NO129961B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til utvinning av

kobber, nikkel, kobolt og molybden

fra dypvannsmangannoduler.

Da kvantitet og kvalitet av verdens reserver av kobber,

nikkel, kobolt og molybden avtar hurtig, ser den metallurgiske industri kontinuerlig etter bedre måter til utvinning av metaller fra tilstedeværende mineralkilder og er ivrig i sine forsøk på å utvikle økonomisk attraktive prosesser for utvinning av metaller fra malmer som antas å være av liten økonomisk verdi. Pelagiske sedimentære materialer som inneholder betydelige mengder av verdi-

fulle metaller, har vært kjent siden sent i det nittende århundre,

men ingen forsøk er blitt gjort på å utvinne metallverdiene i disse sedimenter. Disse pelagiske sedimentære materialer antas å være komplekse malmer som ikke egner seg for de alminnelig kjente metallurgiske ekstraksjonsprosesser. Inntil nå er disse komplekse

malmer funnet bare på bunnen av de dype oceaner og innsjøer. Terrestriske malmleier som inneholder mangan, jern, kobber, nikkel, molybden, kobolt og andre verdifulle metaller i samme forekomst,

er ennå ikke funnet. Det er imidlertid ikke usannsynlig at samme eller lignende type av komplekse malmer kommer til å bli lokalisert som terrestriske forekomster. I det følgende skal disse komplekse malmer omtales som dypvannsnoduler, dypyannsmangannoduler, mangannoduler eller bare noduler.

Havbunnavleiringer finnes som noduler, liggende løst på overflaten av det bløte sjøbunnsediment, som korn i sjøbunn-sedimen-tene, som kruster på havbunnens hårde bergutløpere, som utskiftnings-fyllmateriale i kalkholdig avfall og dyrerester, og i andre, mindre viktige former. Prøver av dette malmmateriale kan lett utvinnes på havbunnen ved slepskraping, en metode som har vært brukt av oceano-grafer i mange år, eller ved dypvanns hydraulisk skraping, eh metode som kunne brukes i kommersielle operasjoner til å bryte disse malmleier. En mekanisk høstemaskin for dypvannsnoduler er beskrevet i U.S.A. patent nr. 3.480.326.

Nodulene viser uten unntagelse en løkstruktur eller konsen-trisk lagstruktur og er hyppig oolittisk innen de enkelte lag. Nodulene har imidlertid ingen total krystallinsk struktur. Littera-turen forteller oss at nodulene består av et antall på tilfeldig måte intimt sammenvokste krystallitter av mange mineraler, hvori-

blant baryt, rutil, anatas, gøthitt og atskillige øyensynlig nye manganmineraler. Det har vært gjort forsøk på å karakterisere disse nye manganmineraler ved røntgendiffraksjon, elektrondiffraksjon og elektronsondeundersøkelser, men uten større hell. Kobber og nikkel er ikke tilstede i nodulene i den vanlige form som ér funnet i terrestriske malmer. Det er blitt påstått at kobber og nikkel er tilstede i nodulene som resultat av en utskiftingsmekanisme. Det har derfor ikke vært mulig å bestemme den beste fremgangsmåte til å utvinne mineralverdiene fra dypvannsmangannodulene,. særlig kobber,

nikkel, kobolt og molybden.

Dypvannsnodulenes karakter og kjemiske innhold varierer

sterkt og avhenger av det strøk nodulene er kommet fra. Når det gjelder en detaljert, kjemisk analyse av nodulene fra Stillehavet,

vises til sidene 444 og 450 i The Encyclopedia of Oceanography, ut-gitt av R.W. Fairbridge, Reinhold Publishing Corp., N.Y. 1966, og U.S. patent nr. 3.169.856. Når det gjelder denne oppfinnelse, antas

de komplekse malmer å inneholde tilnærmet de metallmengder som er oppført i følgende tabell.

