NO129907B - - Google Patents

Description

Opplesninger av høymolekylære modifiserte polyestere.

Foreliggende oppfinnelse angår oppløs- i ninger av modifiserte polyestere med høy molekylvekt. Disse oppløsninger er egnet til fremstilling av formede gjenstander særlig filamenter og fibre.

Filamenter av polyestere med høy molekylvekt fremstilles normalt ved smel-tespinning. Smeltespinningsmetodene er

imidlertid beheftet med flere ulemper og i teknikken er det forsøkt å bruke tørrspin-nings- og våtispinningsmetoder til fremstilling av polyesterfilamenter. Tid begge disse metoder kreves der oppløsninger av polyesterne og mangel på passende oppløsnings-midler for disse estere har hittil hindret fremskritt på dette område.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse

skaffes der oppløsninger av visse modifiserte polyestere som lar seg anvende både 1 våtspinnings- og tørrspinningsprosesser ti fremstilling av filamenter. Disse oppløsnin-ger er stabile, har den nødvendige viskositet for både tørrspinning og våtspinning og er ikke tilbøyelige til å danne geler. Polyester-oppløsningene ifølge oppfinnelsen lar seg i det hele tatt lett overføre til formede gjenstander.

De karakteristiske hovedtrekk ved polyester-oppløsningene ifølge oppfinnelsen er at de inneholder et oppløsningsmiddel som består av en tiol-substituert fettsyre med fra 2 til 5 kullstoffatomer i molekylet og/ eller en tiofenol, og at den modifiserte polyester er et reaksjonsprodukt av (1) en eller flere aromatiske dikarbonsyrer og/1

eller dialkylestere av sådanne syrer, (2) en: dialkylester av en mettet, alifatisk dikar-J

bonsyre med 20 kullstoffatomer i molekylet og med den generelle formel

(i hvilken R, og R2 betegner ailkylradikaler,

A betegner et lineært mettet, alifatisk radikal med fra 14 til 18 kullstoffatomer, n er et helt tall lik 1 eller 2, y er et helt tall fra 0 til 2, mens summen av kullstoffatomer i radikalet A og dets sidekjede er lik 18 og (3) en eller flere glykoler.

Anvendelse av de nevnte oppløsnings-mddler i forbindelse med polyestere er så-vidt vites ikke tidligere beskrevet eller fore-slått og det er helt uventet at de modifiserte polyestere kan oppløses i tiolsubstdtu-erte fettsyrer og i tiofenoler da ikke modifiserte polyestere som polyetylentereftala-tet er uoppløselige i disse oppløsningsmid-ler.

Blant de tiol-substituerte fettsyrer som er funnet å være fordelaktige ved utførel-sen av foreliggende oppfinnelse, er tioglykolsyre (merkaptoeddiksyre), a-tiolpropionsyre, [5-tiolpropionsyre, a-tiolsmørsyre, a-tiolisosmørsyre, p-tiolsmørsyre, (3, p'-di-tiollsosmørsyre og andre tiol-substituerte fettsyrer med fra 2 til 5 kullstoffatomer i molekylet, samt blandinger av sådanne tdol-substituerte fettsyrer.

Hvilken som helst av tiofenolene er fordelaktige ved utførelse av oppfinnelsen deriblant selve tiofenolen og 3-hydroxytiofenol, 3-metoxytiofenol, 2-hydroxytiofenol, 2- etoxytlofenol, m-tiokresol, 2-klortiofenol, 3- amino tiofenol, o-aminobenzentiol, 1,3-ditiobenzen samt blandinger av disse forbindelser.

