NO128439B

NO128439B -

Info

Publication number: NO128439B
Application number: NO00169641A
Authority: NO
Inventors: W Edl; G Faber; M Koehler; H Winter; H Meyer
Original assignee: Peroxid Chemie Gmbh
Priority date: 1966-09-23
Filing date: 1967-09-06
Publication date: 1973-11-19
Also published as: SE345847B; ES345363A1; DE1618322C3; NL6713010A; NL7307731A; DK120846B; NL139960B; FR1551955A; AT275490B; GB1199744A; DE1618322A1; DE1289047B; CH491075A; NL158799B; DE1618322B2; NL158799C; US3645908A

Description

Lagringsstabil ketonperoksydløsning.

Oppfinnelsen vedrører en lagringsstabil ketonperoksyd-oppløsning, som inneholder ett eller flere ketonperoksyder og ett eller flere inerte løsningsmidler for disse, eventuelt i blanding med pyridin-2,6-dikarboksylsyre eller etylendiamintetraeddiksyre.

Den kommersielle hovedanvendelse av ketonperoksyder er ved kryssbinding av harpikser, særlig umettede polyesterharpikser, enten alene eller, mer vanlig, i tilknytning til en metallholdig katalysator, f.eks. koboltnaftenat og eventuelt organiske ko-akseleratorer. Ketonperoksydet brukes vanligvis oppløst i et inert løsningsmiddel.

Bruken av slike løsninger av ketonperoksyder ved kryssbinding er utsatt for den ulempe at det ofte opptrer en tydelig reduksjon i den katalytiske aktivitet med hensyn til kryssbinding ved lagring, særlig ved romtemperatur. En slik reduksjon i aktiviteten kan av og til ledsages av en reduksjon i det aktive oksy-geninnhold i peroksydet, men antas hovedsakelig å skyldes forand-ringer i likevekten mellom peroksydforbindelser med ulik aktivitet, som er tilstede i oppløsningen.

Oppfinnelsen tilveiebringer en lagringsstabil ketonper-oksydløsning, spesielt for anvendelse ved kryssbinding av polyesterharpikser, som erkarakterisert vedat den som stabiliseringsmiddel inneholder ett eller flere alifatiske eller heterocykliske aminer.

De aminer som anvendes i henhold til oppfinnelsen, anvendes i en stabiliserende mengde. Med en "stabiliserende amin-mengde" menes en mengde som i praksis resulterer i en akseptabel grad av stabilitet av ketonperoksydløsningen. Om en foreslått amin-mengde er en stabiliserende mengde eller ikke, kan bestemmes ved en enkel lagringsprøve av den amin-behandlede ketonperoksyd-løsning og av en lignende, men ubehandlet løsning, fulgt av et kryssbindingsforsøk med samme mengde av hver løsning på en umettet polyesterharpiks. 14 dager er et passende tidsrom for en slik lagringsprøve. Løsninger i henhold til oppfinnelsen vil da vise en tydelig overlegen kryssbindingsoppførsel.

Enhver kombinasjon av amin og peroksyd i henhold til oppfinnelsen viser forskjellig grad av forbedring i sammenligning med den ubehandlede peroksydløsning, og det kan derfor i noen tilfelle være nødvendig med en større amin-mengde for å oppnå en ønsket effekt. På den annen side kan mange aminer, når de er til- - stede i overskytende mengde i et ketonperoksyd, f.eks. 10 - 15 vektprosent av blandingen, bevirke ustabilitet, men konsentrasjons-terskelen hvor aminets stabiliseringseffekt på peroksydløsningen begynner å avta, er forskjellig i hvert tilfelle. Det er derfor nødvendig ved forsøk å bestemme i hvert tilfelle om en stabiliserende amin-mengde er tilstede i en ketonperoksydløsning.

Med "inert oppløsningsmiddel" menes ethvert oppløsnings-middel som er kjemisk inert overfor ketonperoksydet og i hvilket aminet også er løselig. Egnede oppløsningsmidler kan generelt deles inn i to klasser, nemlig hydrofobe og hydrofile løsnings-midler. Man kan faktisk også bruke en blanding av disse to klasser.

