NO129597B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for farveregistrering

i et farvetelevisjonskamera.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å oppnå farveregistrering for et farvetelevisjonskamera med flere farvekomponent-kameraror, og hvorved korreksjonssignaler for korreksjon av innbyrdes avvik i kamerarorenes farveregistrering utledes fra de enkelte kamerarors avgitte videosignaler.

Oppfinnelse angår likeledes en anordning for gjennomføring av den ovenfor angitte fremgangsmåte.

Ved farveregistrering menes her en reguleringsprosess med det formål å oppnå noyaktig innbyrdes farvekonturdekning for de farve-komponenter som opptas og avbildes av kameraets forskjellige farvekomponentror.

Så vel fra det tyske offentliggjorelsesskrift nr. 1.462.777 som det tyske utlegningsskrift nr. 1.2 96.173 er det kjent anordninger for å oppnå noyaktig farvekonturdekning, og hvorved det anvendes spesielle markeringer eller referansemonster, som er anordnet i pereferiområdet av billedflaten. Disse markeringer anvendes for utledning av referansepulser for innbyrdes sammenligning, for i det tilfelle de forskjellige farvekomponentror ikke skulle gi eksakt farveregistrering, og utvikle tilsvarende korrektursignaler. Herunder anvendes amplitydene av referansepulsene for overvåkning av farveregistreringen og korrigering av denne ved behov.

Videre er det fra det tyske utlegningsskrift nr. 1.134.703 kjent på grunnlag av en vidtgående forbedret identisk utforelse av de enkelte farvekomponentror å begrense årsakene til en mangelfull farvekonturdekning eller farveregistrering til et minimum.

På denne bakgrunn er det et formål for oppfinnelsen å foreslå

en fremgangsmåte for oppnåelse av farveregistrering ved et farve-te le vis jonskamera av ovenfor angitt art, og hvorved det oppnås særskilt noyaktig farveregistrering i midtområdet av kameraets billedflate.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at nevnte korreksjonssignaler dannes på grunnlag av videosignaler fra minst to kameraror, ved at det utledes signaler for innbyrdes sammenligning hver gang videosignalene overskrider en forut bestemt amplityde og har en stige- eller fall-tid mindre eller lik en forut bestemt verdi.

Oppfinnelsen gjelder også en anordning for utfdreise av den ovenfor angitte fremgangsmåte for å oppnå farveregistrering i et f arvetelevis jonskamera med flere f arvekomponen tror, idet anordningen i henhold til oppfinnelsen har som særtrekk at det fra hvert av minst to farvekomponent-kameraror overfores et videosignal som skal gjengis, til en forste inngang for minst en nivådetektor innrettet for overvåkning av videosignalnivået under gjengivelses-periodenj at hver nivådetektor samtidig over en annen inngang mottar et forut bestemt referansenivå utenfra', at nivådetektorene avgir et utgangssignal så snart det videosignal som skal gjengis, passerer det mottatte referansenivå," at hver nivådetektor videre på sin utgangsside er tilkoblet en kantdetektor innrettet for bestemmelse av videosignalenes stige- eller fall-tid,<*> at den utledede stige- eller fall-tid sammenlignes med en forut bestemt tid i en sammenligner, og at sammenligneren, ved påvist stige-eller fall-tid lik eller kortere enn den forut bestemte tid, avgir styresignal til en korreksjonsomkobler for farveregistreringen. Foretrukne utforelsesformer av oppfinnelsens anordning vil fremgå av de oppstilte underkrav.

Ved hjelp av oppfinnelsens fremgangsmåte og anordning oppnås den vesentlige fordel at den noyaktigste farveregistrering oppnås der hvor den er av storst betydning, nemlig i billedflatens midtområde.

Videre er det en fordel at det ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan oppnås en enkel utligning av opptredende ulineariteter eller forvrengninger ved dannelse av et televisjons-bilde.

Foruten disse fordeler er det i henhold til oppfinnelsen ikke nodvendig for korrigering av farveregistreringen å frembringe spesielle referansesignaler, da i henhold til oppfinnelsen de billedoverforende videosignaler i seg selv anvendes som referansesignaler. Herunder kan foruten signalamplityden også stige-

eller fall-forlopet for de videosignalavsnitt som angir bildets finstruktur, utnyttes for å oppnå hensiktsmessig korreksjon av farveregistreringen.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av et utforelses-eksempel og-under henvisning til de vedfbyde tegninger,- der: Fig. 1 viser i- forenklet skjematisk" form en del av et farvetelevisjonskamera med tre komponentror og' i .henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 viser i diagrammer (a) til (f) typiske signalkurver som: opptrer -i punkter med samme betegnelser som i fig. 1 ;' Fig. 3 viser skjematisk de partier av sveipningsforlopet hvorunder samplingen av videosignalene typisk kan finne sted; Fig. h viser i diagrammer (a) til (f) typiske signalkurver som kan utnyttes f.or. farvekonturkorreksjon i apparatet i fig. 1 og som opptrer. i - punkter.' med samme betegnelser som i fig..1; Fig, k-( g) omfatter forklarende siffere;

Fig. 5 er en forklarende skjematisk figur utledet fra fig. h; -

Fig. 6a og 6b viser mer detaljert kretsene i en del av kameraet i fig. 1 ; Fig. 7 er :en forklarende grafisk figur; Fig..8 er en. forklarende skjematisk figur utledet fra fig. 7; og Fig. 9a og 9b viser.mer detaljert kretsene i en annen del av kameraet i fig. 1.

