NO129356B - - Google Patents

Description

Pelletiseringstrommel.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret pelletiseringstrommel med et uttomningsarrangement som betydelig oker trommelens materialbehandlingskapasitet.

I tidligere pelletiseringstromler, slik som for eksempel beskrevet i US-patent nr . 2. 707.^ Oh, tommes alt material som behandles i trommelen, ut fra dennes utlopsende og ned på en rystesikt eller lignende som klassifiserer det uttomte material på en slik måte at det sammenballede eller pelletiserte material av passende storrelse skilles fra materialet formet til partikler som er for små, idet sistnevnte material returneres til pelletiseringstrommelens inn lopsende for recyklering. Et annet eksempel på en pelletiserings-trommei hvori alt material som har passart gjennom trommelen,

tommes ut ved en enkelt uttomningssone ved trommelens utlopsende,

er vist i US-patent nr.2.822.076.

Et alvorlig problem som begrenser pelletiseringstromlers materialbehandlingskapasitet, er materialbehandlingskapasiteten til rystesikten som vanligvis er anbrågt for å motta produktet som tommes ut fra pelletiseringstrommelen. Konstruksjonsfaktorer begrenser byggestorrelsen av slike-.rystesikter som folgelig får den begrensede materialbehandlingskapasitet som forekom ved tidligere pelletiseringstromler hvori alt behandlet material ble tomt ut i en enkelt uttomningssone plassert ved trommelens normale uttomningsende.

Mens det tidligere har vært anordnet hva man kan betrakte spm en hjelpeuttomningsseksjon eller -sone på midten av trommelens lengde i aksial avstand oppstroms av trommelens uttomningsende, som eksemplifisert i US-patenter nr. 1 .921.11 k og 2.728.9^0 har den eneste funksjon og evne til denne mellomliggende hjelpeuttomnings-

sone eller -seksjon vært å tomme ut uonskede kuler, pellets eller partikler for slikt uonsket material nådde frem til pelletiseringstrommelens hoveduttomningsende.

Folgelig er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret pelletiseringstrommel med et uttomningsarrangement som kommer i tillegg til og er et supplement til uttdmningen som vanligvis er anordnet ved pelletiseringstrommelens uttomningsende hvorved pelletiseringstrommelens materialbehandlingskapasitet merkbart okes og som muliggjor en vesentlig reduksjon av hjelpeutstyr, slik som færre matesiloer, færre transportører, færre vektskåler etc. for en gitt produksjon og som også muliggjor en vesentlig mer effektiv utnyttelse av plass enn ved tidligere pelletiseringstrommelkretslop.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebragt en pelletiseringstrommel av den type som har et innlop ved- trommelens ene ende gjennom hvilket material mates til trommelen, et utlop ved trommelens annen ende gjennom hvilket material tommes ut fra trommelen, og en mellomliggende uttomningssone med et uttomningsutlcp, idet den mellomliggende uttomningssone er anbragt midt på trommelens léngderetning og op<p>str<d>nis fra trommelens endeutldp, hvilken pelletiseringstrommel erkarakterisert"ved' ai det mellomliggende uttdmnings-utldp omfatter en eller flere åpninger i trommelen for uttomning av måtaiai derfra, "idet "hver åpning' strekker seg skruelinjet rundt trommelen fra en oppstrdmséirde og" Idper til en nedstromsende anordnet ved åpningens motsatte omkretsende, nedstromsenden og •oppstromsenden er orientert slik i forhold til hverandre at hver åpning blir beliggende"tvers over den matede materialstrdms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone for å avskjære bare en forut bestemt andel av den totale innmatede materlalstrom som strommer inn i den mellomliggende uttomningssone, og for å tomme nevnte forutbestemte andel av den totalt innmatede materialstrdm ut gjennom hver åpning.

Fortrinnsvis er hver åpnings nedstromsende, når målt på en utfoldet trommélflate, adskilt fra åpningens oppstromsende i en retning normalt på den innmatede materialstrdms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone en distanse som er en funksjon av forholdet mellom den mengde av det innmatede material som dnskes tomt ut i den mellomliggende uttomningssone, og den totale mengde innmatet material som strdmmer inn i den mellomliggende uttomningssone.

Fortrinnsvis omfatter det mellomliggende uttomningsutldp minst to åpninger i trommelen for uttomning av material fra denne, idet hiver åpning er anordnet ute av fase med de andre åpninger med en forut bestemt vinkel av trommelomkretsen.

Fortrinnsvis er nedstromsenden av hver av de respektive åpninger, når målt på en utfoldet trommelflate, adskilt fra den korresponderende åpnings oppstromsende i en retning normalt på den innmatede materialstrdms vinkelbane, som heri definert, i nevnte mellomliggende uttomningssone en distanse som har omtrent det samme forhold til distansen mellom en av åpningenes oppstromsende og den annen åpnings oppstromsende, når målt på nevnte utfoldete trommelflate i en retning normalt på den innmatede materialstrdms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone, som forholdet mellom den del av det totalt innmatede material som dnskes tomt ut i den mellomliggende uttomningssone, og den totale mengde innmatet material som strdmmer inn i den mellomliggende uttomningssone.

Fortrinnsvis er hver åpning ute av fase med de andre åpninger med en vinkel tilnærmet 186° av trommelomkretsen.

