet det underprogram som består av operasjonen 06 (Fig. 6), idet denne teller Ch også forskyves ett trinn .for hvert *\ h millisekund angitt av klokken CL. Denne undersbkelsesoperasjon er skjematisk representert ved blokken 06 og koinsidensporten G129, hvis utgang g129 er forbundet til order Oo, tilordnet telleren Ch, idet den operasjon som indikeres av den sistnevnte srdAE blir utfort når denne utgang g 129 er aktivert, slik som antatt. Deretter blir telleren Ch tilbakestilt.

Når denne utgang g129 ikke er aktivert, blir undersøkelsen av telleren

C5 (Fig. 6) utfort med det samme (ikke vist i detalj). Den sistnevnte operasjon som således-blir utfort hvert '\ 5]+ > millisekund, består i undersokelse av den utgående anropsfrakter OCH (Fig. 10) hvori utstyrsnummeret for anropende linjer^ som forlanger forbindelse til et register, er innskrevet. Denne operasjon styres av ordren 06, og er skjematisk representert ved koinsidensporten.g131 (Fig. 6), hvis innganger er forbundet

. til utgangene 06 for CIP og f for OCH, og--hvis- utgang g 131 er forbundet tUSP8. Den skjematiske utgang f fra OCH indikerer :i aktivert tilstand skjematisk at minst en CGL3N er innskrevet i denne. Siden dette .er tilfelle blir underprogrammet 3P3 (Fig. 6) som omfatter de fblgende operasjoner, startet: Utlesning fra en hukommelsesblokk MB2 (Fig. 10) i den sentrale hukommelse. I hvilken adressen RBA for en ledig registerbuffer-RB sr lagret, og opp sokning .av danne registerbuffer HB ved hjelp av denne adresse RBA. Denne operasjon blir. styrt av ordren 05 og .er skjematisk representert ved koinsidensporten G15.}. hvis innganger er forbundet til utgangene 05 fra SP8, og rba fra den ovenfor angitte hukommelsesblokk HB2, og hvis utgang g15 er forbundet til den ledige registerbuffer RB (Fig. 11) over en blander M1. Den skjematiska utgangsledning f fra registerbufferen RB indikerar i aktivert tilstand skjematisk at denne registerbuffer er blitt, funnet eller er blitt utspurt. Utlesning av RBA i den ovenfor angitte 1-182 og overforing av denne -RBA, til et arbeidsregister WR (Fig.

11.), hvor denne informasjon blir midlertidig lagrat. Denne operasjon ,blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G132, hvis innganger er forbundet til utgangens 01 for SP8, og rba for MB2, og hvis utgang g132 er forbundet til bl okk an RBA i V/R over

-blanderen M1 3.

Innstilling av tidsinnstillingsbit LRTB med lav takt i den fundne registerbuffer RB(Fig. 11). Denne operasjon blir styrt av ordren 03 og er skjematisk representert av koinsidensporten G<>>+8, hvis inngangar er forbundet til utgangene 03 for SPS og f for RB, og hvis utgang gk- 8 er forbundet til innstillingsinngangen s for blokken LRTB i RB over blanderen M10. Som det vil bli forklart senere og på grunn av at LRTB i registeret er i sin innstillta tilstand, vil tidstellabit TCB i derne bli undersokt omtrent hvert 15. sekund under styring av et grunn-nivå underprogram 3P1 0.

Utlesning av den anropende linjes utstyrsnummer CGLEN i OCH (Fig. 10) <p>g overforing av- denne informasjon til den fundne registerbuffer RB. Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er. skjematisk representert ved koinsidensporten G16, hvis innganger er forbundet .til utgangene 01 for 3P8, f for RB og CGLSM for OCH, og hvis utganger glo er forbundet til blokken CGL3N for RB...,/.-.-.

Utspbrring av den normale/abnormale linje tabell NALT (Fig. 11) ved hjelp av den anropende linjes utstyrsnummer CGL3N som er. lagret i OCH. Denne operasjon blir styrt av ordre 0-6 og er skjematisk representert av koinsidensporten G17, hvis innganger er forbundet til-utgangene 06 for SP8 og eglen for OCH, og hvis utgang g17 er forbundet til inngangen for NALT. over blanderen M3. Ordre 06 styrer også en inngang til koinsidensporten G1 8 , hvis-annen inngang ;r forbundet til utgangen n for .NALT,' idet den;;sistnevnte utgang blir aktivert når den1 linje som NALT blir utspurt av^er en normal linje.

Dat forutsettes at den anropende linje er an normal linje, slik at utgangen g18 for porten G18 blir aktivert, hvilket bevirker at underpro-gra;nmet-;SP9" (Fig. 6), som omfattar de fblgende operasjoner, blir utfort: Utlesning av RBA i WR (Fig. 11) og overforing av denne informasjon til TMDH (Fig. 12). Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er skjema-tisk representert ved koinsidensporten G19, hvis >innganger er forbundet til utgangene 01 for SP9 og rba for arbeidsregisteret WR, og hvis utgang g19 er forbundet til blokken RBA for TMDH. oVer blanderen M<1>*-. Ved overforing av RBA til TMDH blir det indikert at denne RBA må bli behandlet :så snart som mulig under styring av et asynkront omkoblings-eller TMD avbrytelsesprogram, som omfatter prosessor CPA og TMDM-1 som er inkludert i den samme periferiske modul PM1 som den anropende linje.

Trinnforskyvning av rekkefolgeordenen for den fundne registerbuffer RB (Fig. 11) til dens fbrste posisjon,'hvori dens skjematiske utgang s1 blir aktivert og som indikerer at den anropende linje må bli tilsluttet en ledig forbindelseskrets under styring av at testings- markerings-drifts- avbrytelsesprogram. Denne operasjon blir styrt av ordren 07 og er skjematisk representert vad koinsidensporten- G^9 hvis innganger er forbundet til utgangene 07 for SP9 og f for RB, -og hvis utgang g*+9 er forbundat til blokken SEQ i RB over blander M5.

Grunn-nivåprogrammet BLP "omfatter o.s.v. de fblgende operasjoner og underprogrammer (Fig. 6) som'blir utfort i rekkefolge, når de ovenfor beskrevede underprogrammer er avsluttet, og når'intet program med hbyere prioritet finner sted. Alle disse underprogrammer blir også utfort i en rytme som er et submultippel av den rytme med hvilken klokkeavbrytelses-.

programmene blir utfort:

Undersokelse av den verdi som indikeres'av telleren C5 som har 1072 trinn og ar tilordnet underprogrammet SP10, idet denne teller blir trinnfor-skjbve.t hvart 1 h. 'millisekund ved hjelp av klokkén CL. Denne undersokelsesoperasjon blir styrt av order 06 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten G139} hvis utganger er forbundet til utgangene 06 for blokken 06 og c5 for. telleren C5, og hvis utgang g139 sr forbundet til SP10. Denne utgang g139 blir aktivert bare når .telleren C5 har nådd sitt 172. og siste trinn, hvilket tilsvarer 171.x 1^- millisekunder eller tilnærmet 15 sekunder,'og i dette tilfelle blir underprogrammet SP10 utfort, slik som antatt. Når utgangen G1.39 ikke er aktivert, blir telleren C6 undersbkt med" det samme (ikke vist i detalj). Underprogrammet SP1 0 består I undersokélse av LRTB for de"forskjellige register-buffere slik som RB. Når en LRTB for en registerbuffer er 0, blir LRTB for den fblgende'registerbuffer undersbkt, mens i tilfelle LRTB

for en sådan buffer er funnet å være 1, blir tidstellebit TCB undersbkt-,

og avhengig av om TCB er 3 eller 1, blir et annet underprogram utfort. Fra det som er angitt ovenfor folger at i et register hvori.LRTB er innstilt, blir TCB undersbkt hvert 15» sekund. Underprogrammet SP10

er representert ved.en blokk som har to utganger-0 og 1, som blir aktivert når TCB for deri. undersokte RB er 0, henholdsvis 1. Siden LRTB og TCB for den undersokte RB (Fig. 11) er 1, (innstilt under SP8) henholdsvis 0, blir utgang.0 for SP1 0 aktivert, hvilket bevirker, at. det fblgende underprogram SP11 blir utfort. Dette underprogram består i innstillings-operasjonen for TCB i RB, og ..blir .. styrt ■ av ..ordren..03...-..Denver. _sk jerna- ..... tisk representert ved koinsidensporten G59, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for-SP11 og f for den undersokte. R3,' og hvis utgang g 52 er forbundet til blokk TCB i RB over blanderen M19.

Undersokelse av den verdi som indikeres av telleren Co som. har. 1572

trinn og er tilordnet underprogrammet SP12 og blir skrittforskjbvet

hvert 1>+ millisekund ved hjelp av klokken CL. Denne undersbkelsesoperasjon er skjematisk representert ved blokk 06 og koinsidensporten G1*+0, hvis utgang g1*+o er. forbundet til SP12, som blir utfort når, utgangen g1 ho er aktivert. Dette finner, .sted når C6 har nådd sin 8572. posisjon, hvilket tilsvarer 8571 X 1 h millisekunder, eller tilnærmet ;2 minutter. ICtter utfbrelsen av SP12, blir-'telleren C6 tilbakestillt.

Underprogrammet SPI^består i undersokelse :av "tids inns tilling sbi t tene

LRTB med lav takt for de forskjellige .overvåking sbuf f ere slik 'som SB. •'

Kår en LRTB f or'en-bveryåkingsbuf f er er.'O, ;?blir LRTB f or- den f blg ende'

•overvåkingsbuffer undersbkt, mens i tilfelle'. LRTB i en sådan buffer

er 1 , blir TC i denn;e buff é'r. undersbkt, og" derpå' blir ytterligere^opéria-sjoner utfort..Frå'-'dét som. er angitt ovenfor folger det at. i. et overvåkingsregister hvori :LRTB/ér:.lnn's.tillt, blir TC undersbkt .hvert.: annet minutt. Underprograiame't 8P12^er" -representert av en blokk med^-to :\ xt°-' >

■ ■■ ■■'-' ' •' . i1':-

ganger 0 og 1, som blir aktivert når LRTB i den undersokte overvåkings-buf r er 33 er 0. henholdsvis 1. Det antas at LRTB for alle de undersokte 3B er 0.

I det byablikk en 7 millisekunds periode av det lh millisekunds tidsinterval mellom to påfblgende klokkeavbrytels er blir avsluttet, startes et klokkeavbrytelsesprogram CIP<1> i prosessor CP3, hvilket bevirker, på samme måte som beskrevet ovanfor for den sentrale prosessor CPA, at en klokkeavbrytalsesmeddalelsa CIM, som indikerer startan for denna CIP', forst blir innskrevet i den interne kommunikasjonsfrakter ICH' (Fig. ^ h) i prosessor CP3, og derpå overfort -til den interne registerbuffer IRBA (Fig. 13) under styring av at internt utgangsavbrytelsesprogram IOIP'

I prosessor CP3. Derpå blir det avbrutte klokkaavbrytelsesprogra-m i prosessor CPB fortsatt, men i mellomtiden hender fblgende i prosessor CPA. Når den intern-a meddalelsebuf f er IM3 (Big. 12) i prosessor CPA-er ledig (ucgang e aktivert), mens den interne bistabile avbrytelsesinnretning i II13 (ikke vist) i denne prosessor CPA er i sin 1-tilstand, slik som antatt, på grunn av at intet program av hbyere prioritet finner sted, og siden dessuten den bistabile opptatt/ledig innretning BS' i IRBA er blitt bragt til sin 1-tilstand etter overforing av CIM', aktiveres utgang an fra koinsidensporten G2J (Fig. 133, som utgjor kilden for det interne inngangsavbrytelsesprogram i prosessoren, slik at det resulterende inngangsavbrytelsessignal i 113 avbrytar dat program som finner sted i prosessor CPA og starter et internt inngangsavbrytelsesprogram HIP (Fig. 9). På en analog måta som beskrevet ovenfor for prosessor CP3, styrer dette program overforingen av klokkeavbrytelsesmeddelelsen CIM' fra IRB.i (Fig. 13) til dan interne meddelalsebuffer IM3 (Fig. 12) i prosessor CPA, slik som det skjematisk ar vist ved koinsidensporten 321. Vidare blir den bistabile IRBA innretning BS<1 >tilbakestilt når detta register blir tomt, som skjematisk vist ved koinsidensporten G22, -og sluttlig blir da forskjellige TMD enheter, slik som T-1DF (Fig. 12) i TMDA1 innstilt når CIM' er blitt mottatt i IMB, idel denne operas jon skj e.natisk ar representert ved koinsidensporten G23»

På grunn av at RdA er .blitt registrert i TMDH (Fig. 12) antas den skjematiske utgang f fra den sistnevnte å. v:sre aktivert, og siden også -den TMDF som er inkludert I TMDA1 , til hvilken R3A må bli overfort, er i sin innstilte tils tand,, blir utgang g2h for koinsidensportan G2"+ (Fig. 12) aktivert. Fblgelig blir dan bistabile TMD puls innretning TMD3 som -er inkludert i TMDA1 , innstilt, hvilket således indikerer at informasjon må overfores til TMDA1 . Denne informasjon kan imidlertid ikke bli overfort til denne IMDA1 når den sistnevnte allerede er opptatt, idet dette indikeres ved at Sli; ar i sin innstilte tilstand, eller når fMDS' eller BI3' i TMDE1, inkludert i'den samme periferiske modul PI11 og tilordnet CP3, ar i sin innstilte tilstand. Den forstnavnta betingelse er nød-vendig for at TMDA skal bli i stana til å fortsette og avslutte en operasjon som allerede er startet under dan annan halvperiode av et forut-gående tidsincerval på 1 h millisekunder, og den sistnevnte betingelse er påkrevet for at prosessorene CPA og' CP3, som er tilordnet TMDA1 henholdsvis TMD31, ikke samtidig skal utfore styreoperasjoner i koblingsnettverks delen SK1 i den samme periferiske modul PM1 . I tilfellet ovenfor er således et krav om utforelse av et testings- markerings- driftsavbry-telsesprogram bare mulig når TMD er i sin 1-tilstand, og når BI£, 313' og TMDS' er i sina tilbakestilte tilstander. Det antas at de ote er tilfella slik at utgangen for porten G2? blir aktivert, idet denne port utgjor den fbrste ekstra asynkrone koblingsstyrings- eller TMD avbrytelseskilde som er inkludert i TMDA1 . I arbeidstilstand. krever såle-1 das denne kilde utforelse av et fbrste asynkrone koblings- eller TMD avbrytelsesprogram, som styrer overforingen av informasjon fra prosessor CPA til TMDA1.

Mver TMD krets slik som TMDA1 ,omfatter også en annen ekstra TMD av-bryt els eskilda aoo (Fig. 12), som i arbeidstilstand forlanger utforelse av et annet TMD avbrytelsesprogram, som styrer overforingen av informasjon fra TMDA1 til prosessor CPA.

Utgangene fra den ovenfor angitte fbrste (325) og den ovenfor angitta annan (aoo) ekstra TMD avbrytelseskilde er forbundet til den fbrste og dan annen inngang for an fbrste blander M6, hvis utgang således blir aktivert når TMDA1 krever utfbralsa av et fbrste eller et annet TMD avbrytelsesprogram. Utgangene fra de fbrste blaadere tilordnet de forskjellige TMD kretser TMDA1 til TMDAn, som selv er tilordnet prosessor CPA, er forbundet til en annen blander M7, hvis utgang utgjor dan ene inngang til en koinsidansport G26, hvis annen inngang blir aktivert når TMDIB er i sin innstilte tilstand, det vil si når intet avbrytelsesprogram av hbyere prioritet enn TMD avbrytelsesprogrammet finner sted i CPA. Porten G2o utgjor hovedavbrytelseskilden for TMD.

Dat bor bemerkes at da ekstra TMD avbrytelseskilder som er inkludert i TMDB1 til TMDBner forbund a l på samme måta som de som er inkludert i T..DÅ1 til TMDAn, og at der også her or en enkelt hovedavbrytelceskilde for T;'D.

Fra det ovenfor angitte folger det at hovedavbrytelseskilden G26 tilordnet CPA, bare kan opereres, i det tilfelle informasjon må overfores fra CPA til en TMD krets slik som TMDA1 , under den annen halvperiode

av det tidsinterval på 1 millisekunder som forlbper nellom to påfblgende starter av klokkeavbrytelsesprogrammer i CPA. Dat samme er tilfelle for hovedavbrytelseskilden som er tilordnet CPB. Sidan starterne av klokke-avbrytalsesprogrammene i CPA og CPB ar forskjbvet med 7 millisekunder i forhold til hinaannen, er det klart at prosessorene CPA og CPB blir

gitt alternativ tilgang til koblingsnettverksdelen i hver modul. Men det er klart at en prosessor xan arbeide med en tilordnet TMD krets i en modul, mens samtidig den annen prosessor arbeider med en tilordnet TMD krets i en armen modul, siden porten G25 bare kan skille mellom

TMD kr etser i samme modul. Fra det ovenfor angitte folger også at hovedavbrytelseskilden G2o som er tilordnet CPA, bare blir hindret fra

å komme i arbeidstilstand, i tilfelle informasjon må overfores fra en

^^__-Cp^__na^-^m-røjq--^^—s"y^--q tilstand, det vil si når et avbrytelsesprogram av hbyere prioritet enn et TMD avbrytelsesprogram finner sted. I virkeligheten er ingen .konflikt mulig mellom prosessorene

CPA og CPB, siden når det fremsettes to samtidige krav, er det sikkert at -~ de-skriver-seg fra TMD kretser som tilhbrer to forskjellige moduler.

