NO129510B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for elektrisk sammensveising

av i det minste to metalldeler ved anvendelse

av en folie som presses til anlegg mot delene

på det sted de skal sveises.

Denne oppfinnelse angår generelt sveising av arbeidsstykker i form av metalldeler i en sveisesone.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i en kjent form for elektrisk sammensveising av i det minste to metalldeler ved anvendelse av en folie som presses til anlegg mot delene på det sted de skal sveises, og sveisestrøm sendes gjennom folien. En slik fremgangsmåte er i det vesentlige kjent fra Welding Research, Supplement to The Welding Journal, desember 1964. Den essensielle forskjell mellom foreliggende oppfinnelse og den fra artikkelen kjente metode består i at i henhold til oppfinnelsen flyter sveisestrøm mellom ett av arbeidsstykkene og folien i motsetning til den tidligere metode hvor strøm-men bare passerer gjennom folien.

For at det ved den tidligere kjente metode skal foregå tilfredsstillende sveising, er det helt avgjørende at folien eksploderer.

Selv da blir sammenføyning av arbeidsstykkene ikke tilsikret og grunnen til dette er at arbeidsstykkene presses fra hverandre av eksplosjonen og det kan forekomme at de ikke går sammen igjen i rik-tig stilling eller på korrekt tidspunkt for sveisingen. Videre synes det nødvendig å ta spesielle forholdsregler for å sikre at folien virkelig eksploderer. Endelig er det vanskelig å oppnå at tilstrekkelig meget varme overføres fra den eksploderte folie til endene av arbeidsstykket for å bevirke smeltning av disse ender på

det tilgjengelige, meget korte tidsintervall.

I motsetning til ovenstående ansees foreliggende oppfinnelse

å gå ut på en sveiseprosess i egentlig forstand ved hvilken folien virker som den ene elektrode og ett av arbeidsstykkene virker som den annen elektrode. Når folien fordampes, leverer den gassfor-

mige metalljoner til bueplasmaet og strøm flyter så til sammen-føyningspartiet mellom arbeidsstykkene ved hjelp av buen. Metall-folien selv deltar ikke i den resulterende sveis. Fordi det ikke skjer noen eksplosjon er de dermed forbundne ulemper som ovenfor nevnt, ikke tilstede. Prosessen er en virkelig buesveiseprosess hvor minst ett av arbeidsstykkene blir delvis smeltet av buen.

En forskjell mellom oppfinnelsen og en typisk buesveiseprosess er

at folien virker som en omgivende elektrode istedenfor den mer vanlige enkeltspiss-elektrode.

Nærmere bestemt består det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i at sveisestrømmen gjennom folien også sendes gjennom i det minste én av metalldelene slik at det dannes en plasmabue som konsumerer folien og oppheter delene slik at der ønskede sveis dannes.

Skjønt oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til den følgende teori, blir det antatt at energisering av sveisekretsen frembringer en lysbue som bevirker at folien fordamper, slik at det dannes et hull som ekspanderer radielt utad og bevegelsen av metalldelene eller folien inn i sveisesonen slukker den således dannede lysbue. På denne måte blir det lett oppnådd nøyaktig kontroll eller styring av start og stopp av sveiseoperasjonen.

I et foretrukket arrangement blir en båndfolié brukt som kon-tinuerlig forråd av folie-elektrode,og de to metalldeler som skal sveises, blir anbrakt butt i butt på motsatte sider av folien. Sveisen danner et hull i folien, og en periferi av hullet blir skåret gjennom for å tillate at de sveisede metalldeler blir fjernet fra båndfolien.

Metoden ifølge oppfinnelsen medfører store fordeler ved sveising av elektriske ledninger eller tråder til elektriske klemmer .

og kontaktinnretninger. Passende klemmer og kontakter for bruk i forbindelse med denne metode omfatter et kontaktparti som skal sveises til den frie ende av den ledende kjerne i en elektrisk ledning i en sveisesone, to hylser anbrakt rundt kontaktpartiet, og en folie av elektrisk ledende materiale anbrakt på kilelignende måte mellom hylsene eller stikkende ut fra en av disse og ført inn i sveisesonen, og en anordning for tilbkobling av tilledere fra en sveisekrets til folien og klemmen eller lignende. Spesielle typer av egnede klemmer eller kontakter skal omtales i det følgende. Metoden ifølge oppfinnelsen kan på en lignende måte anvendes for sveising av en tilleder på en komponent til en leder anbrakt på et trykb-kr et skort eller en plate av isolerende materiale. Fortrinnsvis blir folieelektroden festet til den ene overflate av kortet eller platen, og for-bruket av folie ved sveiseoperasjonen eksponerer et område av det isolerende materiale for derved elektrisk å isolere sveiseforbindelsen fra den ikke forbrukte folie og andre ledere. Folieelektroden kan festes over trykt-kretskortet eller platens ledere på steder hvor tilledere skal tilkobles.

