NO128121B - - Google Patents

Description

Apparat for innvinning av uorganiske forbindelser

og organiske forbindelsers varmeverdi fra avfalls-

væsker.

f

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for innvinning av uorganiske forbindelser og organiske forbindelsers varmeverdi fra avfallsvæsker, spesielt de avfallsvæsker som oppnåes ved fremstillingen av masse ved kjemisk eller semi-kjemisk koking av tre og annet plantemateriale.

Mer spesielt angår oppfinnelsen et forbedret system for gjen-vinning av uorganiske kjemikalier fra de oppløste, suspenderte og/eller medførte faste stoffer som finnes i avf allsvæsker av ovennevnte karakter, samtidig som man utnytter forbrenningsvarmen av de organiske forbindelser som finnes i nevnte faste stoffer, og da spesielt for å

bruke denne forbrenningsvarme ti å utvikle damp.

Apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse har spesiell an-vendbarhet samt fordeler ved innvinning av uorganiske kjemikalier ved å bruke forbrenningsvarmen av de organiske forbindelser som måtte finnes i avfallsvæsker av den type som oppnås ved fremstillingen av masse fra ved, sukkerrør og annet celluloseholdig plantemateriale ved velkjente kjemiske eller semi-kjemiske prosesser. De prinsipielle typer av slike prosesser er de som kalles den nøytrale sulfitt-, den sure sulfitt- og soda eller sulfatprosessen.

Det er kjent hvordan man kan behandle avfallsvæsker av den forannevnte karakter for å innvinne uorganiske forbindelser samt utnytte de organiske forbindelsers forbrenningsverdi. De mest vanlige systemer anvender sodahuskjeler eller enheter for å frembringe damp ved hjelp av de varme gasser som utvikles i den ovnen hvor de tørkede faste stoffer brennes. Disse systemer har imidlertid vist aeg å være uegnet og upraktiske for drift i liten målestokk. Begrepet "drift i liten målestokk" forstås her innvinningssystemer for behandling av avfallsvæsker fra tremassefabrikker hvis produksjonskapasitet er av størrelsesorden på 100 tonn masse per dag "eller mindre.

Ved drift i liten målestokk blir de vanlige innvinnings-kokere eller enheter.for dyre. De vanlige typer av sodahuskjeler har videre visse fysiske begrensninger som gjør at de ikke kan drives med høy effektivitet. Videre oppstår det ofte problemer når disse vanlige enheter anvendes ved behandling av avfallsvæsker hvor forholdet organisk materiale til uorganisk materiale er lavt. Problemene oppstår ofte ved at de faste stoffer har meget lav forbrenningsverdi på grunn av sitt relativt lave innhold av organiske forbindelser. Som et resultat vil forbrenningsvarmen bli for liten for skikkelig tørking av væsken og brenning av de tørkede faste stoffer.

I noen systemer har man anvendt roterende ovner for tørking av væsken og for kalsinering av de resulterende faste stoffer, hvoretter man har utlutet de kalsinerte faste stoffer eller den såkalte svartasken etter uttak fra ovnen. I slike roterende ovner vil man imidlertid svært ofte få en ufullstendig forbrenning av de organiske forbindelser som finnes i de faste stoffer, ettersom det er dårlig kontakt mellom de faste stoffer i bunnen av den roterende ovnen ,og den gass som strømmer over dette sjikt. Følgelig må man ofte benytte et stort overskudd av luft for å f^bedre kontakten mellom gassene og de faste stoffer. Dette medfører imidlertid åt temperaturen på de gasser som tas ut fra ovnen og-føres til varmeinnvinnirigskokeren reduseres ganske vesentlig, og dette resulterer i en tilsvarende reduksjon av den varmemengde, som kan absorberes av dampkjelen. Prosessens økonomi blir følgelig nedsatt i vesentlig grad. -

Man kjenner også ovner for kalsinering eller smelting av de tørkede faste stoffer, hvor nevnte ovner er skilt fra den tørker hvor avfallsvæsken tørkes, og fra hvilken de tørkede faste stoffer føres til nevnte ovn. I disse systemer må smelteovnsveggene lages av relativt dyre materialer, ettersom den høye temperatur i smeltesonen gjør at ovnsveggene blir relativt fort ødelagt. Ødeleggelsen av ovnsveggene vil videre fremmes av kjemiske reaksjoner, direkte påkjenninger som skyldes vekten av den øvre del av veggene, den erosjon som skyldes primær forbrennings luft, temperaturforskjeller eller gradienter innen veggene, etc. Disse ødeleggende faktorer får dessuten større effekt på grunn av de høye temperaturer som hersker i ovnen. Hvis man derfor ikke tar spesielle forholdsregler, vil ødeleggelsen bli så intens at man stadig må utføre større reparasjoner eller skifte hele ovns-foringen. De forannevnte vanskeligheter blir spesielt store i forbindelse med massefabrikker med liten kapasitet, dvs. 100 tonn masse eller mindre per dag, ettersom disse vanligvis ikke er i drift i'week-enden. Som et resultat av dette skjer forannevnte ødeleggelse raskere ettersom man får hyppigere og større temperaturforandringer i ovnen på grunn av den ukentlige avkjølning og oppvarmning.

Hittil har man forsøkt å unngå forannevnte vanskeligheter ved å bruke smelteovner med vannkjølte vegger. Veggene i slike ovner er ikke utstyrt med murstein eller lignende foring, ettersom denne meget lett ville gå i stykker på grunn av de store temperaturforskjeller. Ennvidere absorberer de vannkjølte veggene i ovnen store varmemengder, slik at det blir lite varmeinnhold i forbrenningsgassene som kan brukes for utvikling av damp. Den dampmengde som kan fremstilles ved å bruke ovner av den forannevnte type, er vanligvis så liten at det ikke er økonomisk forsvarlig å installere en koker som en del av systemet, og de fleste fabrikker med denne ovnstype sløyfer derfor gjerne kokeren.

I noen fabrikker hvor man benytter ovner med vannavkjølte vegger, føres en del av rørene i en sodahuskjel, som vanligvis blir . plasert-mellom ovnen og tørkeren eller fordamperen for væsken, inn i ovnsveggene, og de kan følgelig anvendes som en kjøleanordning for disse...Kjeler av ne.vnt.e_ type har en. relativt uvanlig'utformning, ettersom det er nødvendig å pl as ere. kjelens try.kkdeler, i begge ender-av tørke ren,, og dette gjør kjeler av denne typen- relativt kostbare.