I et foretrukket arrangement omfatter hver åpning en spalte som strekker seg gjennom trommelveggen. Spalten strekker seg kontinuerlig .fra nevnte nedstromsende til nevnte oppstromsende. Hver spalte inneholder en forkant som strekker seg i det vesentlige kontinuerlig fra nevnte nedstromsende til nevnte oppstromsende.

Fortrinnsvis kompenserer avstanden mellom hver åpnings nedstromsende og hver åpnings oppstromsende den naturlige skråningsvinkel til det innmatede material tilstotende nevnte åpning for oppnåelse av uttomning av nevnte forutbestemte andel av det totalt•innmatede material ved den mellomliggende uttomningssone.

I en utforelsesform av foreliggende oppfinnelse inneholder en pelletiseringstrommel med en vanlig endeuttomning, fortrinnsvis av den type som vist i foran nevnte US-patent nr.2.822.076, i tillegg en. mellomliggende uttomningssone anordnet midt på trommelens lengderetning og oppstroms fra endeuttdmningsseksjonen, idet den mellomliggende uttomningssone omfatter skruelinjestrekkende åpninger i form av skruelinjeformede spalter gjennom trommelveggen, hvilke spalter er slik anordnet med hensyn til den innmatede materialstroms vinkelbane i forhold til pelletiseringstrommelens innvendige flate at en viss forut bestemt prosentvis andel av den samlede materialmengde som passerer gjennom pelletiseringstrommelen, fortrinnsvis ca. 50%, tommes ut fra den mellomliggende uttomningssone, idet de skruelinjeformede spalter fordeler det uttomte material fra den mellomliggende uttomningssone tilnærmet jevnt på en klassifiserings-sikt plassert under den mellomliggende uttomningssone.

Oppfinnelsen vil nu bli detaljert beskrevet ved hjelp av eksempler under henvisning til de medfolgende-tegninger, hvori: Fig. 1 er et skjematisk riss av en pelletiseringstrommel bygget i_ henhold til oppfinnelsen ved innlemmelse av en mellomliggende uttomningssone i tillegg til en vanlig endeiuttomning ss eks jon. Fig. 2 er ét perspektivriss av pelletiser.ingstrpmmelen i fig. 1 visende både den mellomliggende uttomningssone og. endeuttomnings.-seksj onen.

Fig. 3 er et tverrsnitt'tått langs linjen III-III i fig. 1.

Fig. h er et lengdesnitt langs linjen IV-IV i fig.: 7D, illustrerende den naturlige skråningsvinke.l til det innmatede material, i området av utlopsspaltehs forkant i den mellomliggende uttomningssone. Fig. 5 er et 360° utfoldet riss av pelletiseringstrommelen i fig. 1. Fig. 6Å er et skjematisk 360° utfoldet riss av den mellomliggende uttomningssone eller -seksjon av trommelen visende det generelle . forhold som bor være fremherskende mellom vinkelen til forkanten av de respektive skruelinjeformede spalter og vinkelbanen til-den innmatede materialstrom. Fig. 6B er et skjematisk 360° utfoldet riss av den mellomliggende uttomningssone eller -seiejon av trommelen visende materialstromnings-bariens forhold til den mellomliggende uttomningsseksjon, med et vinkelforhold mellom forkanten av de respektive utlopsspalter og vinkelbanen til den innmatede materialstrom som bevirker at en forut bestemt prosentvis andel av det totalt innmatede material, i dette tilfelle ca. 50%, tommes ut ved den mellomliggende uttomningssone. Fig. 6C er et skjematisk 360° utfoldet riss av den mellomliggende uttomningssone eller -seksjon av trommelen visende material-strbmningsbanens forhold til den mellomliggende uttomningssone eller -seksjon med et vinkelforhold mellom forkanten av de respektive utlopsspalter og vinkelbanen til den innmatede materialstrom som er forskjellig fra det som vist i fig. 6B, for å bevirke at en forskjellig forut bestemt prosentvis andel av det totalt innmatede material (i foreliggende tilfelle ca. 66.2/3$) tommes ut i den mellomliggende uttomningssone. Fig. 7A, 7B, 7C og 7D er en serie, skjematiske riss visende material-stromningen i forhold til et flertall suksessive stillinger av den roterende trommel, idet trommelen er vist i et 360° utfoldet riss og hvert suksessivt riss er vist med trommelen forskjovet 90° i trommelens rotas jonsretning frådet foregående riss. Fig. 8 er et skjematisk riss visende suksessive 90° forskyvnihgs-stillinger av den del av et bånd av innmatet material som skal tommes ut gjennom en gitt skruelinjeformet spalte, i forhold til den gitte skruelinjeformete spalte, idet trommelen er vist i et 360° utfoldet riss. Fig. 9 er et skjematisk riss, idet trommelen er vist i et 360° utfoldet riss, visende forholdet mellom en modifisert spalte og vinkelbanen til den innmatede materialstrom.

