NO128680B - - Google Patents

Description

Anordning til målsimulering for optisk sikte.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved optiske

sikter for simulering av et bevegelig mål for treningsformål.

Kampeffekt iv.it et en av et våpensystem inneholdende et manuelt manøvrerbart sikte er i meget stor utstrekning avhengig av den raskhet og noyaktighet hvormed 3ikteoperat S re.x er i stand til å fange inn og folge det mål som skal bekjempes. I operatorenes utdannelse raå der derfor inngå omfattende målfolgeovelser. For at utdannelsen skal gi det onskede resultat,må disse målfolgeovelser være så realistiske som :aulig, det vil si gjennomfores under ytre forhold og med måloevegelser som så nær som mulig stemmer overens med dem som kan ventes å opptre i virkelig kamp. De mest realistiske målfolgeovelser oppnås naturlig-vis ^ed virkelige mål. Men omkostningene til slike målfolgeovelser blir meget store* særlig om'målet er et fly, så slike målfolgeovelser bare kommer på tale i meget begrenset omfang. Det er derfor, kjent for målfolgeovelser å benytte attrapper eller modeller som simuler*.3'r virkelige mål °g forskyves langs liner," skinner eller lignende forings-organer. Slike ovelesesanlegg blir imidlertid forholdsvis kostbare og meget plasskrevende,' så de bare kan bygges som stasjonære anlegg og i forholdsvis begrenset antall. Er der tale om mål i form av fly, må slike anlegg av praktiske grunner i almindelighet være bygget in-nendørs i store treningshaller. Disse anlegg gjor det derfor ikke mulig å gjennomføre virkelig realistiske målfolgeovelser under slike varle-, rende forhold med hensyn til terreng og vær som kan forekomme under virkelig kamp. Dessuten tillater de bare et relativt begrenset antall forskjellige bevegelsesbaner for mål at trappen eller -modellen. Ogsa av den graaa blir målf'ilgeovelsene ved slike anlegg urealistiske. Enda en alvorlig ulempe som foreligger ved målfolgeovelser med såvel virkelige mål som målattrapper eller målmodeller, er at instruktoren ikke har mulighet for fortlopende å kontrollere og bedomme elevens prestasjoner, da han ikke med noen storre klarhet kan bedomme hvor raskt og noyaktig eleven fanger inn målet og folger det med siktet..

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe en anordning som kan anvendes i forbindelse med .optiske sikter for å simulere et bevegelig mål for ovelsesformål, og som gjor det mulig å gjenomfore realistiske målfolgeovelser ute i terrenget uten å oruke virkelige mål eller raålattapper samt gi instruktoren mulighet for fort-løpende å overvåke og registrere elevens prestasjoner.

Ifolge oppfinnelsen oppnås dette med en simulatoranordning utfort i samsvar med patentkravene.

Ved en simulatoranordning ifolge oppfinnelsen behover selve siktet bare å suppleres med forholdsvis få ytterligere elementer sam-menholdt med et tilsvarende virkelig sikte ,så ovelsessiktets dimensjoner og vekt ikke i. storre grad vil avvike fra dimensjonene og vekten av et virkelig sikte. De ovrige deler av simulatoranordningen kan være ari-bragt i en separat enhet som kan plaseres på marken eller i et kjoretoy ved siden av siktet og forbindes med dette ved hjelp av en elektrisk kabel. 9v2l.sea."jiktet med simulatoranordningen ifolge, oppfinnelsen kan således flyttes rundt og brukes ute i terrenget akkurat som et vanlig sikte,så målfolgeovelsene kan gjennomfares under varierende terreng-og værforhold på en realistisk måte. Videre influeres simulatoranordningen på ingen måte på håndteringen av siktet under målfange- og mål-f51geopera3jonene,:så.-siktéoper.ata ren kan gå frem på akkurat samme måte som med et virkelig sikte under virkelig kamp., Videre ser sLkteopera-toren gjennom .sikteobjektivet det omgivende terreng resp. himmelbakgrunnen på akkurat samme måte som under en målfolgeoperatsjon med et virkelig sikte. Den eneste forskjell ligger i at han, istedenfor et virkelig mål ser et lysende punkt eller en lysende elipse som i anen synsfeltet beveger seg med terrenget eller himmelen som bakgrunn på samme måte som et virkelig, mål. Enhver forskyvning av siktets siktelinje som sikteoperatoren gjenaomforer under målfolgeoperasjonen med-forer således akkurat samme forandring av den gjennom, saktet synlige terreng- resp. himmelbakgrunn som ved et virkelig sikte samt dessuten en noyaktig tilsvarende og helt illuderende forskyvning av siktelinjen i forhold til det lysende målsymbol. Videre kan instruktoren fortjLo<p>ende overvåke og kontrollere elevens målfolgeoperasjoner og også registrere dem for senere analyse. Sluttelig er det ved en simulatoranordning ifolge oppfinnelsen mulig . å skaffe praktisk talt vilkårlig variable bevegelsesbaner og bevegelseshastigheter for det simulerte mål.