Det bor videre bemerkes at TMD kretsene er blitt tilordnet hver prosessor for at de skal kunne utfore asynkrone operasjoner som ikke krever medvirkning av prosessoren. Under disse operasjoner blir det således ikke forbrukt noen prosassortid.

På grunn av at utgangen fra porten G25 er aktivert, og idet dat antas at TMDIB er i sin innstilte tilstand, blir utgangen fra porten G2o aktivert. Det resulterende TMD avbrytalsessignal starter et TMD avbrytalsesunder-program TMDIP1 (Fig. 7), som består i avsbkning av utgangene for portene G25 og ledningene eoo for TMD kretsene TMDA1 til TMDAn, og i utvelgelse av en som er aktivert blant dem. Disse operasjonar styres av ordren

08, som er representert av en blokk med to utganger 081 og 082 som antas å være aktivert når den aktiverte utgang fra porten G25 i TMDA1 hen-

holdsvis den aktiverte utgang eoo for TMDA1 er blitt utvalgt.

.Det antas at utgang 081 er aktivert. På grunn av dette blir TMD av-brytelsesunderprograrnmet TMDIP1 fulgt av utforelsen av TMD underprogrammet TMDIP2, som sammen med TMDIP1 utgjor det ovenfor omtalte fors te TMD avbrytelsesprogram. Dette underprogram består av de fblgende operasjoner: Innstilling av den bistabile TMD opptatt/ledig innretning 3IB (Fig. 12), hvilket således hindrer at et TMD .avbrytelsessignal blir dannet i den betraktede TMDAT. Denne operasjon blir styrt av ordren 03, som repre-senteres av en blokk som er forbundet til 1-inngangen for BIB.

Utlesning av RBA i TMDH (Fig. 12) og oopletning av RB__(.Fig.._ 11 ) ved hjelp av denne adresse. Denne operasjon blir styrt av ordren 05 og er skjema-tisk representert ved koinsidensporten G27, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP2/ s1-2, s^-5, for RB og rba for TMDH og hvis utganger er forbundet til RB over blanderen M1. Det bor bemerkes at utgangene. s1-6 for RB blir aktivert når dens SBQ er i sine stillinger 1-6 henholdsvis. I foreliggende tilfelle er S3Q i posisjon 1, slik at utgang s1 er aktivert.

Utlesning av RBA i TMD og overforing av den tilsvarende informasjon

til TMD bufferen TMB (Fig. 12). Denne operasjon blir styrt av ordre 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten, 028, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2, s1-2, sh- 5 for RB, og rba for TMDH og hvis utgang g28 er forbundet til blokken RBA i TMDB. Det bor bemerkes at overforingen av RBA til TMDB blir utfort for å tillate det tilsvarende register RB å bli gjenfunnet når TMD operasjonen er blitt avsluttet, slik som det vil fremstå klart senere.

Utlesning av den fbrste rekkefblgeordre (forbind anropende linje til

en ledig forbindelseskrets) i den fundne registerbuffer RB og overforing av denne rekkefblgeordre til TMD buffer registeret TMDRA (Fig. 12) over det periferiske register PRA1 . Denne operasjon' blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G29, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2 og f og s1 for den fundne RB og hvis utgang g29 ar forbundet til inngangen for TMDRA over blanderen M8, samleskinnen BA og det periferiske register PRA1 , hvorved • denne sistnevnte samlaskinne og dette sistnevnte register bare er vist i Fig. 1. Rekkefblgeordren består, i opplesning av en ledig vei mellom den anropende linje og en ledig forbindelseskrets (testoperasjon) og i å opprette denne vei (markerings- driftsoperasjon).. Under utforelse av denne le st operas jon, opererer TMD og C ?:•>.. i linje, det vil si de ut-veksler gjensidig informasjon angående den utforte lest uten at TMD avbrytelse er nb dv s.id lg..Denne testoperasjon blir utfort av testeren i TM.0A1 , som leter etter en ledig vei mellom den anropende linje og en ledig l orbindelseskrets ved utspørring av dette nettverk. Ved slutten av denne testoperasjon, blir iden-titatsdata for denne forbindelsesvei overfort til markerings- driftsenheten i TMDA1, og adressen for den utvalgte forbindelseskrets JA blir innskrevet i reglster-buffaren R3. Den sistnevnte operasjon er skjematisk representert.ved en pil med be-tegnelsen T ved inngangen til -blokk JA i R3. Etter avslutningen av denne test-operasjon, blir TMD frakoblet CPA og det avbrutte program blir f ortsatt.

I mellomtiden utforer TMD den ovenfor angitte markerings- driftsoperasjon ved å oppretta forbindelsen mellom den anropende linje og forbindalsaskretsen som beskrevet i den samtidig innleverte patentansbkning med tittelen "Automatisk koblingsanlegg,. valgeranlegg og kontrollkretser"

(A. Lauwers og M. Van Brussel 2-1). j-blgelig blir det vel kjente av-brytelsesrelé CDR som er tilordnet linjan, energisert. Fra det byeblikk av er det umulig å teste sloyfetilstanden. for aen anropende linje ved å avsoke den tilsvarende linjeimigang, siden linjeavsbkeren blir forhindret fra å ha tilgang til denne linjeinngang ved kontaktvakslingen på det energiserto avbryteisesralé (ikke vist). Det bor bemerkes at under opprettelsen av den ovenfor angitte forbindelse ved hjelp av TMD-kretsen, blir flere klokkeavbrytelsesprograramar og grunn-nivåprogrammer utfort i CPA. Vad starten av hvert sådan klokkeavbrytelsesprogram blir imidlertid den bistabile TMD gripainnratning TMDS ikke tilbakestilt-,

siden den bistabile opptatt/ledig innretning BIB (Fig. 12) forblir i sin 1-tilstand. Når opprettelsen av forbindelsen er blitt fullfort aktiveres utgangslednlngen eoo for sluttfbrt operasjon i TMDRA (Fig.

12) (annen ekstra TMD avbrytelseskilda), slik at 313 (Fig. 12) blir

cilbakastilt og at utgangen g26 for porten 326 (hoved TMD avbrytelseskilda") blir aktivert over blanderne Mo og M7 når 1-utgangen for TMDI3 aktiveres, "slik som forutsatt. Utfbrelsen av et annet TMD avbrytalses-underprogram. TMDIP1 ,3 er såledas påkravet.. På samme måte som beskrevet

ovanfor blir forst TMDIP1 utfort, :aan nå aktivaras utgangan 332 slik at derpå TMD avbrytelsespregramnet T IDIP3 (Fig. S) som omfattar de fblgande operasjoner, blir startet og utfort. Herved antas inngangene S1 f or de berbrte porter å,, væra aktivert siden TMD operasjonen fremdeles angår den fbrste order i rekkefblgen.

- Utlesing av RBA i TMDB (Fig. 12) og oppsbkning av den ovenfor angitte RB ved hjelp av denne adrasse. Denne operasjon styres av ordren 35 og er skjematisk representert av Koinsidensporten G31 , hvis inngangar er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, s1-2, sk- 5 for RB og rba for TMDB og hvis utgang g31 er forbundet til RB (Fig. 11).over blanderen

M1

- Utlesning av RBA i TMDB (Fig. 12) og overforing av danne adresse til TMDH (Fig. 12), hvorved dat indikeres at utfbrelsen av et annet fbrste TMD avbrytelsesunderprogram er påkravet. Denne operasjon styres av erdren o1 og er skjematisk representert av .koinsidensporten 0133, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, rba for TMDB og.sl, sk for RB. Utgangen g133 for porten 0133 er forbundet til blokken RBA for TMDH over blanderen M<*>+; - Utlesning av RBA i TMDB og overforing av denne adresse til WR (Fig.

11). Denne operasjon styras av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 033, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, s1 for RB og rba for TMDB, og hvis utgang g33 er forbundet til blokkan RBA for WR over blanderen M13j

Utlesning av forbindelseskretsadrassea JA i den fundne RB og oppsbkning av den tilordnede forbindelsesstatusbuffer JSB (Fig. 10) vad hjelp av denne adresse. r<år denne er funnet antas den skjematiske utgang f for denne JF3 å være aktivert. Denne operasjon blir styrt av ordren 05 og er skjematisk representert av koinsidensporten G3^, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, f, s1 og ja for RB, og hvis utgang g3^ er forbundet til inngangen for J33 over blanderen M9;

-.Utlesning av forbindelseskretsadressen JA i den fundne RB og overforing av denne adrasse til ICH (Fig. 12), hvorved det indikeres at denne JA må overfores til CP3. Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert vad koinsidensporten G35, hvis innganger er for-

bundet til utgangene 01 for TMDLP3, f, s-1 og ja for RB, og hvis utgang

■ g35 er forbundet til blokken JA for ICH over blanderen M11 ; - Tilba -cestiliing av bit 3 for den fundne J3B, idet denne tilbakestilte bit indikerer at anropet blir behandlet av den tilsvarende prosessor CPA. Denne operasjon blir styrt av ordre 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 036 hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for TMDIP3, f for J83, og s1 for RB, og hvis utgang g3$ er forbundet til blokk 3 for J3B; - Utlesning av RBA i V/R og overforing av denne adresse til den fundne JSB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 037, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, rba for WR, f for JSB og s1 for RB, og hvis utgang g37 er forbundet til blokken RBA i J3B. Vea mottagelsen av RBA i J33, blir operasjonsfasen P for denne forskjbvet, (ikke vist) til sin fbrste tilstand 001 som indikerer at det behandlede anrop er i registerbuffer-fasen. På grunn av dette antas den skjematiske utgangsledning p1 i JSB

-å være aktivert.

Utlesning av fasen P (nærmare bestemt p1 ) i den ovenfor angitte JSB og overforing av danne informasjon til ICH (Fig. 12), hvorvad det indikeres at P må overfores til CP3. Denne operasjon styres av ordran 01 og er skjematisk representert sv koinsidensporten 038, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, f for JSB, s1 for RB, og P1 for JSB, og hvis utgang g38 er forbundet til blokk P i ICH over blanderen i-11 2. - Til slutt, forskyvning av rekkefblgen for det fundne register RB til sin annen posisjon. Denne operasjon styres av ordren 07, og er skjema-tisk representert vad koinsidensporten G32, hvis innganger er forbundet til utgangene 07 for TKDIP3, s1-2, sh- 3 og f for RB, og hvis utgang g32 er forbundet til blokk S30, for. RB over blanderen Hp..Rekkefblgen er nå i sin annen stilling, hvorved utgang s2 blir aktivert og hvilket indikerar at en matningsbro må bli forbundet til den anropende linje i for-bindélseskratsen og at summetone må sendes ut til den anropende abonnent.

På grunn av at ICH omfatter JA og P (p1 ), og da da andre allerede, beskrevede nbcfvendiga betingelser er oppfyllt,"starter et intarprosassor-utgangsavbryteisessignal OIS at I3IP (Fig. 9). Under utfbrelsen av dette annet IOIP for det behandlede anrop (iol2 aktivert), blir det JA og dan P(p1) som er lagrat i ICH, ovarfbrt til IRAB (Fig. 13) ov^r ko-insidansportane G^-0 og G^-1 (Fig. 9) henholdsvis. Dette avbrytalsasoro-gram ar fullstendig analogt mad dat allarada beskrevede IOIP og vil derfor ikka bli baskravat' i datalj.

Avbrytelsasprogrammat 1 CPA blir så fortsatt. I mellomtiden blir det JA og den P som ar lagret i IRAB, overf brt til I.IB<1> (Fig. 1*t) for prosessor CPB under at inngangsavbrytelsasprogram HIP1 (Fig. 1^) og ovar koinsidansportana G^-3 og GM+. Hellar ikka de I:ta program vil bli beskrevet i detalj, siden det ar analogt med HIP' som ar beskrevet ovenfor.

Når dat ar mottatt i UIB<1> for CP3, tillates JA å oppsbke den tilsvarande forbindelsesstatusbuffer JS3<1>, hvoretter P blir innskrevat i denne JSB<1>. Siden P ar en ragistarbufferfase, aktiveres utgangen p1 fra JSB<1>. 3it •B som innstillas i denna JSB<1> indikerar at anropat blir baliandlet av den annen prosessor CPA. Danna informasjon p1 og B vil sette CP3 i stand til å viderebehandle dat anrop som behandlas av CPA når den sist-nevnt a prosessor sviktar, slik som det vil bli baskravat senaré. Det bor bamer^cas at oppletningan av JSB' ved hjalp av JA og inskripsjonen av P og innstillingen av 3'-.i Oen fundne JS31, blir utfort undar:styring av'or dr a som alltid ledsager, den informasjon som ovarf bras f ra an prosessor til den annen.

Dat avbrutte pragram i CPA blir fortsatt som navnt ovanfor.. I dat T.1DH omfattar R3A og når i et.visst byeblikk de påkravede batingelsar- ér oppfyllt, avbrytes dat progr.am som-finnar stad, og at forstå TMD underprogram i.-IDIPI ,2 (Fig. 7) bl ir'utfort, idet det omfatter de-fblgande oven-'for beskrevede operas joner:'.

03: innstilling r.v BIB; " ..V 05(port G27): oppsbking ay:;R3j 01 (p3rt'-.G28): overforing a-v > R3A fra Tl-IDK til TiiDBj ' og da fblgende bvriga operasjoner: -Utlesiiing av den"annen order i rekkefblgen (forbind matningsbroan og

send summetone) fra den fundne registerbuffer og overforing av denne ordre til TMDRA. Denne operasjon styres av ordran 01 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten G>+6, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2 og f og s2 for RB, og hvis utganger gh6 er forbundet til inngangen for TMDRA (Fig. 12) over blanderen M8, samleskinnen BA og det periferiske register PRA1 ; - Utlesning av JA i den fundne xR3 og overforing av denne informasjon til TMDRA. Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 050, hvis innganger or forbundet til utgangene 01 for TMDIP2, f, s2 og s<*>f for RB, og hvis utgang g50 er forbundet til TMDRA over blander M8, samleskinnen BA og det periferiske register PRA1. Det avbrutte program blir så fortsatt. I mellomtiden forbinder TMD en matabro til den fundne forbindelseskrets ved hjelp av JA, og sendar ut an summetone tii den anropende abonnent. Herved bor det merkes at etter forbindelsen av en sådan matebro indikeres tilstanden for sldyfen på den anropende side av forbindalsaskretsen, det vil si den sloyfe som omfatter den fdrste forbindelseskretsinngang, vad tilstanden av en kontakt JI11 (ikke vist) som blir undersbkt under hvert underprogram SP1 for et klokkeavbrytelsesprogram CIP som allerede nevnt ovenfor. I det byeblikk den ovenfor omtalte TMD operasjon blir avsluttet,' aktiveres ut-gangsledningen eoo for TMDRA. Når TMDIB er i sin 1-tilstand, av brytes det program som finner sted i CPA og et annet TMD underprogram TMDIP1 ,3 (Fig. 8) blir utfort idet det omfatter de fblgende operasjoner: - 05(031): oppsbkning av RB; - utlesning av forbindelseskretsadressen JA i den fundne RB og oppsbkning av den tilordnede forbindelsesinngangsbuffer JIB11 (Fig. 10). Den skjematiske utgang f for den fundne JIB11 antas å være aktivert. Denne operasjon blir styrt av ordren 05 og er skjematisk representert av koinsidensporten G51, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, f, s2 og ja for RB, og hvis utgang g51 er forbundet til inngangen for JIB11 over mixeren 1116 j - Innstilling av bit BJ11 i den fundna JIB11, hvilket således Indikerer den sluttede tilstand for den sloyfe som inkluderer kontakt JI11. Danna operasjon styras a<y> ordran 03 og er skjematisk representert av koinsidensporten 052, hvis inngangar er forbundet til utgangene 03 for TmDIP3, f for JIB11 og s2 for RB, og hvis utgang g52 er forbundet til dan innstilte inngang s for blokk 3J11 i JI311 over blanderen M17. På grunn av at bit BJ11 Syebilkkalig blir oppdatert i steden for å avvente utfbralsen av et underprogram 3P1, vil ingen mistilpassning normalt bli påvist ved sammenligningen av den tidligere og den foreliggende tilstand for den betraktede forbindelseskretsinngang under et sådanrundarprogram 3P1 for en CIP. Hvis imidlertid dan anropende abonnent uten å fullfore anropet legger på sin mikrotelefon av en eller annen grunn, vil dette bli detektert under dette program, slik at de operasjoner som er påkrevet i dette tilfelle/kan bli utfort. Siden disse operasjoner ikke utgjor noen del av oppfinnelsen, vil de ikke bli beskrevet. Det bor også merkes at CPB ikka blir informert'av CPA om innstillingen av bit BJ11. CPB vil selv detektere slutningen av sldyfen under et underprogram SP'1 som tilsvarer SP1 og i overensstemmelse med det"ce innstille bit BJ'11 i JIB'11. Her finnes det ingen fare for at CPB vil gripe den forbindelseskrets som allerede er grepet av CPA, siden CPB allerede er blitt informert om dette. Som det faktisk er beskrevet ovenfor, har en JSB' som er tilordnet denne forbindelseskrets allerede blitt grepet, og en bit B som indikerer at anropet blir behandlet av CPa er blitt innskrevet i denne JSB'. -07 (port G32): Ved trinnforskyvning av rekkefolgen for registar RB til sin tredja posisjon blir det sistnevnte register RB informert om det falk turn at en matebro er blitt forbundet og at en summatone er blitt sendt ut.