Blant de hydrofile løsningsmidler som med fordel kan anvendes, er glykoler, f.eks. én eller flere av mono-, di-, tri-, eller tetra-etylenglykol, propylenglykol, dipr.opylenglykol, pen-tylenglykol eller heksylenglykol, glykoletere, f.eks. etylenglykol-monoetyleter og dennes metyl- og butyl-derivater . ("Cellosolve", metyl-"Cellosolve" og butyl-"Cellosolve"), fosfatestere, f.eks. trialkylfosfater, f.eks. trietylfosfat, og lav-molekylære alifatiske alkoholer. Egnede hydrofobe løsningsmidler er ftalatesterne, f.eks. dimetylftalat eller dibutylftalat.

Ketonperoksyder somdet er særlig fordelaktig å anvende

i henhold til oppfinnelsen, er f.eks. acetonperoksyd, metyletylketonperoksyd, metylisobutylketonperoksyd, metylisoamylketonper-oksyd, etylamylketonperoksyd, diisobutylketonperoksyd, cykloheksanonperoksyd, et alkylcykloheksanonperoksyd, f.eks. metyl- eller etylcykloheksanonperoksyd, acetofenon-, diacetylketon-, acetyl-acetonperoksyd, diacetonalkoholperoksyd eller 2-metyl-3-hydroksyl-but-2-on-peroksyd, eller andre ketonperoksyder med lignende struktur.Metyletylketonperoksyd, metylisobutylketonperoksyd, cykloheksanonperoksyd og diacetonalkoholperoksyd foretrekkes.

Disse ketonperoksyder kan være fremstilt i en ett-trinns reaksjon i et egnet løsningsmiddel. For eksempel kan man suspendere en reaksjonsblanding som inneholder det tilsvarende keton, hydrogenperoksyd, f.eks. i fra 60 til 100 vektprosent konsentrasjon, og en katalysator, f.eks. en passende hydrogen-ion-kilde, i et passende inert løsningsmiddel, f.eks. et trialkyl-fosfat med lav molekylvekt, eller en ftalester eller en glykol,

og la dette reagere f.eks. ved temperaturer på fra 0°C til 60 C. Alternativt kan man fortynne en konsentrert ketonperoksydløsning med et egnet inert løsningsmiddel til den konsentrasjon som er nødvendig for det spesielle formål, enten før eller etter innfø-ringen av slike aminer som anvendes i henhold til oppfinnelsen. Ketonperoksyder kan med fordel fortynnes til, eller fremstilles

i, en konsentrasjon så lav som 10 til 50 vektprosent for bruk som katalysator for visse kryssbindingsreaksjoner. Ketonperoksyder som er fortynnet med f.eks. egnede estere eller ketoner, brukes vanligvis til herding av umettede polyesterlakker.Orga-niske peroksyder i fast form kan også innlemmes i preparatene ifølge oppfinnelsen, f.eks. ved behandling av peroksyd i pulver-eller pastaform med en løsning av et egnet amin i et egnet løs-ningsmiddel, hvorpå man løser det behandlede peroksyd i et egnet inert løsningsmiddel.

De aminer som med fordel brukes i forbindelse med oppfinnelsen, er monoaminer, f.eks. dietylamin, tributylamin eller cykloheksylamin, di- eller polyaminer, f.eks. dietylen-triamin eller dipropylen-triamin, amin-alkoholer, f.eks. mono-, di-, eller tri-etanolamin eller di- eller tri-isopropanolamin og blant heterocykliske aminer de som har seks-ringforbindelser med ett eller flere nitrogenatomer i ringen, f.eks. pyridin, piperidin,

et pikolin, et lutidin eller et kollidin, eller de fem-ringforbindelser som har ett eller flere nitrogenatomer i ringen, f.eks. et imidazol, f.eks. benzimidazol, eller et triazol, f.eks. benzo-triazol.

Aromatiske aminer er ikke egnet for bruk i forbindelse med oppfinnelsen, spesielt fordi de er tilbøyelige til å frem-kalle misfarvning av polymerisater som katalyseres av ketonperok-sydløsninger som inneholder disse, og således er til stor ulempe i lakk for eksempel. Aminene kan som nevnt være tilstede i en vilkårlig stabiliserende mengde, men er fordelaktig tilstede i minst 5,0 mekv./l av blandingen. En passende amin-mengde er i henhold til oppfinnelsen 0,005-5,0 vektprosent av blandingen.Herved oppnås at det for den langt overveiende del av de anvende-lige aminers vedkommende på den ene side sikres at de er tilstede i en stabiliserende mengde, og uten at dette på den annen side be-virker at den ovenfor omtalte ustabilitetsterskel nås.