I det folgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk som eksempel et enkelt optisk sikte forsynt med en simulatoranordning i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 viser som eksempel skjematisk et sikte av mer avansert utforelse med gyrostabilisert og servostyrt siktelinje samt forsynt med en simulatoranordning ifolge oppfinnelsen, og

fig. 3 er et elektrisk blokkskjerna for det på fig. 2 viste sikte med simulatoranordning.

Fig. 1 viser rent skjematisk et enkelt optisk sikte,som er betegnet generelt med 1. Siktet innbefatter en siktekapsel 2, som er montert slik på et skjematisk antydet stativ 3 St det kan vinkelstilles både i hoyden og sidelengs. På undersiden av siktekapselen 2 sitter,

et håndtak 4 for sikteoperatoren. I siktekapselens forvegg er der anordnet et utsiktsvindu eller en sikteåpning 5- Videre er.der i siktekapselen fastmontert en teleskopoptik som på konvensjonell måte innbefatter et objektiv 6 og et okular 7- Foran okularet 7 er der plasert et hårkors eller lignende 8 ved hvis hjelp sikteoperatoren kan bedomme avvik mellom siktets, siktelinje 9 og et mål som iakttas gjennom siktet.

I disse henseender stemmer.således siktet 1 helt overens med et.konvensjonelt enkelt optisk.sikte av den art som kan anvendes for å folge ét bevegelig mål og sikte inn et våpen til å bekjempe målet.

Eventuelt benyttede organer til å bestemme retningen av siktelinjen 9:/

og dermed rétningen til det fulgte mål og å overfore disse informasjoner til et våpen som "siktet horer tilj er for oversiktens .skyld utelatt. Videre vil det innses at slike elementer kan væré utelatt ved et sikte bestemt for målfolgeovelser,forsåvidt disse ovelser ikke-skal være kombinert med avfyring av ovelsesprojek-. tiler eller lignende.

Simulatoranordningen ifolge oppfinnelsen innbefatter et katodéstråleror 10 montert i' eller på siktekapsélen 2. Ved hjelp av en enkel kollimatoroptik 11 og et skråttstilt halvgjennomskinnelig, speil 12 plasert foran siktets objektiv 6 blir billedskjermen 13

hos katodestråleroret 10'speilet inn i siktets teleskopoptik, altså

i synsfeltet. Gjennom siktet kan operatoren således samtidig se det avsnitt av terrenget resp. himmelen som ligger innenfor siktets synsfelt, og billédskjermen 13 hos katodestråleroret 10. Da katodestrålerorets billedskjerm 13 er mork,blir den dog ikke som sådan observert av sikteoperatoren,som bare ser eventuelt lysende symboler på billedskjermen 13 som om de lå i vesentlig avstand fra siktet ute i terrenget eller rommet innen siktets synsfelt.

Katodestråleroret 10 er på konvensjonell måte forsynt med

et avboyningssystem som innbefatter avboyningsplater 10x til å avboye elektronstrålen i x-retningen over billedskjermen 13 og avboyningsplater 10y til å avboye elektronstrålen i y-retningen over billedsk jermen 13. Via optikken 11 og det halvgjennomskinnelige speil 12

blir katodestrålerorets billedskjerm 13 speilet inn i sikteoptikken på en slik måte at billedskjermens sentrum faller i siktelinjen 9,

mens x-retningen og y-retningen på billedskjermen 13 faller sammen med henholdsvis horisontal og vertikal retning i siktets synsfelt. Den lysflekk som elektronstrålen på kjent måte frembringer på billedskjermen 13,blir på den beskrevne måte speilet inn i siktets synsfelt og utnyttet som målsyrabol. For at det lysende målsymbol som simulerer et virkelig mål og opptrer på billedsk jermen 13 hos katodestråleroret-. 10,ikke skal være punktformet, men ha en viss utstrekning, innbefatter anordningen en symbolgenerator 14 av konvensjonell art som frembringer to sinusformede vekselspenninger som er- 90° faseforskjovet i forhold til hverandre, og som via signalsummerende kretser henholdsvis 15 og l6 er tilsluttet avboyningsplatene henholdsvis 10x og 10y hos katodestråleroret 10. Derved fås på kjent måte på billedskjermen 13

et sirkelrundt eller elliptisk, lysende symbol hvis storrelse avhenger av amplituden av de vekselspenninger som frembringes av symbolgeneratoren 14.

