NO130328B - - Google Patents

Description

Innretning til å forme hull eller kanaler i jordbunnen.

Denne oppfinnelse vedrører en innretning som under påvirkning av et frem- og tilbakegående slagstempelorgan drives inn i jordbunnen (nedenfor kalt hulldrivingsinnretning). Slagstempelorganet er anbragt innenfor innretningens hoveddel og drives ved hjelp av trykkluft som tilføres over en mellom innretningen og en kompressor eller en annen trykkluftkilde utvalgt bøyelig ledning (slange), hvor pressluftkilden befinner seg en viss avstand fra innretningen og den ved hjelp av innretningen dannede kanal, og hvor hulldrivingsinnretningen trekker etter seg ledning for pressluft og, om ønskelig, en line med et måleapparat eller lignende.

En tidligere kjent innretning av den

her gjeldende art lider av den ulempe at slagstemplet etter et utført slag føres tilbake til sin bakre utgangsstilling av en skrueformet fjær som trykkes sammen under slaget. Da virkningen av en fjær ikke kan sies å være pålitelig, vil hele innretningen være mindre pålitelig. En annen ulempe ved den kjente innretning er, at der under slagstemplets tilbakeføring ved hjelp av en fjær oppstår trykklufttap, idet den tilførte trykkluft under hele tilbake-bevegelsesperioden strømmer ut i det fri gjennom mellomrommet mellom slagstemplet og en i innretningens bakre del anordnet ventil. Det har i praksis også vist seg at det kan være meget vanskelig å få en slik ikke-roterende innretning ut av den formede kanal, særlig når legemets fremre del har støtt mot en uovervinnelig hind-ring, f. eks. en stor stein eller lignende.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe en innretning som ikke er be-

heftet med de nevnte ulemper. Dette opp-nåes blant annet ved at den periodiske bevegelse av det i innretningen anbragte slagstempel, både frem og tilbake, utelukkende foregår ved påvirkning av trykkluft som tilføres innretningens indre fra en i en 'viss avstand fra innretningen anordnet trykkluftkilde, f. eks. en kompressor. Luften tilføres over en styreinnretning som er anordnet i selve innretningen og som automatisk' fører trykkluften vekselvis til innretningens fremre og bakre kammer av en arbeidssylinder som er anordnet i innretningen.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen har foran, i midten eller bak, et ventilkammer i hvilket der er anordnet en ventil av en passende type, f. eks. en klaffventil, sleideventil, ringventil eller kuleventil. Kammeret har en åpning for trykklufttil-førsel og kommuniserer over åpninger og ledninger med de fremre og bakre indre sy-linderkamre. Ventilen forskyves automatisk fra sin ene ytterstilling til sin annen ytterstilling, utelukkende som følge av den trykkforskjell som hersker i ventilkammeret. Denne trykkforskjell tilveiebringes ved en vekselvis sammentrykning og utvidelse av luften i det fremre og det bakre sylin-derrom som skyldes slagstemplets frem- og tilbakegående bevegelse, idet stemplet i sine: endestillinger åpner et sett innløps- henholdsvis utløpsåpninger.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at sylinderen ved sine innbyrdes motsatt liggende ender har støt-flater som er stivt forbundet med eller ut-gjør en del av hoveddelen, slik at slagstemplets periodiske slag mot den fremre støt-flate bevirker at hele innretningen beveges forover, mens slagstemplets periodiske slag mot de bakre støtflater bevirker at hele innretningen beveges bakover.