Resten av malmen består av leirmineraler med mindre mengder

av kvarts, apatitt, biotitt og natron- og kali-feltspater. Av de mange bestanddeler som utgjør mangannodulene, er kobber og nikkel fremhevet, fordi de fra et økonomisk standpunkt er de mest betydnings-fulle metaller i de fleste av havbunnmalmene. Kobolt og molybden kan også utvinnes ved fremgangsmåten etter denne oppfinnelse.

Brytingen av de veldige reserver av dypvanns-mangannoduler kunne bedre bli økonomisk berettiget hvis en mer økonomisk fremgangsmåte til separasjon og endelig utvinning av kobber og nikkel var tilgjengelig. Utvinning av molybden og kobolt fra disse komplekse malmer er også av okonomisk interesse.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ny fremgangsmåte til utvinning av kobber, nikkel, kobolt og molybden fra dypvanns-mangannoduler, og fremgangsmåten er karakterisert ved at man danner en suspensjon av fortrinnsvis malte mangannoduler i en vandig opp-løsning bestående av ammoniakk og et ammoniumsalt eller natriumklorid eller blandinger derav, oppvarmer, suspensjonen til en temperatur fra 100 til 300°C i en trykkbeholder under et begynnelsestrykk fra 1 til 21 kg/cm 2 og et maksimalt trykk på o minst 20 kg/cm 2, skiller den dannede oppløsning av kobber-, nikkel-, kobolt-, og molybdensalter fra residuet og utvinner det oppløste kobber, nikkel, kobolt og molybden på kjent måte fra utlutingsoppløsnihgen. - Foretrukne utførelses-former av fremgangsmåten er angitt i patentkravene.

Mangannoduler slik som de utvinnes fra havbunnen, varierer betydelig i størrelse, dvs. fra omtrent 0,5 cm til så store som 25

cm i diameter, eller større, og gjennomsnittlig er de omtrent 3 cm i diameter. Slike noduler kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for utvinning av kobber, nikkel, kobolt og molybden, meu man foretrekker å redusere nodulstørrelsen til mindre og mer ensartet

størrelsesfordeling for å øke utvinningen av metallverdiene. Det foretrekkes å male eller knuse nodulene slik at de vil passere gjennom sikt nr. 10, U.S. standard. Siktåpningen i sikt nr. 10 er 2 mm. Fremgangsmåten etter denne oppfinnelse virker godt også på noduler

malt eller knust til en slik størrelse at de passerer gjennom sikt nr. 60 og 100, U.S. standard. Sikt nr. 60 og 100 har siktåpninger på henholdsvis 0,25 og 0,15 mm.

Etter at noduler er blitt malt til minus 10 mesh, dvs. de

vil passere gjennom sikt nr. 10, blir de blandet med utlutingsløs-ningen. Utlutingsløsningen består av ammoniakk og et ammoniumsalt eller natriumklorid i vann. Det foretrukne ammoniumsalt er ammoniumklorid, NH4C1, ammoniumkarbonat, (NH^) og ammoniumsulf at, (NH^JjSO^. Fortrinnsvis er ammoniumsaltkonsentrasjonen omtrent 1 mol/l og kan

være så høy som 6 mol/l. Ammoniakk-konsentrasjonen kan være fra omtrent 50 g pr. liter utlutingsløsning til omtrent 200 g pr. liter utlutingsløsning eller mer. Øking av ammoniakk-konsentrasjonen ut over 100 g pr. liter utlutingsløsning vil ikke nevneverdig øke pro-sessens effektivitet. Når natriumklorid brukes istedet for ammoniumsalt, foretrekker man å bruke minst 3% natriumklorid (og sjøvann gir en slik konsentrasjon) og opp til omtrent 20% natriumklorid i utlu-tingsoppløsningen.

I neste trinn blir suspensjonen av noduler og utlutings-løsning fylt på en trykkbeholder eller autoklav. Nå kan, om det ønskes, en inert rensegass eller reduserende gass innføres i beholderen.