Når en summetone mottas, antas'dat at den anropende abonnent begynner å slå det sekssifrede retningsnummer CDLDN for en lokal abonnent, idet hvert tegn eller hvert siffar i dette nummer utgjoras av minst en puls. På grunn av dette stoppes summetonen og sloyfen mellom den anropende abonnent og forbindelseskratsen blir åpnet og sluttet i takt med nummar-pulsene, slik at mistilpassningar ikke vil bli detektert under underprogrammet SP1(Fig. 2) for klokkeavbrytelsesprogrammet CIP, det vil si at når tilstandane for den fbrste forbindelsesinngang JI11, som indikerer dan foreliggende tilstuid for forbindelseskretsslbyfen, og for den tilsvarende forbindelsesinngangsbuffer JI311, som indikarer den tidligere tilstand for forbindelsaskretsslcyfen, blir undersbkt og sammenlignet. Klokkeavbrytelsesunderprogrammet 3P1 blir faktisk utfort i an takt som ar betraktelig hbyere"ann takten for åpningen og slutningen av slbyfen. Som allarede nevnt ovenfor blir utgangen lo for S?1 aktivert ved en slbyfeåpning (tilstandsforandring fra 1 til o), mens utgangen lc blir aktivert ved en slbyfeslutning (tilstandsforandring fra o til 1). Inngangen til mixeren M18 er forbundet til begge utgangene lo og lc slik at dens utgang loe blir aktivert for hver tilstandsforandring.

Når utgangen loe er funnet å være aktivert under undersokningen av JI11 og 3J11, blir underprogrammet 3P13 (Fig. 2), som omfatter de fblgande operasjonar, startet og utforts

-Utlesning av forbindelsaskretsadressen JA for den undersokte for-bindalseskrets, idet denne JA blir tilfort fra SP1 (utgang ja), og oppsokning av den tilsvarende forbindelsesstatusbuffer JSB og av den tilsvarende JIB11 ved hjalp av denne adrasse. Denna operasjon blir

styrt av ordren 05 og er skjematisk representert av koinsidensporten 053, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP13, og JA for SP1 , og hvis utgang g53 ei" forbundet til inngangene for JSB (Fig. 10) og for JIB11 (Fig. 10) over blanderne A9 og >116 henholdsvis}

Tilbakestilling eller innstilling av bit BJ11 for den fundne forbindelsesinngangsbuffer JI311. Disse operasjoner styres av ordrene 02

og 03 og er skjematisk representert av koinsidensportena 0151 og 0152, hvis inngangar er forbundet til utgangene 02 og 03 fsr SP13 og f for JIB11, og hvis utganger g151, g152 er forbundet til inngangane r og s (over mixar M17) for blokk 3J11 i JIBl1.

Undersbkalse av dan bit B og av den fase P som er innskrevet i den fundne J33. Når denne fasa er en registerfase (p1 aktivert), mens bit B er i sin tilbakestilte tilstand (anropat behandlas av CPA), slik som i dette tilfelle, startas-underprogrammet SP1*+ (Fig. 2) . Denne opera-' sjon styres av ordre 06 og er skjematisk representert av koinsidensporten G5*+, hvis inngangar er forbundet til utgangene 0o for SP13, p1» b og f for JSB, og hvis utgang g5^ er forbundet til underprogrammet SP14-, som består av de fblgende operasjoner: -. Utlesning av RBA i den fundne JSB, og oppsbkning av RB (Fig. 11) vad hjelp av denne RBA. Denne- operasjon blir styrt av ordren 05 og er skjematisk representert av koinsidensporten G55, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP1 k- og rba og f for JS5, og hvis utgang g55^ er forbundet til inngangen for RB over blanderen M1 ; - Tilbakestilling av tidstalebit* TCB for den fundne RB. Denna operasjon styras .av order 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 056, hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for SP1V, og f for RB, og hvis utgang g56 er forbundet til tilbakestillingsinngangan r for blokk TCB i RB. Fra dat som ar angitt ovenfor folgar det at TCB i RB blir tilbakestilt vad hver slbyfeåpning aller sluttning under klokkeavbrytelsesprogrammat SP14-, som blir utfort ved detektering av an sådan åpning eller sluttning. Kår utgangsledning 10 blir funnet i sin aktivarta tilstand, dat vil si når en slbyfeåpning på grunn av nummarslagning blir detektert under CIP,underprogrammene SP1 , SP13, blir dessuten underprogrammet 3P15 utfort siden utgangan Go7 for koinsidensporten G67, som blir styrt av utgangene g5<l>+ og lo for 3P1 , da blir aktivert. Dette underprogram SP15 består av de fblgende operasjoner: Trinnforskyvning av pulstelleren PC i den fundne RB. Denne oparasjon styres av ordran 07 og er skjematisk representert vad koinsidensporten 057, hvis innganger er forbundet til utgangene 07 for 3P15 og f for RB, og hvis utgang g57 er forbundet til blokk PC for RB. Fra det som er angitt ovenfor folger det at pulstellaren PC teller det antall pulser som utgjor et siffer i det slåtte retningsnummsr BDLDN for den anropta abonnentj

Innstilling av HRTB i den fundna RB. Danne operasjon blir styrt av ordren 03 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G66, hvis Innganger er forbundet til utgangene 03 for 3P15 og f for RB og hvis utgang g66 er forbundet til den innstilta inngang s for blokk HRTB i RB. På grunn av at HRTB er 1, og, som allerede navnt, tidstellerbit TCB for denna RB, i steden for å bli undersbkt hvert 15. sekund av grunnnivåprogrammat 3P10, nå vil bli undersbkt hvert 15l+» millisekund av grunn-nivåunderprogrammet 3P5, vil den sistnevnte rytme være ennå meget mindre enn sifferpulsanes rytmej

- Tilbakestilling av LRTB for den fundne RB, idet LRTB er i sin inn-

stilte tilstand siden vedkornende RB ble innfanget eller grepet. Denne operasjon styres av ordre 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 01M-3? hvis innganger ar forbundet til utgangene 02 for 3P1 5 og f for vedkonmende RB, og hvis utgang g1*+3 ar forbundet til tilbakestillingsinngangen r for blokk LRTB for R3.

Mår de ovenfor angitte underprogrammer SP1 og 3P13 - 15 er blitt utfort under en CIP, vil det sistnevnte program.bli fortsatt ved underprogram SP2, etc.

Under utfbrelsen av et fblgende grunn-nivåunderprogråm 5P5 (Fig. 4), blir utgangen 0 for blokken 3P5 aktivert, siden når HRTB i vedkommende RB blir undersbkt, denne bit er funnet i sin 1-tilstand, mens PCB for denne RB blir funnet å være i sin O-tilstand. På grunn av dette, blir underprogrammet 3P16 (Fig. h) utfort, idet dette underprogram består i innstilling av TCB for den undersokte registerbuffer. Denne operasjon blir styrt av ordren 03 for SP1b, og er skjematisk representert ved koinsidensporten O68, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP1£ og f for RB, og hvis utgang g63 er forbundet til den innstillte inngang s for blokk TCB for vedkommende f£B over blanderen M19.

Fra det ovenfor angitte folger det at:

- Ved innfangning av vedkommende RB blir LRTB i denne innstilt, hvilket bevirker at TCB i denne RB blir undersbkt i en langsom takt, det vil si hvert 15. sekund, under styring av grunn-nivåunderprogrammet.SP16 , som innstiller denne TCB; Fra begynnelsen av sifferslagningen på fingerskiven blir TCB i RB tilbakestilt for hver slbyfeåpning eller sluttning under styring av klokkeavbrytelsesunderprogrammet SP1>+, som blir utfort etter vedkommende slbyfeåpning eller sluttning; - For hver slbyfeåpning blir undersckelsesintervalet for TCB I RB bket fra hvert 15.. sekund til hvert 1 51+« sekund ved innstilling av HRT3) og tilbakestilling av LRTB i vedkommende RB under styring av det klokkeav-brytelsesunderprograni 3P15 som blir utfort etter denne slbyfeåpning; -Den TCB som blir undersbkt med et lengre tidsinterval (hvert 15*+« milli-

sekund) under styring av grunn-nivåunderprogrammat 3P5, blir innstilt av underprogrammet 3P16 nar den blir funnet i sin tilbakestilte til-

stand.

Fblgelig når TC3 i 33 blir funnet i sin tilbakestilte tilstand under

det sistnevnte grunn-nivåunderprogram 3P5, betyr dette at vedkommende TCB ar blitt tilbakestilt siden den siste utforelse av grunn-nivåprogrammet SP5, SP16, under hvilket den ble innstilt. Siden TCB bare kan være blitt tilbakestilt under styring av det klokkeavbrytelsesunderprogram SWh- som ble utfort etter slbyfeåpningen, er det sikkert at minst en sådan slbyfeåpning har funnet sted, siden den siste utforelse av grunn-nivåonderorogrammet 3P5, SP16.

Når i motsetning til dette grunn-nivåunderprogrammet SP5 for TCB i vedkommende RB blir funnet i sin innstilte tilstand, betyr dette at TCB

ikke er blitt tilbakestilt siden den siste utforelse av grunn-nivåprogrammet 3P5, SP1o, under hvilket den ble tilbakestilt. Dat er således sikkert at ingen slbyfeåpning ellar sluttning har funnat stad sidan den siste utforelse av dette grunn-nivåunderprogram 3P5, 3P16. 3n periode på 15<*>+ millisekunder med åpen eller sluttet sloyfe har således fblgelig blitt påvist.

I det sistnavnta tilfalle og på grunn av at.utgang 1 fra SP5 da ar aktivert, blir grunn-nivåunderprogrammat 3P17 (Fig. k) utfort for å finne ut om slbyfen har vært åpen eller sluttet under de l^ h millisekunder. Dette underprogram SP17 omfattar de fblgende operasjoner: - Utlesning av JA i den RB (Fig. 11) som er blitt unaer_sbkt, og oppsbkning av den tilsvarende JIB11 (Fig. 10) ved hjelp av denne JA. Denne operasjon styres av ordran 05 og sr skjematisk representert v.ed koinsi-densporten G60, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 i SP17, ja og f for vedkommende RB, og hvis utgang g60 er forbundet til inngangen til JI311 over blanderen M16; -Undersokelse av bit BJ11 for JIB11. Denne operasjon styres av ordren 06 og er skjematisk representert ved koinsidensportana G61 og Go2 som begge er forbundat til utgangene 06 for 3P17 og f for JIB11 og til 0 og 1 utgangene for JI311 henholdsvis, idet disse utganger blir aktivert når bit BJ1 er 0 og 1 henholdsvis. 1 tilfalle utgang gol for porten G61 .blir .aktivert betyr datte at den slbyfeåpning på 15<*>+ millisekunder er blitt, detektert, hvilket bevirker at en generell utlbsningsoperasjon må utfores, siden dette batyr at den anropende abonnent for tidlig har lagt på sin mikrotelefon.

Hvis derimot utgangen go2 for Porten G62 blir aktivert, betyr dette at en slbyfeslutning av 1 5*+ millisekunders varighet er blitt detektert, og en sådan slbyfeslutning tilsvarer enden av et siffer som er blitt slått på fingerskiven. I dette tilfelle blir et underprogram SP18, som omfatter de fblgende operasjoner: - Utlesning av det siffer som er lagret i PC for den undersokte, R3, (Fig. 11), og overforing av dette siffer til en posisjon i blokk CDLDN for R3, idet denne posisjon indikeres av siffartelleren DC som også utgjor en del av RB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjema-tisk representert ved koinsidensporten G63, hvis inngangar er forbundet til utgangene 01 for 3P18, pc, pos1-6 og f for vedkommende RB, og hvis utgang g63 er forbundet til blokk CDLDN i RB. Herved indikerer ledningene pos1-6 den stilling i blokk CDLDN til hvilken innholdet av PC må bli overfort; - Trinnforskyvning av denne sifferteller DC i RB til sin påfblgende posisjon. Denne operasjon styres av ordren 07 og er skjematisk representert ved koinsidansporten 064, hvis innganger er forbundet til ut-gangane 07 for 3P18 og f for RB, og hvis utgang g6h er forbundet til x-blokk DC for RB; - Tilbakestilling av HRTB for RB. Denne operasjon blir styrt av ordren 02 og er skjematisk representert ved koinsidansporten G65, hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for SP13 og f for vedkommende RB, og hvis utgang g65 er forbundet til tilbakestillingsinngangan r for blokk HRTB i RB; - Innstilling av LRTB i RB. Denne operasjon styres av ordren 03 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G14-1, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP18 og f for vedkommende RB, og hvis utgang gl4l er forbundet til innstillingsinngangen s for blokkLRTB for RB over blanderen M10. På grunn av at LRTB for RB er i sin innstillte tilstand, vil TCB for denne RB bli undersbkt hvert 15. sekund under

grunn-nivåunderprogrammene £LP10, hvis LRTB ikka blir modifisert for utfbralsen av et sådant program.

Så snart som et nytt siffer blir slått på fingerskiven, blir LRTB imidlertid tilbakestillt, og HRTB i RB blir innstillt ved hjelp av klokkeavbrytelsesprogrammet SP, SP13, SP15, hvilket bevirker at TCB i denne R3 igjen vil bli undersbkt hvert 154. millisekund.

På dan måte som er beskrevet ovenfor blir de forskjellige tall ellar

siffre i den anropte abonnents retningsnummer lagrat atter hverandre i blokk CDLDN i RB.

3tter lagringen av det annet siffer under et underprogram 3P13, blir den skjematisks utgang s for blokk DC i RB aktivert og fblgelig blir underprogrammet SP19 (Fig. 4) utfort, idet dette underprogram består i utspbrring av prefix translatoren PT (Fig. 11) ved hjelp av en del av det anropte linjeretningsnummer, dst vil si ds to siffre av dette som allerede er lagret i blokk CDLDN i RB. Denne operasjon som blir utfort for å utrede om anropet er et lokalt sådan eller ikka, blir styrt av ordren^06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten Go9, hvis innganger er forbundet til utgangene 06 for SP19 og f og

cdldn (2 siffre) for RB, og hvis utgang go9 er forbundet til PT. Da det her dreier seg om et lokalt anrop, blir utgang 1 fra PT aktivsrt.

Denne informasjon blir vedlikeholdt i hukommelsen og aktiverer en inn-

gang på porten G134 (Fig. 4), som gir tilgang til programmet SP20.

Det bor her bemerkes at prosessor CPB ikke blir informert av CPA om ds forskjellige forandringer som oppstår i tilstanden for aen sloyfe som omfatter dsn fbrste forbindelseskretsinngang JI11 og den anropende linja. Danne prosessor CPB detekterer faktisk selv vissa forandringar under klokkeavbrytelsesprogrammene og oppdaterer den tilsvarende for-binaelsesinngangsbuffer JTB111 i overensstemmelse med dette.

