NO129992B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en transportvogn, som horisontalt

kan skyves inn i en annen tilsvarende vogn, og som har et fremre og et bakre hjulpar, samt en bunnplate, som kan svinges opp fra en stort sett horisontal, lastbærende stilling til en stort sett vertikal stilling, som gjor det mulig å stable eller skyve vognen inn i en annen tilsvarende vogn, hvilken vogn dessuten har sidevegger, som horisontalt kan svinges ut til en stablestilling.

Fra svensk utlegningsskrift nr. 324.108 kjennes en transportvogn, som kan skyves inn i en annen tilsvarende transportvogn. Denne vogn har en horisontal ramme 1, som har form av en trapes og er forsynt med et hjul i hvert hjorne. For innskyvbarhetens skyld er rammen åpen ved den lengste av de parallelle rammesider. Rammen bærer en lastbærende plate, som er oppsvingbart lagret ved den lengste av de to parallelle sider, og ved denne sides ytre ender er rammen dessuten forsynt med opprettstående stolper, som hver bærer én innsvingbart lagret sidevegg. Denne vogn er imidlertid ikke helt tilfreds-stillende, da den ikke har samme stabilitet som en alminnelig ikke-sammenstablingsbar transportvogn, hvor det fremre og bakre hjulpar har samme sporbredde. Ved utpreget skråbelastning og/ eller ujevnt underlag er det risiko for at vognen velter. Denne risiko er særlig stor ved transport av gods som er tungt, og til tross for dette stables hoyt på vognen for full utnyttelse av denne.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en transportvogn, som har tre laststottende vegger, og som ved bruk har et fremre og et bakre hjulpar med samme sporbredde og ved oppmagasi-nering kan skyves inn i en tilsvarende annen transportvogn.

Transportvognen ifolge oppfinnelsen kjennetegnes ved at hjulene i det bakre hjulpar er anbragt i hver sin ende av et avlangt bæreorgan, og at dette bæreorgans ender understotter hver sin sidevegg på en slik måte, at disse kan svinge ut, hvor hver sidevegg i horisontalsnitt er L-formet og således plasert, at den korte veggdel befinner seg over bæreorganet, hvor disse korte veggdeler er forbundet med hverandre ved tilstotende kanter på en slik måte, at sideveggene kan foreta den nevnte utsvingning, samtidig med at de nevnte korte veggdeler danner en tredje vegg, og at hver sidevegg forrest ved den ende, som befinner seg et stykke fra bæreorganet, bærer hvert sitt hjul fra det fremre hjulpar. Derved oppnås at det fremre og det bakre hjulpar har samme sporbredde når vognen er i bruk, idet bunriplaten nemlig fastlåser de to sidevegger i lastbærende stilling. Sideveggenes korte veggdeler tilveiebringer samtidig en tredje vegg, nemlig en bakvegg. Når bunnplaten er svingt opp, kan sideveggene svinges lett ut til siden, hvorpå en annen tilsvarende vogn kan skyves inn mellom sideveggene.

Ifolge oppfinnelsen kan transportvognen ha minst to leddforbind-eiser, som er anbragt med en innbyrdes avstand fra hverandre mellom sideveggenes to korte veggdeler, som danner den tredje vegg, hvor hver leddforbindelse omfatter en fra den ene veggdel fremspringende tunge, som samvirker med en fra den annen veggdel fremspringende gaffel, hvilken gaffel og tunge er forsynt med en langsgående sliss og låses dreibart sammen for dannelse av leddforbindelsen ved hjelp av en låsestift, som passerer gjennom slissen. Derved oppnås på enkel måte en til enhver tid ensformig og avgrenset utsvingning av sideveggene, hvor-ved oppmagasineringen lettes.

Oppfinnelsen skal forklares nedenfor under henvisning til tegningene, hvor Fig. 1 og 2 viser perspektivisk en foretrukket utforelsesform av transportvognen med bunnplaten nedfelt resp. oppsvingt. Fig. 3 viser tre slike i lengderetning stablede transportvogner sett ovenifra, og

Fig. 4 viser en ytterligere utforelsesform av oppfinnelsen,

hvor vognen også har en fremre vegg.