I fig. 1 er vist en trommel, generelt betegnet med tallet 10, i

form av en avlang rorformet, sylindrisk konstruksjon som.er åpen

i begge ender og båret med sin rotasjonsakse skrånende i forhold til horisontalen. Trommelen 10 kan ha en diameter, på ca. 3,6 meter og en lengde på ca. 15 meter. Passende bære- og rammekonstruksjon er anordnet for å heve trommelen 10 over gulvnivået. Rulleringer 12 og ^ h omslutter og er festet til trommelen 10 og som det vil sees i fig. 3?båret av i avstand anordnete bæreruller 16. Passende aksialtrykkabsorberende ruller (ikke vist) er anordnet for å hindre trommelen fra å bevege seg i aksial retning. Rotasjon av trommelen 10 bevirkes av en motor 18 som driver et drevhjul 20 gjennom en passende tannhjulsutveksling 22. Drevhjulet 20 er i inngrep med en stor tannring 2h som omslutter og er festet til trommelen 10.

Når motoren drives i riktig retning, vil trommelen således roteres

om sin lengdeakse i en retning mot urviserens retning når sett i snittet III-III i fig. 1.

Et transportbelte, skjematisk illustrert ved 25i? er plassert for å tomme material inn i trommelens ovre eller mateende eller den venstre ende av trommelen 10 i forhold til risset i fig. 1.. På grunn av trommelens helling og rotasjon vil det pulverformede material matet inn i trommelen vandre aksialt gjennom dennes nedre Innvendige del Bf (fig. 3)»idet materialet beveger seg mot uttbmningssonene og i f51ger en "vinkelbane til innmatet materialstrom" som vil bli , definert i det folgende. Ved dannelsen av pellets eller kuler av fuktet, pulverisert malm eller lignende, kan det pulverformede material som er matet inn i trommelen, enten fuktes på forhånd for det mates inn i trommelen 10 eller det kan fuktes av en passende fuktningsanordning beregnet på å dusje vann i det indre av pelle.ti-seringstrommelen i det aktive pelletiseringsområde av trommelen (sone A som vil bli beskrevet i det folgende). Bruken av slike fuktningsanordninger er vel kjent på pelletiseringstrommel-området og er eksempelvis vist i US-patent nr.1 .775.313 tilhorende Otto Lellep. Det er også vel kjent på området at en passende skrape-anordning (ikke vist) kan bæres nær trommelens innvendige vegg for opprettholdelse av en forut bestemt beleggtykkelse av det fuktige, slamlignende material som dannes på hele den innvendige flate av trommelen i dennes aktive pelletiseringsområde, som eksempelvis vist i Kenneth M. Haley's US-patent nr. 2.83*+. 0*+3. Slik skrape-anordning eller -kniv strekker seg over hele trommellengden inn-befattende sonene A, B, C og D som vil bli beskrevet i det folgende» I den ovre innlopsende mates også ved hjelp av en transportdr, skjematisk antydet ved 26 og som leverer til transportøren 255kimpartikler eller pellets av mindre storrelse enn den endelig for-ønskede . Disse kimpellets er underdimensjonerte partikler som leveres til recykleringstransportoren 26 av transportørene 29A og 29B fra rystesiktene 28 og 30 som er plassert under henholdsvis den mellomliggende uttomningssone B og endeuttomningssonen D slik det vil bli forklart i det folgende.

Når trommelen 10 roterer, ruller disse kimpartikler over den fuktige overflate av det fuktige material i trommelen og tar opp i likhet med en sneball ytterligere material hvorved stbrrelsen oker. Pelletene vandrer på langs gjennom trommelen mot uttomningss onene folgende en "vinkelbane til innmatet materialstrom" som vil bli definert i det folgende, og for et gitt material som har spesielle egenskaper, trommelrotasjonshastighet og helling av trommelens bunnflate vil disse pellets vandre langs trommelen tilnærmet den samme distanse for hver trommelomdreining.

Som det best vil sees i det skjematiske riss i fig. 1, omfatter pelletiseringstrommelen, generelt betegnet med 10, fire soner betegnet som henhv. sone A, sone B, sone C og sone D. For nærmere forklaring antas det at pelletiseringstrommelen 10 er ca. 1 5 meter i total lengde fra begynnelsen av' innlopsenden til enden av dens uttomningsende. Sone A som i det gitte eksempel kan strekke seg ca. 12,5 meter fra trommelens innlopsende i retning mot uttomningsenden, er hva man kan betegne som den aktive pelletiseringslengde hvori mesteparten av den roterende trommels pelletiseringsvirkning opptrer. Sone B er den mellomliggende uttomningssone som er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse og som i det foreliggende eksempel kan strekke seg over en lengde av ca. 7)1 meter fra enden av den aktive pelletiseringssone A til begynnelsen av sone C. Sone C er redistribusjonsområdet som vil bli forklart i det folgende, for den del av det innmatede material som passerer gjennom sone B uten å bli tomt ut i denne sone. Sone C kan strekke seg ca. 3)3meter aksialt langs den roterende trommel. Sone D er endeuttomnings-sekg onen hvori den del av det totalt innmatede material som ikke ble tomt ut i sone B, tommes ut. Sone D strekker seg over den gjen-værende del av trommellengden eller i det gitte eksempel ca. 2,1 meter i den roterende trommels lengde. Uttomningsseksjonen av sone D kan være av hvilken som helst egnet type, men er fortrinnsvis utformet som beskrevet i John F. Baier's US-patent nr.2.822.076. Trommelen 10 inneholder fordelingstunger 39 og 39' som beskrevet i nevnte Baier's patent. Utformningen av endeuttomningssonen (sone D) utgjor

i og for seg ingen del av foreliggende oppfinnelse.