Btter'mottagelse av det siste siffer under et underprogram SP13, aktiveres utgang 1 for blokk DC i RB, og på grunn av at inngang 1 for porten H134 (Fig. 4) allerede er aktivert, blir utgangen g134 for danna port også aktivert slik•at de fblgende operasjonar i underprogrammet 3P20 (Fig. 4) blir utfort.: - Utsporring av translatøren T(Fig.. 11) :ned dan anropte linjes retningsnummer CDLDN lagret i den RB som allerede ble funnet under 3P18. Denne operasjon blir styrt av ordren 06 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten G70, hvis innganger er forbundet til utgangene 06 for 3P20, f og cdldn for vedkommende R3, og hvis utgang g70 er forbundet til translatøren T, som avgir over sin utgang den anropte linjes utstyrsnummer CDL3N som^tilsvarer til CDLDN; - Utsporring av den noraale/abnormale linjetabell NALT (Fig. 11) ved hjalp av denne CDL3N. Denne operasjon blir styrt av ordren 06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G71 , hvis innganger er forbundet til utgangena 06 for SP2j, og cdlen for T, og hvis utgang g71 er forbundet til inngangen for NALT over blanderen H3. Hvis linjen er an normal sådan, som det antas, aktiveres utgangen n for denne NALT. For å skjelne mellom den anropte og den anropenc-.e linje, om hvilket NALT også må utspbrres, er det anordnet en koinsidensport G72, således at utgangen g72 for denne port blir aktivert bara når ut-

gangene for portene G71 og n for NALT er aktivert;

- Utlesning av CDL3K for dan noramel linje, hvilket er lagret i T,

og overforing av denne informasjon til fraktaren NCDLH (Fig. 10) for den anropte linje som står for tur, hvilket indikerer at danne linje nettopp er blitt anropt, og at den må behandles under en CIP. Denne operasjon blir styrt av ordren 01 for SP2J og er skjematisk representert ved koinsidensporten G73> hvis innganger er forbundet til utgangane 01 for SP20, cdlen for T, og g72 for porten G72, og hvis utgang g73 er forbundet til blokk CDL3N i NCDLH;

Utlesning av R3A for den undersokte RB, idet denne adrasse er tilfort

ved hjelp av SP5 (utgang rba), og overforing av denne informasjon til NCDLH. Denne operasjon styras av ordren 01 for SP20 og er skjematisk representert ved koinsidansporten G7^, hvis innganger er forbundet til utgangane 01 gor SP20, rba for 3P? og f for RB, og hvis utgang g7<*>+ er forbundet til blokk RBA for NCDLH.

3om beskrevet ovenfor blir LRTB i vedkommende R3 innstillt under et grunn-nivåunderprogram 3P1 0 for det slås på fingerskiven, og under et grunn-nivåprogram 3P5, SP17, SP13, etter mottagelse av hvert slått siffer, mons LRTB blir tilbakestilt under et påfblgende klokkeavbrytelse-

program 3P1 , 3P13, SP1p, nar ot nytt siffer blir slått på fingar-

skiven. Hvis intet siffer blir slått oll or hvis dat slåtta siffer er dat siste i et ufullstendig slått nummer, forblir LRTB i RB i sin innstillte tilstand, slik at TCB for denna RB blir undersbkt hvert 15.

sekund. Under det fbrste påfblgende grunn-nivå-undarprogram 3P10, SP11-

blir således TCB i denne RB innstillt, og den blir ikke tilbakestillt under et fblgende klokkeavDrytels esunderprograni 3P1, 3P13? 3P15, siden forbindelseskretsslbyfan forblir sluttet. Under det påfblgende grunn-nivåunderprogram 3P10, 3P11, som blir utfort 15 sekundar ettar dat for-utgående, blir TCB i RB således funnet i 1-tilstand slik at et ufullstendig nummer eller et falskt anrop blir påvist. De operasjoner som blir utfort i disse tilfelle vil ikke bli beskrevet nærmere, siden de ikke utgjor noen del av oppfinnelsen.

Hår NCDLH blir undersbkt under et CIP (Fig. k) og en anropt linjes utstyrsnummer CDL3N blir funnet innskrevet i dette (skjematisk utgang f antas å være aktivert), aktiveres utgangen fra porten 01 3^ (Fig. <!>+) og fblgelig blir det fblgende underprogram SP21 utfort, idet dette underprogram omfatter de fblgende operasjoner: - Utlesning av den anropte linjes utstyrsnummer CDL3N i NCDLH og oppsbkning av den tilsvarende linjeinngangsbuffer LIB2 (Fig. 10). Denne operasjon styras av ordren 05 eg er skjematisk representert ved koinsidensporten 075> hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP21 og cdlen for NCDLH, og hvis utgang g75 er forbundet til inngangen for LIB2. Hår LI32 er funnet, antas dens skjenatiske utgang f å bli aktivert; - Undersokelse av bit BL2 for danne LIB2. Denne operasjon styres av ordren 06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 076, hvis inngangar er forbundet til utgangene Oo for SP21 og f og O-utgangana for LIB2, og hvis utgang g76 således blir aktivert bare når denne BL2 er 0. Dette gjeldar det tilfelle når den anropte linje er ledig, hvilket antas. Jan aktiverta utgang fra porten 076 starter så klokkeavbrytelsesunder-pregrammet 3P22 (Fig. 4-), hvilket omfatter de fblgende operasjoner: - Innstilling av bit BL2 i den fundne LI32 (Fig. 10) for å gjore den tilsvarende anropte linje opptatt i hukommelsen for CPA. På danne måte kan danne linje ikke bli anropt av an annen abonnent. Denne operasjon

styras av ordran 03 og er skjematisk representert ved koinsidansporten 0135 hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP22 og f for LIB2, og hvis utgang g135 ~ r forbundet til innstillingsinngangen s for LI32;

- Utlesning av den RBA som er lagrat i dan undersokte RCDLH (Fig. 10)

og oppsbkning av den tilsvarende RB (Fig. 11). Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 077, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP22, og rba for NCDLH, og hvis utgang g77 er forbundet til vedkommende RB over mixar M1;

- Utlesning av den CDL3N som er lagret i den undersokte NCDLH og overforing av denne informasjon til den fundne RB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G7S, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for SP22, f for RB og cdlen for NCDLH, og hvis utgang g73 er forbundet til blokk CDL3N for RBj - Trinnforskyvning av rekkefblgen i den fundne RB til dens fjerde posisjon, hvori det indikeres at forbindelseskretsen må bli forbundet til den anropende linje. Denne operasjon blir styrt av ordren 07 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 079, hvis innganger ar forbundet til utgangene 07 for 3P22 og f for vedkommende RB, og hvis utgang g79 2r forbundet til blokk 330, for vedkommende RB over mixeren - Utlesning av RBA i den undersokte NCDLH og overforing av denne informasjon til TMDH (Fig. 12) for således å indikere at et TMD avbrytelsesprogram må bli utfort så snart som mulig. Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G80, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for 3P22 og rba for NCDLH, og hvis utgang g80 er forbundet til blokk RBA for TMDH over blanderen MV; - Utlesning av CDLEN i den undersokte NCDLH og overforing av danna informasjon til den frakter IPCDLH (Fig. 10) som angår den anropte linje som inngår i prosessen, for å indikere at denne linje er en anropt linje, og til ICH (Fig. 12) for å indikera at denne CDL3N må bli overfort til CPB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 081, hvis innganger er forbundat til utgangene 01

for SP22, og cdlen for NCDLH og hvis utgang g8l er forbundet til inngangen for IPCDLH og til blokk CDL3N for vedkommende ICH over blanderen i-122.

I forbindelse med det som ar angitt ovenfor bor det bemerkes at innstillingen av linjebit BL2 for den anropte linje ikke er blitt utfort med det samme, det vil si under grunn-nivåunderprogrammet SPp, SP20, under hvilket slutten av det slåtte nummer ble detektert, men under det nettopp beskrevede påfblgende klokkeavbrytolsesprogram SP21-22. Etter sin deteksjon er faktisk detta nummer bare blitt innskrevet i NCDLH. Ved innstilling av bit BL2 under en CIP kan aen annen prosessor CP3 ikke gripe den samme linje, siden starterne for CIP i denne prosassor er forskjbvet med 7 millisekunder i forhold til starterne for CIP i CPA. 3n slik samtidig beslagleggelse ville ha vært mulig hvis vedkommende BL2 bit var blitt innstillt under det ovenfor angitte grunn-nivåunderprogram (3P20), siden grunn-nivåprogrammene i de to prosessorer ikke er synkroniserte.

Når underprogrammet SP3 (Fig. 3) blir utfort under det påfblgenda CIP, blir en 0/1 mistilpassning detektart for den anropte linje idet dennes bit 3L2 er blitt innstillt. På grunn av dette, blir utgangsledningen 0/1 for 3P3 aktivert, og fblgelig blir også underprogrammet 3P3 som består i undersokelse av IPCDLH (Fig. 10), utfort. Denne operasjon styres av ordren 06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G82, hvis innganger er forbundet til utgangene 06 for SP23 og f for vedkommende IPCDLH, idet denne skjematiske utgang f antas å være deaktivert når det linjeutstyrsnummer som tilsvarar den detekterte mistilpassning, blir funnet innskrevet i vedkommende IPCDLH, og hvis utgang g82 er forbundet til underprogrammet 3P24. Siden CDL3N er innskrevet i IPCDLH, blir utgangen fra porten 082 deaktivert og underprogrammet SP24 blir ikke utfort. Det bor barner^es at cen ovenfor be-skrevna undarsbkelse av IPCDLH ar nbdvendig, sidan 0/1 mistilpassningen både kan indikere en anropt linje og en linje som utlbses. Således har faktisk en opptatt anropt linje et ikke-aktivert utkoblingsrelé og en åpen sloyfe, og bagge disse tilstander gir et 0 på utgangen for en 3LL3ii-port (ikke vist), mens linjebit BL2 derimot er innstillt. På den annen side har'også an linje som utlbses, et ikke-aktivert utkoblings-ralå, an åpen sloyfe og en innstillt BL bit. I tilfelle utgangen fra den ovenfor angitte port. G82 ar aktivert, betyr detta at den undersokte linje er under nedkobling, hvilket bevirker at underprogrammet SP2k blir utfort, idet dette underprogram består i tilbakestilling av vedkommende BL bit, slik som det vil bli beskrevet senere.

På grunn av at ICH (I<?>ig. 12) inneholder CDL5N og når de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, starter en OIS en IOIP (Fig. 9).

Linder utforelse av dette tredje IOIP for det behandlede anrop (ioi3 aktivert), blir aen CDL3N som er lagret i ICH overfort til IRAB over koinsidensporten G83. Dette program er fullstendig analogt med det IOIP som allerede er beskrevet ovenfor, og denne beskrivelse blir derfor ikke gjentatt. Det avbrutte program i CPA blir så fortsatt. I mellomtiden blir det CDL3N som er lagret i IRAB, overfort til IMB' for prosessor CPB under et HIP' (?ig. 14) og over koinsidensporten GS4.

Heller ikke dette program vil bli beskrevet i detalj siden det er analogt med det HIP' som er beskrevet ovenfor. Hår det mottas i IMB<1>

for CPB, muliggjbr dette CDL3N en oppsbkning av den tilsvarende LI3'2, innstilling av bit BL'2 i denne og innskrivning av denne CDLdN i IPCDLH'. CPB blir således informert om det faktum at den linje som tilsvarer

LIB'2, er i den anropte tilstand, slik at den ikke vil behandle den linje som allerede behandles ay_ CPA, og slik at den vil gjenkjenne deiine.

linje som an anropt linje og ixke som en linje som utlbses.

Det avbrutte program i CPA blir fortsatt som nevnt ovenfor, og'når ved

et visst tidspunkt de nbdvendige bvrige betingelser er oppfyllt, opptrer

et TMDI3 på utgangen for porten 026 på grunn av at TMDH inneholder informasjon, slik at det program som finner sted, blir avbrutt,'og et underprogram TMDIP 1-2 (Fig. 7) blir utfort. Dette prograa omfatter de ovenfor beskrevede operasjoner:

- 03: innstilling av BIB; - 05(port 027): oppsbkning av RB; -01 ( port 28): overforing av RBA fra TMDH til TMDB; - 01 (port G50): overforing av JA fra RB til TMDRA, samt de fblgende bvrige operasjoner: - Utlesning av den fjerde ordran i rekkefblgen (forbind forbindelseskretsen til den anropte linje) i den fundne RB og overforing av denne rekkefblgeorder til TMDRA (Fig. 12). Denne operasjon styres av ordren 01 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten G85, hvis inn-

ganger er forbundet til utgangens 0"1 for T.13IP2 og f og sk for vedkommende HB, og hvis utgang g85 sr forbundet til inngangen for TMDRA over blander M8, samleskinnen BA og det periferiske register PRA1 ; - Utlesning av CDLEN i den fundne RB og overforing av denne informasjon til TMDRA (Fig. 12). Denne operasjon blir styrt av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 086, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2, f og sh for vedkommende RB og cdlen for RB, og hvis utgang g86 er forbundet til inngangen for TMDRA over mixerMS, samleskinnen BA og det periferiske register PRA1 .

Fra det som er angitt ovenfor, folger det at JA, CDLEN og den fjerde rekkefblgeorder er lagret i TMDRA.

Det avbrutte program blir så fortsatt. I mellomtiden sammenbinder TMD den forbindelseskrets og den anropte linje som ble funnet ved hjelp av henholdsvis JA og den mottatte CDLEN, og når denne operasjon er fullfort, blir utgangsledningen eoo for TMDRA (Fig. 12) aktivert. Kår TMDIB er i sin innstillte tilstand, blir det pågående program avbrutt, og et TMD underprogram TMDIP1,3 (Fig. 8) som omfatter de fblgende operasjoner, blir utfort: - 05 (port G31): oppsbkning av RB; - 01 (port G33): overforing av RBA fra TMDB til TMDH, hvilket indikerer at et TMD avbrytelsesprogram må bli utfort så snart som mulig. - Utviskning av det CDLEN som er lagret i IPCDLH (Fig. 10). Denne operasjon styres av ordren 09 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G87, hvis innganger er forbundet til utgangene 09 for TMDIP3 og sk- for vedkommende RB, og hvis utgang g87 er forbundet til utviskerinn-gangen for IPCDLH; - Utlesning av CDLEN i den fundne RB og overforing av denne informasjon til ICH (Fig. 12), hvilket indikerer at CDLEN må bli overfort til CPB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G30, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3 og f, sh og cdlen for vedkommende RB, og hvis utgang g30 er forbundet til blokk CDLEN for ICH over blanderen M22; - 07 (port 032): Ved trinnforskyvning til sin femte posisjon indikerer dette trinn i rekkefblgen at kontinuerlig ringestrbm og tone byeblikks-. lig må sandas til abonnentane. Dat bor bemerkes at sn sådan kontinu-irlig ringing blir utsendt i tilfelle den normale ringing ar an oppstykket sådan, som består av korte ringeperioder, f.aks. på 1 sekund med mellomliggende relativt lange perioder av stillhet, f.eks. på 3 sekunder. I det sistnevnte tilfelle må den anropta abonnent vente an relativt lang tid oa maksimalt 3 sekunder for han kan hore et ringesignal. Derfor blir en kontinuerlig ringing utsendt i et kort tidsrom umiddelbart etter forbindelsen med den anropte abonnsnt .ar blitt opprettet.

På grunn av at ICH inneholder CDLEN og når de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, starter en 0IS en IOIP (Fig. 9). Under utforelse av dette fjerde IOIP for det behandlede anrop (ioiM- aktivert), blir den CDLEN som er lagret i ICH, overfort til IRAB over koinsidensporten O63 som beskrevet ovenfor for det tredje IOIP.

Dat avbrutte program i CPA blir så fortsatt. I mellomtiden blir den CDLEN som er lagret i IRAB, overf brt., til _IMB1 for prosessor CPB under...,... ot HIP' (iii,<!>+ aktivert - Fig. 14), og ovar koinsidensporten 084.

Heller ikke dette program vil bli beskrevet i datalj siden det er analogt med det tredje HIP' som er beskrevet ovenfor. Når den er mottatt i IMB' for CPB, gjor vedkommende CDLEN det mulig å viske ut den CDLEN

som er innskravat i IPCDLH'.