En inert rensegass eller reduserende gass er ikke vesentlig for reduk-sjon av manganet, men vil bidra til å drive ut en oksyderende atmosfære som måtte være igjen i beholderen. Innholdet i trykkbeholderen eller autoklaven blir så oppvarmet til en temperatur på 150 til 300°C, fortrinnsvis mellom 200 og 250°C. Når det brukes autoklav, kan over-hetet damp under trykk brukes som oppvarmingsmiddel. Hvilket som helst passende middel kan brukes til oppvarming av trykkbeholderen.

Når innholdet, dvs. suspensjonen av noduler og utlutingsløsning i autoklaven eller trykkbeholderen har nådd den valgte temperatur, kan oppvarmingsmiddelet fjernes eller varmen reguleres for å opprettholde den valgte temperatur i minst 30 minutter. Ingen betydningsfull økning i utvinning av kobber, nikkel, kobolt og molybden oppnås ved å holde den valgte temperatur lenger enn omtrent 2 timer.

Maksimumstrykket i trykkbeholderen eller autoklaven avhenger

av det opprinnelige gasstrykk i beholderen, av mengden av reagenser i beholderen og av den valgte temperatur. Maksimumstrykket kan ligge

i områo det fra 20 til 70 kg/cm 2. Det målte maksimumstrykk er tempe-raturavhengig, og relativt små temperaturvariasjoner vil bevirke relativt store fluktuasjoner i trykket i den tid beholderinnholdet forblir ved den valgte temperatur. Fortrinnsvis skal maksimumstrykket minst være 30 til 40 kg/cm 2.

Når utlutingssuspensjonen har vært holdt på den valgte temperatur i den nødvendige tid, blir suspensjonen fjernet fra beholderen på hvilken som helst passende måte. UtlutingsopplØsningen som nå er rik på kobber, nikkel, kobolt og molybden, skilles fra resten ved fil-trering, dekantering eller annen måte for separasjon av faste og flytende stoffer. Metallverdiene blir deretter utvunnet fra utlutings-løsningen ved f.eks. utfelling, elektrolytisk utvinningsteknikk, væske-væske-ekstraksjon, ioneveksling etc.

I den andre utførelsesform av oppfinnelsen, dvs. når en reduserende gass blir innført i reaksjonskaret, kan den reduserende gass være karbonmonoksyd, hydrogen, blandinger av karbonmonoksyd og hydrogen, vanngass, generatorgass, syntesegass, blandinger av karbonmonoksyd og nitrogen, blandinger av karbonmonoksyd og karbondioksyd. Inerte rensegasser kan være slike gasser som nitrogen og argon og blandinger av disse. Den reduserende gass eller inerte rensegass kan, om det ønskes, innføres i trykkbeholderen for å frembringe et over-trykk så høyt som 20 kg/cm <2>eller høyere.

Når mangannoduler oppvarmes i en ammoniakkalsk oppløsning ved høyere temperatur under trykk, blir det tetravalente mangan i nodulene øyensynlig redusert til den treverdige tilstand, sannsynlig-vis i samsvar med reaksjonen

Når en reduserende gass som karbonmonoksyd er tilstede, blir det tetravalente mangan redusert til den divalente tilstand i samsvar med reaksjonen

Forklaringen på hvorfor kobber, nikkel og kobolt i mangannodulene blir gjort oppløselige i nærvær av disse reaksjoner, er ikke kjent. Man antar imidlertid at de verdifulle mineralske bestanddeler blir fast-holdt i den komplekse malm ved en eller annen substitusjonsmekanisme. Ved å forandre karakteren av den manganforbindelse hvori de verdifulle mineralbestanddeler er komplekst bundet, antas det at disse kompleks-er blir brutt ned, og de verdifulle mineralbestanddeler blir frigjort - i oppløselig form.

De følgende spesielle eksempeler er illustrerende, men ikke begrensende for oppfinnelsen. Det vil således forstås at lignende resultater kan oppnås med andre kombinasjoner av betingelser enn de som er spesielt tatt i betraktning i eksemplene. Alle slike foran-dringer som ikke avviker fra den grunnleggende idé i den oppfinnelse som er beskrevet foran, skal falle innenfor oppfinnelsens ramme.