Det skal nå henvises til fig. 1, der det viste televisjonskamera

med tre farvekomponénter omfatter tre inngangsklemmer 1 til 3?

som mottar tre komponentvideosignaler utledet fra tre farvekomponentkameraror (ikke vist). Videosignalkomponentene som tilfores klemmene 1 til 3 vil heretter bli betegnet som henholdsvis komponentene 1 til 3» Komponent 1 tilfores til forste innganger på to nivådetektorer 111 og 112, som er innrettet for å sammen-

ligne nivået for komponent 1 med to referansenivåer tilfort til klemmene R1 og R2 (heretter betegnet som nivåene R1 og R2, henholdsvis) samt derfra til andre innganger på nivådetektorene 111, 112. Komponentene 2 og 3 tilfores forste innganger for ytterligere nivådetektorer henholdsvis 211, 212 og 311) 312. Detektorene 211, 311 mottar referansenivå R1 over sine andre innganger, og detektorene 212, 312 mottar nivå R2 over sine- andre innganger.

Alle nivådetektorer har som oppgave å sammenligne nivået av det signal som tilfores de forste innganger med referansenivået til-

fort de andre innganger. Forskjellige kjente nivådetektorer er hensiktsmessige for dette formål. En kretstype som har vist seg å virke, tilfredsstillende i praksis er en differensialforsterker med hoy forsterkning. Det er ikke essensielt i henhold til oppfinnelsens ide, å anvende bare to referansenivåer, skjont tilfredsstillende virkning av anordningen er blitt oppnådd ved anvendelse av bare to sådanne referansenivåer, slik som vist i fig. 1,.der referansenivåene R1. og R2 er vist stort sett symmetrisk plassert omkring "middels grått"-nivået for videosignalet (betegnet med M.G. i diagram (a), fig. 2). "Sort"-og "hvitt"-nivåene er betegnet med BL. og WH. i diagram (a), fig. 2. Jo mindre avstand mellom referansenivåene, jo oftere opptrer det korreksjon av kameraets farvekonturdekning. Referansenivåer ved h- 0% og 60% av "den hvite"-toppspenning er funnet å gi tilfredsstillende resultater i visse anvendelser. En oket folsomhet (dvs. oftere farvekonturkorreksjon) kan oppnås ved. anvendelse av ytterligere referansenivåer symmetrisk fordelt omkring det halve- toppnivå for videosignalet, men dette tiltak vil naturligvis gjore kameraet mer komplisert. Nivådetektorene 111, 112, 211, 212, 311,312 avgir som utgangssignal den ene elibr den annen av to binære tilstander, i avhengighet av om vedkommende videokomponentsignal,ligger på et hoyere eller lavere nivå enn det referansenivå som signalet sammenlignes med i vedkommende nivådetektor. Et typisk komponentsignal og utgangssignalene fra de to nivådetektorer som det tilfores, er vist i fig. 2 i diagrammene (a) til (c), henholdsvis.

Digitalsignalene fra hver nivådetektor tilfores et av fire lågere 121, 122, 221, 222. Disse lågere kan være av forskjellig type,

men kan hensiktsmessig bestå av type D multivibratorer, slik som Mullard type FJJ131. Klokkepulser påtrykt en klemme C, og heretter betegnet som klokkepulser C, tilfores lagrene for å innlede linje- og billedfelt-sampling.

Klokkepulsene-har to forskjellige pulsrepetisjonsfrekvenser som anvendes i rekkefolge. En pulsrepetisjonsfrekvens er lik' linje-frekvensen og anvendes under den periode hvori vertikal farvekonturdekning skal kontrolleres. Det faktum at i dette" tilfelle klokkepulsfrekvensen er lik linjéfrekvensen, betyr at en klokke-

puls opptrer i samme stilling under' påfolgende horisontale sveip.

Det hele er anordnet slik at den positivt-gående kant av hver av disse klokkepulser opptrer omtrent midt på billedflaten, og den del av sveipforlopet som sammenfaller med disse positivt-gående klokkepulskanter danner den "vertikale avsokningslinje". -Den "annen pulsrepetisjonsfrekvens kan genereres av en 5 MHz fritt- ' lopende multivibrator og anvendes for å oppnå horisontal farve-" koriturdekning. ' I praksis vil disse klokkepulser bli tilfort til klemme C under en del av et enkelt horisontalt sveip, bg denne del utgjor da den "horisontale avsokningslinje". Det henvises nå til fig. 3) der det er antydet at horisontal farvekonturdekning utfores forst og opptrer under den del av et enkelt horisontalt sveip som- er merket med S.H., og det er under denne del av vedkommende horisontale sveip at de nbdvendige klokkepulser for horisontal farvekonturdekning- tilfores klemme C. ' Under påfolgende horisontale sveip tilfores så de nbdvendige klokke-

pulser for vertikal farvekonturdekning til samme klemme'C, og de positivt-gående kanter for hver klokkepuls, opptrer som tidligere angitt, rår det horisontale sveip'krysser den vertikale avsokningslinje merket med/S.V. Lagrene virker slik at de sampler de digitale signaler fra nivådetektorene hver - gang det opptrer en positivt-gående kant-for en klokkepuls, idet multivibratorene klokkes med klokkepulsfrekvensen, og utgangssignalene fra nevnte multivibratorer inntar samme tilstander som de digitale signaler i samplingsbyehlikket, og forblir i denne tilstand inntil den på-

fblgende klokkepuls mottas. Fig. 2, diagram (d) viser et tog av samplende klokkepulser, og diagrammene (e) og (f) viser nivå-variasjonene i utgangssignalene fra multivibratorene, som mottar signalene i diagrammene (b) og (c).