De forannevnte vanskeligheter ved systemer som benytter forskjellige, kombinasjoner av. tørkere, roterende ovner, og smelteovner, har vært så store at praktisk talt alle massefabrikker i dag anvender' vanlige sodahuskjeler i et system, hvor konsentreringen og tørkingen av den forbrukte væske samt brenningen eller kalsineringen av dé tørk-ede faste stoffer skjer samtidig midt inne i " ovnen.

Ved å bruke vanlige sodahuskjeler på den forannevnte måte, blir det imidlertid, nødvendig å gjøre et kompromiss.mellom- evnens bredde, lengde, høyde, etc, hvis man ønsker høy effektivitet ved tørkingen og brenningen.av de faste stoffer . (innbefattet de nødvendige kjemiske reaksjoner), og ved varmeabsorbsjonen for utvikling av damp v Som et resultat av dette, vil det være en nedre grense for enhetens'størrelse under hvilken driften ikke er økonomisk-. Skjønt det er blitt installert mindre enheter i en.lang rekke tilfeller, så- er de relativt kostbare og ikke særlig effektive i praksis.

Disse vanlige innvinningsenheter funksjonerer videre ikke

særlig effektivt ved behandling av avlut fra høyutbyttemasse eller av den typen som oppnås ved koking av plantemateriale som sukkerrør eller-halm. Systemets ineffektivitet i disse tilfeller, .skyldes enten disse væskers lave forbrenningsvarme,. eller at. konsentrasjonen av faste stoffer samt væskemengden som leveres fra kokeren er .for liten. Mange massefabrikker med liten kapasitet må følgelig.la avfallsvæsker av denne type gå i kloakken, skjønt de har en betydelig forbrenningsverdi og innhold av kjemikalier.

Hovedhensikten ved foreliggende oppfinnelse er følgelig å tilveiebringe et. apparat for innvinning, av forbrenningsvarmen samt kjemikaliene i avfallsvæsker, og,da spesielt de avfallsvæsker som oppnås ved koking av tre eller annet plantemateriale for fremstilling- av papirmasse.

En mer spesiell hensikt med foreliggende oppfinnelse - er å tilveiebringe et forbedret apparat av en slik karakter-at'man• ikke. bare vil. oppnå en lang rekke betydelige-,fordeler i forbindelse med drift av store massefabrikker,, men som er spesielt godt egnet for bruk i massefabrikker med meget lav kapasitet, som f.eks. 10 tonn masse per dag eller mindre.

Det er således en'viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse ved at både investerings- og driftsomkostningene ved systemet er så lave, at det er. økonomisk forsvarlig å benytte det i massefabrikker med produksjonskapasitet på mindre enn 50 tonn per 24 timer. Systemet er spesielt anvendbart i de underutviklede områdene i Afrika, Det nære Østen samt Latin-Amerika, hvor man foreløpig ikke kan reise papirmassefabrikker av vanlig størrelse på grunn av områdenes lite utviklede økonomi.

Hvert trinn i foreliggende system har en tilfredsstillende og effektiv drift,<p>g hvor denne drift kan reguleres alt etter hvilke forhold som hersker i hvert trinn.

Videre er det en hensikt å tilveiebringe et innvihnings-system som kan brukes for innvinning av varmeverdier og kjemikalier fra avfalisvæsker enten disse har et lavt eller normalt forhold mellom organisk og uorganisk materiale. Hastigheten av den primære forbrenning skal meget lett kunne kontrolleres ved å omdanne de tørkede faste stoffer til klumper hvis ..størrelse kan reguleres med tilføring til forbrenningssonen.

Avfallsvæskene føres til tørkesonen ved hjelp av tyngdekraften, noe som gjør det mulig å blande væsken med ekstratilsetninger av faste eller viskøse- stoffer før væsken føres inn i tørkesonen. Det er følgelig en fordel ved oppfinnelsen at man kan iblande den væske som skal behandles, billige faste, viskøse eller flytende organiske avfallsmaterialer som f.eks. sagflis, margen fra sukkerrør, bark, petroleumsderivåter eller andre organiske avfallsvæsker. På den måten oppnår man å innvinne forbrenningsvarmen av det tilsatte avfalls-materiale, noe som kommer den totale drift til gode.

Enda en hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et innvinningssystem av forannevnte karakter som gjør det mulig å oppnå høye kjemiske reduksjonshastigheter, som f.eks. å omdanne natriumsulfat til natriumsulfid. Systemet skal være sikkert og enkelt i drift, og som meget lett kan gjøres automatisk i den grad at man bare trenger en enkelt mann til hele driften.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et apparat for for innvinning av uorganiske forbindelser og organiske forbindelsers varmeverdi fra avfallsvæsker, omfattende en roterende tørker, anordninger for tilførsel av avfallsvæske til tørkeren, en stasjonær smelteovn med en forbrenningssone for brenning av tørket materiale som er utført fra nevnte t.ørker og for dannelse av en smelte av de uorganiske forbindelser, hvor.ovnen har en utløpspassasje for forbrenningsgassene, anordninger for føding av det tørkede materiale fra tørkeren til forbrenningssonen av ovnen, anordninger for tilførsel av primær forbrenningsluft. til forbrenningssonen. i ovnen, en damputviklende enhet, som er adskilt fra forbrenningssonen, og hvor tørkeren er knyttet til nevnte utløpspassasje slik at forbrenningsgassene kan føres gjennom tørkeren i motstrøm til væskene i tørkeren, og hvor den damputviklende enhet er forbundet- med tørkeren for å motta samt utnytte de varme forbrenningsgasser etterat disse har passert tørkeren, kjennetegnet ved at fødeanordningen som befinner seg mellom den roterende tørkeren og smelteovnen består av -en hulvegget sylindrisk mantel med en inntaksåpning i den ene enden og en. uttaksåpning. i den motsatte enden, en. spiralformet skrue som er festet til en roterbar aksel og hvor .akselens rotasjonshastigheter regulerbar for derved å regulere graden av tørking av avfallsvæske i.den sylindriske.mantel, samt anordninger for sirkulering av et kjølemedium gjennom hulveggen i mantelen for omdannelse av de tørkede klumper av forutbestemt størr-else før de føres inn i forbrenningssonen.

