NO128584B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for vakuumtørring av trevirke i form av planker,

bord eller lister.

Oppfinnelsen vedrorer fremgangsmåter for vakuumtorring av tre-

virke i form av planker, bord eller lister, hvor trevirket forst oppvarmes og derefter utsettes for vakuum som bevirker for-

dampning av en mengde, vann og derved avkjoling av trevirket, og hvor oppvarmingsfasen og vakuumfasen gjentas syklisk flere ganger.

Forskjellige tidligere forsok er blitt gjort for å torre tre-,

virke i et vakuum med det for oyet å trekke fordel av at vakuu-

met i hoy grad påskynder fordampningen av vann og også er til-

boyelig til å bringe vannet fra midten av trevirket til dets overflate. Slike tidligere forsok har imidlertid vært util-fredsstillende så vel med hensyn til den nodvendige torretids

lengde som kvaliteten av trevirket efter torringen og graden av torrhet som kan oppnås. Enkelte vanskeligheter er blitt over-vunnet, men andre er fremdeles tilstede når det gjelder vakuumtorring av trevirket.

Den forste vanskelighet som gjor seg gjeldende ligger i det fak-tum at bruk av vakuum i seg.selv ikke er tilstrekkelig til å utfore torring av trevirket, eller forsåvidt noe annet stoff, idet den intense fordampning som frembringes under vakuum har. den virkning at trevirket avkjoles. Derved vil fordampningen stanse til tross for vakuumet. Det er derfor nodvendig å tilfore trevirket varme. Imidlertid er det vanskelig å tilfore tilstrekkelig varmemengde til å fremkalle fordampning, da vakuum er en meget dårlig varmeleder. Av denne grunn har man sokt å oppvarme trevirket for vakuumet etableres ved hjelp av vannstråler. Trevirket utsettes da for vakuum som veksler med oppvarmning, og dette gjentas flere ganger i rekkefolge.

Hvis denne teknikk anvendes, kommer man til et punkt ved hvilket trevirket når metting (dvs. den gjenværende fuktighet ligger på omkring 30%), og under oppvarmningsprosessen forer dette til kondensasjon av fuktighet på trevirket. Dette betyr at fuktigheten må trekkes ut av trevirket under vakuumbehandlingen, og torreprosessen stanser. Det er derfor umulig å komme under et minimumsfuktighetsnivå. I tillegg til dette vil den fuktighet som kondenseres under oppvarmningsoperasjonen, blote opp ytter-flatene av trevirket, og disse vil derved være tilboyelige til å svelle opp og forskyve seg i forhold til de torre, indre lag. Spenninger dannes derved inne i trevirket, og deformasjon, sammenbrudd og sprekker kan bli resultatet.

Det er velkjent at de hovedformer for beskadigelse som gjor seg gjeldene såvel ved naturlig som kunstig torring av trevirket skyldes forskjeller i fuktighet mellom de forskjellige deler av en planke, bjelke eller lignende.

En videre vanskelighet som hindrer tilfredsstillende vakuumtorring av trevirket er oppnåelse av ensartet oppvarmning av et helt parti av trematerialer. Temperaturforskjeller i de enkelte planker som danner partiet gjor at det blir forskjeller i fordampning, og ved slutten av behandlingen vil en del av partiet være fuktigere enn en annen del. Et mere alvorlig problem ut-gjor imidlertid temperaturforskjeller inne i samme planke. I dette tilfelle vil de varmere deler torke i storre grad enn resten av planken og krympe mere. Dette forer også til deformasjon, sammenbrudd og sprekkdannelse.

Laboratorieprover som er utfort med små trestykker har, som en generell regel, gitt tilfredsstillende resultater. I industriell målestokk er imidlertid de resultater som oppnås med forholdsvis sma torrere (3 - 4m 3) temmelig avvikende. Enkelte ganger fas korte torretider, og andre ganger er torretidene uforklarlig lange. I enkelte tilfeller er kvaliteten av det torrede trevirket god, mens den i andre tilfeller ér meget dårlig. Dette angir at utstyret og teknikken som hittil har vært anvendt ikke er istand til å gi en tilfredsstillende losning av det problem å torre trevirket i vakuum. Det har vist seg mulig å oppnå gode resultater med små partier av trematerialer av fuktig, har-piksholdig trevirke eller med enkelte slag av hårdved som ek, hvis opprinnelige fuktighet er lav. Dette har fort til den konklusjon at enkelttrinns vakuumtorring ikke kan anvendes for rela-tivt store mengder av trevirke og må begrenses til noen eller kanskje riktigere meget få typer.