Det således frembragte målsymbol på billedskjermen hos katodestråleroret 10 blir bragt til å bevege seg over billedskjermen og dermed innen sikteoperatorens synsfelt i siktet på en fastlagt måte svarende bevegelsen av et virkelig mål som beveger seg med en fastlagt hastighet i en fastlagt bane. Dette bevirkes ved hjelp av avboyningsspenninger som tilfores avboyningsplatene henholdsvis 10x og 10y hos katodestråleroret 10 via de signalsummerende kretser 15 og l6 og ytterligere signalsummerende- kretser henholdsvis 17 og l8 fra en målbanegenerator 19. Denne målbanegenerator kan være av i og for seg konvensjonell art og er derfor ikke vist i detalj. I prinsippet består den av to likespenningsgeneratorer, som frembringer to likespenninger som varierer efter et fastlagt program og representerer onskevinkelbevegelsenei henholdsvis horisontal og vertikal retning for et mål som beveger seg med en viss onsket hastighet i en viss onsket bane. Ved endring av det program hvorefter de av målbanegeneratoren 19 frembragte likespenninger varierer, kan man endre bevegelseshastig-heten og/eller -banen for det simulerte mål i praktisk talt ubegrenset grad. Det lysende målsymbol som er synlig-farsikteoperatoren i det gjennom siktet synlige felt, vil således forskyve seg i forhold til såvel siktelinjen som terreng- resp. himmelbakgrunnen på noyaktig samme måte som et virkelig mål. For at målsymbolets storrelse samtidig skal variere på en naturtro måte svarende til variasjonene i det simulerte måls avstand fra siktet, kan symbolgeneratoren 14 som antydet ved en stiplet linje 20 hensiktsmessig være styrt fra målbanegeneratoren 19 på en slik måte at amplituden av spenningene fra symbolgeneratoren 14 og dermed storrelsen av det ring- eller eUipseformede symbol på billedskjermen 13 hos katodestråleroret 10 vokser efter hvert som det simulerte mål nærmer seg siktet.

Under målfolgeovelsen skal således sikteoperatoren ved å dreie siktekapselen 2 i side- og/eller hoyderetningen rette in siktelinjen 9 mot det i siktets synsfelt innspeilede målsymbol,som forsky-ver seg på samme måte som et naturlig mål, og,derefter holde siktelinjen 9 rettet inn på målsymbolet så noye som mulig. Den forskyvning av siktets siktelinje 9 som bevirkes av sikteoperatoren, blir avfolt av to signalgeneratorer 21 og 22 som er koblet til henholdsvis side- og hoyde-inhstillingsakselen for siktet og frembringer likespenningssig-naler som simulerer henholdsvis side- og hoydevinkelbevegelsen åv siktet og dermed av siktelinjen 9- Disse signaler fra signalgerierato-rene 21 og 22 blir via de signalsummerende kretser 17 og l8 tilfort avboyningsplatene henholdsvis 10x og 10y hos katodestråleroret 10 • med slik polaritet at enhver forskyvning av siktelinjen 9 i forhold", til omgilvelsene gir opphav til en tilsvarende,men noyaktig motsatt rettet forskyvning av målsymbqlet på katodestrålerorets billedskjérm 13. Enhver endring av siktelinjen 9 vil således på en for operatoren meget naturtro måte gi opphav til en noyaktig motsvarende endring av den relative stilling av siktelinjen 9 og det. bevegelige målsymbol. Avstanden mellom målsymbolet' og siktelinjen vil folgelig stadig representere feilen i målfolgeoperasjonen.

Simulatoranordningen innbefatter hensiktsmessig et ytterligere katodestråleror 23 av prinsipielt samme art som katodestråleroret 10 og forsynt med en billedskjérm 24, avboyningsplater 23x og 23y til å avboye elektronstrålene i henholdsvis x- og y-rétning over billedskjermen 24 samt en symbolgenerator 27 som er av samme art som symbolgeneratoren 14 og er tilsluttet disse avboyningsplater via signalsummerende kretser henholdsvis 25 og 26. Avboyningsplatene 23x og 23y hos dette ytterligere katodestråleroret 23 får via de signalsummerende kretser henholdsvis 25 og 26 tilfort noyaktig de samme avboyningsspenninger fra de signalsummerende kretser 17 og l8 som også katodestråleroret 10 får tilfort. Det lysende symbol på billedskjermen 24 hos katodestråleroret 23 vil således forskyve seg i forhold til billedskjermens sentrum på noyaktig samme måte som målsymbolet på billedskjermen 13 hos katodestråleroret 10.

Katodestråleroret 23 er plasert slik at dets billedskjérm kan iakttas av en instruktor, som således på dette katodestråleror fort-løpende kan undersoke hvorledes eleven gjennomfører målfolgeoperasjonen.

Ennvidere omfatter simulatoranordningen hensiktsmessig en signalregistrerende innretning 28, f.eks. i form av en kurveskriver eller sifferskriver, som likeledes får signalene fra de signalsummerende kretser 17 og l8 tilfort,og som registrerer størrelsen av disse signaler som funksjon av tiden. Da de nevnte signaler representerer vinkelavviket i henholdsvis side- og hoyderetning mellom målsymbolet og siktelinjen S, fas der dermed en registrering av hele målfolgeope-ras jonens forlop, en registrering som kan anvendes til senere analyse av elevens prestasjon. Skriveren 28 kan samtidig også være utformet for på det fremstilte opptak å markere spesielt viktige tidspunkter under målforeoperasjonen, eksempelvis det tidspunkt da sikteoperatoren for eksempel ved inntrykning av en avfyringsknapp markerer at et projektil skulle kunne avfyres mot det forfulgte mål. I tilfelle av at målfolgeoperasjonen skal fortsette selv efter avfyringen av et projektil for å styre projéktilet mot det forfulgte mal,kan skriveren 28 være utformet, for også å forsyne opptaket med en markering av tidspunktet for det avfyrte projektils passering av målet.