I særlig fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen behandles ketonperoksydløsningen som inneholder en stabiliserende amin-mengde, med en kjent kryssbindings-ko-akselerator. Ko-akseleratorer basert på en 6-diketo-struktur er godt egnet. Eksempler på slike ko-akseleratorer er acetylaceton og etylaceto-acetat.

Ketonperoksydløsninger som er tilsatt slike ko-akseleratorer, er meget ustabile med hensyn til aktivitet. Etter bare korte lagringsperioder blir. geltidene ekstremt lange. Når imidlertid ketonperoksydløsningen inneholdt amin i henhold til oppfinnelsen, fant man at det var liten nedgang i aktiviteten etter lagring og at blandingen ved bruk ved kryssbinding var i besittel-se av de ventede fordeler som kom av nærværet av ko-akseleratorer, det vil si en forbedring i forholdet mellom tid før det eksoterme maksimum og geltid. Særlig effektive løsninger er aminoholdige løsninger i inerte oppløsningsmidler av metyletylketonperoksyd, diacetonalkoholperoksyd, metyl-isobutylketonperoksyd eller cykloheksanonperoksyd, som også inneholder acetylaceton eller aceto-eddiksyreester-ko-akseleratorer. En forétrukken amin-stabilisator er tri-isopropanolamin. Det er fordelaktig at ko-akseleratoren er tilstede i fra 0,1 til 10 vektprosent, fortrinnsvis fra 0,5 til 10 vektprosent av blandingen.

Ketonperoksydløsningene som tilveiebringes ved oppfinnelsen, er ved siden av sin aktivitetskonstans tilbøyelige til å ha forbedrede egenskaper med hensyn til antennelighet og eksplo-sjonsfare når de utsettes for sjokk eller friksjon. Om ønskes kan løsningene også inneholde andre kjente peroksyd-stabilisatorer, f.eks. 2,6-dipikolinsyre eller etylendiamintetraeddiksyre. Andre tilsetninger, f.eks. fuktemidler, kan også tilsettes om så ønskes.

Oppfinnelsen skal heretter illustreres vedhjelp av eksempler.

Sammenligningseksempel A

440 g trietylfosfat ble anbragt i en 2 1 fire-halskolbe med slip som var forsynt med rører, innvending termometer, dryp-petrakt og tilbakeløpskjøler, og som oppvarmes eller avkjøles ved hjelp av vannbad. 150 g 85% hydrogenperoksyd og deretter 5 g 20% svovelsyre ble tilsatt langsomt under røring og avkjøling. Av-kjølingen ble deretter stanset, og 410 g cykloheksanon ble tilsatt dråpevis slik at den innvendige temperatur ikke steg over 50°c. Etter at alt cykloheksanon var tilsatt, ble temperaturen holdt på 50°C i ytterligere 5 timer ved oppvarming på vannbad. Blandingen ble derpå avkjølt til romtemperatur under fortsatt røring.

Eksempel 1

En prøve av peroksydløsningen fra sammenligningseksempel A ble stabilisert med 20 mekv. tri-isopropanolamin pr. 1. Denne prøve og resten av løsningen fra sammenligningseksempel A ble lagret ved romtemperatur og peroksydløsningenes aktivitet målt på følgende måte: 50 g av en høyaktiv, umettet polyester-harpiks (handelsvare) ble ved 20°c behandlet med 1% av en kobolt-oktoatoppløsning i styren (med 1% Co-innhold) og 2% av peroksydløsningen. Tiden i minutter ble målt før gelatingeringen begynte (t gel), og tiden i minutter før maksimumstemperaturen (t maks) ble nådd, ble no-tert.

Følgende verdier ble oppnådd:

Sammenligningseksempel B

270 g trietylfosfat og 270 g dimetylglykolf td.at ble anbrakt i en firehalskolbe, som beskrevet i sammenligningseksempel A, og 260 g 85% hydrogenperoksyd ble tilsatt under avkjøling og rø-ring. Da alt var tilsatt, ble 0,5 g konsentrert salpetersyre (sp. vekt= 1,4) tilsatt, og 250 g metyletylketon ble tilsatt dråpevis ved en innvendig temperatur av 25°C.Blandingen ble deretter opp-varmet til 40°C, omrørt ved denne temperatur i ytterligere 2 timer, avkjølt til romtemperatur og prøven- delt i to deler, nemlig prøve I uten amin, for sammenligningens skyld, og prøve II som ble anvendt i eks. 2.