En annen vanskelighet som man stoter på i moderne trevakuum-torremetoder er at det er umulig å kontrollere torreprosessen. Adkomst til det indre av vakuumkammeret er umulig uten å stoppe prosessen, og det er ikke mulig å stole på tilstanden av en eller noen få prover som mål for å bestemme en generell, midlere verdi. Dette skyldes selvsagt variasjoner mellom de forskjellige planker og er allerede blitt omtalt.

Vurdering av lengden av den torrtid som er nodvendig er derfor av avgjorende betydning, og dette frembyr betydelige vanskeligheter i praksis, da det ikke er mulig å forutsi graden av igjen-værende fuktighet i treet efterat torreren har vært i drift over et visst tidsrom.

Disse forskjellige betraktninger forer til den konklusjon at problemet med vakuumtorring har nådd et stadium hvor man ikke kommer videre.

Grunnen til dette må sokes i det forhold at tidligere fremgangsmåter har vært tilboyelige til å ignorere virkningen av mange fenomener, idet disse ikke er gjenstand for kontroll og har be-virket uopprettelig skade i trevirket under dettes bearbeidelse, uforklarlig stansning i torreprosessen og uoverensstemmelser i de endelige resultater.

Hensikten med oppfinnelsen er å kontrollere uten å motvirke det fenomen som gjor seg gjeldende i trevirket under torringen, idet målet er å omforme til fordeler de vanskeligheter og ulemper som tidligere har gjort seg gjeldende i moderne torreteknikk. Ved å anvende varmetreghet med hensyn til dennes forplantning gjennom plankens tykkelse, kan den avkjoling som frembringes ved fordampning anvendes som et middel for å bremse torringen av de deler av planken som er tilboyelige til å torre hurtigere enn resten, ved å regulere verdien og perioden av trykkreduksjon, idet den nærværende oppfinnelse frembringer tilstander av varme-ubalanse gjennom tykkelsen av hver enkelt planke og således bringer vann til å vandre fra plankens mere vanskelig torrbare, indre deler til plankens lettere torrbare, ytre deler ved å fukte de deler av planken som er tilboyelige til å torre raskere, idet oppfinnelsen er anordnet slik at man gjor bruk av den vanndamp som kommer fra de ytre deler, slik at den uheldige teknikk med å blote opp trevirket med damp fra en ytre kilde kan unngås. Slikt vann nodvendiggjor fjernelse sammen med det vann som allerede forekommer i trevirket i dettes naturlige tilstand.

Ved denne fremgangsmåte elimineres også nodvendigheten av damp-generatorer.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å oppnå enhver onsket grad av torrhet ved hjelp av vakuumtorreprosessen. .Videre er det en hensikt å gjore det mulig å torre enhver onsket mengde av trevirke ved hjelp av vakuumtorreprosessen, i en enkelt operasjon.

Et annet trekk er at de forskjellige trinn av torreprosessen gjores både sykliske og konstante, uavhengig av tykkelsen av plankene og av den opprinnelige fuktighet i trevirket,hvorved hele rekker av operasjoner lett kan bli automatisert.

En videre hensikt er å oppnå en virkelig konstant torrehastighet gjennom hele torreoperasjonen. Den resulterende torring vil således være en lineær funksjon av tiden, og hva dette angår vil torringen avvike sterkt fra den hurtig avtagende torring som folger med kjente torreprosesser og med vakuumtorring spesielt. Resultatet av denne forbedring vil være at torretiden kan ut-trykkes i timer istedenfor som tidligere i dager.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er at det muliggjores at torreprosessen kan kontrolleres ved hjelp av avlesning av instru-menter anbragt utenfor torreren.