I stedet for å bruke en uttomningsende (sone D) i likhet med den

som vist i forannevnte Baier's patent, kan det brukes en trommel-uttomningsselejon som den som vist i forannevnte Kennet M. Haley's US-patent nr.283*+. 0h3. I sistnevnte tilfelle brukes ikke en rystesikt ved uttomningsenden (sone D).

Som det vil sees i det skjematiske riss i fig. 1 , er en ijstesikt 28 plassert under sone B for å motta innmatet material tomt ut gjennom uttomningsspaltene eller -kanalene i sone B, slik det vil bli beskrevet i det folgende. Likeledes er en rystesikt plassert under uttomningsendeseksjonen av sone D for å motta materialet fra sone D.

Som tidligere forklart, passerer det underdimensjonerte material

som passerer gjennom rystesiktene 28 og 30, forst til transportørene henhv. 29A og 29B og så til transportøren 26 hvorfra det leveres via transportøren 25 til trommelens innlopsende (sone A) for recyklering, og produktet av passende dimensjon (muligens inne-holdende en relativ liten prosentandel overdimensjonert material) som er skilt fra det underdimensjonerte produkt i rystesiktene 28

og 30, leveres av disse til en transportor eller lignende (ikke vist) som leverer produktet av riktig storrelse' til et foronsket sted for ytterligere bearbeiding eller lignende.

I det.folgende vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av den mellomliggende uttomningsseks jon. Som det best vil sees i perspektivrisset i fig. 2 og i det 360° utfoldete riss i fig. 5>omfatter den mellomliggende uttomningsseksjon av sone B åpninger i form av to separate, like, parallelle, skruelinjeformete spalter betegnet med henhv. 32 og 32' og som er 180° ut av fase med hverandre.

Hver av de skruelinjeformete spalter 32 og 32' strekker seg i den illustrerte utforelsesform gjennom en periferivinkel som er mindre enn trommelens hele omkrets, for eksempel en periferivinkel på 270°. Hver av spaltene 32 og 32' har samme gjengestigning og strekker seg aksialt over like store distanser langs trommellengden, d.v.s. a't de to spalter, 32 og 32' strekker seg over den hele lengde av sone B fra dennes begynnelse og til dens ende.

Den skruelinjeformete spalte 32 inneholder hva man vil kalle en "forkant" 3^ mens spalten 32' inneholder en forkant 3<1>+'-Med "forkant" er ment den kant av hver spalte som forst kommer i kontakt med materialet som strommer gjennom trommelen. Faktisk er forkantene 3^ og 3<*>+' i de respektive spalter 32 og 32' den mest betydningsfulle del av spaltene siden en forutbestemt prosentvis andel av materialet som behandles ruller over forkanten 3<*>+ eller 3^' gjennom spaltene 32 eller 32', og den ovrige kontur og område av spalten har bare betydning ved at det bor være stort nok over hele lengden til at eventuelt material som passerer over de respektive forkanter 3^ og 3<*>+', kan passere gjennom spaltene.

Den skruelinjeformede spalte 32,,som sees i fig. 5>. 6A - 6C, 7A - 7D og 8 inneholder i tillegg til forkanten 3'f også en bakkant. 36

og en forbindelseskant .38 som forbinder-nedstromsenden hO. av forkanten 3<*>+ med nedstromsenden av. bakkanten 36.- Oppstromsenden av forkanten $ h er betegnet med h2. ,

På samme måte inneholder den annen skruelinjeformete spalte, generelt betegnet med 32', som er 180° ut av fase med den skrue-, linjeformete spalte 32, en forkant 3^S en bakkant 36' og en forbindelseskant 38<1>som forbinder de, respektive nedstromsender av kantene 3*+1 og 36'. Nedstromsenden av forkanten 3^' er betegnet med ' mens oppstromsf orkanten 3^' er betegnet med h- 2'. De forskjellige spalter og spaltedeler er korresponderende nummerert i de forskjellige figurer, slik som figurene 5>6A - 6C, 7A - 7D og 8.

I den folgende beskrivelse av fig. 6A - 6C vil det prinsippielt

bli referert til spalte 32 og dennes forhold til den innmatede materialstroms vinkelbane. Det vil imidlertid forstås at denne, beskrivelse også gjelder spalte 32' siden spaltene32 og 32' er kopier av hverandre og enhver gitt stilling av spalte 32 kopieres av spalte 32' ved en faseforskyvning på 180°. s

I fig. 6A som skjematisk viser forholdet mellom den innmatede materialstroms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone B og den skruelinjeformede spalte 32, vil det bemerkes at båndet M av materialstrommen vist i det indre eller i den mellomliggende uttomningssone B, deles i to komponentbaner antydet ved M-1 og M-2. Materialet som strdmmer i bane M-1, faller gjennom spalte 32 fra tid til annen under 36O<0>rotasjon av trommelen '0 og videre ned på rystesikten 28.

Med "vinkelbane til innmatet materialstrom" menes den skruelinjeformede bane eller linje som en gitt materialpartikkel av materialet vil beskrive på den innvendige flate av trommel 10 under en om-dreining av denne. Slik beskrivelse vil. fremgå av en 360° utfoldet flate av trommelen, som vist i fig.. 5. r I e:i gitt trommel kan "vinkelbanen til innmatet.materialstrom" bestemmes når man kjenner materialet som behandles, trommelens rotasjonshastighet og hellingen av trommelens bunnflate i forhold til horisontalplanet. I fig. 6A-6C vil båndet M, dets komponentbaner M-.1 og M-2 og linjen X-X alle folge og være konform med "vinkelbanen til innmatet materialstrom" som nettopp definert. Likeledes vil i fig. 7A - D, 8 og 9 det viste material folge og være konformt med "vinkelbanen til innmatet materialstrom".