Oppløsninger med ønsket konsentrasjon av faste stoffer, viskositet og med meget god stabilitet fremstilles lett ved å oppvarme en blanding av modifiserte polyestere som ovenfor angitt og en tiolsubsti-tuert fettsyre eller en tiofenol. Ved fremstilling av slike oppløsninger kan polyester og den tiolsubstituerte fettsyre eller tiofenolen oppvarmes sammen eller polyesteren kan tilsettes til den oppvarmede tiolsubstituerte fettsyre eller tiofenolen. Videre kan polyesteren og en del av den tiolsubstituerte fettsyre eller tiofenol som skal anvendes til fremstilling av oppløsningen oppvarmes sammen og resten av oppløs-ningsmddlet tilsettes etterpå. Den temperatur som brukes ved fremstillingen av opp-løsningen kan variere og er i noen grad avhengig av den modifiserte polyesters, tiol-substituerte fettsyres eller tiofenols natur samt av den konsentrasjon av faste stoffer som ønskes i oppløsningen. I alminnelighet kan den temperatur som brukes ved fremstillingen av oppløsningene variere fra omkring 75° C til omkring 200° C, fortrinnsvis fra omkring 100° C til omkring 175° C. Ved anvenelse av temperaturer over oppløsningsmidlenes kokepunkt må man selvfølgelig bruke apparatur som står under trykk. Oppløsning av de modifiserte polyestere 1 de nevnte oppløsndngsmidler kan utføres ved relativt lave temperaturer men polyesterne går raskere i oppløsning og oppløsninger med høyere innhold av faste stoffer kan oppnås ved høyere temperaturer. Omrøring er ikke nødvendig for å oppnå oppløsning av polyesterne men det foretrekkes å omrøre under fremstillingen av oppløsningene.

Konsentrasjonen av de modifiserte polyestere i oppløsningene kan varieres etter ønske og er i noen grad avhengig av de ovenfor nevnte faktorer. I alminnelighet fremstiller man oppløsninger med en konsentrasjon fra omkring 1 til omkring 40 vektpst. modifiserte polyestere.

Ved fremstilling av filamenter og fibre bruker man normalt polyestere med molekylvekt på minst 10.000. Når oppløsningene skal brukes til overtrekksmidler eller som impregneringsmidler, kan man imidlertid anvende polyestere med lavere molekylvekt.

De modifiserte polyestere som brukes i oppløsningene ifølge oppfinnelsen er beskrevet i patentinnehaverens patent nr.

99 042 hvor der også beskrives en fremgangsmåte til fremstilling av disse poly-etere. Denne fremgangsmåte består gjen-gitt i korthet i at man i passende mengdeforhold omsetter dialkylestere av visse mettede alifatiske dikarbonsyrer med 20 kullstoffatomer i molekylet med en glykol og en aromatisk dikarbonsyre eller en ester av en sådan. Herved får man fiberdannende polyestere med høy molekylvekt og med stor affinitet til f arvestoff er samt et fordelaktig forhold mellom ønskede fysikalske egenskaper. I de foran angitte estere av mettede, alifatiske dikarbonsyrer med 20 kullstoffatomer i molekylet og med den generalle formel inneholder alkylradikalene R, og R., fortrinnsvis fra 1 til 10 kullstoffatomer og særlig fra. 1 til 5 kullstoffatomer og kan da være metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, sek. butyl, isobutyl, n-amyl og isoamyl og lignende. Videre kan R, og R., være like eller forskjelige alkylradikaler. De nevnte dialkylestere kan særlig ha de generelle formler (i hvilken R, og R2 har den ovenfor angitte betydning) og

i hvilken R, og R., er alkylradikaler som inneholder fra 1 til 10 kullstoffatomer, fortrinnsvis alkyl-kullvannstoffradikaler som inneholder fra 1 til 5 kullstoffatomer og ka nvære metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, sek. butyl, isobutyl, n-amyl isoamyl eller lignende, x er et helt tall fra 14 til 18, y er et helt tall fra 0 til 2, x + y = 18. R, og R, kan også her være like eller forskjellige alkylradikaler.

Blant de dialkylestere som er funnet å være fordelaktige i oppløsningene ifølge oppfinnelsen er dialkyl-1, 20-eicosan-dioat, dialkyl-8-etyl-oktadekan-l,18-dioat,

dlalkyl-dietyl-hexadekan-l,16-dioat og lignende. 1 disse forbindelser kan dialkyl-gruppene være metyl, etyl, propyl og lignende samt andre alkylkullvannstoffradi-kaler som inneholder fra 1 til 5 kullstoffatomer. Blandinger av de ovenfor nevnte forbindelser kan også brukes. Således kan der f. eks. brukes blandinger bestående av fra omkring 20 til 80 vektpst. dimeyl-1, 20-eicosan-dioat og fra omkring 80 til 20 vektpst. dimetyl-8-etyl-oktadekan-l,18-dioat.