I den foretrukkede utforelse av oppfinnelsen som nå beskrives, tids-deler komponentene 2 og 3 lagrene 221 og 222. Det er niur-ligvis mulig å anvende fire separate lagre og unngå sådan tids-deling, men det er funnet at dette ikke er vesentlig og siden det innebærer en mer kompleks anordning, unnvikes dette arrange-ment. Tidsdelingen styres ved hjelp av en omkobler 2^-0, som kobles mellom to tilstander av et pulstog tilfort over klemme F.D. med televisjonsbildefrekvensen og frekvensdeles med fire

i enheten merket - h. I en tilstand forbinder omkobleren 2^-0 nivådetektorene 211 og 212 med lagrene 221 og 222. I den annen tilstand forbindes nivådetektorene 311 og 312 med lagrene 221 og 222. Fordi tids-delingen styres i en takt av en fjerdedel av billedfrekvensen, sikres det at hvert kamerarorsignal samples under to påfolgende fullstendige billedsveip.

Skjbnt det er teknisk mulig å sample digitalsignalene fra nivådetektorene under hele sveipforlbpet, er dette normalt ikke nodvendig. Der bare sentrering av bildet er påkrevet, finner samplingen sted bare under korte perioder av sveipningsforlopet, idet disse perioder er definert ved et par avsokningslinjer nær midten av billedområdet PA (fig. 3) slik som de linjer som er vist i fig. 3 ved SH som en horisontal avsokningslinje og ved SV" som"

en vertikal avsokningslinje som tidligere beskrevet. Ytterligere par av avsokningslinjer (ikke vist) kan innfores på passende steder (f.eks. nær de fire hjbrner av billedområdet), hvis det er onskelig å korrigere for feil i hoyde, bredde, lineæritet, skjevhet og vridning.

De samplede siffere som opptrer på utgangene fra lagrene 121, 122, 221, 222 tilfores som inngangssignaler til to kant-detektorkretser 130 og 230. Utgangene fra lagrene 121, 122 tilfores til krets 130 og de fra 221 og 222 tilfores til detektorkretsen 230. Hvis det i stedet for' de tlds-delte lågere 221 -og 222 foreligger fire separate-"lågere, kunne enten omkobleren 2h0 være plassert mellom lagrene og'kretsen 230, slik at den siste er-tids-delt, eller det kunne være anordnet, ved en mer komplisert anordning, to" separate kant-detektorkretser i stedet for kant-detektorkretsen 230. Kant-detektorkretsene 1 30 og 230 er innrettet for'å gjenkjenne fire typer av kanter, idet uttrykket "kant" i denne beskrivelse' anvendes for å betegne en overforing av vedkommende videosignalhivånellom to referansenivåer. En mer' detaljert ' .beskrivelse av kant-detektorkretser vil bli gitt nedenfor i forbindelse med fig. 5 5 6a og 6b. De typer av kanter som gjenkjennes av kretsene 130 og 132 er vist i fig. h, der de fire figurdeler PF, PS, NF, NS henholdsvis angir en rask positivt-gående kant, en langsomt positivtgående-kant, en-rask negativt-gående■kant og en langsomt negativgående kant. Diagrammene (å)' til (f) i fig. k representerer de signalformer som opptrer på steder med tilsvarende betegnelse i fig. 1. Det vil"bemerkes at de viste signalformer er slike som er tilordnet komponent 1. De som opptrer i forbindel se med komponentene 2 og 3 vil i praksis bli oppnådd på eksakt samme måte. Tilstandene for signalene fra lagrene 121, 122 og som er vist i diagrammene (e) og (f) i fig. ^f, er betegnet med' A, A, B, B og det er i denne form at sifrene tilfores kant-detektorkretsene, slik som vist i fig. 1 med tilsvarende betegnelse på inngangene til kant-detektorkretsen 130. Inngangene til krets 230, tilsvarende komponentvideosignalene 2 og 3? er betegnet med C + E, C + E,

D + F, D + F og representerer i Bolsk algebra de tilstander i binære sifre som utledes fra komponentene 2 eller 3 og tilsvarer henholdsvis A, A og B, B'. De fire typer av kanter som gjenkjennes av kant-detektorkretsene er således, med henvisning til fig. h, som folger: ved PF: en positivt-gående overforing samtidig fra B til B og fra

A til A; ved PS: en positivt-gående overforing fra B til B og"som opptrer en klokkepuls tidligere enn én positivt-gående overforing fra A til A,'

ved NF: en negativt-gående overforing samtidig fra A til A og

fra B til b;

ved NS: en negativt-gående overforing fra A til Å, og som opptrer en klokkepuls tidligere enn en negativt-gående overforing fra B til B.