Materialet som faller gjennom spalte 32, blir aksialt fordelt på rystesikten 28 under uttomningss onen B over en aksial avstand svarende til forskyvningen av nedstromsenden hO og oppstromsenden h2 av spalten 32 fra hverandre i en retning målt parallelt med den langsgående akse av trommelen 10.

Materialet i bane M-2 passerer gjennom uttomningssone B uten å

falle gjennom verken spalte 32 eller 32' og passerer inn i sone C hvor det redistribueres, d.v.s. at materialstrommen i sone C jevnes ut slik at den går over til en "båndlignende" fordeling av materialet straks den strommer inn i sone C. Materialet strommer deretter inn i sone D hvor det tommes ut på rystesikten 30. Det vil naturligvis forstås at materialet i sone B i et hvilket som helst gitt tids-punkt bare spenner over en periferivinkel 0 (se fig. 3) av pelletiseringstrommelens omkrets og at på grunn av rotasjon av trommelen 10 vil den del av de respektive skruelinjeformete spalter 32 og 32' som ligger innenfor periferivinkelen 0, konstant forandres.

Begge materialstrommene M-1 og M-2 i fig. 6A - 6C, som det best

vil sees i fig. 6A, har en felles skråning korresponderende til vinkelbanen til den innmatede materialstrom, som foran definert, antydet med linjen X-X som danner en vinkel W i forhold til en linje Z-Z som går på tvers av eller er perpendikulær på den langsgående akse til den utfoldete flate av den roterende trommel 10. Forkantene 32, 32' har en skråning betegnet med linjen Y-Y i fig.

6A. Linjen Y-Y danner en vinkel T med linjen Z-Z. De beskrevne vinkelforhold er som det vil sees på den utfoldete flate av trommelen. Skråningen av linjen X-X av vinkelbanen til den innmatede materialstrom i forhold til linjen Z-Z som antydet ved vinkelen W, bor være storre enn skråningen av linjen Y-Y (vinkel T)

i forhold til linjen Z-Z. Ved at skråningen av vinkelbanen tilden

innmatede materialstrom er storre enn skråningen av forkantene 3'+?3Li-! som nettopp "beskrevet, vil vinkelbanen til den innmatede materialstrom krysse eller skjære forkantene 3<*>+j 3<*>+<1>av spaltene 32, 32<*>på en måte som tilveiebringer riktig fordeling av materialet både i aksial og i tversgående retning i forhold til rystesikten 28 plassert under sone B.

Det vil sees i fig. 6B at vinkelbanen til den innmatede materialstrom M-1 som avskjæres av forkanten 3<*>+ i spalten 32 og som faller over forkanten 3^ ned i spalten 32, er tilnærmet lik bredden av materialet i bane M-2 som ikke passerer gjennom spalte 32, men som fortsetter utenom den mellomliggende uttomningssone B og inn i de etterfølgende soner C og D. Med andre ord vil ved arrangementet som skjematisk er vist i fig. 6B, omtrent like store mengder material stromme i de to baner M-1 og M-2 slik at det blir en omtrentlig lik fordeling mellom materialet som strommer gjennom spalten 32 og deretter til rystesikten 28, og materialet som ikke strommer gjennom spalten 32. Denne omtrentlig like stromningsfordeling mellom banene M-1og M-2 oppnås ved at nedstromsenden h- 0 av forkanten 3^ i spalten 32

er anordnet i avstand fra oppstromsenden h2 av spalten 32 i en retning som er normal på vinkelbanen til den innmatede materialstrom, med en distanse D-1 = -g-D, hvor D er den totale distanse i en retning normalt på vinkelbanen til den innmatede materialstrom mellom oppstromsenden K2 av spalten 32 og oppstromsenden h2' av spalten 32'. Distansene -g-D og D er som målt på den utfoldete flate av trommelen 10.

Det vil sees at distansen D tilsvarer den totale bredde i en retning normalt på vinkelbanen til den innmatede materialstrom av banene M-1 og M-2 målt på den utfoldete flate av trommelen 10. Som det

vil bli forklart i det folgende, er det for distansen D-1 for forskyvningen av nedstromsenden h0 i forhold til oppstromsenden h- 2 relativt til den totale distanse D ikke tatt i betraktning en korreksjonsfaktor som må anvendes for å muliggjore virkningen av den naturlige skråningsvinkel til materialet tilstotende kantene av spaltene 32 og 32'.

I fig. 6C kan iakttaes.virkningen av forskyvningen av distansen

i en retning normalt på vinkelbanen til den innmatede materialstrom for nedstromsenden hO av spalten 32 i forhold til oppstromsenden h- 2..Således er i fig. 6C distansen D-1 mellom nedstromsenden ^0 og oppstromsenden h2 av forkanten 3^ i spalten 32 lik 2/3 av distansen D målt i en retning normalt på vinkelbanen til den innmatede materialstrom mellom oppstromsenden h2 av spalten 32 og oppstromsenden h2<x>av spalten 32'. Distansene D, D-1- og D-2 er alle målt på en utfoldet flate av trommelen 10.