Instruktørens katodestråleror 23, skriveren 28, målbanegeneratoren 19 og de to symbolgeneratorer 14 og 27 tillikemed de sam-menkoblende forbindelser mellom disse enheter,innbefattende summerings-kretsene 15, 16, 17, l8, 25 og 26,såvel som de ikke nærmere viste strømkilder som behøves til kraftforsyning av de nevnte enheter og katodestråleroret 10,er hensiktsmessig sammenbygget til en separat enhet som er adskilt fra selve siktet og kan oppstilles ved siden av dette" og være forbundet med det ved en kabel. Sighalgiverne; 21 og 22 kan f.eks. utgjøres av likespenningspotensiometére,men der kan selvsagt også anvendes andre typer av signalgivere som er i stand til å avføle bevegelsen av siktelinjen 9 i side- resp. høyderetningen og å frembringe signaler som representerer disse bevegelser. Således er det ofte mulig og hensiktsmessig å bruke de signalgivere som normalt finnes

på et sikte for å overfore informasjon om siktelinjens retning til ^^vedkomménde våpen eller tilhørende skuddledningskalkulator.

Fig. 2 og 3 viser som eksempel en utforelsesform av en simulatoranordning ifolge oppfinnelsen anvendt ved et optiskt sikte av mer avansert utførelse med en gyrostabilisert siktelinje som sikteoperatoren innstiller ved- hjelp av elektriske servokretser,men som for grovinnsiktningen under selve målfangefasen og første del av målfolgefasen kan låses i en fast stilling i forhold til siktekapselen og stilles inn ved dreining av hele kapselen i side- resp. hoyderetning. Dette sikte har videre foruten siktekikkert også et dioptersikte,

som har større synsfelt enn kikkertsiktet,og som anvendes av sikteoperatoren under målfangefasen og den forste del av målfolgefasen inntil■siktets siktelinje er innstillet så nær mot målet at dette blir synlig gjennom kikkersiktet.

Det skal i denne forbindelse påpekes at fig. 3 bare viser det elektriske koblingsskjema for siktets og simulatoranordningens sideinnstillingssystem,da høydeinnstillingssystemet er utformet på akkurat samme måte som sideinnstillingssystemet.

Det sikte som er anskueliggjort på fig. 2 og 3 er prinsipielt av- samme utforelse som det der er beskrevet 1 detalj i svensk patentskrift- nr. 34O.O63.' For '

en detaljert beskrivelse av selve siktets oppbygging og virkemåte blir dét derfor henvist til det nevnte patentskrift. Her skal der bare gis en ganske kortfattet redegjørelse for siktets oppbygging og virke-ni ci t q •

Selve siktet innbefatter.en siktekapsel 08 som er slik montert på et skjematisk antydet stativ 29 at det kan vinkeliirnstilles såvel i hoyden som sidelengs. Siktekapselens forvegg, er forsynt med

et utsiktsvindu JO.....

I siktekapselen er der videre fast montert en kikkertoptik

som på konvensjonell måte innbefatter et objektiv, 31', -et prisme 32

og et okular 33.. Foran, okularet 33. er plasert et hårkbrs. 34 eller. -lignen--

de 34 "rød hvis hjelp sikteoperatoren kan, bedomme avviket mellom kikkertens siktelinje og et mål som iakttas i kikkertens synsfelt. Mellom objektivet 31. °g utsynsvinduet.3Q sitter et skråttstillet speil 35

som avboyer kikkertoptikkeris siktelinje gjennom utsynsvinduet 30» Ret--ningen av den utgående siktelinje 36 bestemmes således av speilet 35>

som har kardanglagring i siktekapselen så retningen av. siktelinjen 36

kan endres såvel sidelengs som i hoyden.

Speilet 35 er lagret dreibart om sn aksel H i en kardang-

ramme 37 > sora i sin tur er lagret dreibart om en aksel S i bunnen av siktekapselen 6<8>)resp. i en konsolarm 38 som rager opp fra bunnen. Ved å dreie kardangrammen 37 °ra akselen S er det således mulig å endre ~-retningen av siktelinjen 36 sidelengs, mens det ved dreining av speilet 35 om akselen H er mulig å endre retningen av siktelinjen 36 i hoyderetningen.

For gyrostabilisering og styring av speilet 35 °g dermed av siktelinjen 36 er der anordnet en gyroplattform 39 som er lagret dreibart i kardangrammen 37 om en aksel 40 som er parallell med dreie-akselen H for speilet 35. Gyroplattformen 39 bærer to vinkelhastighetsfoiende gyroskoper Gg og Gh hvorav gyroskopet Gg avfoler vinkelhastigheten av gyroplattformen 39 om akselen S, mens gyroskopet G^ avfoler gyroplattformens vinkelhastighet om dens aksel 40. Gyroskopene frembringer signaler som er proporsjonale med de avfolte vinkelhastigheter.

