NO129143B

NO129143B -

Info

Publication number: NO129143B
Application number: NO03686/71*[A
Authority: NO
Inventors: G Hurst
Original assignee: Kinetics Int Corp
Priority date: 1970-10-08
Filing date: 1971-10-07
Publication date: 1974-03-04
Also published as: ZA716211B; GB1364920A; CA964467A; FR2112973A5; US3718512A; AR199991A1; AU472399B2; AU3404371A; IL37870A; OA03866A; DE2149979A1; MY7600117A; IL37870A0; SU476745A3

Description

Sprengstoff.

Okonomiske og effektive sprengkapselfolsomme sprengstoffer fremstilles ved å kombinere passende mengder av en ikke-sprengkapselfolsom organisk væske inneholdende oxyderende grupper med et porost substrat. Den foretrukne væske er nitromethan eller nitromethan for-tynnet med et hydrocarbon. Det foretrukne substrat er et findelt ionisk nitratpulver. Sprengstoffene gjores sprengkapselfolsomme og meget brisante ved å ha tilstede et substrat som dispergerer den organiske .væske mens det holder væsken i intim kontakt med dispergert luft. De foretrukne findelte ioniske nitratsubstrater som anvendes ifolge oppfinnelsen, fremstilles ved maling til den bnskede partikkelstorrelse, fortrinnsvis under 2 50 micron.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse angår et tokomponent, væske-fast stoff-sprengstoff.

Sprengstoffindustrien har i lang tid søkt efter et universal-sprengstoff og et sprengstoff med betraktelig brisans som kan detoneres med en liten sprengkapsel, f.eks. en nr. 6 sprengkapsel. Denne type sprengstoff har vært fremstilt og solgt, men har i alminnelighet vært uøkonomisk i den henseende at de bestanddeler av sprengstoffet som kreves for å gjøre sprengstoffkomposisjonen tilstrekkelig følsom overfor en nr. 6 sprengkapsel, er dyre. En annen ulempe med et slikt sprengstoff har vært at det er uhyre følsomt og må forsendes handelsmessig under sprengstofforskrifter. Dette reduserer igjen den økonomiske praktiske anvendbarhet av et slikt sprengstoff for alle unntatt noen få forbrukere. De fleste universalsprengstoffer og sprengstoffer med betraktelig brisans er derfor ikke den type som er detonerbar med en nr. 6 sprengkapsel, men de krever en overdragerladning. Overdragerladningen bevirker igjen ytterligere utgifter ved fremstilling og anvendelse av sprengstoffet.

En måte som sprengstoffabrikant er hittil har forsøkt å omgå ovenstående problemer, er å forsende en oxyderende komponent som ammoniumnitrat adskilt fra brenselet. De to komponenter blandes så på bruksstedet for å danne den eksplosive blanding. Alle disse sprengstoffer har imidlertid den ulempe at de ikke er følsomme for sprengkapsel nr. 6, men krever et overdragersprengstoff. Eksempelvis angis i US patent 2.892.377 en forseglet beholder av ammoniumnitrat. På bruksstedet injiseres et flytende brennstoff i beholderen. Det således dannede sprengstoff kan bringes til å eksplodere ved hjelp av en detonerende ladning. Det angitte sprengstoff lar seg imidlertid ikke detonere med en nr. 6 sprengkapsel .