Arbeidssylinderen kan være utstyrt med to sett åpninger som etter ønske kan åpnes og lukkes avvekslende ved hjelp av en dertil tjenende innretning. Når det ene sett åpninger er åpent og det annet sett er lukket, støter slagstemplet mot den fremre støtflate i sylinderens indre, men stanses i en viss avstand fra den bakre støtflate uten å støte mot denne flate. Når det annet sett åpninger er åpnet og det første sett åpninger er lukket, støter slagstemplet mot den bakre støtflate, men stanses automatisk i en viss avstand fra den fremre støt-flate uten å støte mot denne. Dette gjør at innretningen utenfra etter ønske kan styres til å beveges forover eller bakover. Oppfinnelsen omfatter også anordningen av et kammer som kan være anbragt i innretningens fremre, midtre eller bakre del, i hvilket kammer der er anordnet en for-skyvbar styreventil av en eller annen type som etter ønske kan forskyves fra sin ene til sin annen endestilling. Denne styreventil stenger i sin ene endestilling forbindelsen mellom de åpninger som er bestemt for innretningens tilbakegående bevegelse og den ytre atmosfære og åpner forbindelsen til det sett åpninger som er bestemt for innretningens bevegelse forover, mens den i sin annen endestilling forbinder åpningene for bevegelse forover med den ytre atmosfære og tilveiebringer forbindelsen for det sett åpninger som er bestemt for innretningens tilbakegående bevegelse, slik at innretningen etter ønske eller behov kan føres forover eller bakover i jordbunnen.

Ved innretningen i henhold til oppfinnelsen er styreventilkammeret alltid forbundet med trykkluftkilden og lufttrykket påvirker bare omstyrings-ventilens ene side, mens ventilens annen side • påvirkes av en passende trykkfjær. En slik utførelse tillater at omstyringsventilen, f. eks. i form av en sleide, ved en passende forandring av lufttrykket, f. eks. fra et høyere trykk til et lavere trykk eller omvendt, forskyves fra sin ene endestilling til sin annen endestilling, slik at innretningen etter ønske kan beveges forover eller bakover.

Innretningen er utstyrt med et sett innløps- og utløpsledninger eller kanaler som er anordnet i en eller flere mantler som omslutter sylinderens indre. Disse inn-løps- og utløpsledninger kan også være utformet i en ribbe eller ribber på sylinderens ytterflate, eller kan være anbragt i sylinderens spesielle innkledning, eller i slagstemplets indre.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen er utformet som et i det vesentlige av-langt legeme med et hvilket som helst passende tverrsnitt, hvis fremre del er utført slik at den lett kan trenge inn i jordbunnen. Innretningens fremre del kan f. eks. være utformet som en forholdsvis spiss kjegle eller et annet kjeglelignende geome-trisk legeme.

Innenfor innretningens legeme er utformet eller anordnet et sylinderformet indre kammer i hvilket et forskyvbart slagstempel er anbragt.

I innretningens legeme finnes også en styreinnretning som over en elastisk slange er forbundet med en i avstand fra innretningen liggende pressluftkilde, f. eks. en kompressor. Styreinnretningen omfatter i prinsippet et kammer i hvilket et passende utformet ventilorgan, f. eks. en plate, en stempelsleide, en ring, eller en kule, er anbragt. Styreinnretningen leder den tilførte trykkluft avvekslende til arbeidssylinde-rens fremre og bakre kammer, slik at det i sylinderens anordnede slagstempel avvekslende forskyves forover og bakover.

Til styreinnretningen hører også med et i hulldriveinnretningens arbeidssylinder anordnet sett åpninger som over en passende ledning eller ledninger er forbundet med den ytre atmosfære, og som er slik anbragt i forhold til sylinderindrets og slagstemplets lengde at det i sylinderen frem- og tilbakegående slagsstempel under sin bevegelse forover periodisk støter mot sylinderens fremre støtflate og under sin tilbakebevegelse stanser i en viss avstand fra sylinderens bakre vegg uten å støte mot samme.

En hulldrivingsinnretning i henhold til oppfinnelsen som er bestemt både til å beveges forover og bakover, er utstyrt med to støtflater, hvor den ene utgjøres av sylinderens fremre endevegg og den annen utgjøres av sylinderens bakre endevegg. Innretningen kan etter ønske eller behov innstilles for bevegelse forover eller bakover og vil forskyves i jordbunnen i den ene eller den annen retning som følge av slagstemplets slag mot den fremre eller den bakre støtflate. Etter omstyring av slagstemplet for bevegelsen bakover støter slagstemplet bare mot den bakre støtflate og stanser i en viss avstand fra sylinderens fremre endevegg uten å støte mot samme. Da slagstemplets bevegelsesområde i innretningens sylinder er begrenset ved åp-ningenes anordning, er hulldrivingsinnretningen i henhold til oppfinnelsen utstyrt med en omstyringsinnretning hvis oppgave er å skaffe forbindelsen til åpningene på en slik måte at slagstemplet vil støte mot den fremre eller mot den bakre endevegg i sylinderen, avhengig av styreinnretningens stilling.