Til akselen 40 for gyroplattformen 39 er der koblet en servomotor M^

som bæres av kardangrammen 37, mens der til akselen S for kardangrammen 37 er koblet en servomotor Mg båret av siktekapselen 68. Utgangssigna-

let fra gyroskopet Gg er negativt tilbakekoblet til servomotoren Mg ,

mens utgangssignalet fra gyroskopet Gh er negativt tilbakekoblet til servomotoren M^. Herved blir gyroplattformen 39 på kjent måte automatisk stabilisert i rommet uavhengig av bevegelsene av siktekapselen 58. Gyroplattformen 39 er koblet til speilet 35 foruten via kardangrammen 37 også via et leddsystem som innbefatter en stiv arm 41 som med sin ene ende er festet på gyroplattformens bakside ,og en stiv arm 42 som med sin ene ende er festet på baksiden av speilet 35« Den ytre

ende av armen 41 er utformet med en tapp 41a som kan forskyves i det gaffelformede endeparti 42a av armen 42. Den effektive lengde mellom svingesentret for gyroplattformen 39 °g tappen 41a er lik avstanden mellom svingesentrene for henholdsvis gyroplattformen 39 °g spéilet 35» Koblingen mellom gyroplattformen 39 og speilet 35 dels via kardang-i rammen 37 °g dels via armene 41 og 42 medfører at enhver dreining av gyroplattformen 39 om akselen S eller akselen 40 gir opphav til en noyaktig • dreining av den utgående siktelinje 36 om akselen S resp. akselen H en like stor vinkel. Ved hjelp av stabiliseringen av gyroplattformen 39 blir også retningen av den utgående siktelinje 36 stabilisert og uavhengig av eventuelle bevegelser av siktekapselen 68.

Sikteoperatoren kan vinkelforskyve siktelinjen 36 i side-

og hoyderetning i forhold til omgivelsene ved hjelp av en spak 43

som er anbragt på undersiden av siktekapselen 68 ,og som har kardanglagring og er tilkoblet to signalgivereSg og S^ som frembringer signaler svarende til forskyvningen av retningsspaken 43 i to på hin-annen loddrette retninger. Utgangssignalene fra signalgiverne S og S^ kan tilsluttes servomotorene henholdsvis Mg og M h som styresignaler, hvorved det således blir mulig å endre stillingen av gyroplattformen 39 og dermed retningen av siktelinjen 36 i rommet såvel i side-som i hoyderetningen ved hjelp av retningsspaken 43• Ved denne virkemåte av siktet står således kontaktene Kl og K2 i sideinnstillingssystemet på fig. 3. °g de tilsvarende kontakter i det på samme måte oppbyggede høydeinnstillingssystem i stillinger motsatt dem som er vist på fig. 3.

Den ovenfor beskrevne virkemåte av siktet med en gyrostabilisert siktelinje 36 som styres av sikteoperatoren ved hjelp av retningsspaken 43 og servokretser, blir. imidlertid bare benyttet ved fin-innstillingen under den nøyaktige forfølgelse av målet. For grovinn-stilling under målfangefasen og forste del av målfolgefasen blir siktelinjen 36 låst i en fast stilling i. forhold til siktekapselen 68 og rettet mot målet ved dreining av hele siktekapselen 68 i side- resp. hoyderetningen på samme måte som beskrevet for siktet på fig. 1. For manøvreringen av siktekapselen 68 sitter der .et håndtak 44 Pa dens underside.

For den nødvendige låsning av gyroplattformen 39 °g dermed spéilet 35 og siktelinjen 36 i- en fast. stilling i forhold til siktekapselen 68 benyttes en elektrisk signalgiyer P , f.eks. bestående av et potensiometer, som er koblet til akselen S. for kardangrammen 37 °g avgir et signal som representerer vinkelstillingen av kardangrammen og dermed av siktelinjen 36" i forhold til siktekapselen 68, samt en annen ,lignende signalgiver P^ som er koblet til akselen 40 for gyroplattformen 39 °g avgir et signal som representerer vinkelstillingen av gyroplattformen og dermed av . siktelinjen 36" i hoyderetningen i forhold til vinkelstillingen av siktekapselen 6'8. • Ved låsningen av gyroplattformen 39 °g dermed av siktelinjen 36 i forhold til siktekapselen 68 blir utgangssignalene fra disse to signalgivere Ps og P^ tilfort servomotorene henholdsvis Mg og M, som styresignaler. Ved låsningen av siktelinjen 36 står således kontaktene Kl og K2 i sideinnstillingssystemet på fig. 3 °g de tilsvarende kontakter i det på tilsvarende måte oppbyggede hoydeinnstillingssystem i de stillinger som er vist på fig.3.

Hensikten med de ovrige elementer som inngår i det viste sideinnstillingssystem for siktet på fig. 3> nemlig forsterkerne F},

F2 og F3 med resistiv motkobling samt kondensatoren C,er nærmere beskrevet i det ovennevnte patentskrift.