Plasseringen av enden MD som vist i fig. 6C, bevirker at forkanten 3^ av spalten 32 avskjærer vinkelbanen til den innmatede materialstrom gjennom sone B på en slik måte at omtrent 2/3 av materialet i materialbåndet M faller ut over forkanten 3<>>+ og ned gjennom spalten 32 til rystesikten 28, mens 1/3 av materialet i båndet M passerer gjennom uttomningssone B uten å falle gjennom spalten 32, og folgelig passerer til redistribusjonssonen C og til uttomningss onen D hvor det faller ned .på rystesikten 30. Med andre, ord vil i utforelsesformen skjematisk vist i fig. 6C materialstrombanen M-1 som faller gjennom spalten 32 og tommes på rystesikten 28, inneholde omtrent 2/3 av materialstrommen i bane M, mens bane M-2 som passerer gjennom uttomningss onen B uten å falle gjennom spalten 32, inneholder omtrent 1/3 av materialet i båndstrbmmen eller banen M.

Fra den foregående beskrivelse av proporsjoneringen av de relative mengder av den totalt innmatede materialstrom som strommer inn i sone B, som faller gjennom spaltene 32 og 32' og som. passerer gjennom sone B uten å falle gjennom disse spalter, kan det forut-settes at fordelingen av materialstrommen i de respektive baner M-1 og M-2 har tilnærmet det samme forhold som distansene D-1 til D-2. Denne tilnærming setter ut av betraktning en korreksjonsfaktor som bor anvendes i aktuell praksis for tilveiebringelse av en mer noyaktig proporsjonering aw material tomt ut i den mellomliggende uttomningssone B i forhold til det totalt innmatede material som passerer gjennom trommelen 10, d.v.s. at materialets naturlige skråningsvinkel i forhold til spaltekanten 3^ eller 3^' er slik at en litt stbrre prosent av lukket bevegelsesområde (bane M-2 i fig. 6A - 6.C) må være tillatt enn den aktuelle relative prosent av material som strommer inn i banen M-2. Det vil f.eks. i den illustrerte utforelsesform i fig. 6B, hvor der teoretisk er en lik deling av materialstrom mellom banene M-1' og M-2, si at dimensjonen D-2 i virkeligheten burde være ca. 55f°av den totale distanse D og at distansen D-1 burde være ca. h- 5% av den totale distanse D for oppnåelse av en tilnærmet lik deling av materialstrommen mellom banene M-1 og M-2, hvilket er det forutsatte for-ønskede formål i det skjematiske diagram i fig. 6B.

Det vil si at prosenten av dimensjonen D-2 i forhold til den totale distanse D for hvilken som helst gitt foronsket prosent av innmatet materialstrom i bane M-2 bor være ca. 10$ storre enn prosenten av material i bane M-2 i forhold til den totale materialstrom i båndet M. I det siterte eksempel hvor det var onsket å ha 50$ av den totale strom av båndet M i bane M-2, gjores således dimensjonen D-2 55% av dimensjonen D. Hvor det var onsket å få 33 1/3$ av materialet i båndet M til å stromme i bane M-2, må likeledes dimensjonen D-2 i fig. 6C gjores omtrent 36 ;>6$ av dimensjonen D.

Av fig. h som er et snitt tatt langs linjen IV-IV i fig. 7D, vil det sees at materialet M skråner eller heller i forhold til vertikalplanet i en naturlig skråningsvinkel R tilstotende kantene av spaltene 32 og 32'. Nettovirkningen av dette blir at distansen D-2 som er dimensjonen av materialstrombanen M-2 av materialet som ikke faller gjennom spaltene 32 og 32', må ha en korreksjonsfaktor som tidligere forklart, slik at den aktuelle bredde av banen M-2 (d.v.s. dimensjonen D-2) målt på den utfoldete trommelflate i en retning normalt på vinkelbanen til den innmatede materialstrom bor være ca. 10$ storre enn den aktuelle relative prosent av material som strommer i banen M-2 som tidligere forklart.

I fig. 7A-7D er vist materialbåndet som har et vinkelspenn 0 tilsvarende vinkelspennet'til materialet som strommer gjennom pelletiseringstrommelen, som det vil sees i tverrsnitt av trommelen

i fig. 3»I fig. 7 A - 7D roterer trommelen i forhold til materialbåndet M slik som i Vanlig praksis. I fig., 7 A som representerer startstillingeh for den'roterende' trommel, er måterialbånddelen "1B

i en stilling hvor den snart vil bli avskåret av forkanten 3V 1 spalten 32' méns måterialbånddelen i A avskjæres av forkanten 3^ 1 spalten 32 og 'måterialbånddelen' 2A'passerer gjennom den mellomliggende

uttomningssone B uten å falle gjennom hverken spalten 3.2 eller spalten 32<1.>

I fig. 7A er måterialbånddelen 2 en bånddel som har passert utenom spaltene 32 og 32' i en forutgående rotasjon av trommelen 10 uten å falle gjennom noen av spaltene. Bånddelen 2 vil passere videre til sone C og tommes ut i sone D.