EKSEMPEL I

10 gram mangannoduler malt til minus 100 mesh U.S. standard, ble tilsatt til 400 ml utlutingsløsning inneholdende 100 g NH^ og 3 mol NH^Cl pr. liter. Reaksjonsblandingen ble overført til en ut-vendig opphetet autoklav. Etter spyling av autoklaven med nitrogen for å sikre en oksygenfri atmosfære ble suspensjonen opphetet til 200°C og holdt ved denne temperatur i 30 minutter under omrøring. Maksimumstrykket ved 200 o C var omtrent 40 kg/cm 2. Suspensjonen ble avkjølt til omtrent værelsestemperatur, fjernet fra autoklaven og senere filtrert. Kjemisk analyse av utlutingsresten viste at omtrent 40% av den tetravelente manganfase i nodulene var blitt redusert til den trivalente tilstand under utlutingen.

EKSEMPEL II

4 utlutingsløsninger av følgende sammensetning ble fremstilt:

(a) 100 g NH3/1;3 mol NH4C1 pr. liter

(b) 100 g NH3/1;3 mol (NH4)2S04 " (c) 100 g NH3/1;3 mol (NH4)2<C0>3 " (d) 100 g NH3/1 10 gram dypvanns-mangannoduler ble tilsatt til 400 ml av hver av de 4 utlutingsløsninger. Mangannodulene og utlutingsløsnin-gene ble deretter oppvarmet i autoklaver ved ønskede temperaturer i 60 minutter under nitrogenatmosfære. Kjemisk analyse av utlutings-løsningene og restene ble brukt til å beregne den prosentvise mengde av kobber og nikkel som var utlutet i hvert tilfelle. Resultatene var som følger:

Eksempel II viser at ammoniakk alene under eksemplets betingelser ikke utluter kobber og nikkel fra mangannoduler.

Oppløsninger inneholdende ammoniakk og et ammoniumsalt vil imidler-

tid ved høyere temperaturer utlute betydelige mengder kobber og nik-

kel fra dypvannsnoduler.

EKSEMPEL III

Dette eksempel viser virkningen av utlutingstemperaturen

på den mengde verdifulle metaller som utvinnes ved utluting av mangannoduler i ammoniakkalsk løsning.

Tre reaksjonsblandinger ble fremstilt, hver bestående av

10 gram noduler i 400 ml utlutingsoppløsning inneholdende 100 g NH^

og 6 mol NH^Cl pr. liter. Hver reaksjonsblanding ble utlutet i en autoklav i 60 minutter under nitrogenatmosfære og ved en tempera-

tur på henholdsvis 200, 225 og 250°C. Basert på kjemisk analyse av de utlutede løsninger og rester ble følgende utlutinger beregnet:

Resultatene i eksempel III viser at i det vesentlige alt kobber, nikkel og molybden blir ekstrahert ved en utlutings-temperatur på 200°C. Men det kreves en temperatur på minst 225°C hvis det vesentlige av alt det kobolt som inneholdes i knollene, skal kunne utvinnes.

EKSEMPEL IV

Dette eksempel viser virkningen av utlutingstiden på prosenttallet av metallverdier utvunnet av dypvannsmangannoduler ved utluting i ammoniakkalsk oppløsning ved forhøyet temperatur.

Fire prøver av noduler ble utlutet etter hverandre i en autoklav ved 250 o C og under en nitrogenatmosfære. I hvert forsøk ble det brukt 10 gram noduler og 400 ml utlutingsløsning. Den friske utlutingsløsning inneholdt 100 g NH^/l og 6 molar NH^Cl. Forskjellig utlutingstid ble brukt for hvert forsøk, idet tiden ved den nevnte temperatur varierte fra null (kjøling av autoklaven da 250°C ble nådd) til 60 minutter. Resultatene av disse forsøk var som følger:

Eksempel IV viser at under eksemplets betingelser er en utlutingstid på 30 minutter tilstrekkelig for maksimal utluting av de elementer som er av interesse.