Under målfangefasen og forste del av målfolgefasen,hvorunder siktelinjen 36 ©r låst i fast stilling i forhold til siktekapselen

.68 og rettes inn ved dreining av hele denne, er det gunstig om sikteoperatoren har et storre synsfelt enn hva siktets kikkertoptikk 31, 32 og 33 tillater. I dette oyemed er der ovenpå siktekapselen 68 anbragt et dioptersikte 45 hvis siktelinje 46 er parallell med den utgående siktelinje 36 fra kikkertoptikken når denne befinner seg i låst stilling i forhold til siktekapselen 68. Under målfangefasen og forste del av målfolgefasen iakttar sikteoperatoren således målet gjennom dioptersiktet 45 og retter inn dioptersiktets siktelinje 46 og dermed også kikkertsiktets siktelinje 36 mot målet ved å dreie hele siktekapselen 6<8>, Når siktelinjen 46 resp. 36 er innstillet så nær på målet at dette kan iakttas gjennom kikkertsiktet 31, 32,'33» går sikteoperatoren over til å iaktta målet gjennom kikkertsiktets synsfelt og retter inn kikkertsiktets siktelinje 36 enda mere moyaktig mot målet.

Så snart siktelinjen 36 er rettet inn tilstrekkelig noyaktig mot målet og den noyaktige målfolgeoperasjon skal påbegynnes, opphever sikteoperatoren låsningen av siktelinjen 36 ved å omstille kontaktene Kl og K2 i sideinnstillingssystemet på fig. 3 og de tilsvarende kontakter, i hoydeinnstillingssystemet og går over til å styre den nu gyrostabiliserte siktelinje 36 ved hjelp av retningsspaken 43-Målsimulatoranordningen ifolge oppfinnelsen innbefatter her et forste katodestråleror 47» hvis billedskjérm ved hjelp av en enkel optikk 48 og et skråttstilt, halvgjennomskinnelig speil 49 speiles inn i synsfeltet for kikkertsiktet 31, 32, 33. Videre forekommer der et annet katodestråleror 50>hvis billedskjérm via en enkel optikk 51 °g et skråttstilt halvgjennomskinnelig speil 52 speiles inn i synsfeltet for dioptersiktet 45« Katodestråleroret.47 er forsynt med avboyningsplater 47* °g 47y til avbøyning av elektronstrålen i henholdsvis x-

og y-retning over katodestrålerorets billedskjérm. Billedskjermen er innspeilet slik i stråleveien i kikkertsiktet 31, 32, 33 at billedsk jerraens sentrum faller i siktelinjen 36 og x- og y-retningen på billedskjermen faller sammen med.henholdsvis horisontal og vertikal retning i kikkertsiktets synsfelt. På tilsvarende måte er katodestråleroret 50 forsynt med avboyningsplater 50x og 50y til å avboye elektronstrålen i henholdsvis x- og y-retning over katodestrålerorets billedskjérm, som speiles inn i synsfeltet for dioptersiktet 45 Pa en slik måte at billedskjermens sentrum faller .sammen med dioptersiktets siktelinje åfi og x- og y-retningen på billedskjermen faller sammen med henholdsvis horisontal og vertikal retning i dioptersiktets synsfelt.

Det vil innses at en dreining av speilet 35 °m akselen S for sidelengs forskyvning av den gyrostabiliserte og servostyrte siktelinje 36 vil bevirke en dreining av utsynet gjennom kikkertsiktet 31, 32, 33 om den optiske akse for det faste optiske system 31, 32, 33 slik at de virkelige horisontale og vertikale retninger i synsfeltet ikke lenger faller sammen med,men blir skråttstilt i forhold til de linjer i hårkorset 34 som normalt markerer horisontal resp.vertikal retning i siktets synsfelt. For at x- og y-retningen på den i kikkertsiktets synsfelt innspellede billedskjérm hos katodestråleroret 47 fort-satt skal falle sammen med den virkelige horisontal-resp. vertikal-retning i kikkertsiktets synsfelt,må således katodestråleroret 47 dreies i tilsvarende grad om sin lengdeakse.' Derfor er katodestråleroret 47> som skjematisk vist på fig. 2, lagret slik i siktekapselen 68 at det kan dreies om sin lengdeakse. Dreiningen av katodestråleroret 47 skjer ved hjelp av en servomotor M, som via et tannhjulsdrev 66 på sarvomotorens aksel og en tannkrans 67 montert på katodestråleroret 47 er koblet til katodestråleroret 47 f°r dreining av dette om dets lengdeakse. Servomotoren M, er også mekanisk koblet til en signalgiver P^, f.eks. bestående av et potensiometer,som frembringer et signal som representerer dreievinkelen for servomotoren M, og dermed for katodestråleroret 47 i forhold til siktekapselen 6<8> fra nullstillingen for katodestråleroret. Som fig. 3 viser,får servomotoren M, sitt styresignal tilfort via en forsterker F4 fra en signalsummerende krets 69 som får tilfort dels utgangssignalet fra signalgiveren P s og dels ,

negativt tilbakekoblet,utgangssignalet fra signalgiveren Pk. Det vil

således ses at servomotoren vil dreie katodestråleroret 47 ora dets lengdeakse en vinkel noyaktig svarende til den vinkel servomotoren Mg dreier speilet 35 om akselen S.