Ved å gjenkjenne bare kanter av de ovenfor angitte typer, sikres det at kretsen ikke virker på informasjon med lavere definisjon,

og som gjelder en forsinkelse på mer enn en samplingsklokkepuls mellom "A"- og "B"-overfbringer.

Med ytterligere henvisning til fig. 1, bevirker gjenkjente pulser at styrepulser tilfores fra kretsene 130 og 230 til en sammenligner 50. Sammenligneren 50 er innrettet, som det vil bli beskrevet nærmere nedenfor, for å sammenligne kanter med samme retning og som er utledet fra forskjellige kamerarorsignaler.

Når gjenkjente kanter ikke opptrer samtidig i kretsene 130 og

230, samt-hvis visse andre betingelser (beskrevet nedenfor), er oppfylt,, er det sannsynlig at årsaken til sådan manglende samtidighet er en konturdekningsfeil og, hvis dette tilfelle foreligger, vil sammenligneren 50 avgi et korreksjonssignal for farvekonturdekningen av passende type. Utgangssignalet fra sammenligneren tilfores til en ytterligere omkobler 60 synkronisert med omkobleren 240 ved frekvensdelte billedfrekvenspulser fra enheten - 4. Utgangssignalet fra sanmenligneren 50 kan således utnyttes for å korrigere for manglende farvekonturdekning i forhold til komponent 1 enten av komponent 2 eller komponent 3,

i avhengighet av hvilken av komponentene 2 og 3 som ved et gitt tidspunkt sammenlignes med komponent 1. Som angitt i fig. 1 frembringer sammenligneren 1 av B korreksjonssignaler V.For 2, V.Rev 2, H.For 2, H.Rev 2, V.For 3, V.Rev 3, H.For 3, H.Rev 3, inntil feilen er rettet. Korreksjonssignalene innebærer folgende:

V. For 2 = vertikal korreksjon forover for. komponent 2

V.Rev 2 = vertikal korreksjon bakover for komponent 2

H.For 2 = horisontal korreksjon■forover for komponent 2

H.Rev 2 = horisontal korreksjon bakover for komponent 2

og lignende for.komponent 3.

Korreksjonssignalene for farvekonturdekningen kan anvendes for

å utlede sveipkorreksjonssignaler, eller de kan alternativt anvendes for å styre en motordrevet potensiometeranordning, som innstiller sentreringskretsene...

Arbeidsbetingelsene for sammenligneren 50 er som folger: For det forste er sammenligneren innrettet for ikke å frembringe korreksjonssignaler for sammenforing av kanter som ligger mer enn to klokkepulser fra hverandre. Herved ignorerer korreksjonen av farvekonturdekningen fine billeddetaljer. For det annet er sammenligneren innrettet for å avgi et feilkorrigeringssignal bare når den mottar en positiv og en negativ kant med feil i samme retning. Dette er onskelig siden det er funnet i praksis at hvis et korreksjonssignal utsendes bare etter en kant, kan feilaktig funksjon av kretsen forekomme når det opptrer meget nær hverandre en lystetthetskant uten folge av en farvekonturkant og en farvekonturkant uten folge av en lystetthetskant. Opprettelse av en sådan begrensning når det gjelder arbeidet med to kanter, reduserer muligheten for en sådan feil.

Som angitt ovenfor; er kantdetektorkretsene 130. og 230 sådan innrettet at de kan gjenkjenne kanter av de fire typer som er vist i fig. 4.

Hver kantdetektorkrets har ti forskjellige logiske tilstander betegnet (1) til (10), idet tilstandene (1) til 6) anvendes for å gjenkjenne positivt-gående kanter PF og PS og tilstandene (6) til (10) anvendes for å gjenkjenne>negativt-gående kanter NF og NS. Disse ti tilstander er vist i fig. 5 sammen med de nodvendige inngangssignaler for å forandre en eksisterende logisk tilstand til den påfolgende logiske tilstand. I fravær av en gjenkjent kant, vender kantdetektorkretsen tilbake til en av utgangstilstandene (1) eller (6). Ettersom de påfolgende binære nivåer for signalene fra lagrene 121 og 122 (når det gjelder kretsen 130) mottas, bevirker godtatte signaler at kantdetektorkretsen forandrer sin logiske tilstand ved tilforsel av klokkepulser C. Således hvis kantdetektorkretsen befinner seg i ut-gangstilstand (6) når et B-nivå mottasffia lageret, inntar kant-detektorkretsen tilstanden (1) siden, hvis det folger en kant,