På grunn av at TMDH inneholder informasjon og når de bvriga nbdvendige betingelser er oppfyj.lt, opptrer en BIDIS (Fig. 12) på utgangen for porten 026, slik at dat program som finnar stad blir avbrutt, og et program TMDIP1,2 (Fig. 7) blir utfort. Dette program omfatter de fblgende ovenfor beskrevede operasjoner: - 03: innstilling av BIB; - 05(027): oppsbkning av RB; - 01(023): overforing av RBA fra TMDH (Fig. 12) til TMDB (Fig. 12);

og ds fblgende bvrige operasjoner som består i utlesning av den femte rekkefblgeordre (sand kontinuerlig ringestrbm og tone) i vedkommende RB og overforing av ordren til TMDRA (Fig. 12). Denne operasjon styres av

ordran 01 og ar skjematisk rapresentart ved koinsidensporten 08S, hvis inngangar er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2, f og s5 for RB,

og hvis utgang g88 er forbundet til inngangen for TMDRA over blanderen rl8, samleskinnen BA og det. periferiske register PRA1 .•

Dat avbrutte program blir så fortsatt. Undertiden sender TMD kontinuerlig ringetone og strom til abonnentene, og når denne styreoperasjon er avsluttet blir utgangsledningen eoo for TMDRA aktivert for femte gang. Mår alla TMDIB er i sine innstillte tilstander, blir det pågående program avbrutt og et TMD underprogram TMDIP1,3 som omfatter de fblgende ovenfor beskrevede operasjonar, blir utfort: -05(port G31 ): oppsbkning av RB; -utlesning av en spesiell hukommelsasblokk MB3 for den sentrale hukommelse, hvori adressen ARBA for en ledig ekstra register-buffer ARB (Fig. 11) er lagret, og oppsbkning av denne ekstra registerbuffer ARB ved hjelp av denne adresse. Denne operasjon styres av ordran 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G39, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, s5 for vedkommende RB og arba for M33, og hvis utgang g39 ar forbundet til inngangen for ARB over blanderen M14. Når denne ARB er blitt funnet, antas dens skjematiska utgang f å væra aktivert. Denne ARB brukes for å styre varigheten av den kontinuerlige ringefase. Det foretrekkes derfor å bruke en ARB i steden for vedkommende RB, siden den sistnevnte inneholder et relativt stort antall av binære bits sammenlignet med en ARB. Denne RB er således til-gjengelig for andre operasjoner. -Utlesning av A/i3A i M33 og overforing til WR (Fig. 11). Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 094, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, s5 for RB og arba for MB3, og hvis utgang g9l+ er forbundet til blokk ARBA for WR; - Innstilling av tiasinnstillingsbit TB for den fundne ARB (Fig. 11), hvilket indikerer beslaglegningen av denne ARB. Denne operasjon styres av ordren 03 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 090, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for TMDIP3, s5 for RB og f for ARB, og hvis utgang g90 ar forbundet til inngangen for blokk T3 i ARB; - Tilbakestilling av tidstelleren TC for den fundne ARB. Denne operasjon styres av ordren 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G91 , hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for TMDIP3, s5 for RB og f for ARE, og hvis utgang g91 er forbundet til tilbakestillingsinngangen r for blokk TC i ARB; - Utlesning av JA i den fundne RB og overforing til ARB og til ICH, hvilket indikerer at denne JA må overfores til CPB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 092, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3,.ja for blokk JA i RB, f og s5 for RB og f for ARB, og hvis utgang g92 er forbundet til blokkene JA i ARB (Fig. 11) og i ICH (Fig. 12) over blanderen Ml 1 . - Utlesning av JA i den fundne RB og oppsbkning av den tilsvarende JSB (Fig. 10). Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0955 hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, ja, s5 og f for vedkommende RB, og hvis utgang g95 er forbundet til inngangen for JSB over blanderen M9; - Utlesning av ARBA i V/R og overforing av denne ARBA til JSB. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 096, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2 arba for WR, f for JSB og s5 for RB, og hvis utgang.g96 er forbundet til blokk ARBA for JSB. På grunn av at ARBA er blitt innskrevet i JSB, er dennes fase modifisert til 010 slik at utgangsledningen p2 er aktivert. Det indikeres således at det behandlede anrop er i ekstra register bufferfasen; - Utlesning av danne fase P(p2) i JSB og overforing "av denne informasjon til ICH (Fig. 12), hvilket indikerer at denne fase må overfores til CPB. Denne operasjon styres av ordren 01 -og er skjematisk representert vad koinsidensporten G97, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP3, s5 for RB, p2 for JSB og f for JSB, og hvis utgang g97 er forbundet til blokk P for ICH over blanderen M12; - Utlbsning av den fundne RB ved å viske ut all informasjon som er innskrevet i denna. Denne operasjon styres av ordren 09 og er skjema-

tisk representert ved koinsidensporten G111 , hvis innganger er forbundet til utgangene 09 for TMDIP3, s5 og. f for RB, og hvis utgang g111 er forbundet til utlosningsinngangen for RBj

Til slutt, trinnfo'rskyvning av rekkefblgen S3Q, for den fundne ARB til sin fbrste posisjon, hvorved utgang s6 blir aktivert og hvilket indikerer at ringesignaler byeblikkelig blir utsendt. Denne operasjon styres av ordren 07 og er skjematisk representert ved koinsidansporten G75, hvis innganger ar forbundet til utgangane 07 for TmDP3 og f, s5 og s7 for AR3, og hvis utgang g75 er forbundat til blokk S30. for ARB over blanderen 1-121 .

På grunn av at ICH inneholder JS og P og når de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, starter et 0IS et IOIP (Fig. 9) for femte gang for det behandlede anrop (ioi5 aktivert). Under utforelse av dette IOIP blir den JA og den P som er lagret i ICH, overfort til IRAB over koinsidensportene Gho og G4-1 (Fig. 9). Dette avbrytelsesprogram er fullstendig analogt med det IOIP som allerede er beskrevet ovenfor, og vil derfor ikka bli beskrevet på nytt. Det avbrutte program i CPA blir så fortsatt. I mellomtiden blir denJA og den P som er lagret i IRAB, overfort til IMB' for prosessor CPB under at HIP'(Fig. 14-) og over koinsidensportene G<*>+3 og Qhh. Heller ikke dette program vil bli beskrevet i detalj siden det er analogt med det HIP1 som ble beskrevet ovenfor. Når de er blitt mottatt i 1X3' for CPB, gjor vedkommende JA og P (p2) det mulig å oppsbke aen tilsvarende JSB' og å oppdatere dennes P, idet utgangsledning P2 for denne JSB' da blir aktivert. Det indikeres således at anropet ar i ekstra register bufferfasen. Denne motsatte informasjon P vil bli brukt under et senere overtagelsesprogram, slik som det vil bli forklart senere.

Når et grunn-nivåunderprogram SPo (Fig. 5) blir utfort, blir utgang 1 for dette aktivert under undersøkelsen av det ovenfor nevnte ARB, siden TB i denne er funnet i sin 1-tilstand. Fblgelig blir underprogrammet 3P25 utfort, og dette underprogram består i undersokelse av tidstelleren TC for den undersokte ARB, og i en påfblgende addisjon av en 1 til denne TC når den verdi som Indikeres av denne TC er mindre enn n = 2 eller i utforelse av underprogrammet SP26 når denne verdi er lik n = 2. Det ovenfor nevnte underprogram 3P25 består av ordre 06 og er skjematisk representert vad koinsidensporten G93, hvis Innganger er forbundet til utganjeno 06 for 3P25 og tc2 og f for ARB, og hvis utgang g98 ar forbundet til undarprogramaet 3P26 og til trinni inngang en st for blokk TG

i .1.13 over inverteren i1 , idet det antas at utgangen tc2 for ARB bare aktiveres når den ovenfor angitte verdi som indikeres ved TC ar lik n = 2. TC i A dB vil således bli t r innfor skjeve t så lenge som den sistnevnte verdi ikke er oppnådd.

Siden TC i ARB er i sin O-stilling, blir en 1 addert under den fbrste utforelse av grunn-nivåunderorogrammet 3P6, SP25,(Fig. 5) etter beslagleggelsen av vedkommende ARB. Detta er også tilfelle under den annan utforelse av dat fblgende underprogram 3P6-3P25, hvori TC blir trinnskjbvet til posisjonen n = 2. Under det påfblgende underprogram 3P$ j 3P25, det vil si det tredje etter beslagleggelsen av ARB, blir den verdi som indikeres av TC lik n = 2, slik at utgangen g98 for porten G9S blir aktivert og underprogrammet SP26 blir utfort. Det bor bemerkes at den tid som forlbper mellom beslagleggelsen av ARB og dat byeblikk TC for denne ARB er funnet å være i sin annen posisjon, ligger tilnærmet mellom 308 og 462 millisekunder, siden TC for denne ARB kan være blitt konsultert for fbrste gnag tilnærmet 0 eller 1p4 millisekunder etter beslagleggelsen av ARB. Underprogram.net SP26 omfatter de fblgende operasjoner: - Trinnforskyvning av rekkefblgen 33Q for den undersokte ARB (Fig. 11) til sin påfblgende posisjon, hvorved utgangen s7 blir aktivert, og hvilket indikerer at den kontinuerlige ringing må stoppes og at den oppstykkede ringing må sendes til den anropende og den anropte abonnent. Denne oparas.jon styres av ordre 07 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G99, hvis innganger er forbundet til utgangene 07 for 3P26 og f for AR3, og hvis utgang g99 er forbundet til inngangen for blokk S3Q i ARB over blanderen M21j

Utlesning av ARBA for den undersokte ARE, idet vedkommende adresse fremskaffes av SPo (utgang arba), og overforing av denne informasjon til TMDH (Fig. 12), hvilket indikerer at et TMD avbrytalsesprogram må utfores så snart som mulig. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert vad koinsidensporten GI36, hvis innganger styres av utgangene 01 for SP26 og arba for 3P6, og hvis utgang g136 ar forbundet til blokk ARBA for TMDH.

Når i at visst byeblikk ele bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, opptrer et TMDI3 på utgangen for porten 026 på grunn av at TMDH er oppfyllt, slik at det program som pågår blir avbrutt, og et TMD underprogran TMDIP1 ,2 (Fig. 7) blir utfort. Dette program omfatter fblgende opera-sj oner: - 03: innstilling av BIB;

- utlesning av ARBA i TMDH (Fig. 12) og oppsbkning av ARB (Fig. 11)

ved hjelp av denne ARBA. På grunn av dette antas den skjematiske utgang f for ARB å være aktivert. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 010J, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP2, s7 for ARB og arba for TMDH, og hvis utgang g100 er forbundet til inngangen for ARB over blanderen M14; - Utlesning av ARBA i TMDH og overforing av denne ARBA til TMDB (Fig. 12) Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensportenO.10.1, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TMDIP2, arba for TMDH og s7 for ARB, og hvis utgang g101 er forbundet til blokk ARBA for TMDB; - Utlesning av (stopp innledende ringing og send oppstykket ringing) i den fundne ARB og overforing av den utleste informasjon til TMDRA.. Denne operasjon styres av ordran 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0102 hvis innganger er forbundet til utgangene 31 for TMDIP2, s7 og f for ARB, og hvis utgang g102 er forbundet til TMDRA

over blanderen M8, samleskinnen BA og dat periferiske register PRA1.

Dat avbrutte program blir så fortsatt. I mellomtiden stopper TMD den innledende ringing og sender oppstykket ringing til abonnentene. Når denne operasjon er fullfort, blir utgangsledningen eoo for TMDRA aktivert for femte gang. Når alle de ovenfor angitte betingelser er oppfyllt, avbrytes dat pågående program og et TMD underprogram TMDIP1,3 (Fig. 7) blir utfort. Dette program omfatter de fblgende operasjoner: - Utlesning sv ARBA i TMDB og oppsbkning av vedkommende ARB. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0103., hvis innganger er forbundat til utgangene 05 for TMDIP3, s7 for ARB og arba for TMDB, og hvis utgang g103 er forbundet til inngangen for ARB over blanderen M14;

Tritinf orskyvning av Si 4 for den fundne ARB til sin tredje posisjon, hvorved utgang s8 blir aktivert og hvilket indikerar at oppstykket ringing blir sendt ut. Denne operasjon styres av ordren 07 og er skjematisk representert ved den ovenfor angitte koinsidensport 0^+5.

Kår den anropte abonnent svarer, blir slbyfen som omfatter den annen forbindelsesinngang JU 2 og den anropte linje, sluttet, og datte bevirker da avbrytelse av den oppstykkede ringing på konvensjonell måta. Denne sluttning detekteres under utfbrelsen av klokkeavbrytelsesundar-programmat SP2 (Fig. 3)} når samtidig danne xorbindelsesinngang JI12

og den tilsvarende forbindelsesinngangsbuffer JIB12 blir undersbkt. Fblgelig blir utgangsledniagen IC for 3P2 aktivert, og CIP underprogrammet SP32 (Eig. 3), som omfatter de fblgende operasjoner blir utfort:

- Utlesning av JA, idet vedkommende adresse fremskaffes fra 3P2 (utgangsledning ja), og oppsbkning av den tilsvarende JSB og JIB12. Denne operasjon styres av order 05 og er skjematisk representert ved' koinsidansporten G106, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for SP32 og ja for 3P2, og hvis utgang g106 er forbundet til inngangen for JSB over blanderen M9 og til JIB12. Den skjematiske utgang f for den fundne JIB12 antas å være aktivertj - Innstilling av bit BJ12 i den fundne forbindelsesinngangsbuffer JIB12, (Fig. 10), hvilket indikerer svaret fra den anropte abonnent. Denne operasjon styres av ordre 03 og er skjematisk representert ved koinsidansporten G105, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP32 og f for JIB12, og hvis utgang g105 er forbundet til inngangen for blokk 3J12 i JIB12. Det bor her bamerkes at CPB ikke blir informert om dan. anropte abonnents svar, men vil selv datektere dette svar, og i overensstemmelse med dette innstille bit BJ'12 i den tilsvarenda JIB'1'2. - Undarsbkelsa av den innskrevede bit B i den fundne JSB og starting av underprogrammet SP27, idet anropet behandles av CPA. Denne operasjon styres av ordre 06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0150 (Fig. 3), hvis innganger er forbundet til utgangene 0o for SP32, b og f for JSB, og hvis utgang gl 50 er forbundet til underprogrammet SP27. Dette underprogram omfatter de fblgende operasjoner: - Utlesning nv JA i SP2 og overforing av vedkommende JA til ICH (Fig.12),

hvilket indikerer at denne JA nå overfores til CPB. Denne operasjon styres av order 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0103, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP27 og ja for 3P2, og hvis utgang g108 er forbundet til blokk JA i ICI over blanderen <M1>1;

- Trinnforskyvning av fase P for den fundne JSB til tilstand 100, hvorved utgang p3 blir aktivert og hvilket indi-terer at det behandlede an-

rop er i samtalefasan. Denne operasjon styres av order 07 eg er skjema-tisk representert ved koinsidensporten 0107, hvis innganger er forbundet til utgangene 07 fer 3P27 og f for JSB, og hvis utgang g107 sr forbundet til blokk P i JSB; - Utlesning av konversasjonsfasen T (p3) i JSB og overforing av denne fase til ICH (Fig. 12). Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0109, hvis inngan-,er er forbundet til utgangene 01 for SP27, og p3 for J3B, og hvis utgang g109 er forbundet til inngang P for- ICH over blanderen i-I12. - Utlesning av ARBA i J3B og oppsbkning av AkB ved hjelp av denne A.iBa. Denne * operasjon styr es ■ av- ordre 05 og-er--skj ema-tisk-reoresent ert ved ko-....

insidensporten G110, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for 3P27, og arba og f for JSB, og hvis utgang g110 er forbundet til A 3 over blanderen 141 *+;

- Utlesning av den fundne ARB ved utviskning av all den inf ormas jon som ar innskrevet i danne. Denne operasjon styres av ordren 09 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 013°, hvis innganger or forbundet til utgangene 09 for SP27, og f for ARB, og hvis utgang g133

er forbundet til utlbsningsinngangen for AR3;

Dat avbrutte program blir så fortsatt. På grunn av at ICII inneholder

JA og P (p3), og når de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, starte: en 013 en IOIP. Under utfbreis en av denne IOIP for sjette gang, blir dan JA og den P som er lagret i ICH (Fig. 12) overfort til IRAB (Fig.13) over koinsidensportene dho og G*+1 . Dette avbrytelsesprogram er fullstendig analogt med det allerede beskrevede IOIP og vil derfor ikke bli omtalt igjen. Avbrytelsesprogrammat blir så fortsatt. I mellomtiden blir dan JA og den P som er lagret i IRAB, overfort til IM3'(Fig. ik) i prosessor CPB ander en HIP' (Fig. ^ h) over koinsidensportene G<>>+3 og Okk. Heller ildes dette program vil bli beskrevet i detalj, siden det er analogt med det ovenfor beskreveds HIP'. Hår de er blitt mottatt i I.iB' for CPB, gjor JA og P dat mulig å finne den tilsvarende JSB' og å oppdatere P i denne. På grunn av dette blir utgangen p3 for J33' aktivert, hvilket indikerer at anropte er i samtalefasen. Denne informasjon P vil bli brukt under et overtagelsesprogram, slik som det vil bli forklart senere.