Oppfinnelsen skal som eksempel beskrives under henvisning til

tegningene, hvor:

Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom et arrangement for sveising ved hjelp av metoden ifølge oppfinnelsen, og viser også en egnet sveisekrets,

fig. 2 og 3 er lengdesnitt av suksessive trinn under sveising

med arrangementet på fig. 1,

fig. 4 er et skjematisk perspektivriss av et annet arrangement og med tilhørende sveisekrets, for sveising ved hjelp av metoden ifølge oppfinnelsen. Fig. 5a er et delvis lengdesnitt gjennom et tredje arrangement med tilhørende sveisekrets før sveisingen, og fig. 5b viser dette arrangement etter sveisingen,

Fig. 6 er et perspektivriss av en anordning for utførelse

av metoden ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7a og 7b er lengdesnitt henholdsvis uttrukne perspektivriss av en kontakt eller kabelsko for bruk ved metoden ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 - 10 er lengdesnitt gjennom andre kabelskotyper for bruk ved metoden ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 er ét uttrukket perspektivriss av en skjøtehylse eller -kontakt for bruk ved metoden ifølge oppfinnelsen. Fig. 12 er et snitt gjennom en annen skjøtehylse for bruk ved metoden ifølge oppfinnelsen, og

fig. 13 og 14 er delvise snitt, henholdsvis perspektivriss av et trykt-kretskort hvor det er vist tilledere fra repre-sentative komponenter sveiset til kortet ved hjelp av metoden ifølge oppfinnelsen.

To kobber- eller messingarbeidsstykker eller -deler som skal sveises sammen, A og B (fig. 1), blir anbrakt butt i butt mot motsatte flater av en aluminiumfolie E og med sammenfallende akse. Tuppen av delen A er stort sett avrundet, og tuppen av delen B er i det vesentlige spisset. Delen A og folien E er elektroder i en sveisekrets, omfattende en kondensator c, som opplades fra en likestrømkilde med en hastighet bestemt av en motstand R, koblet til den negative pol av en kondensator bg er likeledes ved hjelp av en ledning II forbundet med folien E. Den positive pol av kondensatoren C er ved hjelp av en ledning I forbundet med delen A, og kondensatoren blir utladet ved slutning av en bryter SW mellom kondensatoren og delen A. (Polariteten av elektrodene kan selvsagt være motsatt av det viste arrangement.) En kraft blir anvendt på hver ende av delene A og B for å presse disse mot hverandre.

I en funksjon blir kondensatoren C utladet gjennom ledningen I med tilstrekkelig styrke til å bevirke en plasma-lysbue i den del av folien E som ligger mellom delene A og B. Lysbuen forårsaker at folien fordamper og danner et hull i folien E som ekspanderer radielt utad og rundt delene A og B, som blir presset mot hverandre for å danne en sveis (fig. 2). Lysbuen vedvarer inntil mellomrommet eller gapet mellom metallet i folien E og delene A og B er tilstrekkelig til å slukke lysbuen, mens en sveis W blir dannet mellom delene (fig. 3). Det blir antatt -

men oppfinnelsen er ikke begrenset til denne forklaring eller teori - at når delen A berører delen B, vil denne sistnevnte del også bli anode, og fordampningen av aluminium forbruker oksy-gen, hvilket forbedrer egenskapene av den fremstilte sveis. Størrelsen av den kraft som utøves på delene A og B, avhenger

av metallenes hardhet, formen av endene av delene som støter mot folien E, og graden av overflateforurensning eller -isola-