EKSEMPEL V

Dette eksempel illustrerer virkningene av ammoniumsaltkonsentrasjonen i utlutingsløsningen på prosenttallet for metaller utvunnet av nodulene. Forsøkene i dette eksempel ble gjort ved en utlutingstemperatur på 200°C, en utlutingstid på 60 minutter og med utlutingsløsninger inneholdende 100 g NH^/l og fra 0 til 6 molar NH^Cl. Andre betingelser var de samme som angitt i eksempel IV. Resultatene av disse forsøk var som følger:

Resultatene av eksempel V viser at det kreves minst 1

molar NH^Cl for maksimal kobberutvinning og minst 3-molar for maksimal nikkelutvinning. Utvinning av kobolt øker når NH^Cl-konsentrasjonen økes, mens utvinning av molybden er i det ves-

entlige uavhengig av NH^Cl-konsentrasjonen.

EKSEMPEL VI

Dette eksempel viser virkningene av konsentrasjonen av

fri NH^ i utlutingsløsningen på prosenttallet for nikkel utvun-

net av nodulene ved utluting i ammoniakkalsk løsning ved forhøyet temperatur.

Forsøkene i dette eksempel ble gjort ved en utlutingstemperatur på 250°C, en utlutingstid på 30 minutter og med an-

vendelse av utlutingsløsninger på 6-molar NH^Cl og fri ammoniakk fra 50 til 150 g pr. liter. Andre betingelser var de samme som angitt i eksempel IV. Resultatene av disse forsøk var som følger:

Resultatene av eksempel VI viser at ved de undersøkte ammoni akk-kon sentra s j oner (a) er kobberutvinningen i det vesentlige uavhengig av ammoniakk-konsentrasjonen; (b) er nikkelutvinningen ikke i noen betydelig grad på virket av konsentrasjonen av den frie ammoniakk over 100 g/1; (c) øker koboltutvinningen når den frie ammoniakks

konsentrasjon økes-,

(d) blir molybdenutvinningen ikke påvirket i noen stør-re utstrekning av den frie ammoniakks konsentrasjon.

EKSEMPEL VII

10 gram mangannoduler malt til -100 mesh ble tilsatt til 400 ml av en løsning inneholdende 100 g NH^/l og 1-molar NH^Cl. Suspensjonen ble fylt på en autoklav som senere ble renset med argon i 60 minutter for å fjerne atmosfærisk oksygen. Karbonmonoksyd ble deretter innført til det ble nådd et trykk på

3,5 kg/cm 2, hvoretter fulgte oppvarming av reaksjonsblandingen til 300°C. Etter 4 timer ved denne temperatur ble autoklaven av-kjølt til værelsestemperatur, og reaksjonsblandingen ble samlet opp. Suspensjonen ble deretter filtrert og utlutingsresten vasket med 100 ml 5% NH^. Røntgendiffraksjons-analyse bekreftet at manganfasen av utlutingsresten hovedsakelig var tilstede som mangankarbonat. Resultatet av eksempel 7 viser at karbonmonoksyd

+4

hadde redusert den tetravalente manganfase (Mn ) i den opprinnelige nodulprøve til den divalente tilstand (Mn<+>^).

EKSEMPEL VIII

10 gram mangannoduler malt til -100 mesh ble tilsatt til 400 ml av en løsning inneholdende 100 g NH^/l og 1-molar NH^Cl. Suspensjonen ble fylt på en autoklav som senere ble renset med argon i 60 minutter for å fjerne atmosfærisk oksygen. Karbonmonoksyd ble derpå innført til det ble nådd et trykk på 7 kg/cm 2, hvoretter fulgte oppvarming av reaksjonsblandingen til 200°C. Maksimumstrykket ved denne temperatur var 35 kg/cm . Etter 4 timer ved den nevnte temperatur ble autoklaven avkjølt til værelsestemperatur og reaksjonsblandingen i autoklaven oppsamlet. Suspensjonen ble derpå filtrert og utlutingsresten vasket med 100 ml 5% NH3.