Omstyringsinnretningen kan f. eks. omfatte en sleide som er anordnet forskyvbart i et passende kammer eller på en passende opplagring fra sin ene endestilling til sin annen endestilling. Omstyringssleidens forskyvningsbevegelse fjernstyres ved forandring av lufttrykket eller ved hjelp av en mekanisk innretning f. eks. en fjernstyrt trekkstang.

Omstyringssleiden enten forskyver styreåpningene langs sylinderen eller bevirker åpning og lukning enten av det ene sett åpninger som er bestemt for hulldrivingsinnretningens bevegelse forover, eller av det annet sett åpninger som tjener til bevegelse av innretningen bakover. To sett åpninger er anordnet i sylinderens vegg. Lukning og åpning av åpningene kan fore-gå indirekte ved lukning av og åpning av tilsvarende sett utløpsåpninger som over ledninger er forbundet med den ytre luft.

Alle de nødvendige ledninger som forbinder omstyringssystemets enkelte ele-menter forløper i innretningens vegger eller i sylinderens yttermantler eller i hule ribber som er utformet langs innretningens legeme eller i en hul stang som er ført gjennom sylinderen og gjennom slagstemplet.

En hulldrivingsinnretning som er bestemt til å kunne manøvreres i jordbunnen langs en krum bane, såsom etter en sirkel-bue, kan være utført bueformet eller ha en hodedel som er anordnet under en passende vinkel i forhold til innretningens hovedakse. Innretningen kan også være utstyrt med styrefinner eller lignende som holder innretningen i den bestemte retning og gjør det mulig at den kan beveges langs en på forhånd bestemt bane.

For at den ved hjelp av innretningen i jordbunnen utformede kanal kan gjøres videre eller bredere, kan innretningens bakre del være utstyrt med en utvidelses-hylse. Ved hjelp av en slik hylse kan kana-len utvides til en på forhånd bestemt di-mensj on.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 og 2 er lengdesnitt av en hulldrivingsinnretning ifølge oppfinnelsen og viser innretningen under dens bevegelse forover hhv. bakover. For enkelhets skyld er innretningens forskjellige kanaler på fig. 1 og 2 tegnet som om de alle var anordnet i samme diametralplan. Fig. 3 viser et lengdesnitt etter linjen E—E på fig. 6, fig. 4 et lengdesnitt etter linjen F—F på fig. 9, fig. 5 et lengdesnitt etter linjen G—G på fig. 8 og fig. 6, 7, 8 og 9 viser snitt etter linjene henholdsvis D—D, C—C, B—B og A—A på fig. 3; fig. 10 er et enderiss sett i retningen av pilen X på fig. 3, fig. 11 viser delvis i snitt og delvis som sideriss en ut-førelse av en innretning som er bestemt til å beveges etter en kurveformet bane, fig. 12 et grunnriss av innretningen ifølge fig. 11, og fig. 13, delvis i snitt, hulldrivingsinriret-ningen med utstyr for utvidelse av den av innretningen utformede kanal.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen består av et i det vesentlige sylinderformet, fortil lukket legeme 1 som er for-lenget i retning forover med et kjeglefor-met eller på annen måte tilspisset Hodestykke 2, og hvis bakre del omfatter et sylinderformet støpsel 3 og en trykkluft-tilførselskanal 4 som kan forbindes med en passende trykkluftkilde, f. eks. en trykk - luftkompressor.