Den på figurene viste, i lengderetning stablingsbare transportvogn har en stort sett rektangulær bunnplate 1, som kan svinges opp fra en stort sett horisontal, lastbærende stilling, slik som vist i fig. 1, til en stort sett vertikal stilling som mulig-gjor stabling av vognene, slik som vist i fig. 2. I denne sammenheng skal uttrykket "rektangulær" selvsagt også omfatte begrepet "kvadratisk". Platen kan likeledes også ha annen egnet

form og f.eks. også fremvise utsparinger e.l.

Transportvognen er forsynt med to hjulpar 2, 2 og 3, 3, og når bunnplaten 1 befinner seg i nedfelt stilling, har vognen ett hjul i hvert hjorne av bunnplaten. Hjulene 2, 2 i det ene hjulpar bærer via hjulholdere 4, 4 et tversgående, langstrakt bæreorgan 5, i hvis to ender hjulene 2, 2 er anordnet. Bæreorganet 5 utgjores i den viste utforelsesform av en grunn, nedad åpen U-bjelke, i endene av hvilken hjulholderne 4, 4 er fastsveiset eller festet på annen hensiktsmessig måte, f.eks. ved fastskruing eller nagling. Hvis vognene ofte forflyttes stablet fra et sted til et annet eller hvis hjuldiameteren av en eller annen grunn skal okes, er det hensiktsmessig å anordne spesielle bufferorgan. Slik det fremgår av fig. 2 er bæreorganet 5 videre i hver ende forsynt med en oppadrettet, vertikal svingtapp 6, og disse svingtapper ligger fortrinnsvis i bæreorganets i forhold til vognen forovrig ytre hjorne. Alternativt kan tap-pene selvsagt leddes i bæreorganet.

Hver av to langsgående, vinkelformede bærearmer 7, 8 bæres i den ene ende av hvert sitt.av hjulene 3, 3 i det andre fremre hjulpar, og i den andre ende bæres de av bæreorganets 5 overside og er svingbart anbragt rundt resp. svingtapp 6. Det andre hjulpars 3, 3 sporbredde, som, når vognen er anordnet for transport av last, stort sett stemmer overens med det forste, dvs. bakre hjulpars 2, 2 sporbredde, kan ved denne svingbarhet okes i tilstrekkelig grad til å tillate at,som vist i fig. 3, det forste hjulpar 2, 2 og bæreorganet 5 på en med vognen identisk, andre transportvogn innskyves mellom og forbi hjulene 3, 3 i det andre hjulpar, og dermed muliggjore stabling av vognene.

Den ende av de langsgående bærearmer 7, 8 som bæres av hjulene 3, 3 i det andre hjulpar, er på undersiden forsynt med en inn

• mot vognens midtlinje horisontalt utad ragende stotteplate 10, mot hvis overside 11 bunnplaten 1 hviler i nedsenket stilling. Stotteplatene 10, 10 er fortrinnsvis fastsveiset til bærearm-enes 7, 8 undersider, men de kan også festes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. ved fastskruing eller nagling. Til stotte-platenes 10, 10 undersider er hjulholdere 9, 9 for hjulene 3, 3

festet, f.eks. ved sveising. Disse hjulholdere 9, 9 er dreibare om vertikale akser for å lette styringen av vognen ved forflytting av denne samt å muliggjore den hjulinnstilling som er vist i fig. 3.. Man kan selvsagt i denne forbindelse også anvende andre lenkehjul og andre befestigelser av disse enn de som er vist i det aktuelle utforelseseksempel. Hjulholderne 4, 4 for hjulene 2, 2 i det forste hjulpar har derimot normalt ikke noen slik dreibarhet, men for spesielle formål kan natur-ligvis også hjulholderne 4, 4 utfores dreibare. Støtteplatenes 10 indre frie kanter er skråskårne på den måte som er vist i fig. 3 for ved stabling av vognene ikke å kreve en unodig stor utsvingning av de langsgående bærearmer 7, 8.