må det være en positivt-gående kant. Ytterligere en eller flere B-signalnivåer vil bevirke en overforing til tilstand "2". I fig. h vil det sees at hvis, mens den logiske tilstand (2) eksisterer, en A-tilstand frembringes på grunn av opptreden av en PF-kant, vil den logiske tilstand (5) i fig. 5 frembringes. Alternativt bevirker AB-tilstanden (dvs. at utgangen fra lagret 121 er A og utgangen fra lageret 122 samtidig er B) at en logisk tilstand (3) inntas, som angitt i figuren. Dette kan representere enten en langsomt positivt-gående kant PS eller en uakseptabel kant, og et A-signalnivå er påkrevet ved den neste klokkepuls for å frembringe en overforing til tilstand ( h) for bekreftelse av kanten PS. Den logiske tilstand vil nå vende tilbake til tilstand (1), hvis ikke et A-signalnivå mottas i forbindelse med neste klokkepuls. En lignende prosess finner sted ved tilstandene (6) til (10) for negativt-gående pulser. Diagram (g)

i fig. h viser de tilstander som inntas av kant-detektorkretsen (f.eks. 130) under en "akseptabel" overforing. De ti tilstander (1) til (10) kan hensiktsmessig frembringes ved anvendelse av ti av de seksten binære kodetilstander som er tilgjengelig ved anvendelse av fire multivibratorer av type D. Kodevalget for de koder som anvendes i de ti tilstander, er vilkårlig. Det er funnet hensiktsmessig i praksis å bruke de folgende ti tilstander for fire multivibratorer W, X, Y, Z av type D.

Siden seks av de seksten tilgjengelige firebits binære koder ikke er.anvendt, kan noen av de ti ovenfor angitte koder entydig identifiseres uten at det er påkrevet å anvende alle fire kode-bits. Ved å utelate de overflodige bits, fåes de folgende ti koder for de ti tilstander:

Det vil innse es. at for alle tilstander. (1) til (5) er W-tilstanden for multivibratoren W påkrevet, og for alle tilstander (6) til (10) er W-tilstanden påkrevet. Hvis driv- og klokke-inngangssignalene for en. D-type bistabil multivibrator bibeholdes på et hpyt positivt potensial, så vil et inngangssignal tilfort for-innstillingsinngangen PR bli overfort.til utgangen Q inntil multivibratoren skifter tilstand ved tilfbrsel av et inngangssignal til tbmningsinngangen CLR, og vice versa,således at når tilstandene (1) til (5) er påkrevet, vil et signal bli tilfort CLR-klemmen og når tilstandene (6) til (10.) er påkrevet vil et inngangssignal tilfores PR-klemraen.

Inngangssignalet som tilfores CLR-klemmen er X B og det som tilfores PR-klemmen er X A siden, som det vil fremgå fra tabellen ovenfor,

X blir anvendt til å karakterisere tilstandene (1) til (6) og

A angir muligheten for at en negativt-gående kant opptrer, og B angir muligheten for at en positivt-gående kant opptrer.

Betingelsen for at kretsen skal innta en hvilken som helst tilstand og forbli der (foruten tilstandene (1) og (6) som kretsen er innrettet for å vende tilbake til i fravær av en gjenkjent kant) er kombinasjonen av betingelsen for at kretsen skal forbli i den tidligere tilstand og betingelsen for en passende overforing mellom tilstandene. Kombinering av hver tilstand i tabellen ovenfor med den påkrevede overforing (utledet fra fig. 5) gir derfor de folgende betingelser:

Formlene som gir styresignal for D-inngangene til multivibratorene X, Y, Z fåes fra den forste tabell over tilstandene (1) til (10). Velges de tilstander der X forekommer, fåes:

Substitueres de nodvendige tilstander for å nå hver av disse tilstander, fåes:

Dette betyr at når den tilstand som representeres ved ligningen ovenfor gjelder for Dx--inngangen oppnås et X-utgangssignal fra multivibratoren X. Når denne tilstand ikke foreligger inntar multivibratoren X X-tilstanden. På samme måte fåes: og

Det vil bemerkes at D -inngangssignalet til multivibrator X som kreves for at denne multivibator skai gi et X-utgangssignal, omfatter betingelsene for alle de mulige logiske tilstander med unntagelse av tilstandene (1) og (6). Hvis en uakseptabel kant opptrer, vil det påkrevede D^-inngangssignal ikke kunne oppnås, siden ingen av de spesifiserte betingelser for de logiske tilstander (2) til (5) eller (7) til (10) opptrer i dette tilfelle,

og X-utgangssignal vil bli avgitt fra multivibratoren X. Ved henvisning til tabellen over de logiske tilstander vil det inn-

sees at X anvendes for å karakterisere tilstandene (1) og (6)

og en uakseptabel kant får således kretsen til å vende tilbake til tilstand (1) hvis multivibrator ¥ befinner seg i tilstand W og til tilstanden (6) hvis multivibrator W befinner seg i

tilstand W.

Disse ligninger (dvs. forinnstill W, tom W, D^, Dy, D^) representerer de nodvendige Bolske betingelser på inngangene til multivibratorene W, X, Y, Z.

En mulig utforelse av disse innganger er vist i fig. 6a og 6b,

som viser de detaljerte styrekretser for en kant-detektorkrets (krets 130, men krets 23O vil i praksis være identisk). Styre-kretsene vil ikke bli beskrevet i detalj, da de kan utledes direkte fra de teoretiske uttrykk som er "angitt ovenfor.