I sylinderens 1 vegg er der boret ut tre langsgående- kanaler 5, 6 og 7 som også kan være anordnet på annen måte, f. eks. lagt i langsgående, på sylinderens ytterside for-løpende hule ribber. Slike ribber er ikke vist på tegningene. I støpslet 3 er tilførsels-kanalen 4 forbundet med en kanal eller ledning 8 som over en kanal 9 er forbundet med et ventilkammer 10 og over en ledning 13 med en langsgående utsparing i hvilken der er anordnet en omstyringsside 11 som påvirkes av en skrueformet trykkfjær 12. Omstyringsventilens sleide 11 utgjør dét organ som automatisk forandrer innretningens bevegelsesretning i den ved hjelp av innretningen allerede utformede kanal.

Omstyringssleiden 11 tjener på den ene side til lukning og åpning av den over ledningen 8 med tilførselskanalen 4 forbund-ende ledning 13, og på den annen side til å forbinde innretningens ytre utløpsåpning 14 med sylinderens 1 åpninger 22 og 23 som er bestemt for innretningens bevegelse forover, eller også med sylinderens åpninger 24 og 25 som er bestemt for innretningens

bevegelse bakover, idet omstyringssleiden

11 forbinder den ytre utløpsåpning 14 (over

de langsgående ledninger 6 og 7) med åpningene i sylinderen 1.

Omstyringssleiden er utformet som en på den ene side lukket stempelsleide, hvis vegg er forsynt med to eller flere radialt anordnede gjennomgående åpninger 15.

På fig. 1 er omstyringssleiden 11 vist i sin bakre stilling, og den med den ytre atmosfære forbundne utløpsåpning 14 er over sleideåpningene 15 forbundet med den langsgående ledning 6 som benyttes under hulldrivingsinnretningens foroverbevegelse, mens fig. 2 viser omstyringsskyveren 11 i den fremre stilling, der utløpsåpningen 14 over sleideåpningene 15 er forbundet med den langsgående ledning 7 som benyttes når innretningen skal beveges bakover.

Det i innretningens tappformede del 3 utformede ventilkammer 10 er over tilløps-ledningen 4 og ledningene 8 og 9 forbundet med pressluftkilden. Kammeret 10 er over en ledning 17 forbundet med sylinderens 1 bakre rom 16 fog over den langsgående ledning 5 med sylinderens fremre rom 18. I ventilkammeret 10 er der anordnet en ventil av en eller annen egnet type, f. eks. som vist på fig. 1 og 2 en skiveventil 19, eller som vist på fig. 3 og de andre figurer, en sleideventil 20.

Der kan imidlertid også anvendes andre kjente styreorganer, såsom kule venti-ler, ringventiler eller lignende.

Sylinderen 1 er forbundet med ledningen 5 over åpningen 21, med ledningen 6 over åpningene 22 og 23 og med ledningen 7 over åpningene 24 og 25. I sylinderen 1 er der anordnet et frem- og tilbake forskyvbart slagstempel 26.

Den på fig. 1 og 2 skjematisk viste hulldrivingsinnretning virker på følgende måte.

Etter at den over en slange med hulldri-veren forbundne trykkluftkompressor er satt igang, strømmer trykkluften gjennom tilførselsledningen 4 til ledningen 8 og over ledningen 9 inn i ventilkammeret 10i.

I den på fig. 1 viste utgangsstililng stenger ventilplaten 19 tilførselsåpningen til sylinderens 1 bakre rom 16, men åpner derimot åpningen til ledningen 5 og åpningen 21 til sylinderens fremre rom 18, slik at trykkluften strømmer inn i dette rom og trykker mot slagstemplets 26 fremre flate med den følge at salgstemplet beveges bakover '(ifølge fig. 1 og 2 — til høyre).