Hver av de langsgående, vinkelformede bærearmer 7, 8 utgjores fortrinnsvis av et nedre parti av en sidevegg 12 for vognen. Disse sidevegger 12 kan være hele, men slik det fremgår av tegningene har de fortrinnsvis en gitterlignende form og omfatter en ramme 13 og over rammens åpning forlopende gitterstenger 14 e.l. Ved gitterlignende sidevegger utgjor således de nedre, horisontale deler av rammene 13, 13 de egentlige langsgående bærearmer 7, 8. For at man ved omendring av transportvognen til stabling eller lasting skal få en i forhold til vognens midtlinje ensartet utsvingning respektive innsvingning av sideveggene 12 og hjulene 3, 3 i det andre hjulpar, går bærearmene 7, 8 over i to forbindelsesorgan 15, 16, utgjorende en i vertikal retning halv endevegg 17, 18 for vognen, og disse vegghalvdeler 17, 18 er i det viste utforelseseksempel oventil og nedentil leddforbundet med hverandre. En hensiktsmessig leddforbindelse er vist på figurene og består av en til den ene endevegghalvdel 17 festet tunge 19, som ifolge det viste utforelseseksempel rager inn mellom to klor på en til den andre endevegghalvdel 18 festet gaffel 20 og låses dreibart ved hjelp av en splint 21 som går gjennom gaffelens klor og en i gaffelen 20 og tungen 19 anordnet sliss 22 (fig. 3). Endevegghalvdelene 17, 18, som bidrar til å holde lasten på plass på bunnplaten 1 under forflytting av vognen, kan være hele, men i likhet med sideveggene 12, 12 har fortrinnsvis også de en gitterlignende form og omfatter en ramme 23 og over rammens åpning forlopende horisontale gitterstenger 24 e.l. Ved gitterlignende endevegg-halvdeler utgjor således de nedre, horisontale deler av rammene 23 de egentlige forbindelsesorgan 15, 16. De vinkelformede elementer som danner vognens ene sidevegg 12 og ene halve bakvegg 17 resp. 18, er stillingsfikserte ved hjelp av en låsetunge 29, som griper inn under bæreorganet 5. Ved bæreorganets 5 utformning oppnås derved også en begrensning i elementenes utsvingbarhet.

Når transportvognen er anordnet for stabling er bunnplaten 1 oppsvingt mot den delte endevegg 17, 18. Derved oppnås plass i sideretning ved stabling av vognene, da sideveggene 12 ikke behover å dreies ut like meget for kortest mulige stablings-lengde for et antall vogner. Ved sammenligning med alternativet oppsvingning av bunnplaten 1 mot den ene sidevegg, hvilket selvsagt ligger innen rammen for oppfinnelsen, oppnår man ved det viste tegningseksempel den fordel at risiko for sidevelting er eliminert, slik at vognen også tom og anordnet for stabling har bedre stabilitet.

For å låse de langsgående bærearmer 7, 8 mot utsvingning ved nedfelt bunnplate, er det hensiktsmessig å anordne med hverandre samvirkende låseorgan, slik som stift 25 og hull 26, på resp.

i bunnplaten 1 og støtteplatenes IO, 10 oversider 11, 11. Dette kan selvsagt også tilveiebringes på mange andre måter, f.eks. ved at bunnplatens forkant griper om platene 10.

I den viste utforelsesform av transportvognen er bunnplaten 1 leddbart opphengt i endeveggens 17, 18 horisontale gitterstenger 24 ved hjelp av to krokorgan 27, som utgjores av til bunnplatens

1 endeflate festede, f.eks. fastskrudde, krokformet omboyede platestykker. Hver krok 27 er også forsynt med en låsestift 28, som hindrer at kroken utilsiktet losner fra inngrepet med gitter-stangen 24. Krokene 27 har en slik lengde at bunnplaten 1 i nedfelt stilling hviler mot bæreorganets 5 overside og i oppsvingt stilling gir tilstrekkelig plass for endevegghalvdelenes 17, 18 dreiebevegelser, slik at den tilsiktede sporbreddeendring for hjulene 3, 3 muliggjores. Bunnplaten 1 tjener i oppsvingt stilling også som et stoppeanslag, som hindrer en altfor stor innboyning av den delte endevegg 17, 18. Da bunnplaten 1, om den skulle falle ned fra oppsvingt stilling, kan bevirke en ulykke, er det hensiktsmessig at den på i og for seg kjent måte låses når den er oppsvingt. Det kan f.eks. anbringes en skyve-slå eller krok på bunnplaten 1 for inngrep med et tilsvarende utformet organ festet på en av sideveggene 12.