For å oppnå de ovenfor nevnte hensikter, samt andre fordeler

som vil fremgå av den efterfolgende beskrivelse, har oppfinnelsen som sin gjenstand en fremgangsmåte for vakuumtorring av trevirke i form av planker, bord eller lister som innledningsvis nevnt, hvilken fremgangsmåte kjennetegnes ved det på trevirket innvirkende atmosfæriske omgivelsestrykk reduseres, slik at det til enhver tid er under det i trevirkets indre herskende damptrykk som er bestemt av temperaturen i trevirkets indre, og at den derpå folgende avkjoling av trevirket under vakuum tillates hoyst så lenge at temperaturen i trevirkets indre forblir storre enn den duggpunktstemperatur som svarer til arbeidstrykket.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av

den efterfolgende beskrivelse under henvisning til tegningen. Der vises et eksempel på et anlegg for å utfore fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Anlegget er sett i tverrsnitt.

På tegningen er 1 en horisontal, sylindrisk, lukkbar beholder

i hvilken planker 2 er innlagt på en slik måte at de ligger i suksessive lag, idet lagene veksler med plane, termostatstyrte varmeelementer 3. Den stabel som dannes av plankene 2 og de innskutte varmeelementer 3 er anbragt på en tralle" 4 for å lette

innforing og uttagning av trematerialene i resp. fra beholderen 1.

Det indre av beholderen 1 står i forbindelse med sugeroret 5

for en vakuumpumpe 6, hvis utgangsside 7 står åpen mot atmos-færen. Beholderen 1 kan settes i forbindelse med den omgivende luft ved hjelp av en ventil 8, hvis åpning kan reguleres.

En enveisventil 9 er anordnet i sugeroret 5 og hindrer ytre luft fra å stromme inn i beholderen 1 når denne er'i vakuumtilstand.

Varmeelementene 3 er bygget opp av metallplater med innbyggede, elektriske motstander. Hver av motstandene er anordnet i forbindelse med en justerbar termostat 10.

Beholderens 1 ytre har en avlesbar skala 11 for et provetermo-meter som er innskutt i et dypt hull tatt ut i en av plankene 2, hvilken planke er utvalgt som et prøveeksemplar.

Det indre trykk i beholderen 1 kan avleses ved en vakuummåler 13.

Torreprosessen begynner med oppvarmning av trevirket. Elektrisk strom tilfores motstandene i varmeelementene 3, idet termostatene 10 på forhånd er blitt innstilt på onsket verdi.

Valget av denne verdi vil i det vesentlige være avhengig av kvaliteten eller typen av det trevirke som skal torkes. For skogstrær eller billig tre slik som lovtrær, kan det velges en temperatur hbyere enn 100°C, f.eks. 120°C. For meget fint trevirke, slik som de eksotiske treslag må der'velges en meget lav temperatur, f.eks. 20°C.

Det må tas i betraktning at ved å oke temperaturen i vesentlig grad, vil bare noen få timer spares for torreprosessen. Det er derfor absolutt å foretrekke å bearbeide materialene ved midlere temperaturer, idet dette vil hindre dannelse av morke flekker på trevirkets overflate.

Prover utfort på en rekke provestykker av forskjellige treslag

i det temperaturområde som ovenfor, er antydet, f.eks. 20 - 120°C har vist at det er fordelaktig å begrense arbeidsområdet til 50° - 80°C. Temperaturer som ligger innenfor dette forholdsvis begrensede område er istand til å oppfylle de to krav til hurtig torring og å hindre misfarvning av trevirket.

Oppvarmningen skjer ved atmosfærisk trykk ved å sette ventilen

8 åpen.

Når temperaturen i plankenes indre, avlest på skalaen 11, når

en verdi som ligger litt under den valgte for termostatene 10, stanses oppvarmningen ved å avbryte strommen til varmeelementene 3. I praksis blir oppvarmningen avbrutt når temperaturen i de indre deler av plankene (angitt ved skalaen 11) overskrider 60% av den verdi som termostatene 10 er innstilt på.

Kvaliteten av trevirket efter torringen er sterkt avhengig av

den ovenfor beskrevne tilstand, som styrer stansningen av.oppvarmningen, og derved blir kvaliteten hoyere jo nærmere temperaturen av de indre deler av plankene tillates å komme til den som termostatene 10 er innstilt for, for oppvarmningsprosessen avbrytes. Grunnen til dette skal forklares i det efterfolgende.

For å unngå overskytende oppvarmningstid, er det imidlertid

bedre å stanse oppvarmningen for tempraturen i de indre deler av plankene når 95% av den valgte verdi for termostatene 10.