I fig.. 7B har trommelen 10 rotert 90° fra stillingen i fig.'7A

og det vil bemerkes at spalten 32' har beveget seg til en stilling hvori den avskjærer bånddelen 1B. I fig. 7B fortsetter spalte 32 å avskjære måterialbånddelen 1A mens måterialbånddelen 2A fortsetter å passere gjennom den mellomliggende uttomningssone B uteri å tommes ut hverken gjennom spalten 32 eller spalten 32'. Bånddelen 2 i stillingen i fig. 7B hvor den har passert utenom spaltene 32-og 32' uten å falle gjennom disse, fortsetter å avansere utenom den mellomliggende uttomningssone B og inn i redistribusjonssonen C hvorfra den til slutt vil passere til endeuttomningssonen D.

I fig. 70 hvor trommelen har avansert 90° forbi stillingen i fig. 7B og 180° forbi stillingen i fig. 7A, vil det sees at materialbåndet 1B fortsetter å avskjæres-av spalte 32' og at måterialbånddelen 2A har passert utenom spaltene 32' og 32 og fortsatt til redistribusjonssonen C hvorfra den vil fortsette inn i. endeuttomningssonen D.

I stillingen i fig. 70 har materialbånddelene 2B og 1-C, ikke. vist i fig. 7A og 7B, beveget seg inn i stillingene vist i fig. 70 hvor måterialbånddelen 1C snart vil avskjæres av spalte 32 og måterialbånddelen 2B beveget seg inn i et område hvor den ikke vil bli avskåret av noen av spaltene 32 eller 32' for til slutt å passere inn i uttomningssonen D.

I fig. 7D hvor trommelen 10 har avansert 90° i forhold til stillingen i fig. 7C og 270° i forhold til stillingen i fig. 7A, vil det sees at spalte 32 har begynt å avskjære måterialbånddelen 1C, at måterialbånddelen 2B fortsetter å bevege seg gjennom sone B uten å falle gjennom spaltene 32 eller 32', at måterialbånddelen 1B fortsetter å bli avskåret av spalte 32' og at måterialbånddelen 2A har passert utenom spaltene 32 og 32' inn i redistribusjonssonen C hvorfra den vil fortsette til endeuttomningssonen D.

Det vises nu til fig. 8 som er et annet skjematisk riss av de

samme forhold som vist i fig. 7A-7D, og hvor det er vist'en materiålbånddel betegnet med 1 '- i fire forskjellige 90° forskjovne stillinger i f orhold til .spalte. 32', tilsvarende stillingene som materialbåndet.som opptar vinkelen (fig. 3) i trommelen vil ha i forhold til spalte 32' i fire suksessive 90° forskjovne stillinger av trommelen 10. Således har spalte 32' i stilling I i fig. 8 ennu ikke avskåret måterialbånddelen 1'. I stilling II av måterialbånddelen 1', som representerer en 90° rotasjon av spalte 32' i retning med urviseren,'har spalte 32' begynt å avskjære måterialbånddelen 1 ' tvers over hele periferilengden av måterialbånddelen 1 1 og noe av materialet har falt gjennom spalten 32'. Likeledes viser stilling III i fig. 8 forholdet mellom måterialbånddelen 1' og spalte 32' etter 180° rotasjon av trommelen 10 i forhold til stillingen I. På samme måte viser stilling IV den relative stilling av måterialbånddelen '1 ' i forhold til spalte 32' etter at trommelen 10 og spalten 32' har rotert over en Vinkel på 270<0>i forhold til utgangs-stillingen (stilling I).

Ved utformningen og driften av en trommel som har en mellomliggende uttomningssone i henhold til foreliggendeOppfinnelse, kan vinkelbanen til den innmatede materialstrom, som foran definert, beregnes for et gitt material med' spesielle egenskaper, en gitt trommelrotasjonshastighet og en gitt helling av trommelens bunnflate i forhold til horisontalplanet. Med kjent vinkelbane til- den innmatede materialstrom gjennom trommelen (som representert ved vinkelen W i fig. 6A) kan spaltene 32 og 32' utformes slik at de respektive forkanter 3^ og 3^' får et nbyaktig forhold til vinkelbanen til den innmatede materialstrom for å tilfredsstille distansene D-1 og D-2 som vist i fig. 6B og 6C, og tilveiebringe tilstrekkelig mulighet for materialets naturlige skråningsvinkel som vist i fig. h og forklart i det foregående. Kjenner man således vinkelen W til vinkelbanen til den innmatede materialstrom og kjenner man prosenten av materialet som det er onskelig å tomme ut i den mellomliggende sone (hvilket normalt vil være ca. 50% av den totale mengde som passerer gjennom trommelen), kan spaltene 32 og 32' konstrueres i henhold til de foran beskrevne prinsipper for tilveiebringelse av en riktig fordeling av materialet mellom den mellomliggende uttomningssone B og endeuttomningssonen D.

Ved bygging av en pelletiseringstrommel eller lignende som har en uttomningssone med skruelinjeformete spalter som foran beskrevet, skjæres vinkelen av forkanten til spaltene som har det foronskede forhold til vinkelbanen til den innmatede materialstrom, inn i trommelen i den mellomliggende uttomningssone i henhold til de tidligere beskrevne prinsipper. Etter at trommelen er installert og i drift kan det være nodvendig å foreta en viss justering av forkantene 3^ og 3^' samt av distansen D-1 i fig. 6B og 6C for å bringe dem i overensstemmelse med de aktuelle betingelser som forekommer under pelletiseringstrommelens operasjon. Justering av distansen D-1 kan for eksempel foretas ved hjelp av glidbare, justerbare plater (ikke vist) som ligger over forkantene 3<*>+ og 3^'

i spaltene 32 og 32' og strekker seg over hele lengden av forkantene.