Om gitterstengene 24 erstattes med en kraftigere aksel, oppnås ved den ifolge oppfinnelsen foreslåtte konstruksjon en automa-tisk innfelling av bærearmene 7, 8 til transportstillingen når bunnplaten 1 slippes ned fra opphengt (fig. 2) stilling. Bunnplaten vil nemlig da tvangsstyrt forflytte bærearmene 7, 8 i riktig posisjon.

I fig. 4 vises hvorledes den i fig. 1-3 viste vogn kan for-synes med en fremre vegg 30, som i det her viste utforelseseksempel er leddbart opphengt i den fremre kant av en av sideveggene og ved hjelp av en i og for seg kjent låseanordning 31 kan låses til den motstående sidevegg.

Oppfinnelsen er ovenfor beskrevet under henvisning til en vist, foretrukket utforelsesform av transportvognen, men det er inn-lysende at mange modifikasjoner og varianter av den viste og beskrevne transportvogn er mulige innen rammen av kravene, uten derfor å avvike fra oppfinnelsesidéen. Det er f.eks. mulig å erstatte krokorganene 27 med leddorgan av hengseltype, hvilke festes i bunnplatens 1 underside eller endeflate og bæreorganet 5. Med en slik leddforbindelse vil bunnplaten 1, om ingen spesielle forholdsregler tas, i oppsvingt stilling helle noe i retning utad frå vognen avhengig av hengselsplintens tykkelse, hvilket reduserer risikoen for at bunnplaten 1 faller ned fra oppsvingt stilling. Videre kan f.eks. bæreorganet 5 utgjores av et treåk.

Claims (2)

1. Transportvogn, som horisontalt kan skyves inn i en annen tilsvarende vogn, og som har et fremre og et bakre hjulpar t3,3 og 2,2) og en bunnplate (1), som kan svinges opp fra en

stort sett horisontal, lastbærende stilling til en stort sett vertikal stilling, som gjor det mulig å stable eller skyve vognen inn i en annen tilsvarende vogn, hvilken vogn dessuten har sidevegger, som horisontalt kan svinges ut til en stablestilling, karakterisert ved at hjulene i det bakre hjulpar (2,2) er anbragt i hver ende av et avlangt baereorgan (5), og at dette bæreorgans (5) ender understotter hver sin sidevegg (12, 12) på en slik måte at disse kan svinge ut, hvor hver sidevegg i horisontalsnitt er L-formet og er således plasert, at den korte veggdel (17, 18) befinner seg over bæreorganet, hvor disse korte veggdeler er forbundet med hverandre ved tilstotende kanter på en slik måte, at sideveggene kan foreta den nevnte utsvingning, samtidig med at de nevnte korte veggdeler danner en tredje vegg, og at hver sidevegg (12, 12) forrest ved den ende, som befinner seg et stykke fra bæreorganet (5) bærer hvert sitt hjul fra det fremre hjulpar (3, 3).

2. Transportvogn som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har i det minste to leddforbindelser, som er anbragt med en innbyrdes avstand fra hverandre mellom sideveggenes (12, 12) to korte veggdeler (17, 18), som danner den tredje vegg, hvor hver leddforbindelse omfatter en fra den ene veggdel (17) fremspringende tunge (19), som samvirker med en fra den andre flensdel (18) fremspringende gaffel (20), hvilken gaffel (20) og tunge (19) er forsynt med en langsgående sliss (22) og låses dreibart sammen for dannelse av leddforbind- ' eisen ved hjelp av en låsestift (21), som passerer igjennom slissen (22).