Eksempel 2

Til prøve II fra sammenligningseksempel B ble tilsatt

20 mekv. tri-isopropanolamin pr. 1. og 300 ppm 2,6-dipikolinsyre.

Aktiviteten og det aktive oksygen-innhold ble målt øyeblikkelig etter tilberedningen og etter 14 dagers varm lagring.

Eksempel 3

4S0 g trietylfosfat ble anbrakt i en firehalskolbe, som

beskrevet i sammenligningseksempel A, og 120 g 85% hydrogenperoksyd ble tilsatt under avkjøling og røring. Avkjølingen ble stanset, og 390 g etylamylketon ble tilsatt dråpevis, hvorved temperaturen steg

o

til 50 C. Etter fullført tilsetning av ketonet ble blandingen omrørt i ytterligere 1 time ved 50°C og derpå avkjølt til romtemperatur. 15 mek v. tri-isopropanolamin pr. 1 og 100 ppm dipikolinsyre ble deretter tilsatt til løsningen.

Løsningens aktivitet ble målt før og etter lagring i 14 dager ved 50°C.

Sammenligningseksempel C

470 g trimetylfosfat ble anbragt i en firehalskolbe, som beskrevet i sammenligningseksempel A, og 180 g 95% hydrogenperoksyd, og 0,6 g konsentrert, saltsyre (sp. vekt=1,19) ble tilsatt under avkjøling. Avkjølingen ble stanset da alt var tilsatt, hvorpå 350 g cykloheksanon ble tilsatt dråpevis, mens temperaturen ble holdt på 50°C ved regulering av ketontilsetningen. Da alt cykloheksanon var tilsatt, ble blandingen omrørt i ytterligere 3 timer ved 50°c, avkjølt til romtemperatur og peroksydløsningen delt i to prøver, nemlig prøve I uten amin, for sammenligning,

og prøve II som ble anvendt i eks. 4.

Eksempel 4

Til prøve II fra sammenligningseksempel C ble tilsatt 25 mekv. di-isopropanolamin pr. 1 og 200 ppm 2,6-dipikolinsyre.

Aktiviteten og det aktiveDksygen-innhold ble målt øyeblikkelig etter tilberedningen og etter 14 dagers varm lagring ved 50°C.

I tillegg til dette ble eksplosjonsrisikoen av peroksyd- løsningen testet på prøve II ved stålbombe-testen som er beskrevet i tidsskriftet Arbeitsschutz nr. 9, sidene 204-205 (1959) og nr. 3, sidene 53-58 (1961). Diametergrensen var' (1 mm. Produktet viste seg derfor å være ute av stand til å eksplodere.

Flash-punkt i henhold tilMarcusson ( i åpen digel) ble også bestemt. Det var 120°c. Sammenligningseksempel D

400 g trietylfosfat ble anbrakt i en firehalskolbe, som beskrevet i sammenligningseksempel A, og 180 g 70% hydrogenperoksyd ble tilsatt under avkjøling<p>g omrøring. Avkjølingen ble stanset, og en blanding av 320 g cykloheksanon og 100 g metylcykloheksanon (handelsvare, blanding av de tre isomerer) ble tilsatt dråpevis, hvorved temperaturen steg til 50°c. Etter at ketonet var tilsatt, ble blandingen omrørt i ytterligere en time ved 50°c, avkjølt til romtemperatur og peroksydløsningen delt i tre deler, nemlig prøve I uten'amin, for sammenligning, prøve II og prøve III som ble anvendt i eks. 5-6.

Eksempler 5- 6

Til prøve II fra sammenligningseksempel D ble 15 mekv. trietylamin pr. 1 tilsatt og til prøve III 15 mekv. trietylamin pr. 1 og 800 ppm 2,6-dipikolinsyre.