Fra Pulp & Paper Maniifacture, vol 1, New York 1950, side 591-593, er det kjent en fremgangsmåte ved innvinning av kjemikalier av en lignende art som tilfellet er i foreliggende oppfinnelse. Ved anvendelse av foreliggende apparat oppnås en kontinuerlig og ensartet smeltestrøm, mens man ved den kjente teknikk fjerner smeiten ved visse mellomrom. En slik fjerning av smeiten resulterer i temmelig kompli-sert drift med meget manuelt arbeid,, og det kan endog oppstå eksplo-sjoner hvis behandlingen ikke foretas,varsomt fordi -uberegnlige mengder' smelte kommer i kontakt med vann. En annen ulempe med apparatet i ovennevnte referanse er at ovnen er.fullstendig vannavkjølt. I foreliggende apparat benyttes vannavkjøling bare på.spesielle steder for å beskytte ovns foringen og for å redusere vedlikeholdsutgiftene.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres under henvis-ning til tegningene hvor: fig. 1 er en tegning delvis.i snitt og delvis med borttatte deler, som illustrerer en utførelse av et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse; tegningen viser imidlertid ikke den sylindriske mantel.

Fig. 2 er en forstørret tegning som viser konstruksjonen ved en av de nedre endene av en smelteovn,.som, utgjør en enhet av det apparat som er vist på fig. 1;

fig. 3 er en lignende tegning som viser konstruksjonen av toppen på smelteovnen på fig. 1;,

fig. 4 er en tegning delvis i tverrsnitt, som viser en føde-mekanisme for tilføring av tørkede, faste stoffer fra apparatets tørkeenhet til smelteovnen som er vist på fig. 1;

fig. 5 er en tegning i tverrsnitt tatt langs linjen 5-5 på fig. 4;

fig. 6 og 7 er forstørrede tegninger som i vertikal- og horisontalplanet henholdsvis, viser fragmenter av tørkeenheten, føde-mekanismen og smelteovnen.

Apparatet som er vist på fig. 1, 'består generelt av en enhet A for tørking av avfallsvæske som føres dit i forkonsentrert form, en ovnsenhet C for brenning eller kalsinering av det tørkede materiale som føres dit fra enhet A, en fødeanordning B for omforming av tørket materiale fra enhet A til klumper med regulerbar størrelse slik dette vil bli beskrevet senere, samt for å føre klumpene inn i ovnen, og en varmegjenvinningsenhet D for utvikling av damp ved hjelp av varme-innholdet i de gassformede forbrenningsprddukter som tas ut fra forbrenningssonen C, etter at de har vært benyttet for tørking av materi-alet i tørkeren A.

Enhet A

Tørkeren A består generelt av en sylindrisk trommel 10 hvis innervegg er foret med ildfast materiale 10a og hvor både trommelen og foringen er utformet med en ringformet flens 10b og 10c ved begge ender. Trommel 10 er montert slik at den kan rotere om en akse som heller svakt nedover fr(a inntaksenden 12 til uttaksenden 13, og kan drives av en egnet kraftkilde gjennom et variabelt hastighetsgear (ikke vist) som koples til trommelen ved hjelp av en tannet ring 14, som er festet til trommelen. Ved hjelp av den variable drivkraften kan man således regulere den perifere rotasjonshastigheten på trommelen slik at det tørkede materiale føres ut av trommelen mer eller mindre i form av faste klumper eller aggregater. Åpning 16 på trommelen fører til en rørformet passasje 18 ved den nedre enden av varmeinnvinningsenhet D, som vil bli detaljert beskrevet senere. Por å hindre at gassen unnslipper mellom åpning 16 og passasje 18 er det plasert en labyrint-tetning 20 på ytterveggen av passasje 18.

Uttaksende 13 på trommelen er forsynt med en ringformet hette 15, som ønskelig er i form av en konisk sylinder. Innerveggen 17 på hetten er plasert slik at den utgjør en vegg av labyrint-tetning 19 som omgir denne enden av trommelen, og ytterveggen 21 på hetten omgir den ytre overflaten av veggen 2 3 på en rørformet passasje 25, som stikker ut fra ovnsenhet C nær dennes øvre ende.

For tilførsel av forkonsentrert avfallsvæske til tørkeenhet A hvor den skal behandles i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, er det montert et vannavkjølt rør 24 som står skrått ned gjennom åpning 16 og hvis hedre enden 26 er plasert innenfor veggen 12 nær bunnen av trommel 10, og i et slikt nivå at den er litt høyere enn periferien på flens 10c og uttaksende 13 på trommelen. Rørets ytre ende 28 er knyttet til en ledning 30 som fører fra tank 32, som er plasert betydelig høyere enn trommelen, og hvor ledningen er utstyrt med en regulerbar tilførselsventil 34. Ledning 30 er fortrinnsvis . knyttet til tank 32 nær dennes øvre ende, for at man lettere, kan få tilført en jevn blanding aV den væske og de eventuelle faste stoffer som tilsettes tank 32.

For å skyve de tørkede faste stoffer'fra tørkeren A inn i fødeanordningen B og automatisk fjerne faste stoffér som ellers kunne bli oppsamlet i rommet "omkring enden på sylinder 10 som stikker inn i kappe 15, så er"det festet til flens 10b ved sylinderens uttaksende, en serie raker 33. Som vist på fig. 6 og 7, består rakene 33 hver av to små stålplater med trapesformet omriss som er sveiset sammen slik at de står loddrett på hverandre. Enhet :B

"I overensstemmélse med et trekk av foreliggende oppfinnelse kan tilførselen av tørket materiale fra tørkeren A til forbrenningssonen C oppnås ved å bruke en vannavkjølt skrueføder 35. Føderen som er vist mer detaljert på fig. 4"og 5, består av en hulvegget sylindrisk mantel 37 som er sammensatt av konsentriske rør 37a og 37b, og føderen er montert slik at' den går gjennom den tilstøtende vertikale veggen på bvnsenheteri C og stikker i en variabel distanse inn i ovnsenheten. Det ringformede rom mellom de to rørene utgjør en mantel 37c hvor det kan sirkuleres kjølevann. Denne kjøleseksjonen ligger normalt utenpå føderen fra veggen 21 på kappen 15 og til enden av føderen inne i enhet C.