Andre forsøk på å fremstille et sprengstoff som er detonerbart med en nr. 6 sprengkapsel, har innbefattet anvendelsen av et sensibiliserende brensel som et nitroalkan. Noen av disse forsøk har lykkes, idet en sprengstoffblanding som er detonerbar med en nr. 8 sprengkapsel, kan fremstilles. Disse komposisjoner har også ulemper. Eksempelvis er en betraktelig mengde nitroalkan nødvendig for å bevirke en energifrigjørelse av et slikt sprengstoff som er noe sted i nærheten av maksimum . (dvs. at det er bxygenbalansert);-Det beste sensibiliserende nitroalkan er nitromethan. For å få et kraftig sprengstoff sammensatt av f.eks. nitro<m>ethan og f.eks. ammoniumnitrat , må blandingen inneholde betraktelig uabsorbert væske. Hvis ved anvendelse av et slikt preparat en sprengkapsel, f.eks. en nr. 6 sprengkapsel, innføres i blandingen under overflaten av væskenivået, vil komposisjonen ikke detonere ved eksplosjon av en nr. 6 sprengkapsel. Hvis imidlertid sprengkapselen for et slikt sprengstoff anbringes over væskenivået, vil detonasjon inntre. Den uønskede virkning av dette fenomen er at ved vanlig»anvendelse, av sprengstoffer kan en slik omhu ved anbringelsen av en nr. 6 sprengkapsel ikke.taes og taes ikke alltid,, hvilket, leilighetsvis vil føre til ikke-detonasjon ved eksplosjon av nr. 6 sprengkapsel. Et slikt forhold er selvsagt uønsket fra et sikkerhetsstandpunkt, og fra fabrikantens standpunkt som ønsker å fremstille et sprengstoff som vil detonere under hvilke som helst betingelser.med en' nr. 6 sprengkapsel.

Det er således ønskelig å ha et sprengstoff som er følsomt overfor en nr. 6 sprengkapsel. For det annet er det ønskelig å

ha et sprengstoff som kan transporteres i handelen som et ikke-eksplosiv. Det er videre ønskelig å ha et. eksplosiv som er et to-komponentsprengstoff, fortrinnsvis hvor en komponent er en.væske og den annen et fast stoff. Det er videre ønskelig å ha et to-komponentsprengstoff som blandes av den endelige forbruker eller av den lokale selger, og som lett kan blandes og forenes.

Sammendrag av oppfinnelsen

De ovennevnte ønskelige egenskaper hos et sprengstoff opp-fylles av foreliggende sprengstoff. Foreliggende oppfinnelse frem-skaffer et økonomisk, billig, nr. 6 sprengkapselfølsomt sprengstoff som kan forsendes i handelen i to komponenter, en flytende og en fast, og som lett kan blandes på forbruksstedet. Visse foretrukne former av tokomponentsprengstoffet er selvblandende, og krever således ingen risting eller fysikalsk blanding av de to komponenter.

Sprengstoffet ifølge oppfinnelsen er følsomt for en nr. 6 sprengkapsel og inneholder en fast absorberende komponent og en flytende, ikke-sprengkapselfølsom organisk forbindelse og kjennetegnes ved at det omfatter en fast, porøs, absorberende komponent med en partikkelstørrelse på under lOOO micron, fortrinnsvis 5 - 250 micron, og valgt fra alkali- og jordalkalimetallnitrater, ammoniumnitrat, alkali- og jordalkalimetallperklorater, ammoniumperklorat, diatoméjord og ekspandert lavtetthets-kiselsyre, og en flytende komponent blandet med den faste komponent i en mengde hvis volum/" mindre enn volumet mellom partiklene av den faste komponent, og dispergert ved kapillarvirkning i den faste komponent, idet den faste komponent er uoppløselig i den flytende komponent, og den flytende komponent består av et ikke-sprengkapselfølsomt flytende hydrocarbon inneholdende bundet nitrogen med en positiv valens, og hvor kapillarvirkningen fører til at 2 - 90% av volumet av sprengstoffet er en i det vesentlige jevnt dispergert gassformig komponent .

Den gassformige komponent kan skaffes i form av luft ved å begrense mengden av væske som anvendes, til et volum som er mindre enn mellomromsvolumet av den faste komponent. Den faste komponent kan være enten fritt rislende eller sintret. En mindre mengde av et hydrocarbonbrerisel kan blandes med den flytende komponent om ønskes. Blanding av de faste, flytende og gassformige komponenter kan utføres uten ytre mekanisk omrøring ved kapillarvirkning i det findelte faste stoff, under dannelse av en homogen blanding av faste, flytende og gassformige komponenter. Blandingen vil ikke skilles eller lagdeles og krever ikke geleringsmidler for å bi-beholde homogeniteten.