sjon. Folien E kan ha en tykkelse i området fra omkring 0,025

mm til omkring 0,13 mm og kan ha hvilken som helst utformning,

f.eks. dannet ved valseavsetning eller -plettering. I et spesi-

fikt eksempel ble to massive kobberledninger av type 16 AWG

belagt med "FORMVAR" sveiset sammen ved anvendelse av en aluminiumfolie av tykkelse 0,05 mm og med en 50 mF kondensator som ble forutoppladet til 45 volt og utladet til 30 volt. Den ene led-

ning ble holdt i ro og den annen i en bevegbar ramme som ble slått med en hammer for å bevirke at ledningen kom i berøring med folien E for derved å frembringe lysbuen, hvilket utløs-ningssystem er bedre enn det som omfatter en bryter, slik som vist på fig. 1. Den dannede sveis var tilfredsstillende, og det var bare liten skade på isolasjonen på kobberledningene,

mens det hull som fremkom i folien, var på omkring 2,5 mm i diameter .

I den på fig. 4 viste utførelsesform har hver del A og B

en halvveis uavhengig sveisekrets, men de har en felles elektro-

de E av aluminiumfolie. De respektive kondensatorer Cl og C2

blir oppladet av en felles likestrømkilde gjennom respektive motstander Ri og R2, og etter valg til forskjellige spennings-

nivåer. Den ene side av hver av kondensatorene Cl og C2

er gjennom brytere Swl og SW2 forbundet med en ledning I og videre med arbeidsstykket eller delen A for å la denne være anode. Ledninger II er arrangert for kobling av den annen pla-

te eller pol på hver kondensator til folien E som også er jordet. Kondensatorene blir oppladet når bryterne SWl og SW2 er i åpen stilling, men når bryterne lukkes, fortrinnsvis ved hjelp av én - felles betjeningsmekanisme, blir kondensatorene utladet, slik at det dannes en sveis på samme måte som beskrevet i forbindel-

se med den foregående utførelsesform.

Fig. 5a viser et arrangement for sammensveising av to

deler A og B som strekker seg side om side eller langs hverandre,

ved anvendelse av en folie E som blir ført til sveisesonen ved hjelp av en wolframdor M. Sveisekretsen er som beskrevet i forbindelse med fig. 1, og i funksjon blir doren M ført frem for å presse folien E mot de i flukt anbragte flater av delene a og B når bryteren SW er lukket. Utladningen av kondensatoren be-

virker at en del av folien fordamper, og sveisen w blir dannet

på deri måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1-3, og er vist på fig. 5b. Når formen av delen B tillater det, kan denne brukes som elektrode i stedet for delen A.

Fig. 6 viser et system for sveising av en rekke arbeidsstykker eller -deler A og B og ved bruk av et båndforråd av aluminiumfolie E anbrakt på en spole sl. Båndet blir viklet av ved en første stasjon og så ført ved hjelp av egnede anordninger til en annen stasjon utstyrt med anordninger for frem-føring av delene A og B mot hverandre på motsatte sider av båndet, og en anordning til å forbinde båndet med en kontaktfjærledning II for å danne sveisen, og deretter til en tredje stasjon med en anordning til å danne en utgang eller åpning i veggen av det sveisehull som er tilbake i båndet, slik at de sveisede deler kan bli ført bort fra båndet og deretter til en stasjon omfattende en oppsamlingsspole S2. I funksjon blir båndet viklet av fra spolen Sl og fremført trinnvis forbi stasjonene. Delene A og B blir presset mot motsatte flater av båndet på den annen stasjon, folien blir energisert eller tilført strøm gjennom ledningen II, og delen A blir energisert ved hjelp av lednin-

gen I, hvilke to ledninger utgjør deler av en sveisekrets (ikke vist) for å danne sveisen på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1. På den neste stasjon blir en"side-

vegg av den dannede sveiseåpning i båndet brutt, og de sveisede deler ført ut av og bort fra båndet som deretter blir viklet opp på en oppsamlingsspole S2.