Aksialt inne i røret 37a er det plasert en roterende aksel 39 på hvilken det er montert en spiralformet skrue 41, på hvis vinger det er påsveiset en rekke 5 cm lange stenger 43, hvis hensikt vil bli forklart i det etterfølgende. Skruen .41, innersiden av rør 37a og den perifere overflate av aksel 39 er nær inntaksenden av føderen utstyrt med radiært utstående stenger 45 og 47 henholdsvis, og som alle er ca. 5 ganger 0.6 cm i tverrsnitt og ca. 15 cm lange, og som er plasert ca. 20 cm fra hverandre og mellom skruens vinger.

Aksel 39 roterer i lagrene 49 og 50 og er forlenget gjennom lager 50 for tilkopling til et variabelt hastighetsgear 52. Som det fremgår av fig. 7, er lageret 50 og det variable gearet 52 plasert utenfor vegg 17 av hette 15. Gearet 52 har sin inntaksaksel 54 koplet til uttaksakselen 56 på motor 58. Rotasjonshastigheten" på skruen 41 kan således reguleres slik.at tørkede faste stoffer med forskjellige karakteristika kan tas ut fra tørkeenhet A.

Kjølekappen 37c er utstyrt med et inntaks- og et uttaksrør 61 og 62 henholdsvis, for å føre kjølevann inn og ut av kappen. På lignende måte er lager 49 utstyrt med en kappe for avkjøling med vann som tilføres gjennom rør 63 og tas ut gjennom rør 64.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan posi-sjonen av fødeenhet B relativ til ovnsenheten C, reguleres slik at det faste materiale som tilføres ved hjelp av enhet B, kan plaseres på ethvert ønsket sted i bunnen eller den såkalte brønndelen 65 av ovnen, dvs. den delen hvor den primære forbrenning og kalsinering av de faste stoffer og de'resulterende kjemiske reaksjoner skjer. Som angitt på fig. 4 og 6 kan føderens posisjon reguleres ved hjelp av en tannstang 67 som er plasert rett under og parallelt med akselen 39. To elektrisk drevede tannhjul 68 og 69 er festet på undersiden av skruen slik at de griper inn i tannstangen 67. Føderens posisjon kan således meget lett varieres slik at de faste stoffer kan plaseres på ethvert ønsket sted inne i ovnen, slik det ble nevnt ovenfor, eller hvis det er ønskelig,å fjerne føderen fullstendig fra den posisjon inne i ovnen noe som av og til vil være nødvendig.

Den bakre delen av mantelen 37 går gjennom en åpning i ytterveggen 21 på kappen 15, slik at den kan bevege seg fritt ved hjelp av tannstang 67 ogtannhjulene 68 bg 69.

Enhet C

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse består denne enhet av en stasjonær sm~elteovn generelt angitt ved tallet 70, og hvor den øvre delen av dens vertikale sylindriske vegg er oppbygd av ildfaste murstein eller lignende 71»som holdes på plass av et ytre skall 72 fortrinnsvis av støpegods.

Som vist på fig. 2, bæres den øvre veggdelen på en hul ring - 73s som igjen hviler på en støttesøylé 7^ og er tilknyttet anordninger for tilførsel av vann eller luft som kan brukes som-kjølemedium.

Den nedre delen av veggen er foret med basiske, ildfaste mursteiner eller annet materiale 75 av en slik karakter åt den lett kan repareres eller erstattes når dette blir nødvendig som et resultat av de fysiske og kjemiske tilstander som hersker inne i ovnen.

Foringen 75 går fra et punkt litt ovenfor tilførselsstedet for primær forbrenningsluft og ned til ovnsgulvet J6.

Kjøleringen 73 eliminerer den direkte påkjenningen på inner-foringen 75 og avkjøler den nettopp i de områder hvor ovennevnte øde-leggelser ville ha vært størst uten slik avkjøling og trykkavlastning. Den luft eller vannavkjølte ring 73 tilveiebringer dessuten et luft-kammer 77 i ovnens nedre del, hvor luften vil være et effektivt og billig isolasjonsmedium.

I de tilfeller hvor man anvender luft som kjølende medium i ring 73>kan den således forvarmede luft brukes som primær eller sekundær luft for ovnens forbrenningssone, slik at man også innvinner varmeverdien i den forvarmede luft.

Hvis det er ønskelig kan ytterligere lignende luft eller vannavkjølte ringer plaseres høyere opp i veggen, for å avstive denne når man anvender vegger av større dimensjon eller for å øke stivheten av de øvre veggdeler.

Den såkalte smeiten (som vesentlig består av en smeltet blanding av uorganiske faste forbindelser som f.eks. natriumkarbonat, etc., som er innvunnet fra startvæsken) tappes ut av ovnen gjennom en åpning 78 som er plasert i foring 75 ved ovnens laveste del. Åpningen 78 har samme hellingsvinkel som gulvet 76 og fører over i en renne 79 som består av et par konsentriske semi-sylindriske stålrør, slik at den åpne enden eventuelt kan vannavkjøles. Fra renne 79 føres smeiten over i en egnet foret tank for oppløsning.

Toppveggen 80 på ovnen er fortrinnsvis i form av et hult vannavkjølt lokk 81, hvis underside er foret med egnet ildfast murstein eller lignende 82.

Skjønt ovennevnte konstruksjon er slik at faren for eksplosjon er nedsatt til et minimum, så er det dog foretrukket å utstyre toppen 80 med anordninger for vertikal bevegelse for å kunne oppta de usedvanlige høye ekspansive krefter som kan opptre inne i ovnen. Topp-lokket er følgelig montert slik at det kan beveges langs og føres av vertikale førebolter 84, som er festet utenpå veggen nær topplokkets periferi. På denne måten unngår man skader på utstyret hvis forannevnte krefter når et eksplosjonsnivå.

Primær forbrenning i den lavere eller den såkalte brønnsonen av ovnen foregår ved at primær luft tilføres denne sonen fra enhver hensiktsmessig kilde (ikke vist) gjennom en vannavkjølt dyse 85 som går gjennom ovnsveggen og foringen 75 litt ovenfor kjøleringen 73. Dysen 85 står skrått inn i ovnen slik at luften tilføres i samme nivå som kjøleringen 73>noe som gjør at ringens kjølevirkning vil motvirke primærluftens erosjon av foringen 75. Samtidig vil luften bli tilført et stykke nede i det lag av tørre faste stoffer som fyller bunnen eller brønnsonen av ovnen.