Den flytende komponent er fortrinnsvis et nitroalifatisk hydrocarbon, et nitroaromatisk hydrocarbon, et alifatisk nitrat, et N-nitrohydrocarbon eller en blanding derav.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Sprengstoffene ifølge oppfinnelsen innbefatter følgelig

en flytende komponent som kan lagres eller transporteres bekvemt i en flaske, kanne eller annen egnet beholder til anvendelsesstedet. Den flytende komponent av sprengstoffet ifølge oppfinnelsen er et ikke-sprengkapselfølsomt hydrocarbon-materiale som kan forsendes fritt i vanlig handel, og som aktiveres på anvendelsesstedet av den porøse faste komponent av sprengstoffet ifølge oppfinnelsen.

Den flytende komponent av sprengstoffet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved et ikke-sprengkapselfølsomt. flytende hydro-carbonmateriale inneholdende bundet nitrogen i en positiv valensform [se f.eks. Lange: Handbook of Chemistry, 10. utg.

(1961), side 56. Nitrogen har f.eks. en negativ valens i ammoniakk (NH^)> men en valens på +1 i nitrosoforbindelser,

'på +3 i nit rof orbindelser og på +5 i nitratforbindelser. Typiske forbindelser av denne gruppe av materialer er nitro- og nitrerte hydrocarboner. Eksempler på materialer som kan anvendes innenfor rammen av oppfinnelsen, innbefatter nitroalifatiske hydroca rboner , nit roaromat iske hydroca rboner , alifatiske nitrater., N-nitrohydrocarboner og blandinger derav. Foretrukne væske-komponenter innbefatter nitroalkanforbindelsene inneholdende 3 eller færre carbonatomer og blandinger av de lavere dinitro-aromatiske forbindelser. Helst anvendes nitromethan og di-nitrotoluenoljene. Den flytende komponent kan være tilstede i mengder fra 6% til 60 vekt% av sprengstoffkomposisjonen. Det foretrekkes helst at den flytende komponent utgjør 12% til 35 vekt% av det totale sprengstoff.

Sprengstoffene ifølge oppfinnelsen innbefatter en annen, porøs, fast komponent som kan lagres og forsendes bekvemt i fleksible eller faste fiberbeholdere eller andre egnede beholdere til anvendelsesstedet. Den faste komponent av sprengstoffet ifolge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis et ikke-sprehgkapselfolsomt inert eller oxyderende materiale, som fritt kan forsendes i vanlig handel. Den primære funksjon av den faste komponent er å skaffe en poros basis eller substrat som jevnt vil dispergere den flytende komponent ved kapillarvirkning, bg derved automatisk gi en intim blanding av den flytende komponent og luft. En"annen funksjon å tilveiebringe ytterligere" energi ved reaksjon av en oxyderende gruppe med.overskudd av• brennstoffdelen av den flytende komponent, kan fremskaffes av en oxyderende fast komponent. Hvis et oxyderende materiale inneholder potensielt gassdannendé elementer i tillegg til elementene av den oxyderende' gruppe, er en tredje funksjon av den fas.te komponent å fremskaffe ekspanderbar gass som er istand til å utfore nyt'tig arbeide. Faste komponenter som er anvendbare innenfor rammen av oppfinnelsen, er'alkali- og jordalkalimetallnitrater., :ammoniumnitrat, alkali- og jbrdalkalimetallperklorater og ammoniumperklorat. Fore- .. trukne faste' komponenter innbefatter kalium-, .natrium--og ammonium-perklorater, diatoméjord og ekspandert kiselsyre, mens ammonium-: nitrat, natrlumnitrat og kaliumnitrat er de mest foretrukne. -

I den form hvori de fastkomponent-komposisjoner vanligvis er-holdes s.om< handelsprodukter, er de- ikke' onskelige for anvendelse i, sprengstoffkomposisjonen ifolge oppfinnelsen. For å skaffe et passende substrat er det forst tilrådelig å findele det faste materiale til en partikkelstorrelse under 1000 micron, fortrinnsvis under $ 00 micron, og helst i området fra 5 til 250 micron.