Under sin bevegelse bakover stenger slagstemplet 26 med sin bakre kant sylinderens 1 åpninger 23 og avbryter derved forbindelsen over den langsgående ledning 6, omstyringssleidens 11 åpninger 15 og ut-løpsåpningen 14 mellom sylinderens bakre rom 16 og den ytre atmosfære, slik at luften trykkes sammen i dette bakre rom, idet forbindelsen over åpningen 25 og ledningen 7 mellom dette rom og utløpsåpningen 14 også er stengt av omstyringssleiden 11. Etter at slagstemplet 26 under sin videre bevegelse bakover har nådd den med stre-kede linjer på fig. 1 viste stilling, åpner stemplets fremre kant sylinderåpningen 22, slik at trykkluften fra sylinderens fremre rom 18 kan strømme gjennom åpningen 22, ledningen 6, åpningene 15 i omstyringssleiden 11 og utløpsåpningen 14 og ut, med den følge at der i sylinderens fremre rom 18 oppstår et trykkfall, slik at slagstempe-let 26 vil stanse i en viss avstand fra den tappformede dels 3 flate 3', dvs. uten å stø-te mot denne flate. Som følge av trykk-fallet i det med ventilkammeret 10 på dette tidspunkt forbundne fremre rom 18, vil der i dette ventilkammer samtidig oppstå et undertrykk i forhold til trykket i det over ledningen 17 forbundne bakre rom 16 i sylinderen, hvilket rom på dette tidspunkt er fylt med trykkluft. Som følge av denne trykkforskjell på de to sider av ventilplaten 19 vil denne forskyves til den på fig. 2 viste endestilling. Forskyvningen av ventilpla-tens 19 stilling bevirker at trykklufttilfør-selen over ledningen 5 til sylinderens 1 fremre rom 18 avbrytes, samtidig som der åpnes for trykklufttilførselen over ledningen 17 til sylinderens bakre rom 16, slik at lufttrykket begynner å virke på slagstem-pelets 26 bakre flate, og stemplet skyves forover.

Under sin bevegelse forover vil slagstemplet 26 med sin fremre kant stenge åpningen 22 i sylinderen 1, slik at luften i sylinderens fremre rom 18 vil bli presset sammen gradvis. Åpningen 22 er imidlertid anordnet i en slik avstand fra sylinderens 1 fremre vegg 2' at den luft som befinner seg i rommet mellom slagstemplet 26 og sylinderens fremre vegg ikke er så sterkt komprimert i støtøyeblikket at trykket kan oppveie trykket i det bakre rom 16; slagstemplet 26 støter derfor mot sylinderens fremre vegg 2' med den følge at hele innretningen forskyves over en viss strekning forover i jordbunnen. Samtidig åpner slagstemplets 26 bakre kant sylinderens åpning 23, og trykkluften fra sylinderens bakre rom 16 vil derfor begynne å strømme gjennom den langsgående ledning 6, omsty-ringssky verens 11 åpninger 15, utløpsåp-ningen 14 og ut i det fri. Den trykkforskjell som derved oppstår i ventilkammeret 10 bevirker at ventilplaten 19 igjen forskyves til den på fig. 1 viste utgangsstilling, hvor-etter den neste bevegelsescyklus fortsetter som beskrevet ovenfor.

Det skal fremheves at de krefter som innenfra virker på driveinnretningen i det øyeblikk slagstemplet 26 under sin tilbakegående bevegelse bremses av luftputen i sylinderens 1 bakre rom 16 (som også virker under slagstemplets foroverbevegelse), er mindre ;enn de krefter som frembringes ved jordbunnens klemvirkning mot innret-, ningens spisse hodeparti 2 og friksjons-kreftene mellom innretningens sideflate og den omgivende jord. Som følge av av denne kraftfordeling beveges ikke hele innretningen bakover når slagstemplet føres tilbake, slik at innretningen vil beveges jevnt forover hver gang slagstemplet 26 slår mot sylinderens 1 fremre vegg 2'.

Som det fremgår av ovenstående for-klaring, viser fig. 1 hvordan virkemåten er når omstyringssleiden 11 som følge av hensiktsmessig valgt lufttrykk fra kompressoren er innstillet slik at den stenger til- - bakeføringsledningen 7 som ikke deltar i operasjonen under innretningens bevegelse forover. Fig. 2 viser skjematisk innretningen etter at den er omstyrt for bevegelse bakover. En slik omstyring oppnås ved en betydelig reduksjon av kompressortrykket. Trykkluft, hvis trykk f. eks. bare utgjør halvparten av det opprinnelige trykk, strømmer da over tilførselsledningen 4 og ledningene 8 og 13 inn i omstyringssleidens 11 kammer, men er ikke istand til å motstå trykket fra den på sleiden virkende skrueformede fjær 12. Fjæren 12 forskyver derfor omstyringssleiden 11 forover, slik at skyverens endeflate .stenger åpningen til ledningen 13.