Fra hva som er blitt anfort hittil, vil det fremgå at den folgende tilstand gjor seg gjeldende: avslutningen av oppvarmningen vil finne sted når forskjellen mellom den valgte temperatur for termostatene 10 for varmelementene 3 og den temperatur som de indre deler av plankene har oppnådd ligger mellom 5% og 40% av temperaturen som er valgt for termostatene 10.

Som et resultat av motstanden mot forplantning av varme gjennom trevirkets tykkelse, vil temperaturfordelingen ved avbrytelsen av oppvarmningen avta raskt fra utsiden til de indre deler av plankene. De temperaturforskjeller som således observeres er imidlertid tilboyelige til å avta eftersom oppvarmningen fort-setter inntil, ved avslutningen av oppvarmningsoperasjonen, temperaturen av de indre deler av plankene ligger like ved den for varmeelementene, og hele stabelen av tre har da i virkelig-heten samme temperatur. Umiddelbart efter stansningen av oppvarmningen, settes pumpen 6 igang, ventilen 8 lukkes og trevirket utsettes for vakuumbehandling.

Arbeidstrykket som derved oppnås kan justeres, enten ved å åpne ventilen 8 eller ved å stoppe pumpen 6, slik .at arbeidstrykket kan holdes på en verdi under overflatespenningsverdien for den mettede vanndamp svarende til temperaturen av plankenes indre deler.

Under det forste trinn av vakuumbehandling, vil sterk fordampning finne sted på plankenes overflater med det resultat at temperaturen på overflatene faller raskt og når den verdi som svarer til spenningen av vanndampen svarende til arbeidstrykket i beholderen. På dette tidspunkt stanser fordampningen fra plankenes overflater.

Det vann som inneholdes i plankenes indre kan ikke så lett for-dampe, da det er innesluttet av dårlig gjennomtrengbare vegger. Av denne grunn vil de indre deler avkjoles langsomt på grunn av fordampningsvirkningen.

På grunn av den treghet som utvises ved varmens passering fra

de indre, deler til de nu avkjolte deler av plankene, er det forst en temperaturforskjell mellom overflatene og de indre deler av plankene, idet de forstnevnte har lavere temperatur.

Det er av viktighet å fortsette vakuumbehandlingen slik at det fåes folgende tre forhold, alle av fundamental viktighet: 1) Torring av en vesentlig tykkelse av plankenes bverflate-sjikt; 2) Forlengelse av den periode i hvilken det er en temperaturforskjell mellom de indre og ytre deler av plankene; 3) ' Kjoling av overflaten av plankene slik at temperaturen kan falle til duggpunktet for vanndampen ved arbeidstemperaturen i beholderen.

De to forste tilstander bevirker en stromning av vann direkte fra midten av planken til dennes ytre grenseområder som et resultat av vannets tilbøyelighet til å bevege seg fra fuktige til torrere deler, en h/groskopisk effekt, og fra varme til kolde partier, en varmeeffekt.

Den tredje tilstand opptrer mens fordampningen fremdeles fore-går fra de indre deler av plankene, som fremdeles er varme, og bevirker kondensasjon av den damp som kommer fra plankenes indre deler.

Mengden av denne vannstrom, frembragt ved såvel hygroskopisk som termisk effekt, er storre en mengden av stromningen i mot-satt retning, og dette skyldes utelukkende varmeeffekten, som finner sted under oppvarmningen.

Den samlede effekt av de tre ovenfor nevnte tilstander er at vannet i trevirket anvendes for å fukte overflatene av plankene, idet disse overflater har en tendens til å torre for hurtig. Der skjer en gradvis nivellering av temperaturforskjellene mellom de forskjellige deler av hver planke, og bevegelsen av vann fra det indre til det ytre av plankene påskyndes.

I fuktige planker er vakuumbehandlingen effektiv hele den tid

i hvilken temperaturen av de indre deler, selv om den faller som et resultat av fordampning, fremdeles forblir hoyere enn det duggpunkt som svarer til arbeidstrykket.

