NO128310B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte og apparat for

maling av mineralske materialer.

Maling av mineralske materialer, f.eks. råmaterialer som be-nyttes ved fremstilling av'sement, foretas vanligvis i en mølle, f.

■eks. en kule- eller rørmølle1, under anvendelse av en ladning av løse male legeme r.

I kjente møller hvor grovmaterialet males ved hj.elp av en ladning av løse malelegemer, er det vanlig å oppdele det. indre av møllen i to eller flere malekamre, hvilke adskilles ved hjelp av per-forerte skillevegger, også kalt diafragmaer. Hvert kammer har vanligvis en- ladning av malelegemer, hvis størrelse avhenger av det malte materialets finhet.'. Diafragmaene tjener hovedsakelig som sikter, idet de tillater passasje av det malte materiale, men hindrer passasje av fhalelegemene. Ved utløpet av møllens siste kammer, eller ved utløpet av møller som bare har ett kammer, er det vanligvis anbragt et slikt diafragma som hindrer malelegemene i å. forlate møllen. Det malte materiale kan forlate møllen direkte gjennom "et diafragma som utgjør endeveggen i et malekammer eller, i møller med såkalt overstrømning, kan det forlate møllen gjennom en hul aksel som foran sitt innløp er forsynt med et diafragma...

For å oppnå et finmalt produkt anvendes det vanligvis en av de to følgende fremgangsmåter. Ved den ene fremgangsmåten gjennom-føres malingen i en mølle som har et antall malekamre, hvor hvert kammer har en ladning av malelegemer, hvis størrelse minsker i materialets strømningsretning.

Ved den andre fremgangsmåten fremstilles det først et for- ' holdsvis grovt materiale, som deretter finmales i en mølle. Ingen av disse fremgangsmåtene har i praksis vist seg å være særlig tilfredsstillende.

Selv om det kan gjøres visse forbedringer ved å anvende møller hvor det malte materiale føres ut av møllen ved hjelp av luft, er det dog behov for videre forbedringer, hvilket er oppfinnelsens hensikt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte til formaling av mineralske materialer som har en sikterest på under 10 % på en 210 mikron sikt, i en rørmølle med ett ved enden av møllen anordnet utløpskammer, hvor malelegemeladningen i malekammeret består av malelegemer med en gjennomsnittlig vekt på mindre enn 15 g og hvor det mineralske materiale som formales til et ferdigprodukt hvis sikterest på en 210 mikron sikt er mindre enn 1 %, ut-tømmes kontinuerlig av møllen ved overløp gjennom et fritt utløp i møllens endebunn, kjennetegnet ved at malelegemene ved hjelp av deres fra ferdigproduktet avvikende spesifikke vekt selektivt tilbakeholdes i møllen i utløpskammeret, som er adskilt fra malekammeret ved hjelp av en med en sentral gjennomløpsåpning forsynt ugjennomtrengelig pla- ■ tering, fra hvilket utløpskammer malelegemene returneres til malekammeret ad samme vei som de passerer inn i utløpskammeret og i mot-strøm til materialet.

Det er vel kjent at finheten på det malte materiale som forlater enhver mølle avhenger av materialets strømningshastighet og

(forutsatt at møllen har riktige dimensjoner og roterer med riktig omdreiningstall) reduksjon av det tilførte fine materiale til en meget fin tilstand, kan oppnås ved manuell eller automatisk styring av strømningshastigheten.

'Det er ifølge oppfinnelsen videre tilveiebragt en rørmølle

for utførelse av den ovenfor angitte fremgangsmåte og denne møllen er kjennetegnet ved at den har et malekammer og et utløpskammer adskilt av en med en sentral åpning forsynt ugjennomtrengelig platering,. samt et' fritt utløp gjennom en hul tapp fra utløpskammeret, som er forsynt med løfteanordninger til returnering av malelegemer fra ut-løpskammeret til malekammeret gjennom plateringens sentrale åpning.

De meget små malelegemer returneres således kontinuerlig fra utløpskammeret hovedsakelig like fort som de entrer det, og bare en liten del av legemene forlater møllen sammen med det malte materiale.

Slike meget små malelegemer har såvidt kjent ikke tidligere vært brukt i rørmøller av overstrømningstypen, og det har nu i hen-

hold til oppfinnelsen blitt oppdaget at utgangskapasiteten på denne måten kan økes betydelig uten øking av møllens dimensjoner. Fordi ladningen av små malelegemer er istand til å male en større material-mengde til en ønsket finhet, er det viktig at det malte materiale kan strømme fritt ut fra møllen. Materialet flyter således i en kontinuerlig strøm gjennom møllen og ut gjennom en overstrømsåpning i møllens ende, uten å bli hindret av diafragmaer eller uten å måtte føres ut ved hjelp av eventuelle luftstrømmer.