Samtidig stenger omstyringsskyveren 11 den utad førende åpning av den langsgående ledning 6 som benyttes under bevegelse forover. Mindre eller ubetydelige trykkforandringer påvirker ikke omstyrin-gen av sleiden 11, idet diameteren av ledningen 13 som er lukket ved skyverens 11 endeflate, er betydelig mindre enn diameteren av skyveren selv, og den kraft som virker på sleiden 11 ved åpningens 13 diameter bestemte endeflate er ved liten trykkstigning for svak for å overvinne fjæ-rens 12 trykk og kan derfor heller ikke for-skyve omstyringssleiden 11 i den motsatte retning.

Når innretningen er omstyrt for bevegelse bakover er virkemåten prinsipielt den samme som beskrevet ovenfor for bevegelse forover.

Forskjellen mellom virkemåtene i de to tilfelle består bare i at åpningene 22 og 23 i sylinderen 1 stenges ved at sleiden 11 stenger den langsgående ledning 6, mens åpningene 24 og 25 åpnes. Åpningene 24 og 25 er anordnet slik at slagstemplet 26 som beveger seg en gang i den ene retning og en annen gang i den annen, støter mot tappens 3 bakre flate 3', men stanses foran sylinderens 1 fremre endeflate 2' uten å støte mot samme. De krefter som virker motsatt i forhold til innretningens bevegelsesretning (i dette tilfelle bakover) i den nettopp utformede kanal og som oppstår i det øyeblikk den mellom sylinderens 1 fremre flate 2' og stemplet dannede luft-pute bremser slagstemplets bevegelse, samt i det øyeblikk slagstemplet beveger seg tilbake som følge av trykket av den luft som strømmer inn i sylinderens 1 fremre rom 18, utlignes ved friksjonen mellom innretningens sideflate og jordbunnen. Det be-merkes at de i motsatt retning virkende krefter i dette tilfelle er betydelig svakere enn de som under innretningens bevegelse forover virker i motsatt retning, hvilket skyldes mindre energitilførsel, idet trykkluften tilføres under betydelig lavere trykk. Slagstemplets 26 slag mot den tappformede dels 3 bakre støtflate 3' er av samme grunn svakere, men allikevel tilstrekkelig sterke til at innretningen forskyves bakover i den på forhånd utformede kanal, idet den mot-stand som ytes mot en slik bevegelse, også er forholdsvis liten.

På fig. 3—10 er vist et eksempel på en konstruktiv løsning av en innretning i henhold til oppfinnelsen.

Som det fremgår av lengdesnittet på fig. 3 og av tverrsnittet på fig. 6, er innretningen utført som en foran lukket sylinder på hvis fremre ende der er påsveiset et hult hodestykke 2 som tilnærmet har form av en spissbueformet prosjektil. Sylinderens bakre del er lukket ved en sylinderformet tapp 3 som er innsatt i sylinderens 1 indre boring som er av passende lengde. Tappen 3 fastholdes av en ringmutter 27 som er skrudd inn i sylinderens 1 gjengede åpning.

Innenfor sylinderen 1 er anbragt et slagstempel 26 som fortil er utformet som en avkortet kjegle. Slagstemplets 26 kjegleformede parti er utformet slik at en viss klaring 18 er til stede mellom slagstemplets kjegleformede ytterflate og sylinderens kjegleformede innerflate, når stemplet befinner seg i den på fig. 3—5 viste endestilling. For at der skal fåes et visst «skadelig volum» mellom den bakre flate av slagstemplets 26 sylinderformede del og et parti av tappens 3 støtflate 3', er der i slagstemplets 26 bakre endeflate utformet en utboring 33 (Fig. 3—5).