De glykoler som brukes ved fremstillingen av de modifiserte polyestere kan være en hvilken som helst glykol som inneholder fra 2 til 10 kullstoffatomer i molekylet, fortrinnsvis er de polymetylenglykoler med den generelle formel

HO(CH,)nOH

i hvilken n er et helt tall fra 2 til 10 og fortrinnsvis fra 2 til 6. Etylenglykol er' funnet å være særlig fordelaktig ved fremstilling av disse modifiserte polyestere. Der brukes minst et mol glykol pr. mol dimetyl-tereftalat og dialkylester av alifatisk dikarbonsyre med 20 kullstoffatomer i molekylet. I alminnelighet brukes imidlertid glykolen i større mengder i forhold til nevnte estere fordi reaksjonen foregår lettere i nærvær av et overskudd av glykol. Således kan der f. eks. brukes opp til 10 mol glykol pr. mol tobasisk syre eller ester.

De to-basiske dikarbonsyrer kan være hvilke som helst av dem som brukes i teknikken til fremstilling av fiberdannende polyestere. Det foretrekkes imidlertid å bruke aromatiske to-basiske dikarbonsyrer som p,p'-dikarboxydlfenyl, naftalendikar-bonsyrer som 2,6-dlkarboxynaftalen, p,p'-diikarboxy-difenylsulfon, p,p'-dikarboxy-difenyletan, tereftalsyre, isoftalsyre eller lignende, eller dialkylestere av disse syrer. Særlig fordelaktige til fremstiling av de modifiserte polyestere er tereftalsyre og dialkylestere av denne syre som dimetyl-tereftalat og lignende dialkylestere i hvilke alkylgruppene er like eller forskjellige og fortrinnsvis er alkyl-kullvannstoffradikaler med fra 1 til 5 kullstoffatomer. Isoftalsyre og dialkyliestere av denne syre kan også anvendes til fremstilling av fordelaktige modifiserte polyestere. Sampolymerisater av to eller flere glykoler og to eller flere to-basiske karbonsyrer eller estere av sådanne kan også modifiseres på lignende måte. En særlig fordelaktig sammenset-ning av reaksjonskomponenter er en blanding av dimetyltereftalat, dimetyl-isoftalat, etylenglykol og dimetyl-eicosan-dioat.

Mengdeforholdet mellom de reaksjonskomponenter som brukes til fremstilling av de modifiserte polyestere er i alminnelighet en mol-ekvivalent av en blanding av

minst de ovenfor angitte to typer dialkylestere av aromatiske og C;)(l-dikarbonsyrer

og glykolen i molært overskudd. I blandingen av dialkylestere er de dialkylaromat-iske dikarbonsyreestere tilstede i mengdeforhold fra omkring 65 til 95 vektpst., mens dialkylesterne av de alifatiske C2(l-dikarbon-, syrer er tilstede i mengdeforhold fra omkring 35 til omkring 5 vektpst. Ved anvendelse av relativt små mengder av dialkylesterne av C,„-syrer som f. eks. fra omkring 5 til 20 pst. får man polyestere med en

meget god likevekt mellom de fysikalske 'egenskaper.

En modifisert polyester for anvendelse i overensstemelse med oppfinnelsen kan fremstilles av dimetyl-tereftalat, dimetyl-1,20-eicosan-dioat og etylenglykol. For fremstilling av en slik polyester føres de nødvendige mengder av nevnte reaksjonskomponenter med etylenglykolen i overskudd inn i et reaksjonskar sammen med en katalysator bestående av manganoformiat.

Reaksjonsblandingen oppvarmes derpå i nitrogenatmosfære i omkring 1—3 timer ved en temperatur på omkring 175° C for å fjerne den metanol som dannes ved om-estringsreaksjonen. Deretter heves temperaturen til omkring 250° C for å fjerne etylenglykolen, hvorpå reaksjonskaret eva-kueres til et trykk på mindre enn 1 mm Hg mens reaksjonsmassen oppvarmes til en temperatur i området på omkring 280— 300° C og holdes ved denne temperatur i omkring 3 timer. Det produkt man får er en fiberdannende polyester som kan trek-kes koldt til filamenter og fibre.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelseformer for oppfinnelsen. Når ikke annet er angitt er alle mengdeforhold i disse eksempler uttrykt i vektsdeler og i vektpst.

Eksempel I.

I dette eksempel ble der fremstillet en ikke modifisert polyetylen-tereftalat for anvendelse som kontrollprøve eller stan-dardprøve til sammenligning med de modifiserte polyestere.