Disse plater kan justeres for å forandre den effektive lokalisering av de respektive forkanter og således dimensjonen D-1. Hvis det er onskelig å oke dimensjonen D-1, kan også trommelveggen ytterligere innskjæres på installasjonsstedet for å skifte den fysiske lokalisering av forkantene 3^ og 3*+' •

Mens forkantene 3<*>+ og 3*+' i de respektive spalter 32 og 32' i

fig. 5)6A-6C og 7A-7D er vist som "forkantene" i ayskjærende forhold til vinkelbanen til den innmatede materialstrom, er det også mulig som vist i fig. 9 i-forbindelse med spalten 32", å reversere de relative vinkelstillinger og forhold til kantene 3^ og 36 sammen-lignet med dem vist i de foregående figurer, slik at kanten 36"

blir "forkanten" og i avskjærende forhold til materialstrombanen M-1. Normalt vil i utforelsesformen i henhold til fig. 9 vinkel-forholdet mellom "forkanten" 36 og vinkelbanen til den innmatede materialstrom være slik at den vil avskjære ca. 50% av den totale materialmengde som strommer inn i den mellomliggende uttomningssone B. Imidlertid kan vinkelbanen til den innmatede materialstrom gjores slik ved skifting av plasseringen av nedstromsenden V3 (fig. 9) på samme måte som beskrevet i forbindelse med nedstromsenden hO i fig. 6A-6C og i overensstemmelse med de tidligere beskrevne prinsipper, at den avskjærer hvilken som helst foronsket annen del av den totale materialstrom i banen M i fig. 9 for dermed å bevirke at en foronsket forut bestemt prosentvis andel av den totale materialstrom som strommer inn i den mellomliggende uttomningssone B, leveres til rystesikten 28.

Claims (1)

1. Pelletiseringstrommel (10). av den type som har et innlbp ved trommelens ene ende gjennom hvilket material mates til trommelen, et utlop ved trommelens annen ende gjennom hvilket material tommes ut fra trommelen, og en mellomliggende uttomningssone (B) med et uttbmningsutlop, idet den mellomliggende uttomningssone'er anbragt midt på trommelens lengderetning og oppstrbms fra trommelens endeutlbp,

karakterisert vedat det mellomliggende uttbmningsutlop omfatter en eller flere åpninger (32, 32') i trommelen for uttomning av material derfra, idet hver åpning strekker seg skruelinjet rundt trommelen fra en oppstromsende (<*>+2) og lbper til en nedstromsende ( hO) anordnet ved åpningens motsatte omkretsende, nedstromsenden og oppstromsenden er orientert slik i forhold til hverandre at hver åpning blir beliggende tvers over den innmatede materialstroms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone (B) for å avskjære bare en forut bestemt andel av den totalt innmatede materialstrom som strommer inn i den mellomliggende uttomningssone, og for å tomme nevnte forut bestemte andel av den totalt innmatede materialstrom ut gjennom hver åpning.;2. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 1,karakterisert vedat nedstromsenden (^0) av hver åpning, når målt på en utfoldet trommelflate, er adskilt fra åpningens oppstromsende (<>>+2) i en retning normalt på den innmatede materialstroms vinkelbane i den mellomliggende uttomningssone (B) en distanse som er en funksjon av forholdet mellom den mengde av det innmatede material som bnskes tomt ut i den mellomliggende uttomningssone, og den totale mengde innmatet material som strommer inn i den mellomliggende uttomningssone.;3. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat det mellomliggende uttbmningsutlop omfatter minst to åpninger (32, 32') i trommelen (10) for uttomningav material fra denne, idet hver åpning er anordnet ute av fase med de andre åpninger med en forut bestemt vinkel av trommelomkretsen. h. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 3?karakterisert vedat nedstromsenden ( ho) av hver av de respektive åpninger, når målt på en utfoifet trommelflate, er adskilt fra den korresponderende åpnings oppstromsende (^2) i .en retning normalt på den innmatede materialstroms vinkelbane i nevnte mellomliggende uttomningssone (B) en distanse som har omtrent det samme forhold til distansen mellom en,av åpningenes oppstromsende (<*>+2) og den annen åpnings oppstromsende ( k- 2) , når målt på nevnte utfoldete trommelflate i en retning normalt på den innmatede materialstroms vinkelbane i den melllomliggende uttomningssone, som forholdet mellom den del av det totalt innmatede material som dnskes tomt ut i den mellomliggende uttomningssone, og den totale mengde innmatet material som strdmmer inn i den mellomliggende uttomningssone. 5. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 3?karakterisert vedat hver åpning er ute av fase med de andre åpninger med en vinkel tilnærmet 180° av trommelomkretsen. 6. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 1 -5,karakterisert vedat hver åpning (32, 32') er en spalte som strekker seg gjennom trommelveggen. 7. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 6,karakterisert vedat spalten strekker seg kontinuerlig fra nevnte nedstromsende til nevnte oppstromsende. 8. Pelletiseringstrommel som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat hver spalte inneholder en forkant som strekker seg tilnærmet kontinuerlig fra nevnte nedstromsende (^-0) til nevnte oppstromsende C+2).