Videre er det onskelig å behandle den faste komponent til å bringe volumtettheten av det faste materiale til en maksimumsverdi under vanlige håPdteringsforhold. Det foretrekkes at mellomromsvolumet er minst 10 volumprosent storre enn mengden av flytende komponent som skal blandes dermed. Helst bor det gjenværende mellom-romsvolum være minst 10$ storre enn volumet av mengden av flytende komponent svarende til en oxygenbalansert endelig sprengstoffblanding. To fremgangsmåter kan anvendes for å frembringe et substrat av den onskede lave volumtetthet. I den fbrste metode be-handles det findelte faste stoff, i en los, fnugget tilstand, med vann, fra 0,2$ til 5 vekt$, fortrinnsvis ca. 1%. Alterna-tivt kan fuktig luft med tilsvarende vanninnhold anvendes. Det fuktige faste stoff tdrres så ved den omgivende eller hoyere temp-eratur for å frembringe svakt sintrede agglomerater som motstår settling og komprimering. Ved den annen fremgangsmåte kan det malte faste stoff slk .tes gjennom forskjellige sikter for å få individu-elle fraksjoner av jevn partikkelstorrelse og lav volumvekt. Om-hyggelig regulerte målemetoder kan eliminere nødvendigheten av disse sekundære behandlinger i mange tilfelle, men slike behandlinger er nyttige og i alminnelighet onskelige ved fremstilling av tokompon-entsprengstoffkomposisjoner hvori lange diffusjonsbaner for væsken trenges og/eller hvori en meget hurtig blanding kreves.

Mindre mengder av en brenselskomponent kan.også tilsettes til den flytende komponent under visse forhold. Hvis således den porbse faste komponent er et oxyderende materiale, og det er onskelig å oppnå en endelig sprengstoffblanding som er i det vesentlige oxygenbalansert, kan det forekomme at mengden av flytende komponent som kreves, overstiger mellomromsvolumet av den faste komponent hvilket forer til en blanding som ikke er sprengkapselfolsom. Under slike forhold blandes en mindre mengde av en brennstoffkomponent med en hoyere brennstoffverdi pr. volumenhet enn den nitrogenholdige væske dermed. Dette vil gi en endelig flytende komponent som kan tilsettes til den faste komponent i mindre volummengde, og gi en endelig sprengstoff blanding som er oxygenbalansert og som inneholder den nødvendige luft fordelt i mellomrom. I tilfelle av de aromatiske dinitrokompo-sisjoner kan en liten mengde av en brennstoffkomponent tilsettes til den flytende komponent for å redusere storknepunktet eller fryse-punktet til et mere bekvemt område. Brennstoffer som kan anvendes for å oke den volumetriske brenselsverdi av den flytende komponent må oppfylle tre grunnkrav: For det forste må de være kjemisk forenlige med den ...flytende komponent, for det annet må de være blandbare med den flytende komponent i det onskede forhold, og for det tredje må

de ha en betraktelig hoyere volumetrisk brennstoffverdi enn den flytende komponent. Mange billige kommersielt tilgjengelige forbindelser og blandinger oppfyller disse krav. Eksempler på slike forbindelser og blandinger er: aromatiske hydrocarboner (benzen, tol-uen, xylen, aromatisk naftha), lavere alifatiske alkoholer (methanol, ethanol, isopropanol), lavere ethére, lavere ketoner, lavere alde-hyder, lavere organiske syrer, lavere estere og små mengder av alifatiske hydrocarboner av^bensinfraksjonen.

Skjorit en noyaktig teori ikke kan fremsettes, antas det at sensibiliseringen av potensielt detonerbare, men ikke-sprengkapsel-fdlsomme væsker med porbse faste stoffer foregår i henhold til folg-ende mekanisme. Væskekomponenten absorberes og fordeles i den faste matrix ved kapillaraksjon under dannelse av en intim blanding i hvilken de faste partikler er i det vesentlige omgitt av væske-filmer som i sin tur er begrenset av meget små lag gass, vanligvis luft. Når en sprengkapsel detoneres i blandingen, frembringer den intense trykk som komprimerer de meget små gassblærer adiabatisk under dannelse av ekstremt hbye temperaturer ved væskegrenseflaten og bringer væsken til å eksplodere ved varme. Den lokalt eksploder-ende væske komprimerer i sin tur flere gassbobler og overforer således eksplosjonen gjennom blandingen. Hvis de faste partikler inneholder oxyderende grupper, reagerer disse i sin tur med den varme brennstoffrike blanding fra væsken og tilforer således energi til eksplosjonen såvel som gassformige produkter i de fleste tilfelle. Skjdnt det antas at dette er mekanismen ved hvilken tokomponent-sprengstoffkomposisjonene virker, er det ikke hensikten at oppfinnelsen skal begrenses til denne teori.