Sekundær luft tilføres ovnens øvre sone et godt stykke over brønnsonen ved hjelp av dysene 86 som går gjennom den øvre del av ovnsveggen.

På egnede steder over den øvre del av foringen 75 er det plasert flere inspeksjonsåpninger 88 som alle er utstyrt med egnede lukkeanordninger. Åpningene kan brukes for å undersøke den ildfaste foringens tilstand, men de kan også benyttes hvis man ønsker å anvende en sprøytekanon for å tilføre ildfast materiale på veggene av ovnen. Det er således ikke nødvendig å sende en reparatør inn i ovnen ved slike reparasjoner, og følgelig er det heller ikke nødvendig å avkjøle ovnen for dette formål. En reparasjon som i andre typer ovner ville kreve flere dagers avbrekk, kan i denne ovnstype utføres i løpet av et par timer.

De varme gasser som oppstår ved forbrenningen av de organiske forbindelser, strømmer ut av ovnen gjennom åpning 25 og inn i tørkeren for tørking av forkonsentrert væske som tilføres denne. Fra tørkeren strømmer gassene gjennom åpning 16 inn i den rørformede passasje 18 og inn i varmeinnvinningsenhet eller damputviklende enhet D.-Enhet D

Denne enhet kan bestå av en vanlig dampkoker 90 hvis kapasitet står i forhold til kapasiteten på tørke- og kalsineringsenhetene. Som vist på fig. 1, kan kokeren være en vannrørskoker av vanlig utforming. Ettersom forbrenningen ved normal drift av -et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse til en viss grad skjer etter tørkerenheten A, så kan et sekundært forbrenningskammer 91 være plasert foran kokeren 90. For lettere å kunne fjerne de asker som dannes i dette sekundære forbrenningskammer, er kammerets gulv 92 laget skrått slik at asken fra tid til annen kan fjernes gjennom en uttaksåpning 93.

Som nevnt tidligere, så er det en distinkt fordel ved foreliggende oppfinnelse at varmeinnvinningsenheten for utvikling av damp ikke krever en koker av spesiell utforming, og at man kan benytte enhver vanlig vaftnrørskoker. Så lenge kokeren er plasert i en betydelig avstand fra varmesonen i smelteovnen (enhet C), så er eksplosjons-faren nedsatt til et absolutt minimum.

Drift

Under drift vil forkonsentrert. avfallsvæske som er tilført tank 32 gjennom en ledning 100, renne ved hjelp av tyngdekraften inn" i bakre del av tørketrommelen 10 gjennom det vannavkjølte røret 24. Væsken tørkes i trommelen ved hjelp av de varme gasser som strømmer ut fra ovnsenheten og ved at man roterer trommelen. De faste stoffer som måtte være medført av gassen fra ovnen vil i det alt vesentlige sedimenteres i tørketrommelen.

Rotasjonshastigheten på tørketrommel 10 kan reguleres ved hjelp av det variable hastighetsgearet, slik at man- får en periferihastighet fra ca. 6 til 12 meter per minutt. Periferihastigheten har innflytelse på tørkehastigheten såvel som den fysiske form på de ■

tørkede faste stoffer- som føres ut av trommelen.

I den fremre enden av tørketrommelen.vil det tørkede materi-alet skyves ut ved hjelp av rakene 33 og inn i bakre ende av skrue-føderen 35 for videreføring til smelteovnen. ■ Som nevnt tidligere, er føderen koplet til et variabelt hastighetsgear slik at man kan behandle faste stoffer med forskjellige karakteristika. Por dette formål b'ør akselen 39 kunne rotere med en hastighet fra 20 til 60 omdr. / minutt. Den roterende skruen 41 vil skyve de faste stoffer fremover i føderen, og stengene 45 og 47 som står radialt ut fra kjølekappen og akselen henholdsvis, samt de mindre stengene 43 på skruens vinger, vil omdanne de bevegende tørkede faste stoffer til klumper av passende form og størrelse slik at man får en skikkelig forbrenning i smelte-; ovnen. Tørkehastigheten i trommelen 10 sammen med rotasjonshastigheten på skruen 41 og virkningen av de forannevnte stenger, vil tilsammen gjøre at de tørkede faste stoffer ikke består av støvet materiale eller av klumper med for stor størrelse slik åt man ikke får skikkelig forbrenning i ovnen. Av denne' grunn bør klumpene ha en diameter fra ca. 7.5 cm til 15 cm. Klumper som er for små kan tette igjen brønnsonen'- på smelteovnen og ødelegge den forønskede fordeling av primærluften, mens klumper som er for store vil ha for lite overflateareal for kontakt med forbrenningsluften. I hvert tilfelle vil den primære for-brenningshastighet bli for dårlig, med det resultat at innvinningen

av varme og kjemikalier nedsettes.

Ved fødingen av klumpene av tørkede faste stoffer til smelteovnen 70, vil fødeenheten B's posisjon i forhold til ovnens vertikale akse kunne reguleres, slik at klumpene kan plaseres i den forønskede del av ovnens brønnsone. På denne måte kan man lett hindre at primærluften unnslipper gjennom porer eller hulrom i det sjikt av. faste stoffer som brennes i ovnen. Som nevnt tidligere, kan skrueføderen beveges ved hjelp av tannstangen 67 ogtannhjulene 68 og 69. En bevegelse av skrueføderen kan således meget lett utføres når dette er ønskelig eller nødvendig. På samme måte hvis det er nødvendig eller ønskelig, kan skrueføderen. fjernes fullstendig fra ovnens indre.

Ved drift vil den primære forbrenning, kalsinering og reduksjon skje i bunnen av ovnen 70, hvor det opprettholdes ett sjikt av faste stoffer slik at brønnsonen praktisk talt er fylt.

Primærluften som utgjør fra 10 til 25 % av det totale luft-behov, føres inn i de faste stoffer ca. 1.2 til 1.5 m under topp-sjiktet gjennom dysene 85. Dette sammen med at brønnsonen i ovnen er m eget varm, gjør at man får høy effektivitet ved den kjemiske reduksjon av de uorganiske forbindelser som tilføres ovnen. Ved reduksjon, av natriumsulfat til natriumsulfid, er effektiviteten således fra 90 til 95 %. Andre uorganiske forbindelser kan reduseres med tilsvarende høy effektivitet.