Utvendig er sylinderen 1 utformet med tre langsgående, rundt omkretsen jevnt fordelte fordypninger 5, 6 og 7 som alle er syling på fig. 6 og som er dekket av deksler 34 som passer utenpå sylinderen 1 og er sveiset fast til denne, slik at fordypningene danner langsgående kanaler.

Trykkluft tilføres innretningen over en ledning 4 som er vist i snitt på fig. 4 og 9. Ledningen 4 har form av en hylse som er skrudd inn i tappens 3 bakre ende og er utformet med et fremstikkende endeparti 28 for påsetning av en slange som fører til en kompressors trykkluftuttak.

Som vist på fig. 3 og i tverrsnitt på fig. 7 er der i tappen 3 utformet et ventilkammer 10, i hvilket der er anordnet en hylse - formet sleideventil 20. Ventilsleidens fremre og bakre del har hver fire radialt anordnede åpninger 35 (fig. 7), gjennom hvil-ke trykkluften kan strømme over ledningene 8 og 9 og den i snitt på fig. 7 viste ringformede utboring i ventilkammerets indre vegg og inn i den fremre eller bakre del av sleidens 20 sylinder alt etter sleidens stilling i ventilkammeret 10. I det øyeblikk sleiden 20 befinner seg i den på fig. 3 viste stilling, dvs. når den er forskjøvet forover, strømmer trykkluften gjennom de bakre åpninger 35 og inn i ventilkammerets bakre del, derfra gjennom den åpning som forbinder den ringformede utboring med den langsgående ledning 5, og inn i denne sist-nevnte ledning. Derfra strømmer luften gjennom åpningen 21 inn i sylinderens 1 fremre rom 18.

Når ventilens sleide 20 befinner seg i den bakre endestilling, strømmer trykkluften gjennom ledningene 4, 8 og 9 til ventilsleidens fremre åpninger 35 og presses inn i ventilkammerets 10 fremre del og derfra over ledningen 17 inn i sylinderens 1 bakre rom 16.

I den tappformede del 3 er der også utformet en langsgående utsparing, i hvilken en omstyringssleide 11 er anbragt. Denne kan sees i lengdesnitt på fig. 3, 4 og 5 og i tverrsnitt på fig., 8 og 9. Omstyringssleiden 11 utøver, alt etter trykket av den luft som tilføres sleidens kammer over ledningene 4, 8 og 9 og ledningen 13, et mindre eller større trykk på den skrueformede fjær 12. Ved et hensiktsmessig valgt og tilstrekkelig høyt trykk av den av kompressoren leverte luft, trykker omstyringssleiden 11 fjæren 12 sammen, og den forskyves til sleidekammerets bakre del og forbinder (ved sine fire åpninger 15) den langsgående ledning 6 for bevegelse forover med utløpsåpningen 14, og stenger samtidig forbindelsen mellom den langsgående ledning 7 for tilbakegående bevegelse og utløpsåp-ningen 14. Den eksentriske boring i sleidens 11 kammer er vist på fig. 8 og 9. Ved et tilsvarende lavere lufttrykk, f. eks. det halve trykk, forskyver skruefjæren 12, som da utøver et større trykk på omstyringssleiden 11 enn den trykkluft som virker på sleidens motsatt vendende side, omstyringssleiden til den motsatte endestilling, slik at sleiden over sine åpninger 15 forbinder den langsgående ledning for tilbakegående bevegelse med utløpsåpningen 14 og samtidig stenger åpningen til den langsgående ledning 6 for bevegelse forover.

Tappen 3 som lukker sylinderen 1 bak-til, har bakoverrettet en forlengelse 29 som stikker ut forbi ringmutteren 27 og er utformet med et øye for anbringelse av en line eller lignende. Denne forlengelse er fortrinnsvis utformet i ett med tappen 3.

Innretningen ifølge fig. 3—12 virker på samme måte som den på fig. 1 og 2 skjematisk viste innretning.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen kan være innrettet både for rettlinjet og for krumlinjet bevegelse. For at innretningen skal kunne beveges langs en krum-bane, f. eks. sirkelbueformet bane, anvendes der sammen med innretningen et hodestykke 2 som er anordnet slik at den danner en viss vinkel med innretningens leng-deakse. Krumningsradien av innretningens bevegelsesbane er derfor avhengig av denne vinkels størrelse. En innretning med et hodestykke av denne art er vist på fig. 11 og 12.