Den gassformige komponent ifolge oppfinnelsen kan være tilstede i mengder fra 2% til 90 volumprosent av den totale spreng-stoffkomposisjon. Det foretrekkes imidlertid at den gassformige komponent er tilstede i området fra 5$ til 50 volumprosent.

Eksempler

De folgentte eksempler er gitt for ytterligere å gjore en fagmann istand til å utfore foreliggende oppfinnelse. Dessuten angir de foretrukne måter for utfdrelse av det foregående. Alle prosenter er angitt i vekt.

Eksempel 1

Natriumnitratkrystaller males for hånden i en morter for å få et fint pulver med en gjennomsnittlig partikkelstorrelse på under

100 micron. En prove på 20 g av dette pulver stampes lett i en aluminiumtube ( 6K mm lang x 22 mm indre diameter x 25 mm utvendig diameter) festet ved en ende til sentret av et firkantet stykke koldvalset stål (76 mm x 76 mm x 16 mm). 10 g nitromethan. tilsettes til innholdet av roret uten omroring. Metall-forsoksanordningen ble anbragt symmetrisk, på-et loddrett 76 mm langt stykke 50 Km ror som hvilte på en stor stålplate ca. 6,^ mm tykk. En nr. 6 sprengkapsel

ble anbragt i toppsentret av aluminiumsrbret i intim kontakt med dets innhold og detonert. ■ Ladningen eksploderte og dannet en bulk i stålplaten som var 2,01 mm dyp i sentrum.