Aktiviteten og oppnåelig oksygen (AO)-innhold ble målt

i en lagringsperiode av 6 måneder ved romtemperatur.Resultatene er vist i tabellen nedenunder:

Sammenligningseksempel E

440 g trietylfosfat ble anbrakt i en firehalskoble som beskrevet i sammenligningseksempel A, og 150 g 85% hydrogenperoksyd og 0,5 ml konsentrert salpetersyre (sp. vekt= 1, 4) ble tilsatt under avkjøling. Da alt var tilsatt, ble avkjølingen stanset og 410 g cykloheksanon ble tilsatt dråpevis. Temperaturen ble holdt på 50°C ved regulering av keton-tilsetningen. Etter at alt cyklo-

heksanon var tilsatt, ble blandingen omrørt i ytterligere 5 timer ved 50 oc. Den ble derpå avkjølt til romtemperatur, og perok-sydløsningen ble delt i to prøver, nemlig prøve I uten amin, for sammenligning, og prøve II som ble anvendt i eks. 7.

Eksempel 7

Til prøve II fra sammenligningseksempel E ble tilsatt 25 mekv. trietylamin pr. 1 og 100 ppm 2,6-dipikolinsyre.

Aktiviteten og det aktive oksygen-innhold ble målt øyeblikkelig etter tilberedningen og etter 3 og 6 måneders lagring ved romtemperatur.

I tillegg til dette ble det målt kulde-resistens på prøve II, dvs. løsningens resistens overfor krystallisasjon ved lave temperaturer. Etter tilberedningen ble 30 g av prøve II av-kjølt i trinn på 5°c og testet med hensyn på krystallisasjon ved henstand i minst én dag. Krystallisasjon opptrådte først ved en temperatur av -5°C. Kulde-resistensen av prøve II er derfor ca. 0°C.

Sammenligningseksempel F

400 g tri-isopropylfosfat ble anbrakt i et to-liters begerglass som var forsynt med rører og et innvendig termometer og som kunne oppvarmes eller avkjøles ved hjelp av vannbad. 160 g 85% hydrogenperoksyd og 0,5 ml konsentrert salpetersyre (sp.vekt= 1,4) ble tilsatt under avkjøling. Avkjølingen ble stanset da alt var tilsatt, hvorpå en blanding av 270 g cykloheksanon og 160 g trimetylcykloheksanon (handelsvare) ble tilsatt dråpevis, idet temperaturen ble holdt på 50°C ved regulering av ketontilsetningen. Da alt var tilsatt, ble blandingen omrørt i ytterligere 5 timer ved 50°C, avkjølt til romtemperatur og peroksyd-løsningen delt i to prøver, nemlig prøve I uten amin, for sammenligning, og prøve II som ble anvendt i eks. 8.

Eksempel 8

Prøve II fra sammenligningseksempel 5 ble tilsatt 40 mekv. tri-isopropanolamin pr. 1 og 200 ppm 2,6-dipikolinsyre.

Aktiviteten og det aktive oksygen-innhold ble målt øyeblikkelig etter tilberedningen og etter 14 dagers varm lagring ved 50°C.

Sammenligningseksempel G

680 g trietylfosfat ble anbrakt i en firehalskolbe

som beskrevet i sammenligningseksempel A, og 120 g 70% hydrogenperoksyd ble tilsatt under omrøring og avkjøling. 250 g acetylaceton ble derpå tilsatt dråpevis ved en temperatur av 25°c. Etter at alt keton var tilsatt, ble blandingen avkjølt under om-røring til romtemperatur og peroksyd-løsningen delt i tre deler, nemlig prøve I uten amin, for sammenligning, prøve II og prøve III som begge ble. anvendt i eks. 9-10.

Eksempler 9- 10.

Til prøve II fra sammenligningseksempel 6 ble 15 mekv. kollidin (2,4,6-trimetylpyridin) pr. 1 tilsatt under omrøring og avkjøling og til prøve III 25 mekv. trietylamin pr. 1 og 1000 ppm etylendiamintetraeddiksyre.

Aktiviteten og det aktive oksygen-innhold ble målt øyeblikkelig etter tilberedningen og etter 14 dagers varm lag-

o

ring ved 50 C.