Hvis malelegemene er ekstremt små og produksjonen høynes til det maksimale, vil noen av malelegemene bli tvunget ut fra møllen sammen med det malte materiale, selv om det er tilveiebragt innret-ninger for å returnere malelegemene fra utløpskammeret. Selv om de malelegemene som forlater møllen er en nærmest•ubetydelig del av den totale ladning av malelegemer i møllen, bør de dog likevel fanges opp og returneres til møllen, delvis for å spare tilleggsomkostninger ved kontinuerlig erstatningstilførsel av malelegemer, og delvis for å oppnå at det ferdige produkt er fullstendig fritt for malelegemer. Når malelegemene er jernholdige, hvilket vanligvis er tilfelle, kan sepa-rasjonen med fordel foretas ad magnetisk vei.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan foretas under våte

eller tørre betingelser. Oppfinnelsen er særlig anvendelig for maling av et vaskbart materiale som ved tilsetning av vann.kommer i en slam-

lignende tilstand. De små malelegemene har en meget god maleeffekt på slike materialer som er forholdsvis lett målbare.

Hvis det ubearbeidede materiale har en mindre bestanddel som er motstandsdyktig mot maling, kan malingen foretas selektivt, dvs. at den nevnte bestanddel passerer hovedsakelig umalt gjennom møllen og ut fra møllen sammen med det malte materiale. Et eksempel på en slik bestanddel, som ofte er tilstede i ubearbeidede materialer som brukes i ubearbeidet slam som brennes til sementklinker i en roter-ende ovn, er en meget hard flintsten, som vanligvis er uønsket som bestanddel i det malte slam. Flintstenen har omtrent samme egenvekt som basismaterialet og kan derfor ikke skikkelig separeres fra materi-. alet før malingen. I vanlige møller blir ofte størsteparten av flintstenen fullstendig malt sammen med basismaterialet, hvilket gjør det umulig å adskille flintstenen fra produktet etter at malingen er ferdig. Dette er ufordelaktig fordi det da er vanskelig å oppnå den ønskede sammensetning av det ubearbeidede slam. Hvis flintstenen passerer umalt gjennom møllen, kan den separeres fra det malte produkt ved hjelp av sikting og deretter males for seg selv, hvoretter en passende del kan tilsettes slammet. Det er således på denne måten mulig å holde mengden av flintsten i det ubearbeidede slam på et lavt nivå, og deretter tilsette en del til. slammet, hvis dette gjennom ana-lyse av sementklinkeren viser seg å være ønskelig..

Ved tørr maling har malelegemene en mindre tendens til å ad-here seg til og bli ført med materialet enn hva som er tilfelle ved våt maling, slik at maling av tørt materiale kan foretas under anvendelse av enda mindre malelegemer. Malelegemene har i dette tilfelle en vekt som gjennomsnittlig er mindre enn 6 g.

I tilknytning til møllen,.som har ett malekammer, er tilveiebragt en sikt som separerer det malte materiale fra det materiale som umalt har passert gjennom møllen, en magnetisk separator for fjerning av tilfeldige jernholdige malelegemer som strømmer ut fra møllen sammen med det malte materiale, og en anordning for returnering av disse malelegemer til møllen.

Oppfinnelsen skal nærmere forklares i forbindels.e med følg-ende beskrivelse og tegning. Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en mølle i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er en modifisert ut førelsesform av den- på fig. 1

viste mølle.

Fig. 3 er en skisse av et komplett anlegg i henhold til oppfinnelsen.

Den på fig. 1 viste mølle omfatter et malekammer 2 og hule aksler- 4, 8. Materialet tilføres møllen gjennom en trakt 3 og akselen 4. Møllen er forsynt med en platering 6 som har en senteråpning 5, hvilken er omgitt av en konisk ring 10. På plateringens utløpsside er det et utløpskammer 7 som er forsynt med en sentral utløpsåpning som leder til den hule akselen 8. Rundt denne åpningen er det anbragt skuffer 9 som løfter materialet opp og lar det falle ned på en skrue 27, hvilken har en kort, men forholdsvis tykk stamme og gjenger 26. Disse gjengene fører materialet bort fra møllen og inn i den hule akselen 8, som selv er fri for gjenger. Skruens ende 11 som vender mot åpningen i sperreringen 6, er konisk og hjelper således til med å returnere malelegemene fra kammeret 7 til malekammeret 2.

Malekammeret 2 inneholder en ladning av malelegemer som har en gjennomsnittlig vekt på mindre enn 15 g. Slike.malelegemer er ikke istand til å tilfredsstillende male forholdsvis grovt materiale. De er dog istand til meget effektivt å male fint materiale som på forhånd er passert gjennom en sikt med en maskevidde på 210 mikron. Dette er det materiale som tilføres" møllen, og det kan tilføres fra enhver vel-egnet knuse- eller målemaskin.