Hvis ved enden av konversasjonen den anropende abonnent forst legger på sin mikrotelefon, blir forbindelsessloyfen som omfatter den anropsnde linje og forbindelsesinngangen JI11 , åpnet. Dette blir detektert under utforelsen av et klokkeavbrytslsesprogram SP1 (Fig. 1),på grunn av at begge utgangsledningena lo og loe er aktivert under undersøkelsen av den tilsvarende JI11 og BJ11. Når utgang loe blir aktivert, startes underprogrammet 3P13 og dette blir utfort, idet dette underprogram omfatter de fblgende operasjoner:

- 05(port G53): oppsbkning av JSB og JIB11; - tilbakestilling av bit BJ11 i den undersokte JI311 (Fig. 10). ^" Denne operasjon styres av ordren 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0151> hvis innganger er forbundet til utgangene 02 og lo for 3P13 og f for JIB11, og hvis utgang g151 sr forbundet til tilbakestillingsinngangen r for JIB11; - Undersokelse av den bit B og den fase P(p3) som er innskrevet i den fundne JSB og start av underprogram.net 3P28, på grunn av at utgangsledningen lo er aktivert og anropet er i samtalefasen og behandles av. CPA. Denne operasjon styres av ordren 06 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G112 (Fig. 2), hvis innganger er forbundet til utgangene Oo for 3P3, lo for SP1 og b og p3 for JSB, og hvis utgang g112 sr forbundet til underprogrammet SP23 (Fig. 2). Dette underprogram omfatter de fblgende operasjoner: - Utlesning av en spesiell hukomnelsesblokk MB4 i den sentrale hukommelse hvori adressen SBA for en ledig overvåkingsbuffer SB (Fig. 11) er lagret, og oppsbkning av denne overvåkningsbuffer ved hjelp av adressen. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0113, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for SP28

og sba for mB4, og hvis utgang g113 sr forbundet til vedkommende SB over blanderen i-12. Den fundne skjematiske utgang f for denne SB antas å være aktivert. SB brukes for å styre utlosningsoperasjonene;

- Innstilling av tiasinnstillingsbit HRTB med hby takt for den fundne S3. Denne operasjon styres av ordren 03 og er skjematisk representert

ved koinsidensporten 0114, hvis innganger er forbundet til utgangene 03 for SP28 og f for 33, og hvis utgang g1l4 er forbundet til blokk HRTB i 3B;

Utlesning av JA, idet denne adresse tilfores fra 3P1(utgangsledning ja),

og overforing av denne JA til den fundne 33. Denne operasjon styras av ordren OT og er skjematisk representert ved koinsidensporten G115, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for 3P28, .f for SB og ja for 3P1, og hvis utgang g115 er forbundet til blokk JA for SB;

- Utlesning av SBA i 1134 og overforing av denne informasjon til WR (Fig.11). Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0137, hvis innganger er forbundet til utgangane 01 for 3P28 og sba for 2-1B4, og hvis utgang g137 er forbundet til

~ bl okk ^3 PA" for WR; "'" - Utlesning av SBA i WR og overforing av denne SBA til den fundne JSB.

Denne operasjon styres av ordren 01 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten-0116, hvis innganger-ar forbundet til utgangene 01 for 3P28, sba for V/R og f for J33, og hvis utgang g11o er forbundet til blokk SBA i JSB. Ved mottagelse av denne adressa i JSB blir fasan P

for denne modifisert til 011, slik at utgang p4 blir aktivert, slik at

det indikeres at anropet ar i overvåkningsfasen.

Når under et påfblgende grunn-nivåunderprogram 3P7(Fig. 5) bit HRTB for overvåkningsbuffaren SB blir funnet i sin innstillte tilstand, blir utgang 1 for SP7 aktivert, hvilket bevirker at underprogrammet SP29, blir utfort. Dette underprogram består i undersokelse av tidstelleron TO for den undersokte 3B, og i å adaare en 1 til danne TG, når den verdi som indikeres vad danne TC er mindre enn n = 1, eller i utforelse av underprogrammet 3?30 når danne verdi er funnet å væra lik n = 1 . Det bor bemerkes at n = 1 tilsvarer et tidsinterval på mellom 154 og 303 millisekunder, siden TC i 33 blir undersbkt hvert 154. millisekund, når HRTB

i.samme 3B er i sin innstillte tilstand. Det ovenfor angitte under program 3P29 består i ordren 06 og er skjematisk representert ved en koinsidensport G117, hvis innganger er forbundet til utgangene Oo for 3P29 og tc1 og f for 33, og hvis utgang g11? or forbundet til underprogrammet SP30 og til trinnforskyvnings-inngangen st for blokk TC i SB over inverteren 12, idet det antas at utgangen td for SB bare blir aktivert når den ovenfor angitte verdi for TC er lik n = 1 . TC for SB blir således trinnforskjbvet så lenge som denne sistnevnte verdi ikke er oppnådd. Siden TC for SB er i sin posisjon 0, blir en 1 addert under den fbrste utforelse av grunn-nivå-underprogrammet 8P29 etter beslagleggelsen av 33. Men under det fblgende underprogram SP29-blir verdien for TC funnet lik n = 1, slik at utgangen g117 for porten G11 7 blir aktivert, og underprogrammet SP30 som omfatter de fblgende operasjoner, blir utfort: - Utlesning av adressen SBA for den undersokte overvåkningsbuffer SB (Fig. 11), idet denne adresse blir tilfort fra SP7 (utgangsledning sba), -og overforing av denne adresse til TMDH, hvilket indikerer at et TMD avbrytelsesprogram må bli utfort så snart som mulig. Denne operasjon styres av ordre 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0118, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for 3P30 og sba for 3P7, og hvis utgang g118 er forbundet til TMDH (Fig. 12);

Trinnforskyvning av S3Q i den undersokte SB til den posisjon hvori utgang s9 blir aktivert. Denne•operasjon styres av ordren 07 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G119, hvis innganger styres av utgangene 07 for SP30 og f for 3B, og hvis utgang g119 er forbundet til bloxk 33Q for SB over blanderen M20. Dette trinn i rekkefblgen in-dikerer at forbindelsen mellom den anropende og den anropte abonnent må nedkobles. Det avbrutte program blir da fortsatt, og når i et bestemt byeblikk de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, opptrer en TMDIS på utgangen for porten G26 idet TMDH er oppfyllt, slik at det program som pågår blir avbrutt, og TMD underprogrammet TMDIP1 ,2 (Fig. 7) som omfatter de fblgende operasjoner, blir utfort: - 03: innstilling av BIB; - utlesning av SBA i TMDH og oppsbkning av SB (Fig. 11) ved.hjelp av denne 3BA. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk repre-

sentert vad koinsidensportsn G120,' hvis inngangar ar forbundat til ut-ga.-gane 05 for TMDIP2, s9 for 33, og sba for TMDH, og hvis utgang g120

ar forbundat til inngangen for S3 ovar blandaran M2}

- Utlesning av-33A i TMDH (Fig. 12) og ovarfbring av denna S3A til TUD3 (Fig. 12). Danna oparasjon styras av ordre 01 og ar skjematisk representert ved koinsidansporten G121, hvis innganger jr forbundet til utgangana 01 for T::DIP2, sba for TMDH og s9 for 8B, og hvis utgang g121 er forbundet til blokk 33A for TMDB; - Utlasning av 32} (utlbs forbindelsen) i den fundna 33 og overforing av dan ufclaste informasjon til TMDRA. De.ina oparasjon styras .".v ordran 01 og er skjematisk representert vad koinsidansporten G122, hvis inngangar er forbundet til utgangane 01 for T.IDIP2, s9 og f for 33, og hvis utgang g122 er forbundat til TMDRA over blanderen M8, samlasklnnen BA og det periferiske registar PRA1. - Utlasning av JA i den fundne S3 og overforing ..v den utlasta informasjon til TMDRA. Denne operasjon styres av ordran 01 og er skjanatisk representert ved koinsidensporten G142, hvis innganger er forbundat til —utgangene'01" f'or~T:;DrP2',~"s9"og""f"'f or"SB~,"'og~Wis^¥gang~"gl42 er forbundet til TMDRA over blanderen M8, samleskinnen BA og dat pariferiska registar PRA1 •

Fra det som er angitt--ovenfor-fblgar- det--at JA-og den' nionda" "rekkefblgeorder (utlbs forbindelsen) er innskrevet i TMDRA. Dat avbrutte progr?.m blir så fortsatt. I mellomtiden kobler TMD nad forbindelsen vad å ut-lbse den fundna forbindelseskrets vad hjelp av JA, og når danna oparasjon ar avsluttet, blir utgangsledningen eoo for TMDRA aktivert for sjette gang. Når allo da allerede ovanfor beskrevade tilstandar er oppfyllt, blir dat pågåande program avbrutt, og et TMD avbrytelsesprogram TMDIP1,3 som omfatter de' fblgenda operasjoner, blir utfort: - Utlasning av SBA i TMDB (Fig. 12) og oppsbkning av SB. Denne operasjon styras av ordre 05 og ar skjematisk representert ved koinsidensporten Q123, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for TMDIP3, s9 for 83 og sba for TMDB, og hvis utgang g123 er forbundet til inngangen for SB ovar blanderen M2; -Utlesning av JA i den fundne SB og overforing av denne adrasse til ICH, hvilket indikerar at danna informasjon må overfores til CPB. Denne operasjon styres av ordre 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G124, hvis innganger ar forbundet til utgangane 01 for TMDIP3 og ja, s9 og f for den fundna SB, og hvis utgang g124 er forbundet til blokk JA for ICH over blanderen M11; - Utlesning av JA i den fundna SB og oppsbkning av den tilsvarende JSB. Denne operasjon styres av ordra 05 og ar skjematisk representert vad koinsidansporten 0145, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for THDIP3, ja, s9 og f for den fundne SB, og hvis utgang gl45 er forbundat til inngangen for JSB over blanderen M9; - Utlbsning av den fundne JSB ved å viske ut all informasjon som er innskrevet i denne. Denne operasjon styres av ordren 09 og er skjema-tisk representert ved koinsidensporten 0146, hvis innganger er forbundet til utgangene 09 for. TMDIP3, s9 for SB og f for JSB, og hvis utgang gl46 er forbundet til utlbsningsinngangen for JSB; -Utlesning av SB ved å viske ut all informasjon som er innskrevet i denne. Denne operasjon styres av ordren 09 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0125, hvis innganger er forbundet til utgangene 09 for THDIP3, s9 og f for 33 og hvis utgan, g125 er forbundet til utlbsningsinngangen for SB.

På grunn av at JA er lagret i ICH og når de bvrige nbdvendige betingelser er oppfyllt, starter en 0IS et IOIP (Fig. 9» for syvende gang for det behandlede anrop), under hvilket denne JA og en tilordnet indikasjon (ikke vist) (utlbsningsfase) av det faktum at forbindelsen er blitt utlbst, blir overfort til IHA3 over koinsidensporten 04o. Fra Irab blir JA videre overfort til IMB' for CPB ovar koinsidensporten 043 under en HIP'. JA gjor det mulig å oppsbke den tilsvarende J3B, og dan ovenfor angitte indikasjon gjor det mulig å viske ut (ikke vist) innholdet i denne buffer.

Det avbrutte program blir så fortsatt, og når under et klokkeavbrytelsesunderprogram SP3 (Fig. 3) tilstanden 0/1 blir detektert for den ovenfor angitte utlbste anropende linje, blir underprogrammet 3P23 som bastår, i undersokelse av IPCDLH, utfort. Sidan denne IPCDLH ikke inneholder den anropende linjes nummer, blir utgangen g82 for porten G-82 aktivert, og underprogrammet SP2h blir'startet. Det sistnevnte underprogram består av de fblgende operasjoner: - Utlesning av CGL3N, idet denne informasjon tilfores av 3P3 (utgangsledning eglen) og oppsbkning av LI31 (Fig. 10) ved hjelp av denne COLdN. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 0^2, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for 3P2H- og eglen for 3P3, eg hvis utgang er forbundet' til inngangen for LI31 - Tilbakestilling av bit BL1 for den fundne LI3I, hvilket indikerer nedkobling av linjen. Denne operasjon styres av ordren 02 og er skjematisk representert ved koinsidensporten 053, hvis innganger er forbundet til utgangene 02 for 3P21+ og f for den fundne LIB1 , og avis ut-

gang g53 er forbundet til tilbakestillingsinngangen r for blokk BL1 i LI31 .

Prosessoren CP3 tilbakestiller også bittene 3J'11 og 3LM under klokkeavbrytelsesprogrammene på samme_ måte som beskrevet ovenfor for CPA.

Når derpå den anropte abonnent utlbser bittene 3J12 og 3L2 i CPA blir bittene 3'J'12 og 3L'2 i CP3 tilbakestillt under klokkeavbrytelsesprogrammet på den samme måte som beskrevet ovenfor for bits 3J11, 3L1 ,

BJ'1 1 og BL'2.

Når den anropte abonnent i steden for den anropende abonnenc forst legger på sin mikrotelefon ved enden av samtalen, blir forbindelsen mellom den anropende og den anropte abonnent nedkoblet på analog måte som beskrevet ovenfor, med den unntagelse at i steden for HRTB blir LRTB i SB innstillt ved deteksjon av forbindelseskretsslbyfens åpning ved hjelp av det\t:ilsvarende program 3P3. Fblgelig vil LRTB bli funnet i sin innstillte tilstand under et grunn-nivåunderprogram SP12, som utfores hvert annet minutt slik at utlbsning av den anropte linje vil bli langsommere enn i det tilfelle da den anropende abonnent bevirket utlbsningen.

Fra beskrivelsen ovenfor folger det at prosessor CPA, og dette er na-turligvis også tilfelle for prosessor CPB, ikke gjor bruk av den informasjon som er innskrevet i forbindelseskretsens status-buffere, når den annen prosessor opererer korrekt, uanne informasjon brukes bara når den annen prosessor svikter, slik som det vil bli beskrevet nedenfor.

Dat skal nå hovedsakelig refereres til Fig. ^ k. Kår den bistabile innretning PAOO er blitt innstillt under arbeidsfunksjonen for prosessor CP3, betyr dette at prosessor CPA svikter, slik som allerede beskrevet ovenfor .ned henvisning til Fig. 1 . Når under et grunn-nivåvedlikeholds-program i CP3 PAOO er undersbkt og funnet i sin 1-tilstand, blir dat fblgende overtagelsesunderprogram T03?'1 utfort, idet dette underprogram består i undersokelse av bit B, som indikerer hvilken prosessor som behandler anropet, og av fasen P for alle J3B'. For hver anropsforbindelse består dette underprogram P03P'1 i ordren Oo og er skjema-tisk representert ved koinsidensportene G'1 og G'2, ir:is fbrste og annen inngang er forbundet til utgangene Oo for T03P'1 og b for dan undersokte JSB', idet den sistnevnte utgang b blir aktivert når den bit 3 som er innskrevet i J3B' er i sin innstillte tilstand, hvilket angir at anropet blir behandlet av den annen prosessor. Ban tredja inngang Cor porten G'1 er forbundet til utgangen m'1 for blanderen m'1, idet denne utgang aktiveres når fasen for den undersokte JSB<1> (utgang f aktivert) er en registerfase (p1 aktivert) eller en ekstra register-fasa (p2 aktivert), mens den tredje inngang for porten G'2 er forbundat til utgangen p3 for dan undersokte J3B', idet den sistnevnte utgang - blir aktivert når fasen ar an konversasjonsfase. Den fjerde inngang for portene G'1 og G'2 antas å være aktivert når JSB' blir undersbkt, idet den skjematiske utgang f for can sistnevnte da er aktivert. Utgangene g'1 og g'2 for portane G'1 og G'2 er forbundet til overtagalses-underprogrammana T03P'2 og TOSP'3 henholdsvis. Når utgangen for porten G'1 blir aktivert blir TOSP'2 som omfatter de fblgende operasjoner, utfort: - Utlesning av adressen RBA' for en ledig registerbuffer RB' i en spesiell hukomnelsesblokk MB <*> 1 for dan sentrale hukommelse, og oppsbkning av denne registerbuffer RB' ved hjalp av denne adresse. Denne operasjon styres av ordren 05 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G'3, hvis innganger er forbundet til utgangene 05 for T03P'2 og rba<1>

for .-IB'1, og hvis utgang g'3 er forbundet til inngangen for RB<1>. Den skjematiske utgang f for aen fundna RB' antas å væra aktivert;

- Utlesning av RBA<1> i MB'1 og overforing av denne informasjon til ar-

beidsragisteret V»<r>R'. Danne oparasjon styres av ordran 01 og er skjematisk representert vad koinsidensporten B'4, hvis innganger er forbundet til utgangene o1 for TOSP'2 og rba<1> for M31 , og hvis utgang g'4-er forbundet til blokk ilBA' for WR' ; - Utlesning av JA, idet denne adresse tilfores fra TOSP'1 (utgang ja), og overforing av danna adrasse til den fundne RB'. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensportan G'7, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for TCSP'2 ja for TOSP'1 og f for den fundne RB', og hvis utgang g'7 er forbundet til blokk JA for RB'; - Trinnforskyvning av rekkefblgen for den fundne RB' til den positive s10, hvorved det indikeres at forbindelsen må kobles ned. Denne operasjon styres av ordren 37 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G'5, hvis innganger er forbundet til utgangene 07 for TOSP'2 og f for RB', og hvis utgang g'5 or forbundet til inngangen for blokk SB^ i RB' ; - Utlesning av RBA' i V/R' og overforing av denne RBA til TMDH', hvilket indikerar at et TMD avbrytelsesprogram må utfores så snart som mulig. Denne operasjon styres av ordren 01 og er skjematisk representert ved koinsidensporten G'6, hvis innganger er forbundet til utgangene 01 for T03P'2 og rba<1> for v/R1 , og hvis utgang g'6 er forbundet til blokk RBA' for TMDH'. Det avbrutte program i CPB blir så fortsatt, og når i et bestemt byeblikk alle de nbdvendige betingelser er oppfyllt, blir et TMD program TMDIP'1,2 (ikke vist) utfort, under hvilket RBA<1> blir ut-lest fra TMDH' og RB' blir oppsbkt vad hjelp av denna RBA'. I danna RB' blir JA og SBQ (s10) ordren innlest og overfort til TMDR3 (ikke vist) hvilket bevirker at TMD' vil kobla ned forbindelsen ved utlbsning av den fundne forbindelseskrets og ved hjelp av JA. Vad enden av denne operasjon blir et TMD avslutningsprogram TMDIP'1,3 utfort, under hvilket RB' blir utlbst. Det bor bemerkes at dette TMD program er fullstendig analogt med de som ble beskrevet'ovenfor i forbindelse mad en utlbsning av forbindelsen etter at den anropende abonnent hadde lagt på sin mikrotelefon. Også linje og forbindelsekretsbits i CPB blir tilbakestilt under klokkeavbrytelsesundarprogram.