Eksempel II

Fremgangsmåten i Eksempel I ble gjentatt under anvendelse av

7 g diatomejord istedenfor natriumnitratet. Ved detonasjon hortes et hoyt smell og stålplaten var bulket 7?*+ mm. ;Eksempel III ;Fremgangsmåten i Eksempel I ble gjentatt under anvendelse av ;20 g kaliumnitrat istedenfor natriumnitratet. Ved detonasjon hortes et hoyt smell og stålplaten var bulket 2,08 mm. ;Eksempel IV ;Fremgangsmåten i Eksempel I ble gjentatt unntatt at den gjennom-snittlige partikkelstorrelse på ammoniumnitratet var storre enn 100 micron og mindre enn 250 micron. I det vesentlige samme resultat ble erholdt. ;Eksempel V ;Fremgangsmåten i Eksempel I ble gjentatt under anvendelse av ;20 g ammoniumnitrat istedenfor natriumnitratet. Ved detonasjon hortes et hoyt smell, og platen ble bulket 2,03 mm« ;Eksempel VI ;En blanding av 28 g diatomejord og 20 g dinitrotoluenolje med stbrknepunkt 35°C ble fremstilt ved å oppvarme bestanddelene til 75°C. Blandingen ble pakket inn i aluminiumfolie og anbragt på en 3,2 mm stålplate på jorden. Ved initiering av blandingen med en nr. 6 sprengkapsel hortes et hoyt smell og stålplaten var betraktelig bbyet. ;Eksempel VII ;En blanding av 120 g dinitrotoluenolje med stbrknepunkt 26°C ;og 10 g hbytkokende petroleumnaftha ble fremstilt hvorved man fikk en flytende komposisjon ved værelsetemperatur. Denne blanding ble tilsatt til 1000 g findelt ammoniumnitrat (gjennomsnittspartikkel-stbrrelse under 100 micron). Sluttblandingen ble anbragt i en plastpose på en kalkstenssten ca. 0,76 m^ av stbrrelse. Blandingen ble detonert med en nr. 6 sprengkapsel hvilket ga et hoyt smell og knuste stenen. ;Eksempel VIII ;En blanding av hO g xylen og 185 g nitromethan ble fremstilt ;og tilsatt til 1000 g findelt ammoniumnitrat (gjennomsnittspartikkel-storrelse under 100 micron). Den endelige'blanding ble anbragt i en plastpose på en kalkstens-sten ca. 1,5 av stbrrelse, og detonert med en nr. 6 sprengkapsel. Et hoyt smell hortes og stenen ble knust. ;Eksempel IX ;En stor sats ammoniumnitratpulver ble fremstilt med en fabrikk-hammermolle med hoy produksjonskapasitet. En prove på 150 g materiale med en gjennomsnittlig partikkelstorrelse under 100 micron ble fast stampet i en folielaminatpung og tilstrekkelig nitromethan (75 g) ble tilsatt til pungen til å frembringe en oxygenbalansert blanding. Den endelige blanding syntes meget våt med fri væske, synlig. Foliepungen ble anbragt på en stålplate 76 mm x 76 mm x 16 mm) og detonert med en nr. 6 sprengkapsel. Et svakt smell hortes. Stålplaten var uskadet. ;Eksempel X ;Metoden i Eksempel IX ble gjentatt under anvendelse av en blanding av 52,2 g nitromethan og 3,0 g xylen istedenfor rent nitromethan for å danne en annen oxygenbalansert blanding méd mindre væskevolum med tilsvarende storre gassvolum. Ved detonasjon med en nr. 6 sprengkapsel hortes et hoyt smell, bg stålplaten var alvorlig bbyet og bulket. ;Eksempel XI ;Fremgangsmåten i Eksempel IX ble gjentatt under anvendelse av 150 g av det fabrikkmalte ammorriumnitrat identisk med det i Eksempel IX, men materialet ble blandet med 1 vekt% vann, hensatt i 10 min-utter, og tbrret ved værelsetemperatur i 2 timer på brett for det ble stampet i pungen. Denne metode nedsatte den endelige volumtetthet av ammoniumnitratet.' Ved detonasjon hortes et hoyt smell og stålplaten var alvorlig bbyet'og bulket. ;Eksempel XII ;En blanding av 29 g nitromethan og 1,7 g xylen ble forseglet i en liten pung fremstilt av polyethylen-aluminiumfolie- (0,0089 mm)-polyethylen-polypropylenlaminat med en totaltykkelse på under 0,1 mm. Den forseglede pung ble anbragt i en ovn ved 75°C i en uke. Ved vei-ing til nærmeste l/lOO g viste det seg at prøven ikke hadde mistet noen målbar vekt. ;Eksempel XIII ;166 g finmalt ammoniumnitrat ble forseglet i en pung identisk med den beskrevet i Eksempel XII. Pungen ble neddykket i flere cm vann i en uke. Pungen ble åpnet, og en blanding av 57,7 9 nitromethan og 3,32 g xylen ble tilsatt. Blandingen ble anbragt på en stålplate (76 mm x 76 mm x 16 mm) og detonert med en nr. 6 sprengkapsel. Et høyt smell hørtes, og stålplaten var alvorlig bulket og bøyet . ;Eksempel XIV ;En blanding av 83 g finmalt ammoniumnitrat med en gjennom-snittspartikkelstørrelse under lOO micron og 30 g nitromethan i en folielaminatsylinder av ca. 28 mm diameter og 152 mm lang ble neddykket halvveis i en åpen beholder av 1500 g usensibilisert nitromethan. En nr. 6 sprengkapsel ble innført i toppen av sylinderen ca. 76 mm over overflaten av nitromethanet. Ved detonasjon hørtes et meget høyt smell, og stor jordskade inntrådte, hvilket viste at nitromethanet hadde detonert. ;Eksempel XV ;En blanding av 83 Q finmalt ammoniumnitrat med en gjennom-snittspartikkelstørrelse under 100 micron og 35 g nitromethan i en aluminiumfo1ielaminatpung ble neddykket i 2000 g prillet ammoniumnitrat/hrenselsolje (AN/FO) i en plastpose. Denne pose ble anbragt på en sl: '1 av ca. 0,76 m volum. En nr. 6 sprengkapsel ble anbragt i folit>:i. ;i natpungen. Ved detonasjon hørtes et meget høyt smell, og sit.: ble knust, hvilkft vista at AN/FO detonerte. ;T <1> rike sprengstoffanordninger hir vært avpasset for anvendelse med uokomponentsprengstoffer.. Disse anordninger innbefatter, men er ikke begrenset til: forede og uforede formede■ladninger, kampestenknusende ladninger, overdragere, sekundære sprengladninger, seismiske ladninger, lunter, bomber, granater, miner og borehulls-ladninger. En ny anvendelse av tokomponentsprengstoffet er i anordninger inneholdende tr sprengladninger hvor den annen ladning er et detonerbart ikke-spren *rpselfølsomt sprengstoff som nitromethan eller en ammoniumnitra -.renselsoljeblanding (AN/FO). Den primære eller overdragerladniny «r tokomponentsprengstoffet. I tilfelle av nitromethan kan væsken i den annor ladning anvendes som en flytende komponent fo tokomponentsprengstoffet.