Hver port G representerer en ;\C,;-port(ri.->2Ui-v.ort) .Det vil beine r i-: e 3 at bare inngangssignalet A og B tilfores inngangsklemmene for denne krets. A og B-signalene utledes imidlertid ved hjelp av portene G1 og G2, som ganske enkelt utforer en invertering. Den gjennom-gående anvendelse av NOG-porter resulterer i inversjon av de nodvendige Bolske uttrykk ved inngangene til multivibratorene.

Dette innebærer bare et praktisk okonomiseringstiltak og påvirker ikke gyldigheten av de teoretiske uttrykk. De relevante uttrykk er angitt i kretsskjemaet.

De fire multivibratorer med betegnelsene W, X, Y, Z har hver

en forinnstillingsinngang PR, en tbmningsinngang CLR, en "D"-inngang D og en klokkepulsinngang C, samt utganger Q, Q. Uan-vendte innganger i hele kretsen er forbundet. med et potarsial som er betegnet med V. Inngangene A og B er tilkoblet lagrene 121, 122 (ikke vist i fig. 6a og 6b), og det vil innsees ut fra kretsens logiske oppbygning at de påkrevede Bolske algebraiske uttrykk er tilgjengelige på "D"-inngangene til multivibratorene X, Y, Z over ledningene Dx, Dy, Dz samt på inngangene PR og

CLR til multivibratoren W.

Kant-detektorkretsere 130 og 230 frembringer styrepulser for sammenligneren 50. Hver gjenkjent kant frembringer to pulser, idet den ene frembringes umiddelbart etter den andre, og som diri-geres til spesielle utgangsklemmer for kretsene 130 eller 230. Disse pulser er nodvendige for at sammenligneren skal kunne sammenligne kantinformas jon på hver av kanalene 1, 2 og 3? samt for å muliggjbre frembringelse av et passende korreksjonssignal. Betingelsene for frembringelse av disse styrepulser er angitt

i fig. 8, og er de samme som de i fig. 5, bortsett fra at ytterligere tilstander (11) til (18) er kommet i tillegg. Disse tilleggstilstander er innfort for at utgangssignalene fra nivådetektorene og således også lagrene 121, 122, 221 og 222 skal forbli uforandret under ytterligere to klokkepulser. Dette betyr at når det gjelder en gjenkjent positivt-gående kant, må

et A-nivå foreligge under ytterligere to klokkepulser, og for en gjenkjent negativt-gående kant må et B-nivå på samme måte foreligge. I fig. 8 er således overfbringene for å nå tilstandene (11) til (1M-) og tilstandene (15) til (18) angitt som henholdsvis A og B. De Bolske uttrykk for tilstandene (11) til (18) er betingelsene for å nå disse tilstander, f.eks. for tilstand (11) er betingelsen forekomsten av tilstand (3) _og en overforing A, dvs. W Y Z A. Således er:

De gjenkjente kanter og deres tilsvarende styrepulser (som tilsvarer tilstandene (11)-til (18)) er- vist i fig. 7 ved PF, PS, NF og NS, der henvisningene■har den samme betydning som i fig. k. Som det vil innsees, er det par av styrepulser som tilsvarer hver gjenkjent kant, adskilt en klokkepuls i tid. Dette folger fra fig. 8 hvorfra det også vil forstås at det er nodvendig å passere gjennom en tilstand mer for- å nå endetilstandene (12), (1<1>!-), (18) og (16) enn det er nodvendig- for å nå endetilstandene (11), (13), (15) og (17). Styrepulsene (12), (1W), (16) cg (18) er derfor forsinket i forhold til styrepulsene (11), 03), (15) og (17). De pulser som er betegnet med (12/a), (l^/a-), (16/a) og (18/a)'frembringes av sammenligneren 50 og vil bli omtalt senere.

En praktisk utforelse av tilstandene (11) til (18) er vist på hoyre side av fig. 6a og 6b. Den krets som der.er vist folger direkte fra de Bolske uttrykk som er angitt ovenfor, og de nodvendige Bolske betingelser for styrepulsene (11) til'(18) opptrer på de tilsvarende betegnede klemmer. Videre vil det bemerkes at bruk av NOG-porter har resultert i en-.allmen invertering av de teoretiske uttrykk.-

Styrepulsene (11) til (18) tilfores henholdsvis til:inngangene (11) til (18) i den krets som er vist i fig. 9a og 9b, som' representerer sammenligneren 50 og omkobleren.60. Det antas at inngangs signalene (11) til (18) er utledet fra kant-detektorkretsen 130, og tilsvarende at inngangssignalene (21) til (28)' er utledet fra kant-detektorkretsen 230. Pulsene (12/a), (1^/a), (16/a) og (18/a) som er pulsene (12), (1*f), (16) og (18), henholdsvis forsinket med en del av en klokkepulsperiode, frembringes av inngangskretsene for sammenligneren 50 der, f.eks., pulsen (12/a) fremkommer ved å fore pulsen (12) gjennom en motstand Rd forbundet over en kapasitet Cd til jord. Verdiene for komponentene Rd og Cd, henholdsvis l80n og ^70 pF, er funnet passende i praksis og gir en typisk forsinkelse på omkring 100 nS. Sådanne forsinkede pulser er vist i fig. 7.