Som vist på fig. 3 for simulatoranordningens sideinnstillingssystem,som er oppbygget på akkurat samme måte som simulatoranordningens hoydeinnstillingssystem, er de to.katodestråleror 47 °g 50 på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1 forsynt med symbolgeneratorer 53 og 54 som frembringer og via signalsummerende kretser henholdsvis 55

og 56 til katodestrålerorenes avboyningsplater henholdsvis 47x °g 50* avgir de nodvendige vekselspenninger for å frembringe et målsymbol på de respektive katodestrålerors billedskjermer. Disse målsymboler forskyves over katodestrålerorenes billedskjermer i samsvar med en på forhånd bestemt onsket bevegelse av det simulerte mål ved hjelp av avboyningsspenninger fra en målbanegenerator 57 hvis utgangssignal via en signalsummerende krets 58 og de signalsummerende kretser henholdsvis 55 og 56 tilfores de to katodestrålerors avboyningsplater henholdsvis 47Y °g 50v. Målbanegeneratoren 57 styrer også symbolgeneratorene 53

og 54 til a endre det frembragte målsymbols storrelse i avhengighet av det simulerte måls avstand fra siktet til enhver tid. Forskyvningen

av målsymbolene på billedskjermene hos katodestrålerorene 47-°g 50 i samsvar med bevegelsen av siktelinjen 36 i rommet under målfange- og målfolgeoperasjonen oppnås ved at signalene fra det vinkelhastighets-folende gyroskop G via en signalintegrerende krets 59 °g de signalsummerende kretser 58 og 55 resp. 56 tilfores avboyningsplatene 47* resp. 5°x hos katodestrålerorene henholdsvis 47 °g 50. Da signalet fra gyroskopet G , som det fremgår av det foregående,er proporsjonalt med vinkelhastigheten av siktelinjen 36 i sideretningen såvel når siktelinjen 36 er fast i forhold til siktekapselen 68,som når den er gyrostabilisert og styrt ved hjelp av retningsspaken 43 og således også er proporsjonalt med sidevinkelha^tigheten av siktelinjen 46 for dioptersiktet 45 nar kikkertsiktets siktelinje 36 er låst i forhold til siktekapselen 68, vil utgangssignalet fra den signalintegrerende krets 59 stadig representere den for anledningen anvendte siktelinjes vinkelforskyvning i sideretning. Dette signal tilfores katodestrålerorenes avboyningsplater 47x og 50x med slik ''polaritet" at enhver forskyvning av den for anledningen anvendte siktelinje i sideretningen gir opphav til en tilsvarende, men noyaktig motsatt rettet forskyvning av målsymbolet i x-retningen over billedskjermenehos de respektive katodestråleror 47 °g 50.Som fig. 3 viser>blir avboyningsspenningen for avboyningsplaten 47x hos katodestråleroret 47 tilfort via en likespenningsforsterker 60 som har

en forsterkningsgrad svarende til forholdet mellom forstørrelsesgradene for henholdsvis kikkertsiktet 31» 32, 33 og dioptersiktet 45' Mål-sym-bolene vil følgelig opptre på billedskjermen for det til kikkertsiktet horende katodestråleror 47 forst når kikkertsiktets siktelinje 36

under målfangefasen under anvendelse av dioptersiktet 45 er rettet inn så nær mot det simulerte mål at dette i et virkelig tilfelle ville være synlig gjennom kikkertsiktet 31, 32, 33.

Det vil forstås at signalet fra det vinkelhastighetsfoiende gyroskop G^ vil bli benyttet for det ikke viste hoydeinnstillingssystem for simulatoranordningen på samme måte som signalet fra gyroskopet G

i sideinnstillingssystemet på fig. 3-

Fig. 3 viser også det katodestråleror 6l som er bestemt for instruktoren. Dettes avbøyningsplate 6lx får via en signalsummerende krets 62 tilfort dels utgangssignaler fra den til katodestråleroret horende symbolgenerator 63 og dels avboyningsspenningen fra den signalsummerende krets ^ 8>. Disse avbøynings spenninger kan med fordel tilfores katodestråleroret 6l via en forsterker 64 som har manuelt innstill-bar forsterkning, og ved hvis hjelp instruktoren således for presenta-sjonen på billedskjermen hos katodestråleroret 6l kan velge den gun-stigste forsterkningsgrad for overvåkningen av elevens målfølgeopera-sjon. Fig. 3 viser sluttelig også en skriver 65 til å registrere størrelsen av avbøyningsspenningen fra summeringskretsen 58 som funksjon av tiden. Ved denne utførelsesform for oppfinnelsen kan skriveren 65 være innrettet til på signalregistreringsmediet automatisk å markere det tidspunkt da sikteoperatøren går over fra å benytte dioptersiktet 45 til å benytte kikkertsiktet 31> 32, 33,det tidspunkt da sikteoperatoren frigjør låsningen av gyroplattformen 39 °g derefter fortsetter målfølgeoperasjonen med en gyrostabilisert siktelinje 36 styrt ved hjelp av retningsspaken 43y tidspunktet for avfyring av et projektil mot det forfulgte mål samt, hvis det gjelder et projektil som styres mot målet ved hjelp av siktet, også tidspunktet for det avfyrte projektils målpassering.