En blanding av 41 g dimetyl-tereftalat, 44 ml etylenglykol og 20 mg manganoformiat ble anbragt i et reaksjonskar forsynt med destillasjonskolonne. Blandingen ble oppvarmet i nitrogenatmosfære til omkring 178° C i et tidsrom på iy2 time. Den meta-noi som ble dannet under reaksjonen ble avdestlllert fra reaksjonskaret. Etterat alt metanol var fjernet ble reaksjonsblanding-ens temperatur hevet til 287° C i 30 minutter for å fjerne overskuddet av glykol i karet ved destillasjon. Systemet ble derpå satt under vakuum og trykket minsket til mindre enn 1 mm Hg mens temperaturen ble holdt på 287° C. Man lot polyemeriiser-ingen foregå 1 omkring 3 timer, hvorved den etylsnglykol som ble dannet under polymeriserings-reaksjonen ble avdestiiilert. Man. fikk et polymerisat i det fiberdannende område og som lot seg trekke koldt.

Eksempel II.

Man gikk frem som angitt 1 eksempel I og omsatte en blanding av 57,4 g dimetyl-tereftalat (70 vektpst. av hele diesteren), 24,6 g dimetylestere av en C2(l-dikarbonsyre (en blanding av 57 pst. dimetyl-l,20-eicosan-dioat og 43 pst. dimetyl-8-etyl-octade-kan-l,18-dioat, denne blanding utgjorde 30 vektpst. av hele diesteren), 60 mg man-ganoformlat og 88 ml etylenglykol (et overskudd) ved å oppvarme blandingen til omkring 180° C i 90 minutter inntil om-estringen var fullstendig og metanolen fjernet. Reaksjonsblandingen ble derpå opvarmet til 250—290° C for å fjerne overskuddet av etylenglykol og i 3 timer til 287° C under et trykk på mindre enn 1 mm Hg. Man fikk et høymolekylært, fiberdannende polymerisat som lot seg trekke koldt. En 5 pst.'s oppløsning av denne modifiserte polyester i tioglykolsyre lot seg lett og raskt fremstille ved 100° C. Denne oppløsning var stabil, hadde den nødvendige viskositet for spinning og lot seg lett spinne. Filamenter fremstillet ved å ekstrudere den oppvarmede oppløsning (100° C) gjennom en spinnedyse i luft ved romtemperatur med påfølgende vaskning med vann og en 10 pst.'s vandig natriumhydroxydoppløs-ruing samt tørring har en meget god seighet og forlengelse og lar seg lett farve med dispergerte acetat-farvestoffer. Oppløs-ningen lar seg også våtspinne til fibre i vann eller blandinger av alkohol og vann ved romtemperatur. Den . ikke modifiserte polyester fremstilles som angitt i eksempel I, var ikke oppløselig i tioglykolsyre under samme betingelser selv ved oppvarming i en lukket beholder til 180° C. Oppløsnin-ger med høyere konsentrasjoner av den modifiserte polyester lot seg lett fremstille ved 125° C i lukkede beholdere, eventuelt under trykk. Fordelaktige oppløsninger i tiolpropionsyre og tiolsmørsyre lot seg også fremstille av denne modifiserte polyester. Oppløsninger fremstillet som angitt i dette eksempel, lar seg lett støpe til' film bestående av den modifiserte polyester.

Eksempel III.

Ved å gå frem som angitt i eksempel II fremstillet man dimetyl-tereftalat modifisert med 10 pst. av dimetylestere av C2(l dikarbonsyrer. En 5 pst.'s oppløsning av dette materiale i tioglykolsyre lot seg lett fremstille ved 158° C i en lukket beholder. Videre lot klare, viskose oppløsninger som inneholdt 15 pst. tørrstoff bestående av den modifiserte polyester ifølge dette eksempel, seg lett fremstille ved 165° C i en beholder under trykk. De erholdte oppløsninger lot seg lett tørrspinne til filamenter som er farvbare med acetat-farvestoffer og har meget gode fysikalske egenskaper.

Eksempel IV.

Under anvendelse av den fremgangsmåte som er angitt i eksempel II fremstillet man dimetyltereftalat modifisert med 20 pst. dimetylestere av C2fl dikarbonsyrer. En 5 pst.'s oppløsning av dette materiale i tioglykolsyre lot seg lett fremstille ved 158° C, likeledes oppløsninger med et høy-ere innhold av tørrstoff ved 170° C i lukkede beholdere.