De kjemiske reaksjoner som finner sted i brønnsonen vil være avhengig av det materiale som behandles. Ved brenning av faste stoffer, fra svartlut av den type som oppnås i soda eller sulfatprosessen, vil reaksjonene i det vesentlige være reduksjon av sulfatsalter til natriumsulfid, og forbrenning av organiske forbindelser til varme, natriumkarbonat og forbrenningsgasser som inneholder CO,.,, SO^, H^O, etc.

Som nevnt ovenfor, er det et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse at man kan behandle væsker med lavt innhold av faste stoffer og lav varmeverdi, f.eks. av den type som oppnås ved fremstilling av såkalt høyren tretaasse eller ved koking av fibrøst materiale som halm, sukkerrør, etc. I slike tilfeller kan væskene ifølge foreliggende oppfinnelse blandes med billige avfallsbrennstoffer,, eller med faste organiske avfallsstoffer som sagmugg, bark, margen fra sukkerrør, etc, for dermed å øke forholdet mellom organisk og uorganisk materiale slik at varmeverdien stiger. Når man benytter organiske avfallsstoffer av den forannevnte type, så unngår man avfallsproblemet som sådan, samtidig som avfallsstoffets forbrenningsverdi innvinnes for utvikling av damp.

Bruken av slike billige, faste brennstoffer eller faste organiske avfallsstoffer er spesielt fordelaktige ved behandlingen av de væsker som oppnås -ved fremstilling av .'masse med høyt utbytte fra myke og harde vedsorter, sukkerrør, etc. I disse tilfeller er kjemikaliebehovet ved kokingen relativt lavt, og følgelig er det mindre faste stoffer i avfallsvæskene enn det som er tilfelle ved fremstilling av tremasse ved vanlig koking. Den varmemengde som er nødvendig for å konsentrere de høyfortynnede væskene er vanligvis så stor, at de fleste fabrikker vanligvis lar slike væsker gå i kloakken, til tross for at væskens innhold av organiske og uorganiske forbindelser er av betydelig kjemisk og varmemessig verdi. I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan kjemikaliene og varmeverdien ved slike fortynnede væsker innvinnes ved å blande væsken ved faste organiske avfallsstoffer av den type som er nevnt ovenfor, eller med andre billige brennstoffer som petroleumsderivater eller andre flytende organiske avfallsstoffer, og deretter tørke den oppnådde blanding og så brenne de tørkede faste stoffer slik det er beskrevet foran. Det er således ikke nødvendig å fordampe de' fortynnede avfallsvæsker for å oppnå et høyt innhold av faste stoffer, og videre kan man innvinne varmeverdien av de tilsatte billige brennstoffer og av de organiske forbindelser i de faste stoffer fra væsken for utvikling av' damp i kokeren.

I det tilfelle hvor man innvinner kjemikaliene samt varmeverdien i de avfalisvæsker som oppnås ved fremstilling av masse fra sukkerrør, så er det nødvendig å sile ut margen fra sukkerrørene for å få en masse med gode papiregenskaper. Denne margen har vanligvis ingen verdi for fabrikken, og den representerer vanligvis et betydelig problem. Bruken av slik marg i foreliggende oppfinnelse utgjør således en betydelig fordel og en besparelse, spesielt når man vet at margen i sukkerrør utgjør fra ca. 20 til 30 % av tørrvekten, og ikke har noen verdi for massefremstillingen.

Det er vesentlig av denne grunn at visse sukkerfabrikker ikke betrakter de brukte sukkerrørene som økonomisk anvendbare for fremstilling av masse, men brenner dem for å fremstille damp.

Hvis man benytter ekstra tilsetninger av billige brennstoffer av den type som er angitt ovenfor, så kan disse blandes med væsken ved at de tilsettes tank 32 fra en fødetrakt 95 gjennom rør 96. I tank 32 kari væsken og de tilsatte faste stoffer blandes ved hjelp av en eller flere roterende, blandepropeller 97, som kan monteres i tanken.

Grunnen til at man kan behandle slike blandinger av avfallsvæske og faste brennstoffer i foreliggende oppfinnelse, kommer vesentlig av at startvæsken tilføres tørkeenhet A ved hjelp av tyndgekraften, istedenfor å sprøyte væsken gjennom dyser eller åpninger slik det ofte gjøres. Væsketilførselen til tørkeenheten skjer videre gjennom en vannavkjølt ledning hvis diameter kan ha en hvilken som helst dimensjon. Det faste materiale som følgelig tilsettes væsken og til-føres tørkeren sammen med denne, fortsetter gjennom tørkeenhet A, fødeenheten B og smelteovnen, som'om de var en del av det organiske materiale som opprinnelig fantes i den ublandede væske. Ved hjelp av den variable rotasjonshastigheten på tørketrommelen, så. kan dens periferihastighet reguleres alt etter hvilken type væske eller blanding av væske og faste stoffer som tilføres tørkeren, slik at man dermed kan regulere tørkehastigheten.

Vanligvis vil tørketrommelens periferihastighet ligge fra ca. 6 til 12 m/min.

Den forannevnte regulering av tørkehastigheten,for materi-alet etter som det beveger seg gjennom tørketrommelen er likeledes fordelaktig ved tørking og brenning av uvanlige væsker av den gene-relle type som tidligere er nevnt, eller av væsker som er så fortynnet at de ikke kan behandles økonomisk i de hittil kjente systemer.

I ethvert tilfelle vil de tørkede faste stoffer kontinuerlig fødes av enhet B fra den roterende tørker og inn i -smelteovn 70 slik det er nevnt ovenfor.

Som nevnt ovenfor, er det en annen fordel ved foreliggende oppfinnelse at man kan anvende fullautomatisk drift. Dette oppnås ved å fastsette en konstant strøm av primær og sekundær luft inn i ovnen, og regulere væsketilførselen til den roterende tørketrommelen i forhold til gasstemperaturen i det sekundære forbrenningskammer 91. Den sistnevnte temperatur kan samtidig brukes til å regulere en automatisk tilførselsanordning for organisk avfallsstoff som kan brukes som supp-lerende brennstoff i blanding med væsken, slik det er nevnt ovenfor.