Kjemisk analyse av resten og utlutingsløsningen åpen-barte at den foran beskrevne utlutingsprosess ga 95% utluting av kobberet og 83,8% utluting av nikkelet som inneholdtes i den opprinnelige nodulprøve. Bare 2,6% av manganet ble utlutet.

Utvinning av kobber og nikkel fra utlutingsløsningen kan utføres ved kjente metoder.

EKSEMPEL IX

Dette eksempel viser virkningene av utlutingstemperaturen og karbonmonoksydtrykket på mengdene av metallverdier utvunnet av mangannodulene ved utluting i ammoniakkalsk oppløs-ning ved forhøyet temperatur. Den brukte eksperimentelle fremgangsmåte ved utførelse av forsøkene i dette eksempel var den samme som angitt i eksempel VIII, bortsett fra at det ble brukt forskjellige utlutingstemperaturer og forskjellige begynnelsestrykk for karbonmonoksydet. Sistnevnte parametre varierte henholdsvis fra 100 - 300°C og fra 3,5 - 20 kg/cm2. De gjenvunne metallmengder som ble oppnådd ved disse forsøk, var som følger:

Resultatene av eksempel IX viser at under eksemplets betingelser må en utlutingstemperatur på omtrent 200°C og et begynnelsestrykk for karbonmonoksyd på o minst 7 kg/cm 2 anvendes for å o oppnåo maksimal utluting av de metaller som er av interesse. En utlutingstemperatur på meget over 200°C vil resultere i en tydelig minsket utluting av nikkel.

EKSEMPEL X

Dette eksempel viser virkningene av utlutingstiden på mengdene av kobber og nikkel utvunnet av mangannoduler ved utluting i ammoniakkalsk løsning ved forhøyet temperatur.

De forsøksbetingelser som ble brukt i forsøkene i* dette eksempel, var de samme som angitt i eksempel VIII, dvs. begynnelsestrykk for CO 7 kg/cm^ og oppvarming til 200°C, bortsett fra utlutingstiden som varierte fra 30 til 240 minutter. Forsøks-resultatene var som følger:

Resultatene av dette eksempel viser at under eksemplets forsøksbetingelser kreves det en utlutingstid på minst 60 minutter for å få utlutet det vesentlige innhold av kobber og nikkel i mangannoduler.

EKSEMPEL XI

Det ble laget tre utlutingsløsninger inneholdende

100 g NH^/l. I tillegg til ammoniakk inneholdt to av løsningene henholdsvis 1 og 3 molar NH^Cl. 10 gram mangannoduler ble tilsatt til 400 ml av hver av de tre løsninger. Nodulene og utlut-ingsløsningene ble deretter underkastet autoklavutluting i samsvar med fremgangsmåten etter eksempel VIII, dvs. begynnelses

CO-trykk og oppvarming til 200°C. Begynnelsestrykket for karbonmonoksyd var 7 kg/cm 2, og utlutingstiden var 30 minutter. Mengdene av utlutet kobber og nikkel var som følger:

Resultatene av dette eksempel viser at det kreves minst 1 molar NH^Cl for å oppnå maksimal utluting av både kobber og nikkel. En økning av NH^Cl-konsentrasjonen over 1 molar har bare en liten gunstig effekt på nikkelutlutingen. Kobberutlut-ingen er i det vesentlige uforandret.