Det malte materiale passerer gjennom senteråpningen 5 i sperreringen 6 til utløpskammeret 7 og videre ut fra møllen gjennom den hule akselen. De fleste malelegemene forblir i malekammeret 2, idet de har vanskeligheter med å komme gjennom åpningen 5 på grunn av ringen 10. Noen av malelegemene forlater dog malekammeret og passerer til utløpskammeret sammen med det malte produkt. Det vil således til ethvert øyeblikk være tilstede en bestemt mengde malelegemer i utløps-kammeret, men ved hjelp av enden 11 av skruen 27 returneres malelegemene til malekammeret 2 i en slik mengde at det etableres likevekt mellom de malelegemene som forlater malekammeret og de som returneres til 'malekammeret.

Strømningen av det malte materiale blir på denne- måten ikke hindret av eventuelle skjermer inne i møllen, og materialet kan derfor strømme fort og fritt gjennom åpningen 5 og ut. fra møllen. De små malelegemene kan ikke separeres ved hjelp av vanlige sikter, idet de meget snart ville blokkere åpningene i disse.

Den på fig. 2 viste mølle har tre utløpskamre bakenfor male kammeret- 2. Disse utløpskamre er henholdsvis gitt henvisningstallene 12, 13 og 7'j og kamrene 12 og 13 er adskilte ved hjelp av en sperre-

ring 15, mens kamrene 13 og 7' er' adskilt ved hjelp av en sperrering 16. Disse sperreringene er alle identiske med den på fig. 1 viste sperrering 6.. Det oppnås på denne måten en forbedret separering av malelegemene fra det malte materiale. Det malte materiale blir i denne møllen ikke tvunget ut fra møllen ved hjelp av skuffer, men kan flyte fritt gjennom den hule akselen 8 etter.å ha passert gjennom ut-løpskamrene. Malelegemene er således i alt vesentlig forhindret frå

å forlate møllen ved hjelp av en plate 2 8 som er opphengt i midten av kammeret 7' .og som er forsynt med et konisk fremspring 29. I til-

legg til dette er akselen 8 forsynt med indre gjenger 30, hvilke vir-

ker slik at de fører malelegemene tilbake til møllen.

I det på fig. 3 viste anlegg, er møllen hovedsakelig lik den

på fig. 2 viste mølle, skjønt platen 28 ikke er forsynt med fremspring. Akselen 8 er forbundet med en trommelsikt 17, hvilken har åpninger på

ca. 2 mm, som det malte produkt passerer gjennom og ned i trakten 18.

Sikten 17 har en utløpskanal 19, hvilken er avgrenset ved hjelp av

siktens endevegg 20 og ved hjelp av siktens sylindriske vegg. Sikte-

resten som ikke passerer gjennom sikten, passerer gjennom kanalen 19

og inn i en trakt 21, mellom hvilke det er anbragt en magnetisk sepa-

rator 22. Denne.separatoren trekker til seg de meget små malelege-

mene som eventuelt har passert gjennom sikten 17 og fører dem inn i en trakt 2 3. Fra trakten 23 returneres disse malelegemene til møllens innløpsende ved hjelp av en transportør 24 og en elevator 25. Sepa-

ratoren 22 fjerner også eventuelle andre jernholdige partikler som måtte befinne'seg i det malte materiale.

Det på fig. 3 viste anlegg er særlig nyttig når det er til-

stede flintsten eller andre bestanddeler'som er motstandsdyktig mot maling. Disse bestanddelene passerer langs bunnen ay sikten og for-

later trommelsikten gjennom utløpskanalen 19 og inn i trakten 21,

fra hvilken det fjernes og behandles separat.

En stor fordel med apparatet i henhold til oppfinnelsen er at

det ikke er nødvendig å sortere malelegemene, enten ved å. forsikre seg om at alle malelegemene i ett kammer er av ønsket størrelse, eller ved å fjerne malelegemene som er for små.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til formaling av mineralske materialer som har en sikterest på under 10 % på en 210 mikron sikt, i en rømølle med ett ved enden av møllen anordnet utløpskammer, hvor malelegemeladningen i malekammeret består av' malelegemer med en gjennomsnittlig vekt på mindre enn 15 g og hvor det mineralske materiale som formales til et ferdigprodukt hvis sikterest på en 210 mikron sikt er mindre enn 1 %, uttømmes kontinuerlig av møllen ved overløp gjennom et fritt utløp i møllens endebunn, karakterisert ved at malelegemene ved hjelp av deres fra ferdigproduktet avvikende spesifikke vekt selektivt tilbakeholdes i møllen i utløpskammeret, som er adskilt fra malekammeret ved hjelp av en med en sentral gjennomløpsåpning forsynt ugjennomtrengelig platering, fra hvilket utløpskammer malelegemene returneres til malekammeret ad samme vei som de passerer inn i utløps-kammeret og i motstrøm til materialet.

2. Rørmølle for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at møllen har et malekammer (2)

og et utløpskammer (7) adskilt av en med en sentral åpning (5) forsynt ugjennomtrengelig platering (6), samt et fritt utløp gjennom en hul tapp fra utløpskammeret, som er forsynt med løfteanordninger til returnering av malelegemer fra utløpskammeret til malekammeret gjennom plateringens sentrale åpning.