NO129881B - - Google Patents

Description

Likestr^mregulator.

Foreliggende oppfinnelse angår en likestrømregulator for likestrømmating av en belastning som i serie med en hovedtyristor og en reaktor er tilkoblet en likespenningskilde, Kvor reaktoren sammen med en kondensator og en hjelpetyristor danser en slukkekrets for hovedtyristoren.

Regulatoren er av den type som også betegnes som like-strømregulator . Den arbeider med en hovedtyristor som gjøres led-

ende fra en styrepulsgiver og som slukkes av en slukkekrets som aktiveres ved at hjelpetyristoren gjøres ledende.

Fordelen ved tyristor-regulatoren ifølge oppfinnelsen er

at den bare behøver inneholde to tyristorer og en reaktor som sam-tidig virker som strømderivatvern for tyristorene i samtlige trinn av regulatorens arbeidssyklus. Det særegne ved likestrømregulatoren

ifølge oppfinnelsen er at kondensatoren ligger parallelt med seriekoblingen av reaktor og hjelpetyristor, og at kondensatoren i serie med en diode ligger parallelt med sriekoblingen av reaktor og hovedtyristor.

Ifølge et videre trekk omfatter reaktoren individuelle viklinger i serie med hver sin av tyristorene, hvilke viklinger er innbyrdes induktivt tett sammenkoblet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen som viser to utførelseseksempler på likestrømregulatorer ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en belastning 9 som mates fra en likespenningskilde 10 over en hovedtyristor 1 som kan slukkes med en slukkekrets som omfatter en svingekrets med en kondensator 6 og en reaktor 5. Svingekretsen aktiveres av en hjelpetyristor 3. Tyristorene 1

og 3 styres fra et styrepulsapparat 11, f.eks. i form av en bistabil vippe som på sin side styres av en regulator ut fra en viss middel- ' strøm i belastningen 9.

Kondensatoren 6 antas å være ladet med positiv polaritet

på sitt øvre belegg. Så lenge hovedtyristoren 1 er ledende, vil der gå likestrøm gjennom reaktoren 5, tyristoren 1 og belastningen 9.

Når hjelpetyristoren 3 tennes, vil kondensatoren 6 lade seg ut over reaktoren 5 og tyristoren 3, og som følge av samspillet mellom reak-

tor og kondensator vil sistnevnte lades påny med positiv polaritet på det nedre belegg. Når dette har skjedd blir tyristoren 3 strøm-

løs, strømmen vender og tiltar gjennom dioden 4, hovedtyristoren 1

og reaktoren 5 inntil den når samme verdi som strømmen i belastnin-

gen 9. Når dette skjer blir hovedtyristoren strømløs og slukkes. Strømmen gjennom belastningen (som antas å være induktiv) fortsetter

å passere gjennom dioden 4 og kondensatoren 6 inntil sistnevnte er helt omladet (til den polaritet som den hadde før slukkeforløpet ble påbegynt). Da kommuterer strømmen gjennom belastningen 8 over fra 4 til shuntdioden 2.

Når deretter styrepulsapparatet 11 igjen tenner hovedtyristoren 1, vil belastningsstrøm begynne å vokse gjennom reaktoren 5, tyristoren 1 og belastningen 9, og ved at styrepulsapparatet 11 av-hengig av sin ikke viste regulator avvekslende tenner tyristorene 1

og 3 med variable intervaller, kan hovedtyristbrens ledeintervaller varieres i forhold til sperreintervallene, således at belastnings-strømmens middelverdi varierer.

Under tyristorens 1 ledende intervaller er kondensatoren

6 ladet med positiv polaritet på sitt øvre belegg og hindres av dioden 4 i å lade seg ut over tyristoren 1.

Av ovenstående fremgår det at alle strømmer som økef opp gjennom en av tyristorene 1 eller 3 også passerer reaktoren 5 som således alltid verner tyristorene mot farlige strømderivater.

Koblingen kan forsynes med en motstand 7, eventuelt i serie med en diode 8. Denne diode er innsatt med tanke på eventuell induktans i tilførselslederne som kommer til å gi en viss overladning av kondensatoren 6 i hver periode. Hvis dioden 8 ikke fantes, ville danne overladning lades ut over matespenningen, hvilket er unødvendig og derfor gir et unødig tap.

Det ses videre at koblingsskjemaet på fig. 1 kan inverte-res ved at polvendte matespenninger vendes og tyristorene 1 og 3 og diodene 2, 4 og 8 vender. Dette gir ingen prinsippiell forskjell i systemet.

Fig. 2 viser en variant av koblingen, hvor både hovedtyristoren 1 og hjelpetyristoren 3 er erstattet med hver to tyristorer la og lb hhv. 3a og 3b og hvor reaktoren 5 er delt i flere parallelle viklinger 5a - 5d med god innbyrdes induktiv kobling. Hver vikling ligger i serie med en hoved- eller hjelpetyristor. Koblingen er elektrisk sett ekvivalent med den ifølge fig. 1, men oppdelingen av reaktoren 5 letter parallellkobling av flere hoved- hhv. hjelpety-ristorer.

Claims (2)

1. Likestrømregulator for likestrømmating av en belastning (9) som i serie med en hovedtyristor (1) og en reaktor (5) er tilkoblet en likespenningskilde (10), hvor reaktoren sammen med en kondensator (6) og en hjelpetyristor (3) danner en slukkekrets for hovedtyristoren, karakterisert ved at kondensatoren (6) ligger parallelt med seriekoblingen av reaktor (5) og hjelpetyristor (3), og at kondensatoren (6) i serie med en diode (4) ligger parallelt med seriékobllngen av reaktor (5) og hovedtyristor (1).

2. Likestrømregulator i henhold til krav 1, karakterisert ved at reaktoren (5) omfatter individuelle viklinger , (5a - 5d) i serie med hver sin av tyristorene (la, lb og 3a, 3b), hvilke viklinger er innbyrdes induktivt tett sammenkoblet.