For å lette innretningens bevegelse langs en krum bane, er det fordelaktig å anbringe en hensiktsmessig utformet finne 30 på hodestykkets 2 fremre endeparti. Dessuten er det i et slikt tilfelle også fordelaktig å utstyre innretningens sylinderformede legeme med en langsgående finne 31 (fig. 12) som hindrer innretningen i å dreies om sin langsgående akse mens den beveger seg i en bueformet bane.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen kan være utstyrt med en ytterligere utskiftbar ringmutter 27 (fig. 13) og en på innretningen fastgjort formhylse 32. Den siste tjener til å utvide den i jordbunnen på forhånd fremstilte kanal, idet en med en slik hylse utstyrt innretning føres gjen-tatte ganger gjennom den ved hjelp av en normal innretning på forhånd formede kanal.

Det skal nevnes at sylinderen 1 ikke behøver å ha samme diameter over hele sin lengde. Diameteren kan varieres og kan på et eller flere steder være større, f. eks. ved tapp-partiet 3. Det kan være hensiktsmessig å utføre tappen 3 med større diameter, slik at der fåes en bedre mulighet for en hensiktsmessig anordning av trykk-lufttilførselsledningen 4, utløpsåpningen og styreinnretningene. Det skal også nevnes at innretningens hovedlegeme som i dette tilfelle er utformet som en sylinder 1, også kan ha en annen form, idet det i vis-se tilfelle kan være ønskelig å utforme innretningen slik at den får et trekantet tverrsnitt. 1. Innretning til for å forme hull eller kanaler i jordbunnen, nedenfor kalt hulldrivingsinnretning, omfattende en hoveddel som er utstyrt med en tilspisset hodedel og som i sitt indre har et sylinderkam-mer for et slagstempel som styres ved trykkluft, karakterisert ved at sylinderen (1) ved sine innbyrdes motsatt liggende ender har støtflater (2', 3') som er stivt forbundet med eller utgjør en del av hoveddelen og at hulldrivingsinnretningen har en styreinnretning for trykkluften som er i stadig forbindelse med trykkluftkilden og kan omstyres etter valg slik at slagstemplets (26) periodiske slag mot den fremre støtflate (2') bevirker at hele innretningen beveges forover, mens slagstemplets periodiske slag mot den' bakre støt-flate (3') bevirker at hele innretningen beveges bakover. 2. Hulldrivingsinnretning ifølge på-stand 1, karakterisert ved at styreinnretningen til forandring av hulldrivingsinnretningens drivinnretning omfatter to utløpskanaler (6 henholdsvis 7) som ved hjelp av en styre ventil (11) etter valg kan forbindes med en utstrømningsåpning (14) for trykkluften og som har porter (22, 23

Claims (3)

1. henholdsvis 24, 25) i sylinderboringen (16, 18) som vekselvis frigjøres av slagstemplet
2. (26) for å forbindes med utstrømningsåp-ningen v( 14), hvor portene (24, 25) for ut-løpskanalen (7) for drift bakover er anordnet bakenfor de tilsvarende porter (22, 23) for utløpskanalen (6) for drift forover.
3. 3. Hulldrivingsinnretning ifølge på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at styreventilen består av en ventilsleide (11) som påvirkes av en fjær (12) og som er forskyvbart anordnet i en i hulldrivingsinnretningens hus (1, 2, 3) utformet langsgående utboring som er forbundet med ut-strømningsåpningen (14) og på ventilsleidens (11) bort fra åpningen (14) og fjæren (12) vendende side er forbundet med til-førselskanalen (4, 8) for trykkluft, hvor ventilsleiden (11) har en langsgående, ved den ene ende lukket utboring hvis åpning vender mot utstrømningsåpningen (14) og en åpning (15) i sideveggen som ved forandring av lufttrykket i den tilførte trykkluft etter valg kan forbindes med en av ut-løpskanalene (6 eller 7).