Det vil forstås at det innen oppfinnelsens ramme er mulig

å foreta betraktelige modifikasjoner når det gjelder simulatoranordningens detaljerte utformning og oppbygging, avhengig av utførelsen av det sikte hvor simulatoren kommer til anvendelse, således kan der for eksempel benyttes en felles symbolgenerator for samtlige katodestråleror som inngår i simulatorutrustningen. Videre kan målbanegeneratoren

• 57 ved en utførelsesform av den art som er vist på fig. 2 og 3>f°r eksempel være utformet for å frembringe signaler som representerer det simulerte måls vinkelhastigheter i side- og høyderetning,og disse signaler summeres direkte med signalene fra siktets vinkelhastighetsfoien-

de gyroskoper og derefter integreres.

Claims (6)

1. Anordning til ved et optiskt sikte å simulere et bevegelig

mål for øvelsesformål, karakterisert ved at den innbefatter et katodestråleror (10) forsynt med e n billedskjérm (13), organer (14) til å frembringe et hovedsaklig punktformet, lysende målsimulerende symbol på billedskjermen og avbøyningsorganer (lOx, lOy) til å forskyve dette målsymbol i forhold til et midtpunkt på billedskjermen som funksjon av signaler tilfort avbøyningsorganene; målbanegenererende organer (19) til å frembringe et signal som varierer på forhåndsbestemt måte og tilfores det nevnte avbøyningsorgan slik at målsymbolet blir for-skjøvet over katodestrålerorets billedskjérm på en fastlagt måte tilsvarende den ønskede bevegelse av det simulerte mål; organer (12) til å speile inn et billede av katodestrålerørets billedskjérm i siktets synsfelt slik at billedskjermens midtpunkt faller i siktets siktelinje (9); samt organer (21, 22) til å avføle siktelinjens bevegelse i forhold til rommet og frembringe et signal som representerer denne bevegelse,og som tilføres katodestrålerørets avbøyningsorganer som et ytterligere styresignal for disse på en slik måte at enhver forskyvning av siktelinjen i forhold til rommet medfører en tilsvarende,men nøy-aktig motsatt rettet forskyvning av målsymbolet på billedskjermen i forhold til dennes midtpunkt.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et annet katodestrålerør (23) forsynt med en billedskjérm (24), organer (27) til å frembringe et hovedsaklig punktformet, lysende symbol på billedskjermen og avbøyningsorganer (23x, 23y) til å forskyve dette symbol i forhold til et midtpunkt på billedskjermen som funksjon av signaler tilført avbøyningsorganene, og at avbøyningsorganene for dette annet katodestrålerør får tilført de samme signaler som avboyningsorganene (lOx, 10y) for det første katodestråle-rør (10) slik at symbolet på det annet katodestrålerørs billedskjérm blir forskjøvet i overensstemmelse med forskyvningen av målsymbolet på det første katodestrålerørs billedskjerm, og at cet nevnte annet katode-strålerør er plasert slik at dets billedskjérm kan betraktes av en øvelsesleder.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den innbefatter en signalregistrerende anordning (28) som får tilfort det resulterende signal som tilfores det forste katodestrålerors (10) avbøyningsorganer (lOx, 10y).,<sg er innrettet til å registrere størrelsen av dette signal som funksjon av tiden.

4. Anordning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det symbolgenererende organ (14) for katodestråleroret (10) påvirkes fra de målbanegenererende organer (19) for å variere måisymbolets størrelse i overensstemmelse med den aktuelle avstand til det simulerte mål i den av målbanegeneratoren bestemte bevegelsesbane for målet.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 4>karakterisert ved at de nevnte avbøyningsorganer for katodestråleroret (10) innbefatter et x-avbøyningsorgan (lOx) til å forskyve målsymbolet i x-retningen på katodestrålerørets billedskjérm (13) og et y-avbøy-ningsorgan (lOy) til å forskyve målsymbolet i y-retningen på billedskjermen, at billedet av billedskjermen er slik innspeilet i siktets synsfelt at billedskjermens x-retning faller sammen med horisontal retning i siktefeltet og billedskjermens y-retning faller sammen med vertikal retning i siktefeltet, at de nevnte målbanegenererende organer (19) er innrettet til å frembringe en første signalkomponent,som representerer det simulerte måls bevegelse i sideretningen i den på forhånd bestemte bevegelsesbane for målet,og som tilføres katodestrålerørets x-avbøyningsorgan (l0x),og en annen signalkomponent,som representerer det simulerte måls bevegelse i høyderetningen i den på forhånd bestemte bevegelsesbane for målet, og som tilføres katodestrålerørets y-avbøy-ningsorgan (lOy), samt at de nevnte organer (21, 22) som avføler siktelinjens (9) bevegelse, er innrettet til å frembringe to signaler som tilsvarer siktelinjens bevegelse i henholdsvis side- og høyderetning og tilføres katodestrålerørets x-avbøyningsorgan resp. y-avbøyningsorgan

6. Anordning som angitt i krav 5>karakterisert ved at organene til å avføle siktelinjens (36) bevegelse innbefatter to vinkelhastighetsfølende gyroskoper ( 0Gg, G^) som er anordnet i siktet for å avføle siktelinjens vinkelhastighet i henholdsvis sideretning og høyderetning og å frembringe signaler proporsjonale med disse vinkelhastigheter, samt signalintegrerende kretser (59) til å integrere disse signaler.