Sammenligningseksempel H

410 g trietylfosfat ble anbragt i et to-liters begerglass, som beskrevet i sammenligningseksempel F og 160 g 85% hydrogenperoksyd og 0,5 ml konsentrert salpetersyre (sp.vekt = 1,4) ble tilsatt under avkjøling. Avkjølingen ble stanset da tilsetningen var fullført, hvorpå en blanding av 290 g cykloheksanon og 140 g metylcykloheksanon (handelsvare, blanding av de tre isomerer) ble tilsatt dråpevis, idet temperaturen ble holdt på 50°c ved regulering av keton-tilsetningen. Da alt var tilsatt, ble blandingen omrørt i ytterligere 4 timer ved 50°C, avkjølt til romtemperatur og peroksydløsningen delt i 7 prøver, nemlig prøve I uten amin, for sammenligning, og prøvene II-VII, som ble anvendt i eks. 11-16.

Eksempler 11 - 16.

Til prøvene 2-7 fra sammenligningseksempel H ble føl-gende tilsatt: Prøve II 25 mekv. koliidin pr. 1 og 100 ppm

2,6-dipikolinsyre

Prøve III 25 mekv. tri-isopropanolamin pr. 1 og 100 ppm

2,6-dipikolinsyre

Prøve IV 25 mekv. dietylaminopropylamin pr. 1 og 100

ppm 2,6-dipikolinsyre

Prøve V 25 mekv. trietylamin pr. 1 og 100 ppm

2,6-dipikolinsyre

Prøve VI 25 mekv. trietylamin pr. 1 og 100 ppm

etylen-diaminotetra-eddiksyre

Prøve VII 25 mekv. trietylamin pr. 1 og 50 ppm

etylendiaminotetraeddiksyre.

Aktiviteten og det aktive oksygen-innhold ble målt straks etter tilberedningen og etter 14 dagers varm lagring ved 50°c.

Sammenligningseksempel J

Tre 20% oppløsninger av handelsk valitet av cykloheksanonperoksyd (teknisk 1'-hydroksy-1'-hydroperoksy-dicykloheksylperok-syd) i etylacetat ble tilberedt og aktivitets-konstansen av opp-løsningene undersøkt ved lagring ved 50°c i 100 timer.

Løsning I, for sammenligning, inneholdt 10% vann, II inneholdt 0,8 g/kg tri-isopropanolamin, og III inneholdt 10% av en 4% vandig tri-isopropanolamin-løsning. Aktiviteten ble målt ved 20°c med 10% peroksyd-løsning og 2% kobolt-akselerator.

Sammenligningseksempel K

En oppløsning av 30 deler teknisk 1-hydroksy-1<1->hydro-peroksy-dicykloheksylperoksyd og 15 deler teknisk 1,1'-bis,

(hydroperoksy)-dicykloheksyl-peroksyd i 55 deler trietylfosfat ble lagret ved 50°C i 300 timer og aktiviteten målt før og etter varm lagring på Palatal P6 med 2% peroksydløsning og 1% kobolt-akselerator løsning som inneholdt 1% kobolt. Løsning I ble brukt uten videre tilsetninger, for sammenligning, mens løsning II ble anvendt i eks. 19.

Eksempel 19

Oppløsning II ble fremstilt ut fra oppløsning I fra sammenligningseksempel K ved at det til løsning I ble tilsatt 2,5 g/l trietylamin før den varme lagring.

Sammenligningseksempel L

60 deler teknisk 3,5-dimetyl-3,5-dihydroksy-l,2-dioksolan ble oppløst i 60 deler trietylfosfat og løsningen delt i to.

Del I ble brukt uforandret, til sammenligning, mens del II ble anvendt i eks. 20.

Eksempel 20

Til del II ble det tilsatt 0,2% 2,4,6-trimetylpyridin.

Begge løsninger ble lagret ved 50 oc i 300 timer og aktiviteten målt før og etter varm lagring på PalatalP6 med 2% peroksyd og 1% kobolt-løsning som inneholdt 1% kobolt.

Sammenligningseksempel M 40 deler 50% cykloheksanonperoksyd-pasta (fra teknisk 1'-hydroksy-1'-hydroperoksy-dicykloheksylperoksyd) ble oppløst i 60 deler etylacetat og løsningen delt i to prøver som begge ble lagret i 100 timer ved 50°c.Løsning I inneholdt ingen tilset-

ninger og tjente til sammenligning, mens løsning II ble anvendt i eks. 21.