Fig. 7a og 7b illustrerer i snitt, henholdsvis perspek-tiv, en "ringtunge"-kabelsko 20 for sveising ved hjelp av metoden ifølge oppfinnelsen, til en elektrisk ledning 10 omfattende en sammensatt eller snodd ledende kjerne 14 av kobber eller- messing og en isolerende hylse 16. Kabelskoen 20 omfatter et tungeparti 22 som ved den ene ende er utformet med en koblingshylse 24 hvis indre diameter er avpasset til å motta den avisolerte kjerne 14 av ledningen 10.. Lengden av hylsen 24 er avpasset til å motta den avisolerte lengde av kjernen

14. Koblingshylsen 24 er omgitt av to koaksiale, isolerende hylser 25 og 26, hvorav hylsen 26 strekker seg bort fra ring-eller tungepartiet 22 for å understøtte ledningen 10 ved an-

legg mot dennes isolerende kappe 16..En folieelektrode 28

er anbrakt med kilevirkning eller -pasning mellom hylsene 25

og 26, og den frie ende 29 av folien er bøyd nedad, slik at den ligger over den åpne ende av hylsen 24 nærmest tungepartiet 22. Hylsen 26 er utformet med et utsparingsparti 27 som avdekker en del av folien 28 og derved muliggjør forbindelse mellom folien og en negativ ledning II i én sveisekrets (ikke vist). En posi-tiv ledning I i sveisekretsen er forbundet med tungepartiet 22 for å gjøre koblingshylsen 24 til den ene elektrode. Under bruk blir hylsen 25 anbrakt over koblingshylsen 24, og folien 28 blir plassert i stilling med den frie ende 29 av folien liggende ned over den åpne ende av hylsen 24 nærmest tungepartiet 22. Hylsen 26 blir så skjøvet over hylsen 25 for å fastkile folien 28 i stilling, og utsparingspartiet 27 i hylsen 26 blir brakt i flukt med folien 28. Kjernen 14 i ledningen 10 blir så skjø-vet inn i hylsen 24 inntil den frie ende av kjernen kommer i flukt med den indre flate av enden 29 av folien 28. Ledningen I blir forbundet med tungepartiet 22, og ledningen II blir forbundet med folien 28 gjennom utsparingspartiet 27. En wolframdor M blir brakt til anlegg mot enden 29 av folien, og sveisekretsen blir energisert for å danne en sveis på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 5a og 5b. Kabelskoen 30 på fig. Q kan brukes sammen med en elektrisk ledning 10 med en massiv ledende kjerne 14 i en isolerende kappe 16. Kabelskoen 30 omfatter et tungeparti 32 og et skaft-parti 34 hvis ende kan være avrundet for å konsentrere en begyn-nende lysbuestrøm. En første plasthylse 35 er anbrakt over skaftet 34 og bærer en folieeléktrode 37 hvis frie ende 38 er bøyd nedad, slik at den ligger ved enden av skaftet 34. En annen plasthylse 36 omfattende et utsparingsparti 39, er anbrakt over hylsen 35 med utsparingspartiet i flukt med folien 38, slik at en ledning II kan forbindes med folien. Hylsen 36 er dimensjonert slik at den strekker seg forbi skaftet 34 for å motta enden av en elektrisk ledning. I funksjon blir den positive ledning I og den negative ledning II i en ikke vist sveisekrets forbundet med tungepartiet 32, henholdsvis med folien 38, og kjernen 14 i den elektriske ledning lo blir drevet inn i hylsen 35 med en kraft F, mens en annen kraft blir utøvet mot tungepartiet 32 for å presse kabelskoen mot den elektriske ledning. Sveisekretsen blir energisert, og det dannes en sveis på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1. Hylsene 35 og 3é kan være laget av et varmekrympbart materiale som blir influert av sveisen og flyter slik at de forsegler sveisesonen.

Kabelskoen 40 (fig. 9) omfatter et ringparti 42 og et. bakre, massivt skaft 44 som er dekket av en rørformet plast-støttehylse 46„ En kapsel 48 av aluminium og nær den ene ende utformet med en membran 49, er anbrakt over skaftet 44 med membranen 49 støtende mot den frie ende av skaftet. En massiv ledning 10 blir presset mot kapselen 49 og sveiset til denne på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1, idet den positive ledning I er forbundet med tungepartiet 42, og den negative ledning II med aluminiumkapselen 48.