For å illustrere oppfinnelsen vil man nå beskrive innvinningen av uorganiske kjemikalier og varmeverdien av de faste organiske stoffer fra en svartlut som ble oppnådd ved fremstilling av masse

ved sulfatprosessen.

Svartluten som var konsentrert til et innhold av faste stoffer fra ca. 65 til 75 %, ble tilført tank 32 gjennom ledning 100, hvoretter den ble tilført tørketrommel 10 gjennom det vannavkjølte rør 24. Den konsentrerte svartluten tørket i trommelen ved hjelp av rotasjonen og motstrømmen av gasser fra ovnsenheten C, og de tørkede faste stoffer ble så ført inn i fødeenhet B. Ved ovennevnte virkning av skrueføderen, ble det tørkede materiale tilført ovnen i form av klumper med en størrelse fra ca. 7-5 til 10 cm.

Smeiten som oppsto ved brenningen eller kalsineringen av de tørkede faste stoffer, besto vesentlig av natriumsalter i smeltet tilstand. Denne smeiten ble tappet ut fra ovnen gjennom åpning 78 og renne 79 og ble deretter ført til en oppløsningstank.

De varme gasser som oppsto ved forbrenningen av de organiske forbindelser, strømmet gjennom passasje 25 inn og igjennom tørker-enheten A, fra hvilken de føres sammen med gassene fra tørkeren gjennom passasje 18 og inn i damputviklingsenheten D.

Gasstemperaturen ved uttaket av tørketrommelen kan ligge fra ca. 700° til ca. 1000°C, alt avhengig av driftsbetingelsene, som f.eks. vanninnholdet i den væske som tilføres tørkeren, mengden med over-skuddsluft, etc, samt effektiviteten av hetten 15 og tetningene 19

og 20.

Enhver anstrengelse for å avkjøle ovnens vegger vil redusere temperaturen i forbrenningsgassene, og følgelig får man en tilsvarende reduksjon i hastigheten for forbrenningsreaksjonene som må finne sted hele veien, fra smelteovnen gjennom den roterende tørkeren og enda et lite stykke. Det oppstår store mengder gass formede organiske forbindelser enten ved fordampning,.tørrdestillasjon eller nedbrytning av faste organiske stoffer, så snart som væsken kommer inn i tørkeren. Hvis man følgelig ikke har passende temperatur og luftmengder hele veien fra smelteovnen og opp til det sekundære forbrenningskammer 91, så vil man få en ufullstendig forbrenning av de utviklede organiske forbindelser. Ufullstendig forbrenning betyr i denne forbindelsé at den varme som frigjøres ved innvinningsprosessen blir betydelig nedsatt, med en tilsvarende reduksjon av den dampmengde som utvikles i enhet D. Sett på bakgrunn av dette, bør temperaturen i smelteovnen holdes så høyt som mulig, og man bør ikke benytte noen anordninger for avkjøling av ovnsveggene bortsett fra den avkjøling som skjer ved hjelp av kjølering 73.

Smeiten som strømmer ut fra ovn 70, kan behandles på vanlig måte for å fremstille såkalt fersklut ved å tilsette en del relativt svak hvitlut. Den fersklut som oppnås på denne måte, kan pumpes til øvre del av en kombinert kaustiserings- og vaskeenhet (ikke vist), hvor det også tilsettes brent kalk. Bunnfallet av kalsiumkarbonat som vanligvis også inneholder noe sand, føres gjennom en rake og en slamlås til et lavere kammer hvor det også tilsettes noe hvitlut. Hvitluten blir endelig renset i et annet kammer og pumpes fra dette gjennom en sil til en oppsamlingstank. I det tredje eller bunnkam-meret blir det residuale alkali utvasket fra kalkslammet, og den svake hvitlut som man herved oppnår, føres fra kammeret gjennom et rør til oppløsningstanken. Kalkslammet pumpes ut fra bunnen av klar-ingskammeret.

I en annen utførelse hvor man behandler avfallsvæske fra

den nøytrale sulfittprosess, vil smeiten fra ovn 70 i det vesentlige bestå av natriumkarbonat og natriumsulfid. Denne smeiten kan omdannes til brukbar væske for koking av trefliser og lignende, ved å erstatte det utviklede hydrogensulfid med karbondioksyd, og dette kan gjøres ved å brenne hydrogensulfidet til svoveldioksyd og omsette dette med den natriumkarbonatoppløsning som oppnås etterat hydrogensulfidet er fjernet.

Med hensyn til konstruksjonen og driften av smelteovner ifølge foreliggende oppfinnelse, vil man nå foreta en prinsipiell opp-summering av de prinsipielle forskjeller mellom disse typer ovner og de som hittil har vært anvendt for innvinning av kjemikalier og varmeverdier i avfalisvæsker fra masseindustrien.

Disse kjente typer av smelteovner har ikke vist seg å være økonomiske enten på grunn av stadige større reparasjoner, eller på grunn av den store varmemengde som absorberés av de vannavkjølte ovns-vegger. Man har nå funnet at det område av ovnsveggen som er mest ut-satt for ødeleggelse, finnes omkring det sted hvor den primære luft kommer inn i ovnens brønnsone, mens veggene i den øvre del av ovnen har betydelig lengre levetid. Videre har man funnet at levetiden for veggene i det forannevnte kritiske område kan forlenges betydelig, hvis man kan unngå direkte påkjenninger, kraftige temperaturgradienter, etc., slik dette er beskrevet ovenfor.

De øvre veggene bæres av en vann- eller luftavkjølt ring, mens den indre foringen 75 er dén hvis overflate er eksponert overfor de fysiske og kjemiske prosesser som finner sted i ovnen.

Hvis man ikke benytter avkjøling av ovnens kritiske områder, slik det hittil har vært gjort, så vil temperaturen stige meget høyt ettersom man ikke har noen mulighet for å spre den varme som oppstår ved den primære forbrenning. Disse usedvanlige høye temperaturer gjør at de kjemiske reaksjoner mellom smeiten og steinene i ovnen skjer raskere, foruten at steinene blir mer følsomme overfor erosjon av primærluften som må tilføres ovnen med meget høy hastighet for at primærforbrenningen skal skje tilstrekkelig raskt.