Eksempel 21

Til løsning II fra sammenligningseksempel M ble til-

satt 0,7 g dipropylentriamin pr. 1. Løsningenes aktivitet ble testet med 10% av hver løsning og 2% kobolt-løsning inneholdende 1% kobolt, før og etter den varme lagring.

Sammenligningseksempel N

50 deler av en handelskvalitet av metyletylketonperok-sydløsning i dimetylftalat med 9% aktivt oksygen-innhold ble blandet med 50 deler aceton og 0,005 deler 2,6-pyridinløsning ble tilsatt. Løsningen ble delt, og løsning I, som forble uendret tjente til sammenligning, mens løsning II ble anvendt i eks. 22. Eksempel 22

2,5 g/l tri-isopropanolamin ble tilsatt til løsning II fra sammenligningseksempel N. Begge løsninger ble lagret ved romtemperatur i 3 måneder og aktiviteten undersøkt med 6% peroksyd og 2% kobolt-løsning som inneholdt 1% kobolt som ovenfor, før og etter lagring.

Sammenligningseksempel O

50 deler av en løsning av metylisobutylketon-peroksyd

i alkylbenzen (handelsvare) med et aktivt oksygen-innhold av 11% ble oppløst i 50 deler cykloheksanon og løsningen delt i to deler, hvorav den ene, løsning I, tjente til sammenligning, mens den annen, løsning II, ble anvendt i eks. 23.

Eksempel 23

5 g/l tri-isopropanolamin ble tilsatt til del II 'fra sammenligningseksempel 0, og begge løsninger lagret ved romtemperatur i 3 måneder. Løsningenes aktivitet ble bestemt før og etter lagring med 6% peroksyd og 2% kobolt-løsning som inneholdt 1% kobolt på kjent måte.

' sammenligningseksempel P

30 deler av teknisk 1'-hydroksy-1'-hydroperoksydicyklo-heksylperoksyd og 20 deler 3,5-dimetyl-3,5-dihydroksydioksolan-1,2 ble oppløst i 50 deler trietylfosfat og 0,01 del 2,6-pyridin-dikarboksylsyre tilsatt.

Den oppnådde løsning ble delt, løsning I tjente til sammenligning, mens løsning II ble anvendt i eks. 24.

Eksempel 24

Til løsning II fra sammenligningseksempel P ble tilsatt 2 g benzimidazol pr. 1.

Begge løsninger ble lagret i 300 timer ved 50°C og ak-tivitetene målt med 2% peroksyd og 1% kobolt-akseleratorløsning som inneholdt 1% kobolt, før og etter varm lagring.

Eksempler 25 - 30

10% acetylaceton ble tilsatt til en løsning av diaceton-alkohol-peroksyd og den resulterende blanding viste tydelig forbedring i forholdet mellom tid før det eksoterme maksimum og gel-

tid. Imidlertid ble geltidene forlenget, etter bare korte lagringsperioder, ved bruk for kryssbinding av "Crystic 189" (han-delsnavn)-harpiks, i tilknytning til en kobolt-holdig akselera-

tor. Den nylagede blanding viste en geltid av 16 minutter og en

tid før' det eksoterme maksimum av 25 minutter. Etter 4 dagers

lagring ved romtemperatur ble det oppnådd en geltid av 56 minutter og en tid før det eksoterme maksimum av 77 minutter. Ved bruk av 1% tri-isopropanolamin og 5% acetylaceton ble de resultater som er visiujL^ølgende tabell, oppnådd.

Sammenligningseksempel Q

Eksempler 31 - 32

Disse eksempler illustrerer fordelene ved metyletylketonperoksyd (MEKP)-holdige preparater som er stabilisert i henhold til oppfinnelsen.MEKP-løsningen ble oppløst i en blanding av dipropylenglykol og dimetylftalat.

Claims

1. Lagringsstabil ketonperoksydløsning som inneholder ett elter flere ketonperoksyder og ett eller flere inerte løsningsmidler for disse, eventuelt i blanding med pyridin-2,6-dikarboksylsyre eller etylendiamintetraeddiksyre, spesielt for anvendelse ved kryssbinding av polyesterharpikser,karakterisert vedat den som stabiliseringsmiddel inneholder ett eller flere alifatiske eller heterocykliske aminer.

2. Løsning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den inneholder fra 0,005 vektprosent til 5,0 vektprosent amin, regnet på blandingen.