Kabelskoen 50 (fig. 10) omfatter et tungeparti 52 og et bakre skaft 54 som strekker seg inn i den ene ende av en plast-støttehylse 56. Et rør 58 av aluminium og utformet med en lukket ende 59, kan være anbragt i hylsen 56 med enden 59 innerst inntil denne ende støter mot skaftet 54. Den massive kjerne 14

i en elektrisk ledning 10 med en isolerende kappe 16 er utformet med en spiss og blir presset inn i røret 58 inntil spissen støter mot enden 59, og ledningen 10 med det tilhørende rør 58 blir så skjøvet inn i hylsen 56. Røret 58 strekker seg ut av hylsen 56 for å utgjøre en flate for tilkobling av en ledning. Kabelskoen blir så sveiset til ledningen 10 på samme måte som vist i forbindelse med fig. 1, med den positive ledning eller tilleder I og den negative tilleder II i en ikke vist sveisekrets, koblet til tungepartiet 52, henholdsvis røret 58.

Fig. 11 viser en koblings- eller skjøtehylse 60 i hvilken to elektriske ledninger 10 kan sveises. Skjøtehylsen eller

-kontakten omfatter en indre hylse 64 med en folieelektrode 68 plassert mot en ytre overflate, med en ende 69 av folien bøyd innad og ført gjennom en sliss, i hylseveggen, slik at den kan ligge stort sett parallell med hylseendenes plan. En åpning 65 er utformet i hylsen 64 på et sted tilnærmet diametral motsatt av enden 69, men forskjøvet i lengderetningen derfra. En ytre hylse 62 som er kortere enn hylsen 64 er anbrakt med press-pasning over hylsen 64., slik at den lar en del av folien 68 være avdekket for tilkobling til en tilleder i en sveisekrets (ikke vist). En åpning 63 er utformet i hylsen 62 som er således anbrakt over hylsen 64 at åpningen 63 ligger i flukt med åpningen 65, slik at en tilleder i den elektriske sveisekrets kan føres gjennom åpningene for tilkobling til en ledning innsatt

i -kjøtehyl -en. I_bruk blir to ladninger skjøv ' inn i endcuo

av hylsen 64 for å presses mot hverandre gjennom enden 69, tilledere i sveisekretsen blir forbundet med sine respektive elektroder, og sveisen blir dannet på den i forbindelse med fig. 1 beskrevne måte. Hylsene 62 og 64 kan være laget av et materiale som kan smelte under påvirkning av varmen fra sveisen, slik at sveisesonen blir forseglet.

Fig. 12 viser en annen form for skjøtekontakt for bruk

i forbindelse med denne oppfinnelse, skjøtekontakten 70 omfatter en plasthylse 72 ved eller nær hvis midtparti det er utformet en åpning 73. En metallplugg 74, f.eks. av kobber eller messing, er anbrakt ved eller nær midten av hylsen 72, slik at en tilleder i en sveisekrets (ikke vist) kan føres gjennom åpningen 73 for tilkobling til pluggen 74. Det er an-ordnet et aluminiumrør 78 for enden av hver ledning som skal sveises, og er utformet med en ende 79 innrettet til å støte mot den ene ende av pluggen 74. Lengden av røret 78 er dimensjonert slik at dette rør strekker seg utenfor hylsen 72, slik at en tilleder i sveisekretsen kan forbindes med dette, ved bruk blir et rør 78 anbrakt over enden av hver ledning 10 og innsatt i en ende av hylsen 72, mens tilledere blir forbundet med de respektive elektroder og ledningene skjøvet mot hverandre når sveisekretsen energiseres for å danne sveisen. Skjø-tekontakten 70 kan brukes for forbindelse mellom deler laget av forskjellige metaller.

En sammenføyning sveiset som beskrevet i forbindelse med fig. 1-12, kan utsettes for krymping etter eller under sveisingen for bedre å forsegle en hylse eller hylsene til sammenføyningen eller skjøten.

Fig. 13 og 14 viser et kort eller en plate 80, laget

av isolerende materiale, hensiktsmessig fenolharpiks eller diallylftalat, med et mønster av en tynn folie 82 som hensiktsmessig ved hjelp av bonding er festet til den øvre flate av kortet eller platen. Et representativt utvalg av ledende arbeidsstykker eller deler er vist sveiset til platen 80 ved hjelp av metoden ifølge oppfinnelsen. således er en pinne 84 med et hodeparti 86 brukt til å forbinde en tilleder 90 på en komponent gjennom platen eller kortet 80 med en leder 88 på undersiden av platen. Lederen 88 kan brukes til forbindelse ' med en kantleder. Pinnen 84 kan forbindes med eller være i

ett stykke med lederen 88. I bruk blir komponenten eller en tilleder 90 presset mot folien 82. Tilledere i og II i en sveisekrets forbindes med folien 82, og likeledes med lederen 88.