Mens avkjølingen av de ildfaste steiner nær ring 73 i ovns-konstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse vil øke temperatur-gradienten gjennom disse steiner, så skjer dette bare i de områder av ovnsbrønnen hvor temperaturen er på et minimum på grunn av den relativt kalde primærluften som tilføres nær disse områder gjennom de vannavkjølte dyser 85. På grunn av den luft eller vannavkjølte ring 73 vil videre sonen for maksimum temperatur fjernes fra sonen for maksimum erosjon.

På grunn av at ring 73 eliminerer den direkte kompressive påkjenning på foring 75, vil omkostningene og den tid som er nødven-dig for å opprettholde foringen i driftsmessig stand, reduseres til en brøkdel av hva som er tilfelle i vanlige innvinningssystemer. Hvis man fremstiller den indre foring 75 av basiske ildfaste steiner, så vil man få en sliteforing hvor det i praksis ikke er nødvendig å erstatte alle steinene i foringen. Vanligvis vil tilførsel av basisk ildfast materiale ved hjelp av en sementkanon til forannevnte kritiske områder nær de vannavkjølte primærluftsdyser 85, være tilstrekkelig for reparasjon eller erstatning av utslitte steiner, slik det er beskrevet ovenfor.

Ved hjelp av forannevnte ovnskonstruksjon, og spesielt hvis man peerer et lag av isolerende materiale mellom de ildfaste steiner og det ytre skall av støpegods i ovnens øvre vegger, og hvis den roterende tørker er foret med ildfast stein, så vil mesteparten av varmen føres til varmeinnvinningsenhet D. Det er således mulig å oppnå den samme dampmengde som det fremstilles i vanlige innvinnings-kokere, nemlig fra 4 til 5' kg damp per kg masse som er fremstilt ved hjelp av sulfatprosessen. Man oppnår videre en viss mengde varmt vann fra de forskjellige vannavkjølte deler.

Som angitt ovenfor, er det en spesiell fordel ved foreliggende oppfinnelse at varmeinnvinningskokeren 90 ikke trenger å ha noen spesiell utformning, men kan være enhver vannrørs koker. Ved fore liggende system er videre faren for eksplosjon nedsatt til et absolutt minimum ettersom kokeren er plasert i en betydelig avstand fra den varme smeltesonen i ovn 70.

Det fremgår fra det ovennevnte at foreliggende apparat gir betydelige fordeler når de benyttes for innvinning av kjemikalier og varmeverdier fra avfallsvæsker som oppnås ved fremstilling av masse ved enhver av de konvensjonelle kjemiske eller semi-kjemiske fremgangsmåter for koking av ved eller annet plantemateriale, og dessuten når apparatet benyttes for innvinning av uorganiske kjemikalier og varmeverdier fra andre typer avfallsvæsker, enten disse er tilsatt annet brennstoff som f.eks. faste organiske avfallsstoffer, for å øke væskens varmeverdi, eller når så ikke er tilfelle.

Det innvinningssystem som tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse krever lavere installasjonsomkostninger enn hva som er tilfelle med en vanlig innvinningsenhet med samme kapasitet. Endog ved sammenligning med vanlige innvinningsenheter med kapasiteter på over 100 tonn per dag, så er installasjonsomkostningene ved oppfinn-elsens system lavere når det ér beregnet på basis av per tonn fremstilt masse. De økonomiske fordeler som tilveiebringes av foreliggende system er følgelig en meget viktig fordel som gjør systemet spesielt anvendbart ved drift i liten målestokk slik dette er påpekt ovenfor.

Claims (4)

1. Apparat for innvinning av uorganiske forbindelser og organiske forbindelsers varmeverdi fra avfallsvæsker, omfattende en roterende tørker (A), anordninger for tilførsel av avfallsvæske til tørk-eren, en stasjonær smelteovn med en forbrenningssone (C) for brenning av tørket materiale som er utført fra nevnte tørker og for dannelse av en smelte av de uorganiske forbindelser, hvor ovnen har en utløps-passasje for forbrenningsgassene, anordninger for føding av det tørk-ede materiale fra tørkeren til forbrenningssonen av ovnen, anordninger for tilførsel av primær forbrennings luft til forbrenningssonen i ovnen, en damputviklende enhet (D) som er adskilt fra forbrenningssonen, og hvor tørkeren er knyttet til nevnte utløpspassasje slik at forbrenn- , ingsgassene kan føres gjennom tørkeren i motstrøm til væskene i tørk-eren, og hvor den damputviklende enhet er forbundet med tørkeren for å motta samt utnytte de varme forbrenningsgasser etterat disse har passert tørkeren,karakterisert vedat fødeanord-

ningen (B) som befinner seg mellom den roterende tørkeren og smelteovnen, består av en hulvegget sylindrisk mantel (37) med en inntaksåpning i den ene enden og en uttaksåpning i den motsatte enden, en spiralformet skrue (41) som er festet til en roterbar.aksel (39) og hvor akselens rotasjonshastighet er regulerbar for derved å regulere graden av tørking av avfallsvæske i den sylindriske mantel, samt anordninger (61,62,63,64) for sirkulering av et kjølemedium gjennom hulveggen i mantelen for omdannelse av de tørkede klumper av' forutbestemt størrelse før de føres inn i forbrenningssonen.

2. Apparat ifølge krav 1.karakterisert vedat.det på hver av skruens blader og på motstilte overflater derav er festet en stang (43), idet disse stenger er radielt plasert i forhold til hverandre, at det på innerveggen av den sylindriske mantel er anordnet stenger (45) i avstand fra hverandre, hvilke stenger (45) strekker seg radielt inn mot akselen og utenfor skruebladenes omløps-areal, og ved at det til akselen er festet stenger (47) i avstand fra hverandre, hvilke stenger (47) strekker seg radielt utover mot skallets indre veggoverflate og er anordnet mellom stengene (45).

3. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat fødeanordningen kan beveges i langsgående retning ved hjelp av anordninger (67,68,69) slik at klumpene av tørket materiale kan uttømmes på forskjellige steder på tvers av forbrenningssonens vertikale akse i ovnen.

4. Apparat ifølge krav 1 - 3,karakterisertved at fødeanordningen har utløp som rager inn i det indre av nevnte ovn gjennom en åpning i ovnens vertikale vegg.