Den venstre side av sammenlignerkretsen som er vist i fig. 9a

og 9b anvendes for å bestemme når to gjenkjente kanter ikke er overensstemmende, og hvorvidt en gjenkjent kant i enten kanal 2 eller 3 opptrer for eller etter en gjenkjent kant i kanal 1. Pulser som representerer en gjenkjent kant i enten kanal 2 ella:

3 forsinkes og sammenlignes med en uforsinket kant i kanal 1,

og et utgangssignal genereres hvis samtidighet detekteres. Pulser som representerer en gjenkjent kant i kanal 1, forsinkes på samme måte og sammenlignes med en uforsinket kant i kanal 2 eller"3«

Når to kanter frembragt av kant-detektorkretsene 130 og 230 ikke overensstemmer og oppfyller de nodvendige betingelser, er de Bolske algebraiske uttrykk for frembringelse av et feil-korreksjonssignal for kanalene 2 eller 3 som folger:

der parentes for tilstandsuttrykkene er utelatt f or.- klarheten •

og oversiktens skyld.

Kretsen i fig. 9a' styrer disse korreksjonssignaler, som opptrer på de punkter som ér betegnet med N. Rev., P. Rev., N. For.,

P. For. De umiddelbare Bolske uttrykk er angitt i figuren for å vise klart hvorledes de resulterende' uttrykk er utledet. Som tidligere angitt resulterer det" okonomiske bruk av NOG-porter.

G i invertering av de teoretiske uttrykk. Genereringen av korreksjonssignaler i de punkter som er betegnet med V. Rev. 2, H. Rev. 2, etc. i fig. 9b (der betegnelsene indikerer "vertikal sveipning:' korreksjon bakover for'komponent 2 ", etc.) styres ved hjelp av bistabile enheter BS som mottar som inngangssi.gnaler over portene GBS et eller annet av signalene N. Rev., P. Rev.,.

N. For., P. For. sammen med et av inngangssignalene S.V., S.H.

De Bolske uttrykk for utgangskorreksjonssignalene er som folger:

der NR representerer N. Rev., PR representerer P. Rev., NF representerer N. For., PF representerer P. For., V representerer inngang S.V., H representerer inngang S.H., og Q, Q representerer virkningen av omkobleren 60. Den praktiske realisering av disse uttrykk i fig. 9b omfatter bruk av NOG-porter og de oppnådde utgangssignaler representerer inversjon av de ovenfor angitte uttrykk. Inngangssignalene S.V., S.H. opptrer under henholdsvis de vertikale og horisontale avsokningslinjer., og utledes fra drivpulser for linjesveipet og billedsveipet som tilfores

moriostabile multivibratorer (ikke vist) eller på annen hensiktsmessig måte. Portene GBS-tjener derfor til å rute hver av N. Rev.., P. Rev., N. For., P. For. signalene til en bestemt av to alternative bistabile enheter i avhengighet av om det opptrer vertikale avsokningslinjer eller horisontale avsokningslinjer. Hver av de bistabile enheter BS mottar således et inngangssignal som er bestemt på grunnlag av retningen for de sammenlignende kanter dvs. om de er positivt- eller negativt-gående, retningen av den påkrevede korreksjon, dvs. forover eller bakover, og retningen (horisontal eller vertikal) av den linje som avsokes. De bistabile enheter BS tilbakestilles en pr. bilde av pulser tilfort klemme RBS. De bistabile enheter er nummerert BS1 til BS8 i fig. 9b, og det kan sees i denne figur at N. Rev.-signaler rutes til den bistabile enhet BS1 når det opptrer S.V.-signaler, og til den bistabile enhet BS2 når det opptrer S.H.-signaler.

De bistabile enheter BS1 og BS2 realiserer således de Bolske uttrykk NRV og NRH, henholdsvis. De ovrige bistabile enheter BS3 til BS8 er angitt på tilsvarende måte. For at et utgangssignal (f.eks. V. Rev. 2, etc.) bare skal frembringes ved opptreden av en passende positivt-gående kant o£ en passende negativt-gående kant (men ikke nqdvendigvis i nevnte rekkefolge) styres utgangsportene BSG av to bistabile enheter BS. En av de bistabile enheter som styrer hver utgangsport BSG, er tilordnet en negativt-gående kant og den bistabile enhet med en positivt-gående kant i samme retning (dvs. enten begge forover eller begge bakover). Omkobleren 60 omfatter klemmen 60, NOG-portene BSG og inverteringsporten G60 vist i fig. 9b. Klemme 60 er forbundet til en tredje 'inngang for hver av utgangsportene BSG. Omkobleren 60 tjener bare til å rute signalene N. Rev., P. Rev., N. For.,

P. For. ettersom det er påkrevet til kanalene 2 eller 3. Siden det antas at utgangssignalene alltid vil bli tilfort enten til kanal 2 eller 3, mottar inngangen 60 bare et to-tilstandssignal Q eller Q, som rutes til utgangsportene BSG for kanal 2, og over en inverteringsport.G60 til utgangsportene BSG for kanal 3.

Port 60 er synkronisert med omkobleren 2<*>+0, som tidligere beskrevet.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for å oppnå farveregistrering for et farve-televis jonskamera med flere farvekomponent-kameraror, og hvorved korreksjonssignaler for korreksjon av innbyrdes avvik i kamerarorenes farveregistrering utledes fra de enkelte kamerarors avgitte videosignaler, karakterisert ved at nevnte korreksjonssignaler dannes på grunnlag av videosignaler fra minst to kameraror, ved at det utledes signaler for innbyrdes sammenligning hver gang videosignalene overskrider en forut bestemt ampiityde og har en stige- eller fall-tid mindre eller lik en forut bestemt verdi.