?ra dat som ar angitt ovanfor folger det at CPB nedkobler alle anrops-

forbindelsar som .ar i registar aj ekstra ragisterfåsane ved å utlosa da forbindalsaskratsar som er inkludert i disse forbindelser.

Når utgangen g'2 for portan G'2 blir aktivert, blir T03P'3 utfort for hver anropsforbindelse. Uhdar detta underprogram: - blir bit B for dan undersokte JSB' tilbakestilt, hvilkat indikerer at anropat nu blir bahandlat av prosassoran CPB. Danna operasjon styras av ordren 03 og er skjematisk representert ved blokk 03, hvis utgang 03 ar forbundat til tilbaitastillingsinngangen r for blokk B i JS3' (Jig. 1<>>+)$ - Bits 3J'11 og BJ'12 for forbindelsesinngangsbuffarne JIB'11 og JIB'12 som tilsvarar den undersbkta JSB", blir "begge innstillt. Danna operasjon styras av ordre 02 og er skjematisk raprasantart vad an blokk,

hvis utgang 02 er forbundat til innstillingsinngangene s for blokkene 3J'11 og BJ'12 for JI3M1 og JIB'12 henholdsvis. Det bor bemerkas at bies -3J'11 og -BJM2 normalt er i sina-1 -tilstandar utidar konv-orsasjons—• fasan, slik at dan ovanfor angitte innstillingsoparasjon normalt ikke vil forandra noanting.

Prosassoran CP3 vodllkeholdar silades alla forbindelser som er i kon-varsc.sjonsfasan. D3n vil nedkobla disse forbindelser når an av abonnentene utlbsar forbindalsan, på samme måte som oeskravat ovenfor for

CPA.

3o.n at samandrag skal det angis at alle anrop som blir behandlet av CPA 0:; som ar i rjgistarfasan aller ekstra registorfasen øyeblikkelig blir utlbst av CPB, mans alla da anrop som behandlas av den-samme CPA

o,j som ar i konvarasjonsfasen blir opprettholdt i denna fasa vad hjelp av CPU. Den sistnavnta prosessor vil ikke bara opprettholde de sistnevnte anrop, man vil ogsi behandle alle nye anrop som om ingenting hadde handt. Jara tjenestekvaliteten for dan totala trafikk vil bli noa nadsatt under .rushtid når prosessor CPA ar ute av tjeneste.

Da ovanfor angitte innstillinåsoparasjoner for bits BJ'11 og BJ'12 i underprogrammat T03P'3 ar nbdvondiga av fblgende grunner. Som be-skrev et ovanfor, når on av abonnentene, f.aks. den anropende, som" er innbland at i at anrop son behandles av prosessor CPA, laggar på sin mlkrotolafon, blir den tilsvarande ..'orbindelsasslbyf aiipning dataktart undar at klokkaavtrytalsasprogram 3P1. fblgalig blir dat tilsvaranda bit BJ11 tilbakestilt undar at klokkaavbrytalsasprogram 3P13, for ..an affektive nedkobling av foroindalsen. Forst attarpå, nesr-iara bastamt etter utfbralsan av 3P23, blir forbindelsen i virkolighatan utlbst vad hjelp av T.iD so.n utlbsar forbindelssskratsan. Dgs-i i prosessor CPB blir den tilsvarande eit BJ'11 tilbaka-tilt undar at klokkeavbryt:lsas-program for forbindelsen i virkeligheten ar blitt nadkoblat. Ilar bor det markas at prosessor CPB i.cka salv kan uxlbsa f orbindalsan, sic-en programmet SP'28 som tilsvarar SP28, ikka kan bli utfort når bit B i

JSJ<1> er i sin innstillte tilstand, hvilkat indikarar at anropat blir bahandlat av CPA. Anta nå at dan ovanfor angitta anropanda abonnent har lagt på sin mikrotelefon og at bits.BJ11 og 3JM1 bag^a allarade er blitt tilbakestilt i CPA idet byablikk prosessor CPA sviktar, .flan at forbindelsen i virkalighatan ikka ar blitt nadkoblat i dat byablikk.

[Inder det påfblgende ovartagalsesprogram, og idet det antas at bits BJ11 og 3J12 ikke ar tilbakestilt, vil CPB konsultere dan tilsvarande JSB<1>, vil oppdage at anropat fremdeles er i konvarsasjonsfasan (T03PM),

siden denne fase ikke er blitt modifisert o^ vil tilbakastille (TOSP'3) bit B for denne JS3<»>. Som an folga av detta, vil undar pdf;;l;-ande klokkaavbrytalsesprogrammar SP1 utlbsningan ikka bli detektert i CPL>. Forbindelsaskratsslbyfan som omfattar den anropanda linja o:; forbindal-sainngangen JI11 er såladas faktisk Ipan, og dau tilsvar inc-, a for-bindelseskratsbit BJ'11 har allarade blitt tilbakestilt, slik at da i, ikke finnes noan mis tilpassning ved sammsnlignlnj av tilstan.iana for 3J11 og JI11. Forbindelsan vil således forbli feilaktig opprattholdt,

skjbnt den anropanda abonnont har utlbst forbinJalsan. Dari-iot, tiir

1 bit BJ'11 blir innstillt undar et overtagelsesprojram TOSP'3, vil, som bas.:ravet ovanfor, forbindelsasslbyfeipningan vad an utlbsnin.; fra den anropende abonnent bli detaktart av CPB under at klokkeavbrytalsjspro-gram 3P'1, og forbindelsen vil bli nadkoblet. Dat samråa rasonna.nent kan banyttes når den anropta abonnant har bavir :at utlesning av forbindelsen.

Claims (42)

1. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikas.jonsentraler, hvilket koblingsanlegg omfatter et koblingsnettverk og et programmert styreanlegg for nevnte koblingsnettverk, idet styreanlegget omfatter minst to programmerte prosessorer som er identiske og har samme status og som samtidig og aktivt styrer hele nevnte nettverk, karakterisert ved at det videre omfatter transmisjonsanordninger (IRAB, IRBA) for overføring av informasjon angående de kommunikasjonsstyrende operasjoner som utføres i nevnte koblingsnettverk av en første prosessor, til minst en av de øvrige prosessorer, at den overførte informasjon gjør det mulig for de(n) øvrige prosessor(er) senere å behandle de kommunikasjonsstyrende operasjoner som tidligere ble utført av den første prosessor når denne blir feilaktig, at hver av prosessorene omfatter hukommelsesanordninger for lagring av informasjonsord angående de kommunikasjonsstyrende operasjoner, og at hvert informasjonsord inneholder angivelse av den prosessor som behandler den tilsvarende kommunikasjonsstyrende operasjon, idet hver prosessor normalt bare bruker de informasjonsord som er tilforordnet denne.

2. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentral ifølge krav 1,karakterisert ved at når en første prosessor blir feilaktig, starter hver av de øvrige prosessorer en overtagningsoperasjon som består i å utspørre dens hukommelse for å finne de informasjonsord som er lagret i denne og som angår kommuni-kasjonsjonsstyrende operasjoner som behandles av den feilaktige prosessor, og i å overta disse kommunikasjonsstyrende operasjoner ved hjelp av den informasjon som er lagret i disse informasjonsord.

3. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 2,karakterisert ved at den overførte informasjon forhindrer de(n) øvrige prosessort er) fra å utføre de kommunikasjonsstyrende operasjoner som utføres av den første prosessor under dens normale funksjon.

4. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 3,karakterisert ved at den overførte informasjon omfatter identitetsdata for de kretser som inngår i nevnte kom-munikas jonsstyrende operasjoner, samt ordre som skal utføres i de kretser som skal finnes i de(n) øvrige prosessor(er) ved hjelp av disse identitetsdata.

5. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav >+, karakterisert ved at den overførte informasjon omfatter data som skal innskrives i de funne kretser under styring av ordre, og at disse data angår den fase behandlingen av de kommunikasjonsstyrende operasjoner har nådd frem til.

6. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 5,karakterisert ved at en kommunikasjonsstyrende operasjon som utføres i omkoblingsnettverket av en av prosessorene, består i styringen av en anropsforbindelse mellom en anropt stasjon gjennom en forbindelseskrets og andre koblingsanordninger i koblingsnettverket, idet hver styreoperasjon av en sådan anropsforbindelse omfatter en registerfase, under hvilken nevnte forbindelse blir opprettet, en samtalefase, under hvilken nevnte forbindelse opprettholdes og en nedkoblingsfase, under hvilken nevnte forbindelse blir nedkoblet.

7. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 6,karakterisert ved at hvert av informasjonsordene (JSB<1>) for en prosessor, er permanent tilforordnet en forbindelseskrets som inngår i en anropsforbindelse, og at når identitetsdata for en slik forbindelseskrets og angivelsedata for registerfasen eller for konversasjonsfasen blir mottatt sammen med ledsagende ordre, styrer de sistnevnte søkingen etter det tilsvarende informasjonsord ved hjelp av disse identitetsdata så vel som lagringen av disse angivelsedata.

8. Automatisk kobiingsååHTegg "for "teiekommunikasjonsentraler ifølge krav 6,kararakterisert ved at informasjonsordene (JSB') for en prosessor, hvert er permanent tilforordnet en forbindelsekrets som inngår i en anropsforbindelse, og at når identitetsdata for en sådan forbindelsekrets og angivelsedata for en nedkob-lingsf ase blir mottatt sammen med ledsagende ordre, styrer de sistnevnte søkingen etter det tilsvarende informasjonsord ved hjelp av disse identitetsdata så vel som slettingen av dette informasjonsord.

9. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 6,karakterisert ved at hukommelsesanordningene i en prosessor lagrer flere andre informasjonsord (LIB'11, LIB'12) som hvert omfatter en eller flere bits og hvert er permanent tilordnet en nevnt stasjon som-inngår i en anropsforbindelse, og at når identitetsdata for en slik stasjon blir mottatt sammen med ledsagende ordre, styrer det sistnevnte søkingen etter det tilsvarende annet informasjonsord ved hjelp av disse identitetsdata så vel som oppsetningen av dette annet informasjonsord i en form som angir at den tilsvarende stasjon er opptatt.

10. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 9,karakterisert ved at hver øvrig prosessor etter å ha funnet de første informasjonsord lagret i denne med en angivelse av at de angår forbindelsestyrende operasjoner som behandles av den feilaktige prosessor, leser ut disse informasjonsord for å finne til hvilket behandlingsstadium disse anropsforbindelser er nådd og videre-behandler disse anropsforbindelser i avhengighet av den utleste fase, at hver øvrig prosessor nedkobler alle anropsforbindelser som er funnet å være i sin registerfase, og at hver prosessor opprettholder alle anropsforbindelser som er funnet å være i sin konversasjonsfase og modifiserer for hver opprettholdt anropsforbindelse angivelsen av at styreoperasjonen for anropsforbindelsen behandles av den første prosessor, slik at den nå angir at styre-operas jonen for anropsforbindelsen blir behandlet av den øvrige prosessor.

11. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 9,karakterisert ved at hukommelsesanordningen for hver prosessor lagrer flere tredje informasjonsord (JIB'll, JIB'12), som hvert er permanent tilforordnet en inngang til forbindelsekretsen og som hvert angir tilstanden for ledningssløyfen mellom den tilforordnede forbindelsesinngang og en stasjon, som deltar i en anropsforbindelse, og at den øvrige prosessor setter opp alle de tredje informasjonsord, som er tilforordnet forbindelsekretser innblandet i anropsforbindelser som er funnet å være i sin samtalefase, i en form som angir at den tilsvarende sløyfe er sluttet, uavhengig av den virkelige tilstand.

12. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 1,karakterisert ved at det blir utstyrt med feildetekterende anordninger ved å inkorporere anordninger for å telle antallet av anrop som er behandlet i hver prosessor, anordninger for sammenligning av de respektive opptelte tall for to hvilke som helst prosessorer og anordninger for å angi som feilaktig til den annen prosessor, den prosessor som har telt opp det minste antall av behandlede anrop, når forskjellen mellom disse antall når en forutbestemt verdi for en gitt maksimalverdi av de nevnte tall.

13. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 12,karakterisert ved at der i hver prosessor er anordnet feildetekterende anordninger, som omfatter en første data-akkumulator innrettet til å telle differansen mellom antallet av behandlede anrop for dé to prosessorer, idet antallet for den annen prosessor blir overført over nevnte overføringsanordninger, og en annen data-akkumulator innrettet for å telle behandlede anrop for en av de to prosessorer, og at den feildetekterende anordning reagerer på at den første data-akkumulator når en første eller en annen forutbestemt verdi, når den annen data-akkumulator ikke har nådd en tredje bestemt verdi, for således å angi at den ene eller den annen av prosessorene er feilaktig.

14. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikas jonsentraler ifølge krav 1,karakterisert ved at det omfatter feildetekterende anordninger som igjen omfatter anordninger (RC, CA, CB) for sammenligning av antallet overføringer av informasjon fra en prosessor til en annen prosessor med antall overføringer av informasjon den motsatte vei, og for å angi som feilaktig til den annen prosessor, den prosessor som utsender det minste antall av overfø-ringer^ når differansen mellom de nevnte tall når en forutbestemt verdi for en gitt maksimalverdi av de nevnte tall.

15. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 14,karakterisert ved at de feildetekterende anordninger omfatter en første, reversibel teller (RC) med to innganger (c, o), og en annen (CA) og en tredje (CB) ensrettét~teller med en inngang, idet den første teller er i stand til å telle i begge retninger opptil en forutbestemt første verdi, og den annen og den tredje teller er i stand til å telle opptil en andre forutbestemt verdi som er større enn den først angitte forutbestemte verdi, at den ene prosessor er forbundet til en inngang for den første teller og til inngangen for den annen teller, men den annen prosessor er forbundet til den annen inngang for den første teller og til inngangen for den tredje teller på en slik måte at den reversible førsteteller blir trinnvis forskjøvet i en retning og den andre teller blir trinnvis forskjøvet hver gang en overføring blir formidlet i den ene retning fra den ene til den annen prosessor, mens den reversible førsteteller blir trinnvis forskjøvet i den annen retning og den tredje teller blir trinnvis forskjøvet hver gang en overføring blir formidlet i den annen retning fra den annen til den første prosessor, at når den annen eller den tredje teller har opptelt den forutbestemte andre verdi, blir alle tellere tilbakestilt, og at når den første, reversible teller har opptelt den forutbestemte første verdi en retning, blir en feilindikerende bistabil innretning (PBOO) innstilt i den ene prosessor for å angi at den annen prosessor er feilaktig, mens når den reversible første teller har opptelt den første forutbestemte verdi i den annen retning, blir en annen feilindikerende bistabil innretning (PAOO) innstilt i den andre prosessor for å angi at den første prosessor er feilaktig.

16. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 15,karakterisert ved at overføringsanord-ningene omfatter to kanaler mellom nevnte par av prosessorer, idet disse kanaler er ensrettede og omfatter henholdsvis et første og et annet internt prosessorregister, og at en av de nevnte kanaler er forbundet til den første inngang til den første teller og til inngangen for den annen teller, mens den annen kanal er forbundet til den annen inngang for den første teller og til inngangen, for den tredje teller.

17. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 1,karakterisert ved at hukommelsen i hver av de nevnte prosessorer lagrer et grunn-nivåprogram (BLP), et klokkeavbrytelsesprogram (CIP) og et internt prosessoravbrytelseprogram (IOIP, HIP), og at anlegget omfatter en klokkeavbrytelse-kilde (GI) og en intern prosessoravbrytelsekilde (G3, G20) , idet klokkeavbrytelsekilden, når den er i arbeidstilstand er i stand til midlertidig å avbryte grunn-nivåprogrammet og å starte klokkeavbrytelseprogrammet, mens den interne prosessoravbrytelsekilde, når den er i arbeidstilstand, er istand til midlertidig å avbryte grunn-nivåprogrammet eller klokkeavbrytelseprogrammet og å starte det interne prosessoravbrytelseprogram, under hvilket informasjon blir overført til minst en av de andre prosessorer over de angitte overføringsanordninger.

18. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 26,karakterisert ved at grunn-nivåprogrammet omfatter et underprogram for vedlikehold, at hukommelsen i hver av prosessorene videre lagrer et synkront koblingsavbrytelseprogram, og at anlegget omfatter synkrone koblingsavbrytelsekilder, som når de er i arbeidstilstand, er istand til imidlertid å avbryte grunn-nivåprogrammet og å starte det asynkrone koblingsavbrytelseprogram.

19. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 18,karakterisert ved at grunn-nivåprogrammet er innrettet for å styre operasjoner inne i prosessoren og koblingsnettverket , at det nevnte klokkeavbrytelseprogram er innrettet for å styre synkrone operasjoner som omfatter prosessoren og koblingsnettverket , at det synkrone koblingsavbrytelseprogram er innrettet for å styre asynkrone operasjoner som omfatter prosessoren og koblingsnettverket og at det interne prosessoravbrytelseprogram er innrettet for å styre operasjoner som omfatter prosessoren og en annen prosessor.

20. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 17,karakterisert ved at det interne prosessoravbrytelseprogram, at de interne prosessoravbrytelsekilder for hver prosessor omfatter en utgangsavbrytelsekilde (0 3) og en inngangsavbrytelsekilde (G20) , at, når en utgangsavbrytelsekilde blir aktivert i en prosessor, blir utgangsavbrytelseprogrammet utført, hvilket bevirker at overføringsanordningene overfører informasjon fra denne prosessor til det første interne prosessorregister, mens, når inn- gangsavbrytelsekilden blir aktivert i en prosessor, blir inngangs-avbrytelseprogrammet utført, hvilket bevirker at overføringsanord-ningene overfører informasjon til denne prosessor fra den annet interne prosessorregister.

21. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 20,karakterisert ved at hukommelseanordningene i hver prosessor omfatter en første hukommelsekrets (ICH) for midlertidig lagring av informasjon som skal overføres til det første interne prosessorregister og en annen hukommelsekrets (IMB) for midlertidig lagring av informasjon som er mottatt fra det annet interne prosessorregister, at den interne utgangsavbrytelsekilde (G3) blir aktivert når samtidig den første hukommelsekrets inneholder informasjon, det første interne prosessorregister er ledig og intet program av høyere prioritet utføres i nevnte prosessor, og at den interne inngangsavbrytelsekilde (G20) blir aktivert når samtidig det annet interne prosessorregister inneholder informasjon, den annen hukommelsekrets er ledig og intet program av høyere prioritet utføres i nevnte prosessor.

22. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 17,karakterisert ved at det underprogram for feildeteksjon som er inkludert i et grunn-nivåprogram for en prosessor, er innrettet for å kontrollere tilstanden for denne prosessor og for å informere de øvrige prosessort er) når denne prosessor er feilaktig ved å innstille en feilanviser i disse øvrige prosessorer, og at underprogrammet for feildeteksjon i en prosessor også er innrettet for å kontrollere tilstanden for den feilanviser som er inkludert i denne prosessor, idet påvisning av en feilanviser i sin innstilte tilstand resulterer i start av et overtagelseprogram, som utgjør en del av grunn-nivåprogrammet og ved hjelp av hvilket overtagelseoperasjonen blir utført.

23. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjon som angitt i krav 26-32, karakterisert ved at kolokkeavbrytelse-programmene for to hvilke som helst prosessorer starter ved tids-punkter som er forskjøvet i forhold til hverandre på en slik måte at disse programmer blir forhindret fra å samtidig styre samme elementer i koblingsnettverket, og at klokkeavbrytelseprogrammene omfatter operasjonssekvenser som blir utført i det vesentlige i den samme forutbestemte orden i begge prosessorene.

24. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 18,karakterisert ved at det asynkrone koblingsavbrytelseprogram for hver prosessor omfatter et første asynkront underavbrytelseprogram, som styrer overføringen av informasjon, ordre inkludert, og angår kommunikasjonsstyrende operasjoner fra nevnte prosessor for koblingsnettverket, og et annet asynkront underavbrytelseprogram, som styrer overføringen av informasjon og også omgår kommunikasjonsstyrende operasjoner fra koblingsnettverket for nevnte prosessor, og hvor koblingsnettverket omfatter koblingsanordninger og flere nettverkstyrende anordninger, som har tilgang til hele de nevnte koblingsanordninger og som hver er permanent forbundet over en enkel annen transmisjonsanordning (BA,BB) til en bestemt av de nevnte prosessorer (CPA, CPB), og at det første og det annet asynkrone underavbrytelseprogram for en prosessor, styrer overføringen av informasjon fra nevnte prosessor til den tilordnede nettverkstyrende anordning og omvendt over den annen transmisjonsanordning, slik at den nettverkskontrollerende anordning og prosessoren henholdsvis kan behandle den mottatte informasjon.

25. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentral ifølge krav 24,karakterisert ved at koblingsanordningene består av flere nettverkdeler (SN1, SNn), mens hver nettverkstyrende anordning består av flere identiske nettverkstyrende kretser, og at to nettverkstyrende kretser"som hver tilhører en bestemt av de nettverkstyrende anordninger, er tilforordnet i en modul til en nettverksdel og er forbundet til en bestemt av prosessorene over den annen transmisjonsanordning.

26. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 25,karakterisert ved at hver av de to nettverkstyrende kretser i en modul omfatter en asynkron koblingsstyrende krets (TMDA1, TMDAn, TMDB1, TMDBn) som omfatter en første (G25) og en annen (eoo) ekstra asynkron koblingsavbrytelsekilde, at den første ekstra asynkrone koblingsavbrytelseskilde, når den aktiveres, forlanger utførelse av det første asynkrone underavbrytelseprogram, som styrer overføringen av informasjon fra den prosessor som er tilforordnet denne nettverkstyrende krets, til vedkommende koblingsstyrende krets, at den asynkrone koblingsstyrende krets er innrettet til å utføre operasjoner i den tilordnede nettverksdel ved mottagelse av den aktuelle informasjon, og at den annen ekstra asynkrone koblingsavbrytelseskilde, når den aktiveres, forlanger utførelse av et annet asynkront underavbrytelseprogram, som styrer overføringen av informasjon fra denne asynkrone koblingsstyrende krets til den tilordnede prosessor.

27. Automatisk koblingsanlegg for telekommikasjonsentraler ifølge krav 26,karakterisert ved at en første ekstra asynkron koblingsavbrytelsekilde, inkludert i en modul og tilordnet en prosessor, bare kan aktiveres når det må overføres informasjon til den tilordnede asynkrone koblingsstyrende krets, når begge de asynkrone koblingsstyrende kretser for moduler er ledige og under den annen halvdel av hvert tidsintervall som forløper mellom startene for to påfølgende klokkeavbrytelseprogrammer i nevnte prosessor, og hvor en annen ekstra asynkron koblingsavbrytelsekilde som er inkludert i en modul og tilordnet en prosessor, må aktiveres når informasjon må overføres til nevnte prosessor etter utførelsen av en operasjon.

28. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjon som angitt i krav 27,karakterisert ved at utgangene fra den første og den annen ekstra asynkrone koblingsavbrytelsekilde som er tilforordnet en asynkron koblingsstyrende krets, er forbundet til den første og den annen inngang for en første blander (M6), hvis utgang blir aktivert når denne asynkrone koblingsstyrende krets forlanger utførelse av et første eller et .annet asynkront underavbrytelseprogram, at utgangene fra de første blandere tilordnet de forskjellige asynkrone koblingskontrollerende kretser som er tilordnet samme prosessor, er forbundet til en annen blander (M7), hvis utgang utgjør den ene inngang til en koinsidensport (G26) , hvis en annen inngang blir aktivert når intet avbrytelsesprogram av høyere prioritet enn det asynkrone koblingsavbrytelsesprogram utføres i samme prosessor, og at, når den blir aktivert, så avgir utgangen fra nevnte port, som utgjør den nevnte asynkrone koblingsavbrytelsekilde , et asynkront koblingsavbrytelsesignal som starter et asynkront underavbrytelseprogram, som består i å avsøke den første og den annen inngang for nevnte første blander, i å velge ut en aktivert av disse innganger, og i å fortsette nevnte første eller annet asynkrone underavbrytelseprogram i den tilforordnede asynkrone koblingsstyrende krets, avhengig av om den utvalgte inngang er forbundet til en første eller til en annen ekstra asynkron koblingsavbrytelsekilde .

29. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 28,karakterisert ved at hver kommunikasjonsstyrende operasjon utført i koblingsnettverket av en prosessor, består i styring av en anropsforbindelse mellom en anropende, og.en anropt stasjon gjennom en forbindelsekrets og andre koblingsanordninger i koblingsnettverket, og at den overførte informasjon fra en prosessor til en tilforordnet asynkron koblingsstyrende krets ved første asynkrone koblingsstyrende avbrytelseprogrammer, kan omfatte de følgende ordre: forbind en forbindelsekrets til den anropende stasjon, forbind matningsbroen og send summetonen til nevnte anropende stasjon, forbind en forbindelsekrets til den anropte stasjon, send kontinuerlig ringetone og strøm til den anropende og anropte stasjon, stopp innledende ringing og send avbrudte ringesignaler og utfør nedkobling av forbindelsen.

30. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 17,karakterisert ved at, grunn-nivåprogrammet omfatter"flere underprogrammer, som blir utført i en rytme som er en submultipel av den rytme med hvilken klokkeavbrytelseprogrammene blir utført, at en teller er tilforordnet hver av grunn-nivåunderprogrammene og blir trinnforskjøvet hver gang et klokkeavbrytelseprogram blir utført, og at grunn-nivåprogrammet omfatter undersøkelse av hver teller for underprogrammene, idet hvert underprogram utføres når den tilsvarende teller har opptelt en forutbestemt verdi og denne teller tilbakestilles når dette underprogram er avsluttet.

31. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 30,karakterisert ved at hver kommunikasjonsstyrende operasjon som blir utført i koblingsnettverket av en prosessor, består i styring av en anropsforbindelse mellom en anropende og en anropt stasjon gjennom en forbindelsekrets og andre koblingsanordninger for koblingsnettverket som omfatter registre, at hvert klokkeavbrytelseprogram, (SP1, 13, 14) omfatter avsøkning av en ledningssløyfe mellom en anropende stasjon og en forbindelsekrets i en første rytme, høyere enn den som angis av sløyfeåpningene og slutningene ved nummers1agning av identitetsdata for den anropte stasjon, og overføring av en tidstellerbit i et register til en forutbestemt første tilstand, for eksempel tilbakestillingstil-standen, hver gang en sløyfeåpning eller slutning blir påvist, og at grunn-nivåprogrammet, (SP5, 16) omfatter undersøkelse av tidstellerbiten for registeret i en annen rytme, lavere enn rytmen for sløyfeåpningene og slutningene, og overføring av nevnte tidstellerbit til en forut bestemt annen tilstand, for eksempel innstillings-tilstanden, hvis den tidligere er blitt bragt til den første tilstand under et klokkeavbrytelseprogram, idet det faktum at tids-tillerbiten fremdeles blir funnet å være i sin annen tilstand under et grunn-nivåprogram, angir at en sløyfeåpning eller slutning minst er lik tidsintervallet mellom to påfølgende undersøkelser av tidstellerbiten for register, er blitt påvist.

32. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjon som angitt i krav 11 eller 31,karakterisert ved at grunnivåprogrammet omfatter undersøkelse av det tredje informasjonsord som er tilforordnet den aktuelle forbindelsekrets for å finne ut om en sløyfeslutning eller åpning, er blitt påvist.

33. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 32, karakter!-sert ved at sløyfen er sluttet og at den annen rytme har en første verdi som er slik at et mellomsifferintervall mellom to konstituerende siffere i nevnte identitetsdata blir påvist, og/eller slik at et falskt anrop eller ufullsten-dige slåtte iden-titetsdata blir påvist.

34. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler. ifølge krav 33 , karakterisert ved . a t. den annen rytme normalt har den annen verdi og blir omkoblet til sin første:verdi hver gang en sløyfeåpning blir påvist under et nevnt klokkeavbrytelseprogram (SP15), mens nevnte rytme blir koblet tilbake til sin. annen verdi hver gang et mellomsifferintervall blir påvist under et. grunn-nivåprogram..

35. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 34,karakterisert ved at registeret omfatter en første binære bit (HRTB) og en annen binær bit.(LRTB), at grunn-nivåprogrammet omfatter et første underprogram, under hvilket ti.ds-tellerbiten i registeret blir undersøkt i den annen rytme,, som har den første verdi når den første binære bit er i sin innstilte tilstand,.og et annet underprogram, under hvilket tidstellerbiten i registeret blir undersøkt i den annen rytme, som har den annen verdi når den annen binære bit er i sin innstillingstilstand,• og at den første binære bit blir innstilt og den annen binære bit blir tilbakestilt hver gang en sløyfeåpning blir.påvist under et klokkeavbrytelseprogram, mens den første og annen binære bit blir henholdsvis tilbakestilt og innstilt når et mellomsifferintervall blir påvist..

36. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 32,karakterisert vedat den anropte stasjons identitetsdata blir lagret i registeret under grunn-nivåprogrammet, at den aktuelle prosessor omfatter en hukommelseanordning for lagring av informasjonsord som hvert er tilforordnet en stasjon, og at denne stasjon blir gjort opptatt ved oppsetning av tilsvarende informasjonsord, under et klokkeavbrytelseprogram som etterfølger grunn-nivåprogrammet ...

37. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 17 , karakterisert ved a. t en kommunikasjons-, styrende operasjon -utført i koblingsnettverket ved nevnte prosessor består i styring av en anropsforbindelse mellom en anropende og en anropt stasjon gjennom koblingsnettverket, som omfatter registre og ekstraregistre, idet identitetsdata for en anropt stasjon blir lagret i et av disse registre og at etter lagringen av disse identitetsdata, ■så blir ringesignal utsendt til den anropte stasjon, og. et ekstra-register omfattende en tidsteller blir engasjert, mens registeret blir utløst, og at grunn-nivåprogrammet omfatter et underprogram som blir utført i en forut bestemt rytme og som består i undersøkelse av tidstelleren i hvert engasjert ekstra register og i forskyvning av denne teller et skritt, hvis ikke telleren er funnet å være i en forutbestemt stilling, i hvilket tilfelle utsendelsen av ringesig-nalet blir stoppet.

38. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 17,karakterisert ved at en kommunikasjonsstyrende operasjon utført i koblingsnettverket av prosessorene består i styring av en anropsforbindelse mellom en anropende og en anropt stasjon gjennom en forbindelsekrets og andre koblingsanordninger i koblingsnettverket, som omfatter overvåkingsregistre, og at, når en anropsforbindelse blir nedkoblet i en av stasjonene, blir et overvåkingsregister med en tidsteller engasjert, og at grunn-nivå-programmet omfatter et underprogram som blir utført i en forut bestemt ryxme og som består i undersøkelse av hvert engasjert register og i forskyvning av denne .teller et skritt, hvis ikke telleren er funnet å være i en forutbestemt stilling, i hvilket tilfelle denne anropsforbindelsen blir nedkoblet ved nedkobling av den forbindelsekrets som er innbladet i denne forbindelse.

39. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge krav 1,karakterisert ved at koblingsnettverket omfatter koblingsanordninger og flere nettverkstyrende anordninger som har tilgang til hele nevnte koblingsanordninger og som hver er permanent forbundet over en enkelt overføringsanordning til en bestemt av de nevnte prosessorer, at nevnte koblingsanordnlng består av flere nettverkdeler (SN1, SNn), mens hver nettverkstyrende anordning består av flere identiske nettverkstyrende kretser, og at to nettverkstyrende kretser, som hver tilhører en bestemt av nevnte nettverkstyrende anordninger, er tilforordnet hverandre i en modul for nettverkdelen og er forbundet til bestemte av prosessorene over nevnte annen overføringsanordning.

40. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge et av de foregående krav og som omfatter flere stasjoner, anropende og anropte sådanne, som kan bli sammenbundet over forbindelsekretser og andre koblingsanordninger, og-registre, karakterisert ved at det omfatter første anordninger for avsøkning av en sløyfe mellom en anropende stasjon og en forbindelsekrets i en rytme, høyere enn den som angis av sløyfehs åpninger og slutninger ved nummerslag-ning av identitetsdata for en anropt stasjon, og for overføring av en tidstellerbit i registeret til en forutbestemt førstetilstand hver gang en sløyfeåpning eller slutning blir påvist, og andre anordninger for undersøkelse av tidstellerbiten i registeret i en rytme som er lavere enn rytmen for sløyfeåpningene og slutningen, og for overføring av tidstellerbiten til en forutbestemt annen tilstand, hvis den tidligere er blitt bragt til den første tilstand av første anordninger, idet det faktum at nevnte tidstellerbit fremdeles er funnet å være i sin annen tilstand av nevnte andre anordninger, angir at en sløyfeslutning eller åpning med en varighet som minst er lik tidsintervallet mellom to påfølgende undersøkelser av tidstellerbiten i registeret, er blitt påvist.

41. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er utstyrt med anordninger for å undersøke registrene i forskjellige rytmer, avhengig av deres tilstand.

42. Automatisk koblingsanlegg for telekommunikasjonsentraler ifølge kr.ajy_41.,_k_a..jr_a.._k v ed at den aktuelle til stand blir angitt ved en eller flere bits.