Tallrike forsok er blitt utfort ved å måle temperaturen av de indre deler i plankene ved hjelp av et termometer innsatt i huller boret i plankene, idet provene har vist at nevnte tidsrom i det vesentlige er avhengig av plankenes tykkelse og fuktighet, men praktisk talt er uavhengige av typen av det tre-materiale som behandles. Like efter at vakuumbehandlingen av de fuktede planker er begynt, skjer et meget tydelig temperaturfall. På skalaen 11 for provetermometeret vil viseren sees å falle hurtig og derpå stanse ved en viss minimumsverdi. Termometeret registrerer temperaturen for de indre deler av proveplankene, hvor termometerets folsomme element 12 er innsatt under oppvarmningen, og under vakuumbehandlingen måler temperaturen ved overflaten av veggen av det hull i hvilket termometeret er innsatt, idet hullet står i forbindelse med det ytre. Lengden av det tidsrom i hvilket ovennevnte hurtige fall av viseren for provetermometeret skjer, tjener imidlertid som en brukbar angivelse av den effektive varighet av vakuumbehandlingen. I praksis innstilles behand-lingstiden mellom 2 og 40 ganger den tid det tar for temperaturen som registreres av termometeret å falle hurtig ved den forste tilstand i hvilken trevirket utsettes for vakuumbehandling.

For planker med liten tykkelse (f.eks. omkring lOmm) vil det tidsrom som velges for vakuumbehandling være i det minste det dobbelte av den tid som er nodvendig for det hurtige temperaturfall ved den forste tilstand. For storre tykkelser (f.eks. 100 mm) vil vakuumbehandlingsperioden være 40 ganger så lenge som nevnte temperaturfallperiode.

For mellomliggende tykkelser må man.interpolere seg frem ved hjelp av et lineært avhengighetsforhold.

Når den forste vakuumbehandling er blitt utfort i den valgte periode, åpnes ventilen 8 slik at trevirket settes under eller bringes nær ved atmosfærisk trykk. Oppvarmningsoperasjonen blir så gjentatt på samme måte som tidligere beskrevet.

Den vakuumfrie oppvarmning eller oppvarmning under redusert vakuum, og vakuumbehandling uten oppvarmning blir så vekslende gjentatt flere ganger slik at derved fås en behandlingssyklus.

Eftersom torreprosessen skrider frem, vil det sees at temperaturen av plankene avlest på termometeret faller mindre og mindre for hver vakuumbehandling. Eventuelt når all fuktighet er fjernet fra. trevirket, vil ikke noe ytterliger temperaturfall kunne observeres, og dette angir at torreprosessen er kommet til av-slutning.

Det vil teoretisk være mulig å redusere tiden for^hver efterfolgende vakuumbehandling eftersom trevirket blir torrere og torrere. I praksis er det imidlertid ikke umaken verdt å for-andre tiden fra den som er bestemt for den opprinnelige vakuumbehandling. På denne måte kan man være sikker på at fordampning vil finne sted i dybden tvers gjennom hele trevirket.

Oppvarmningsoperasjonen kan også utfores ved hjelp av plater

som omfatter ror inneholdende et sirkulerende, varmt medium, f.eks. varmt vann eller damp, ved konstant temperatur. I dette tilfelle kan arbeidstemperaturen av platene reguleres ved en termostatisk regulator anbragt utenfor beholderen 1. I tillegg til dette kan rorene også bringes til å fore et koldt medium under intervallet mellom oppvarmning og efterfolgende vakuumbehandling eller også under selve vakuumbehandlingen. Hensikten er da å kjole trevirkets overflate for om nodvendig å kontrollere den fordampning som finner sted ved plankenes overflater og oke kondensasjon av fuktighet på nevnte flate.

For å hindre unodvendig fjernelse av varme fra trevirket, er

det vanligvis fordelaktig å begrense kjolingen av platene på en sådan måte at disses temperatur er stort sett lik den som tidligere er oppnådd av de indre deler av plankene.

Når disses arbeidsforhold anvendes kan temperaturforskjellen mellom de indre og ytre deler av hver planke reduseres til et ubetydelig minimum nodvendig for å bidra til bevegelse utover av fuktigheten, og i et hvert tilfelle kan tilbøyeligheten for at det oppstår for hoy grad av,overflodig fordampning hindres.

Oppvarmning kan også oppnås ved å anvende et ikke-fuktende, varmt medium, som f.eks. luft eller overopphetet vanndamp eller en blanding av luft og overopphetet vanndamp, idet dette medium holdes på en konstant temperatur. Hvis denne teknikk anvendes vil plankene måtte holdes på avstand fra hverandre ved avstands-stykker, slik at mellomrom dannes i hvilke varmemediet kontinuer-lig kan passere, og nevnte medium kan resirkuleres gjennom en lukket omkrets dannet av mellomrommene og en termostatsyrt varme-utveksler.