Claims

1. Sprengstoff folsomt for en nr. 6 sprengkapsel, inneholdende en fast absorberende komponent og en flytende, ikke-sprengkapselfolsom organisk forbindelse, karakterisert ved at det omfatter en fast, poros, absorberende komponent med en partikkelstorrelse på under 1000 micron, fortrinnsvis 5 - 250 micron, og valgt fra alkali- og jordalkalimetallnitrater,- ammoniumnitrat, alkali- og jordalkalimetallperklorater, ammoniumperklorat, diatoml-jord og ekspandert lavtetthets-.kiselsyre, og en flytende komponent blandet med den faste komponent i en mengde hvis volum er mindre enn volumet mellom partiklene av den faste komponent, og dispergert ved kapillarvirkning i den faste komponent, idet den faste komponent er uopplbselig i den flytende komponent, <p>g den flytende komponent består av et ikke-sprengkapselfolsomt flytende hydrocarbon inneholdende bundet nitrogen med en positiv valens, og hvor kapillarvirkningen forer til at 2 - 90$ av volumet av sprengstoffet er en i det vesentlige jevnt dispergert gassformig komponent.

2. Sprengstoff ifolge krav 1, karakterisert ved at den flytende komponent er valgt blant nitroalifatiske hydro-carbone-r, nitroaromatiske hydrocarboner, alifatiske nitrater, N-nitrohydrocarboner og blandinger derav.

3. Sprengstoff ifolge krav 1 eller 2, karakterisert, v e. d at den flytende -komponent dessuten inneholder en mindre mengde av et hydrocarbonbrensel blandet med den flytende komponent. •+.

Sprengstoff ifolge krav 1 - 3) karakterisert ved at den gassformige komponent utgjor minst 5 volumprosent av sprengstoffet.

5. Sprengstoff ifolge krav 1 - karakterisert ved at den flytende komponent utgjor 6 - 60 vekt$ av sprengstoffet.

6. Sprengstoff ifolge krav 1-5) karakterisert vedat den flytende komponent utgjor 12 - 35 vekt$ av sprengstoffet.

7. Sprengstoff ifolge krav 3-6, karakterisert ved at hydrocarbonbrennstoffet er et aromatisk hydrocarbon.

8. Sprengstoff ifolge krav 1-7, karakterisert ved at den gassformige komponent, fortrinnsvis luft, er tilstede i en mengde på 5 - 50 volumprosent av hele sprengstoffet.

9. Sprengstoff ifolge krav 1-8, karakterisert ved at volumvekten av den faste komponent er under 1,<*>+ g/cm 3 , fortrinnsvis under 1,0 g/cm-o3.

10. Sprengstoff ifolge krav 1-9, fortrinnsvis i form av en ladning, karakterisert ved at det videre omfatter en overdragerladning anbragt inntil et sekundært, ikke-sprengkapself olsomt sprengstoff, som fortrinnsvis omfatter en blanding av ammoniumnitrat og. brenselolje.