EKSEMPEL XII

Dette eksempel illustrerer bruken av NaCl istedenfor NH^Cl i fremgangsmåten for trykkutluting av noduler i ammoniakkalsk løsning og under en karbonmonoksydatmosfære. Forsøkene ble utført i samsvar med fremgangsmåten i eksempel VIII. I alle prøver ble det brukt en utlutingstemperatur på 200°C, et karbonmonoksydtrykk til å begynne med på 7 kg/cm og et forhold fast til flytende lik 1:40. Resultatene av disse forsøk for forskjellige verdier av utlutingstid og sammensetning av utlutingsløs-

ning var som følger:

EKSEMPEL XIII

Dette eksempel illustrerer bruken av en blanding av karbonmonoksyd og hydrogen som reduksjonsgass istedenfor rent karbonmonoksyd i fremgangsmåten for trykkutluting av mangannoduler i ammoniakkalsk løsning. 10 gram mangannoduler ble tilsatt til 400 ml av en oppløsning inneholdende 100 g NH^/l og 1 molar NH^Cl. Suspensjonen ble fylt på en autoklav som etterpå ble renset med argon for å få fjernet atmosfærisk oksygen. En blanding av hydrogen og karbonmonoksyd som ifølge analyse inneholdt 38,5% hydrogen og 61,5% karbonmonoksyd, ble så innført inntil et begynnelsestrykk på • 7 kg/cm 2 ble nåodd, etterfulgt av oppvarming av reaksjonsblandingen til 200°C. Etter 60 minutter ved denne temperatur viste kjemisk analyse at 90% Cu, 62% Ni, 23% Co og 42% Mo var blitt utlutet fra den opprinnelige nodul.-prøve.

EKSEMPEL XIV

Dette eksempel illustrerer bruken av (NH^^SO^ istedetfor NH^Cl i fremgangsmåten for trykkutluting av mangannoduler i ammoniakkalsk løsning. Forsøksbetingelsene var de samme som angitt i eksempel VIII, dvs. begynnelsestrykk for CO/H„-blandingen 7 kg/cm og oppvarming til 200 C, bortsett fra at det ble brukt en oppløsning inneholdende 100 g NH3/1 og 1 molar (NH4)2S<0>4. Maksimumstrykk ved den anvendte temperatur var omtrent 3 7 kg/cm<2>. Følgende utlutinger ble oppnådd:

87% Cu, 69% Ni, 38% Co og 41% Mo.

EKSEMPEL XV

Dette eksempel illustrerer bruken av (NH^^CO^ og en blanding av (NH4)2C03 og NaCl istedetfor NH4Cl, i fremgangsmåten for trykkutluting av mangannoduler i ammoniakkalsk løsning og under en reduserende atmosfære. I alle forsøk i dette eksempel ble det brukt en utlutingstid på 60 minutter og et begynnelses karbonmonoksydtrykk på 7 kg/cm 2. Andre forsøksbetingelser sammen med forsøksresultatene var som følger:

Sammensetningen av utlutingsløsningen

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til utvinning av kobber, nikkel, kobolt og molybden fra dypvanns-mangannoduler, karakterisert ved at man danner en suspensjon av fortrinnsvis malte mangannoduler i en vandig oppløsning bestående av ammoniakk og et ammoniumsalt eller natriumklorid eller blandinger derav, oppvarmer suspensjonen til en temperatur fra 100 til 300°C i en trykkbeholder under et begynnelsestrykk fra 1 til 21 kg/cm 2 og et maksimalt trykk på minst 20 kg/cm 2, skiller den dannede oppløs-ning av kobber-, nikkel-, kobolt-, og molybdensalter fra residuet og utvinner det oppløste kobber, nikkel, kobolt og molybden på kjent måte fra utlutningsoppløsningen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at malte noduler suspenderes i en vandig utlu-tingsløsning som inneholder fra 50 til 200 g/l ammoniakk, og fra 1 til 6 mol/l av et ammoniumsalt utvalgt fra gruppen bestående av ammoniumklorid, ammoniumkarbonat, ammoniumsulfat og blandinger derav, eller fra 3% til 20% natriumklorid.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkbeholderen før oppvarmingen spyles med en gass utvalgt fra en gruppe bestående av inerte gasser og reduserende gasser, og som omfatter karbonmonoksyd, hydrogen, blandinger av karbonmonoksyd og hydrogen, vanngass, generatorgass, syntesegass, blandinger av karbondioksyd og karbonmonoksyd og blandinger av nitrogen og karbonmonoksyd.