En sveis blir dannet mellom delen 9b og hodet 86 på pinnen 84, idet det dannes et hull i den ledende folie (se fig. 14) av den plasmalysbue' som frembringes under sveising. Diameteren av hodet 86 er dimensjonert slik i forhold til det dannede hull at det tilsikres at hullet avdekker ét område av platen eller kortet 80, slik at delen 90 isoleres fra folien 82. Fig. 13 og 14 viser også tilkobling av to komponenter 110 og 112 ved hjelp av en kontaktpinne loo. Pinnen 100 har et hode 104 utformet på en bæredel 106 og en pinnedel 108 som stikker ut fra undersiden av platen 80. I funksjon blir delene 110 og 112 plassert sammen mot folien 82 som ligger over hodet 106, tillederne i en sveisekrets (ikke vist) blir forbundet med folien 82 og kontaktpinnen 100 eller en av delene, og sveisen blir dannet på den tidligere beskrevne måte. Diameteren av hodet 106 er dimensjonert slik i forhold til det hullet som dannes i den ledende folie 82, at det fremkommer en isolasjons-virkning. Figurene viser også forbindelsen mellom fiere tilledere 128 på en komponent 126 og trykte kretsledere 124 anbrakt på den ene overflate av den isolerende plate 80. Den ledende folie 120 kan festes ved å ligge over de trykte ledere 124 og lokaliseres til de områder hvor sveiseforbindelser skal utføres og som vist ved den høyre del av fig. 14. I funksjon blir tillederne 128 plassert der hvor det kreves, og de respektive ledninger I og II i en sveisekrets (ikke vist) blir koblet som vist på fig. 14. Sveisingen blir så utført på den ovenfor angitte måte. Sveisingen forbruker folien i området ved sveisesonen og forbinder derved komponenttillederne 128 med en trykt kretsleder 124 og avdekker et område av isolerende materiale i platen, slik at forbindelsene isoleres fra hverandre og fra den ikke forbrukte folie.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for elektrisk sammensveising av i det minste to metalldeler, f.eks. en elektrisk leder og en elektrisk kontakt-innretning, ved anvendelse av en folie som presses til anlegg mot delene på det sted de skal sveises, og sveisestrøm sendes gjennom folien, karakterisert ved at sveisestrøm-men gjennom folien også sendes gjennom i det minste én av metalldelene slik at det dannes en plasmabue som konsumerer folien og oppheter delene slik at den ønskede sveis dannes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at folien (E på fig. 1-4 og 6,38 på fig. 8, 49 på fig. 9,

59 på fig. 10, 69 på fig. 11, 79 på fig. 12 og 82på fig. 13 og 14) blir holdt i sveisesonen og at det er to deler (henholdsvis A og B på fig. 1-4 og 6,14 og 30 på fig. 8, 10 og 40 på fig. 9,

14 og 50 på fig. 10, 10 og 60 på fig. 11, 10 og 74 på fig. 12 og 88, 100 og 90,110,112 på fig. 13 og 14) plasert en på hver side av folien.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at en av delene (34 på fig. 8, 44 på fig. 9, 14 på fig. 10,

124 på fig. 13 og 14) støter mot en side av folien (henholdsvis 38, 49, 59 og 120) og den annen del (henholdsvis 14, 10, 54 og 128) blir brakt til berøring med den motsatte side av folien.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de deler som skal sveises (A og B på fig. 5, 14 og 20 på fig. 7) blir arrangert slik at de strekker seg side om side eller langs hverandre med endeflater liggende i flukt med hverandre i sveisesonen og folien (E og 29) fremføres mot endeflatene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at folien (E på fig. 5) blir fremført ved anvendelse av en dor.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en folie bestående av et elektropositivt metall.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det elektropositive metall er en oxygengetter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det anvendes en folie bestående av aluminium.

9. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en folie som har en tykkelse fra 0,025 mm til 0,13 mm.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes et båndforråd av folie (E på fig. 6), og de to deler (A og B) som skal sveises, blir brakt butt i butt mot motsatte flater av båndfolien i en sveisesone for båndet for sveising og blir ført bort fra båndet etter sveisingen.