Eksempel V.

Man gikk frem som angitt i eksempel I og omsatte en blanding av 57,4 g dimetyl-tereftalat (70 vektpst. av hele diesteren) 24,6 g av dimetylestere av en C?()-dikarbonsyre (en blanding av 57 pst. dimetyl-1,20-eicosan-dioat og 43 pts. dimetyl-8-etyl-oktadekan-l,18-dioat, denne blanding utgjorde 30 vektpst. av hele diesteren), 60 mg manganoformiat og 88 ml etylenglykol

(et overskudd) ved å oppvarme blandingen i omkring 180° C i 90 minutter inntil om-estringen var fullstendig og metanolen fjernet. Blandingen ble derpå oppvarmet til 250—290° C for å fjerne overskuddet av etylen-glykol og så i 3 timer under høyt vakuum tilsvarende et trykk på mindre enn 1 mm Hg ved 287° C. Man fikk et fiberdannende polymerisat med høy molekylvekt og som lot seg trekke koldt. En 5 pst.'s opp-løsning av denne modifiserte polyester i tiofenol lot seg lett og raskt fremstille ved 100° C. Der ble uten vanskeligheter fremstillet klare og viskose oppløsninger med følgende konsentrasjoner av denne modifiserte polyester: (1) 20 pst. ved en temperatur på 110—115° C, (2) 30 pst. ved 130°

C og (3) 35 pst. ved 140° C. Disse oppløs-ninger var stabile, hadde den nødvendige viskositet for spinning og lot seg lett spinne. Filamenter fremstillet ved å ekstrudere disse oppløsninger i varm tilstand gjennom spinnedyser i luft ved romtemperatur med påfølgende vasking med vann og en 10 pst.'s vandig natriumhydroxydoppløsning samt tørring, hadde en meget god seighet og forlengelse og lot seg lett farve med dispergerte acetat-farvestoffer. Av disse opp-løsninger kan der også våtspinnes fibre i vann eller blandinger av vann og alkohol. Likeledes lar det seg lett støpe polyester-film av oppløsninger fremstillet som angitt i dette eksempel. Den ikke modifiserte polyetser fremstillet som angitt i eksempel I var ikke oppløselig i tiofenol under samme betingelser og selv ikke ved 175° C. Fordelaktige oppløsninger lar seg også fremstille ved anvendelse av de andre tiofenoler som er angitt i det foregående.

Eksempel VI.

Under anvendelse av den fremgangsmåte som er angitt i eksempel V fremstillet man en dimetyl-tereftalat-polyester modifisert med 20 pst. dimetylestere av C,n-dikarbonsyre. En oppløsning av den erholdte modifiserte polyester i tiofenol ble fremstillet ved 120—125° C. Denne oppløsningen var klar og viskos. Fibre bestående av modifiserte polyestere lot seg lett tørrspinne av denne oppløsning. De erholdte fibre hadde meget gode fysikalske egenskaper og lot seg lett farve med dispergerte acetat-farvestoffer.

Eksempel VII.

Man gikk frem som angitt i eksempel V og fremstillet dimetyl-tereftalat-polyester e modifisert med 10 pst. av de blandede dimetyl-estere av C,0-dikarbonsyrer. En 5 pst.'s oppløsning av den erholdte polyester i tiofenol lot seg lett fremstille ved en temperatur på 158° C og den erholdte oppløs-ning var en klar, viskos spinneoppløsning. Videre ble der fremstillet en 15 pst.'s opp-løsning av denne modifiserte polyester ved 165° C. Av disse oppløsninger lot der seg lett spinne meget gode filamenter.

Eksempel VIII.

Den modifiserte polyetser fremstillet således som angitt i eksempel V lot seg lett oppløse i o-amlno-benzentiol ved temperaturer på 70, 75 og 100° C. Slike oppløsninger med konsentrasjoner av tørrstoff på 5 og 10 pst. lar seg lett spinne til fordelaktige fibre og filamenter.