2. Anordning for utfdreise av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, for å oppnå korrekt farveregistrering i et farvetelevisjonskamera med flere farvekomponent-kameraror, karakterisert ved at det fra hvert av minst to farvekomponent-kameraror overfores et videosignal (a) som skal gjengis, til en forste inngang (1,2,3) for minst en nivådetektor (111 , 112 , 211 , 212 , 311 , 312 ) innrettet for overvåkning av videosignalnivået under gjengivelsesperioden," at hver nivådetektor samtidig over en annen inngang (R1,R2) mottar et forut bestemt referansenivå utenfra,<*> at nivådetektorene avgir et utgangssignal (b,c) så snart det videosignal (a) som skal gjengis, passerer det mottatte referansenivå,* at hver nivådetektor videre på sin utgangsside er tilkoblet en kantdetektor (130,230) innrettet for bestemmelse av videosignalenes stige- eller fall-tid<*> at den utledete stige- eller fall-tid sammenlignes med en forut bestemt tid i en sammenligner (50) , og at sammenligneren (50) ved påvist stige-eller fall-tid lik eller kortere enn den forut bestemte tid, avgir styresignal til en korreksjonsomkobler (60) for farveregistreringen.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at to nivådetektorer (111, 112<*>211,212<*>311,312) er tilsluttethvert farvekomponentkameraror, og tilfores forskjellige referansenivåer (Rl,R2), som hvert oppviser et forut fastlagt avvik fra et referansesignalnivå (M.G.) for videosignalet.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at de to referansenivåer (Rl,R2) er anordnet "hovedsakelig symmetrisk i forhold til videosignalets nevnte referansesignal-nivå (M.G.), som tilsvarer et "middels grått" billedgjengivelsesnivå.

5. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte utgangssignal fra nivådetektorene (111,112*211,212*311,312) utgjores av et digitalt signal.

6. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at det mellom hver av nivådetektorene (111,112* 211, 212', 311, 312 ) og kantdetektorene (130,230) er anordnet mellomlagre (121,122*221,222) for midlertidig lagring av nivådetektorenes utgangssignaler.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at flere nivådetektorerer (211,212*311,312) over en omkoblingsinnretning (240) er forbundet med et enkelt mellomlager (221,222).

8. Anordning som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at utgangssignalene fra nivådetektorene (111,112*211,212*311,312) samples av en ytre klokkepulsfrekvens (d) for overforing til de nevnte mellomlagre (121,122;221,222)..

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte ytre klokkepulsfrekvens (d) stemmer overens med kameraets linjeavsokningsfrekvens.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte ytre klokkepulsfrekvens (d) utgjores av pulser hvis stigeflanker hovedsakelig opptrer når den tilsvarende linjeavsokning befinner seg omtrent midt på kameraets billedflate.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte sampling av nivådetektorenes utgangssignaler for opptagelse i mellomlagrene (121,■ 122;221,222) likeledes finner sted ved den stigende flanke av vedkommende klokkepuls.

12. Anordning som angitt i krav 8-11, karakterisert ved at det for å oppnå horisontal farveregistrering anvendes en klokkepulsfrekvens (d) vesentlig hoyere enn den foreliggende linjeavsokningsfrekvens, og at dét for å oppnå vertikal farveregistrering anvendes en klokkepulsfrekvens (d) lik linjeavsokningsfrekvensen.

13. Anordning som angitt i krav 5-12, karakterisert ved at' de to digitale utgangssignaler (b,c) fra nivådetektorer (111,112) tilsluttet ett og samme farvekomponentkameraror, overfores direkte til hvert sitt mellomlager (121, henhv. 122), mens de digitale utgangssignaler fra de ovrige nivådetektorer (211, 212,*311, 312) overfores over en omkoblingsinnretning (240) i tidsdelt multipleks til to ytterligere lagre (221,222) på en sådan måte at de ovrige, nevnte kameraror etter-,tur bringes til innbyrdes farveregistrering med forstnevnte kameraror.

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at antallet ovrige kameraror er to, og at omkoblingsinnretningen (240) omkobles i en takt på 1/4 av kameraets delbilledfrekvens.

15. Anordning som angitt i krav 3-14, karakterisert ved at den bmfatter en koblings-innretning som på grunnlag av de videosignalforlop som finner sted med en stige- eller fall-tid lik eller kortere enn den forut bestemte tid mellom de to referansenivåer (RI,R2), frembringer styresignalér for korreksjonsomkoblerén (60), og som angir så vel hastighet som polaritet for forlopet.

16. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at det i korreksjonsomkoblerén (60) finner sted en parvis sammenligning mellom styresignalene, idet det ene styresignal forsinkes i forhold til det annet og/eller vice versa med en forut bestemt verdi, hvorved det ved overskridelse av et forut fastlagt avvik mellom det forsinkete og det uforsinkete signal utloses et korreksjonssignal for farveregistreringen.