Det varme medium-innfores i beholderen 1 fra begynnelsen av hver oppvarmningsoperasjon,og ved slutten av denne avgår varmemédiet til det ytre av dette system.

Selv om mettet vanndampt ikke innfores, vil den lukkede krets-sirkulasjon raskt fore til fuktning av oppvarmningsmediet på grunn av den fuktighet som forlater trevirkets overflate. Som folge av dette vil oppvarmningsmediet bli mettet under den lukkede krets<1> oppvarmningsoperasjon og således hindre uonsket hurtig uttorring av plankenes overflater.

Den påfolgende vakuumbehandling frembringer stort sett ensartet fordampning av fuktighet fra hele massen av trevirke.

Hvis ved slutten av oppvarmningen en altfor stor temperaturforskjell foreligger mellom de indre og de ytre deler av plankene - dette vil inntre når det er onskelig å stanse oppvarmningen lenge for de indre deler av plankene når samme temperatur som den for det ovenfor beskrevne oppvarmningsmedium - er det mulig å kjole de ytre deler av plankene, for vakuumbehandlingen begynner, ved å sirkulere et koldt medium i mellomrommet mellom plankene for derved å redusere eller eliminere nevnte altfor store temperaturforskjell.

ved å oke virkningen av dette kjolemedium, kan man bremse ned overflodig fordampning og også under den påfolgende vakuumbehandling kondensere på overflaten av plankene den fuktighet som forlater disses indre deler.

Hvis ovennevnte oppvarmning ved hjelp av varmefluidum anvendes,

er det igjen fordelaktig å sikre at den temperatur som oppnås av de indre deler av plankene under oppvarmningen holdes innenfor 5% - 40% av temperaturen for nevnte varmefluidum.

Med fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen hindres dannelse av fuktighet på utsiden av plankene under alle forhold når dette ikke er nodvendig ved at en torr-varmeprosess anvendes. Ved avslutningen av hver torreoperasjon ér temperaturfordelingen stort sett ensartet tvers gjennom hele partiet av trematerialer. I praksis er derfor trykk- og temperaturforholdene identiske tvers igjennom hele massen av trevirke ved begynnelsen av hver vakuumbehandling. Små temperatur- og fuktighetsforskjeller frembringes ved fordampning efter igangsetning av hver vakuumbehandling, men disse er tilboyelige til å nivelleres ut automatisk eftersom vakuumbehandlingen skrider frem.

Det forhold at samme fysiske tilstander er tilstede i alle plankene i hver stabel til ethvert tidspunkt av torreprosessen,

betyr at enhver mengde trevirke kan torres samtidig, og at de ulemper som tidligere gjorde seg gjeldende her ikke kommer i betraktning.

Torreprosessen kan lett kontrolleres utenifra ved hjelp av prove-termometre. De forskjellige trinn av prosessen er konstante og danner en syklus slik at de lett kan automatiseres.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for vakuumtorring av trevirke i form av planker, bord eller lister, hvor trevirket forst oppvarmes og derefter utsettes for vakuum som bevirker fordampning av en mengde vann og derved avkjoling av trevirket, og hvor oppvarmningsfasen og vakuumfasen gjentas syklisk flere ganger, karakterisert ved at det på trevirket innvirkende atmosfæriske omgivelsestrykk reduseres slik at det til enhver tid er under det i trevirkets indre herskende damptrykk som er bestemt av temperaturen i trevirkets indre, og at den derpå folgende avkjoling av trevirket under vakuum tillates hoyst så lenge at temperaturen i trevirkets indre forblir storre enn den duggpunktstemperatur som svarer til arbeidstrykket.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at omgivelsestrykket holdes konstant under oppvarmningsfasen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at vakuumet avbrytes eller reduseres under en del av oppvarmningsfasen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den for vakuumfasen anvendte tid velges lengre enn den tid i hvilken trevirkets indre temperatur oppnår sin nedre verdi, ved hvilken en vesentlig ytterligere temperaturforminskelse ikke lenger er merkbar.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den til vakuumfasen anvendte tid er mellom to og førti ganger lengre enn den tid, i hvilken trevirkets indre temperatur oppnår sin nedre verdi, ved hvilken en vesentlig ytterligere temperaturforminskelse ikke ]enger er merkbar.