Når man går frem som angitt i oven-stående eksempler med under anvendelse av andre dialkyl C^-alkandioater som dietyl-og dipropyl-l,20-eicosandioater og 8-etyl-oktadekan-l,18-dioater, med andre dialkyl-tereftalater som dietyl-tereftalat, andre polymetylenglykoler \ som tetrametylengly-kol og lignende og andre tiofenoler som angitt i det foregående, får man lignende, fordelaktige oppløsninger. Likeledes kan der lett fremstilles fordelaktige oppløsninger fra blandinger av tiofenoler og andre opp-løsningsmidler for polyestere. Slike oppløs-ningsmidler kan alene være dårlige oppløs-ningsmidler for polyesterne.

De nye polyester-oppløsninger ifølge oppfinnelsen kan foruten til fremstilling av fibre og filamenter også brukes til å over-trekke og å impregnere tekstilstoffer, papir og lignende, såvel som metaller, glass, glass-fibre og lignende.

Claims (9)

1. Oppløsninger av modifiserte polyestere, spesielt for fremstilling av filamenter, spinnefibre, film, overtrekk og liknende, karakterisert ved at de inneholder et opp-løsningsmiddel som består av en tiolsubsti-tuert fettsyre med fra 2 til 5 kullstoffatomer i molekylet og/eller en tiofenol, samt ved at den modifiserte polyester er et reaksjonis-produkt av (1) en eller flere aromatiske dikarbonsyrer og/eller dialkylestere av sådanne syrer, (2) en dialkylester av en mettet, alifatisk dikarbonsyre med 20 kullstoffatomer i molekylet og med den generelle formel

(i hviken R, og R2 betegner alkylradikaler, A betegner et lineært, mettet, alifatisk radikal med fra 14 til 18 kullstoffatomer, n er et helt tall lik 1 eller 2, y er et tall fra 0 til 2, og summen av kullstoffatomer i radikalet A og sidekjedene er lik 18 og (3) en eller flere glykoler.

2. Oppløsninger som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den modifiserte polyester er et reaksjonspordukt av en dialkylester av tereftalsyre, en dialkylester som tilsvarer den generelle formel (i hvilken Rj og R2 har den ovenfor angitte betydning og x er et helt tall fra 14 til 18 y er et helt tall fra 0 til 2 og x + y = 18) og en polymetylenglykol med fra 2 til 10 kullstoffatomer i molekylet.

3. Oppløsninger som angitt i påstand 2, karakterisert ved at dialkylesteren av tereftalsyre er tilstede i et mengdeforhold fra omkring 95 til 65 vektpst. beregnet på hele mengden av dialkylestere, og ved at dialkylesteren med den generelle formel er tilstede i et mengdeforhold fra omkring 5 til omkring 35 vektpst. beregnet på hele mengden av dialkylestere.

4. Oppløsninger som angitt i påstand 2, karakterisert ved at alkylradikalene i dialkylesteren av tereftalsyre samt R, og R2 i dialkylesteren med den generelle formel er alkyl-kullvannstoffradikaler med fra 1 til 5 kullstoffatomer.

5. Oppløsninger som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den modifiserte poly ester omfatter reaksjonsproduktet av dimetyl-tereftalat, dimetyl-l,20-eicosan-dioat og etylenglykol.

6. Oppløsninger som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den modifiserte polyester omfatter et reaksjonsprodukt av (1) en blanding av fra 90 til 70 vektpst. dimetyl-tereftalat, fra 10 til 30 vektpst. av en di-metylester med den generelle formel (i hvilken x er et helt tall fra 14 til 18, y er et helt tall fra 0 til 2 og x + y = 18) og (2) et overskudd av etylenglykol.

7. Oppløsninger som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den modifiserte polyester omfatter reaksjonsproduktet av 1 molekvivalent av en blanding av fra 95 til 65 vektpst., hensiktsmessig 95 til 80, dimetyl-tereftalat og 5 til 35 vektpst., hensiktsmessig 5 til 20, av en blanding av dimetyl-1,20-eicosandioat og dimetyl-8-etyl-okta-dekan-l,18-dioat, samt et molært overskudd av etylenglykol.

8. Oppløsninger som angitt i påstand 7, karakterisert ved polyesteren omfatter 20 til 80 fortrinnsvis 60 pst. vektpst. dimetyl-1,20-eicosan-dioat og 80 til 20 fortrinsvis 40 vektspst. dlmetyl-8-etyl-octadekan-l,18-dioat.

9. Oppløsning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at oppløsningsmidlet for den modifiserte polyester' er tioglykolsyre og/eller o-aminobenzentiol.