NO128057B - - Google Patents

Description

Segmentert belte.

Endelose belter av elastisk eller annet material med passende fremspring som danner klosser, brukes på snekjoretoyer som drivende trekkbelter. Det er mange problemer med slike belter på grunn av strekk og lignende, kostbar stopning av kompliserte fasonger og andre problemer.

Trekkbelter av hengslede metallsegmenter har også vært brukt

på militære stridsvogner, beltetraktorer og lignende. De er

■ tunge og uegnet for bruk for beiter som må ha ekstra

elastisitet. Da .det dessutan ikke er noen ettergivende

elastisitet i trekkbeltene, må det anordnes segmenterte skinne-elementer hvorpå et stort antall boggihjul kan lope. Dette er naturligvis uegnet for bruk i de fleste snekjoretoyer hvor det generelt brukes to kjedehjul med en elastisk beltedel mellom dem.

Det har også vært foreslått å fremstille segmenterte transportorbelter med segmentene festet sammen med tapper under dannelse av integrerte, stbpte rullekjeder som passer inn i kjedehjul. Dette blir imidlertid meget kostbart og er uegnet for mange formål, slik som for snekjoretoyer.

I foreliggende oppfinnelse anvendes en elastisk konstruksjon

hvori endelose belter er laget med hengslede segmenter av elastomermaterial som gummi, polyuretan og lignende, som enten kan være massive eller armert med vevnader, slik som tekstil-vevnad, glassfibre, metallduk og lignende, slik at et tverrsnitt gjennorn et hengslet segment i hvert belte ligner en del av et dorhengsel. Antall belter sorn dannes av segmentene, er to eller flere, fortrinnsvis minst tre. I den folgende generelle beskrivelse såvel som i den spesielle beskrivelse av tegningene, vil det bli beskrevet en oppfinnelse hvori beltet består av tre endelose belter som en typisk illustrasjon, skjont oppfinnelsen naturligvis ikke er begrenset til dette eksakte antall endelose belter når oppfinnelsen er blitt montert. Hvert segment ligner en del av et dorhengsel. Beltene kan være av segmenter som strekker seg på tvers av beltets fulle bredde,

men for mange formål, spesielt for bruk i lopeflater for snekjoretoyer, danner segmentene to eller flere, for eks.empel tre, individuelle belter adskilt ved mellomrom som danner spalter og kan gripe inn i kjedehjul for drivende formål. I snekjore-tbyers lopeflater utforer mellomrommene en viktig funksjon idet de muliggjdr at sne kan falle gjennom slik at pakking av sne på snekjoretoyers lopeflater unngåes.

Arten av den elastomere plast hvorav segmentene lages, kan

variere og vil i stor utstrekning avhenge av den anvendelse beltet skal ha. Hvis elastisitet er onsket, bor elastomeren ha tilstrekkelig strekkbarhet, og i tilfellet med snekjoretoyers

lopebaner må den være elastisk i rimelig grad seiv ved ganske lave temperaturer. Blant materialer er polyuretåner spesielt viktige, skjont gummi tilsatt oljestrekkmiddel, polyepiklor-

hydrin og lignende kan brukes. Generelt vil de foronskede egenskaper i stor utstrekning diktere de kjemiske og fysikalske egenskaper til den anvendte elastomer. Eksempelvis må for snekjoretoyers lopeflater, for å beholde strekkbarheten og elastisiteten ved meget lave temperaturer, de harpiksdannende byggematerialer, hvis disse er polyetere, ikke ha for lav molekylvekt, idet ellers det resulterende polyuretan blir for stivt og .endog sprott ved lave temperaturer. Polyuretåner på

basis av polyestere er også brukbare, og generelt er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til noen spesiell polyuretansammen-setning sålenge sammensetningen har de nodvendige fysikalske egenskaper.

Generelt fremstilles polyuretåner i to trinn, ved forst å' danne

en forpolymer med de elastomerdannende harpikser og et overskudd av et diisocyanat, slik som toluendiisocyanat, metylen-bis-(^f-f enylisocyanat) og lignende. Disse to diisocyanater som er typisk for dem som vanligvis anvendes, vil i det folgende bli referert til som henholdsvis TDI og MDI. Forpolymeren behandles så med et polymerkjedestrekkmiddel som forlenger de rettlinjede kjedelengder under dannelse av den endelige elastomer. To. generelle typer kjedestrekkmidler er i bruk, nemlig diaminer og dioler. Et typisk eksempel på et egnet diamin er h , k1 -ami.no-3,3<1->klordifenylmetan. Dette diamin benevnes ofte i handelen som "Moca", og for korthets skyld vil denne betegnelse bli brukt i den folgende beskrivelse. Det mest vanlige diolstrekk-middel er 1,<l>+-butandiol. Oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til disse typiske strekkmidler og andre vel kjente strekkmidler kan brukes. For snekjoretoyers lopeflater er det en viss fordel å bruke "Moca" ved fremstilling av elastomeren. Generelt inneholder den endelige elastomer bare polyuretan-

grupper når diolstrekkmidler brukes, men alternerer polyuretangruppene med ureaer når diaminer brukes. Mengden anvendt strekkmiddel vil variere, for eksempel fra ca. 90% av de fri NCO-grupper i forpolymeren til 100$ eller litt over,

f.eks. 102$, i avhengighet av de .spesielt foronskede egenskaper. Hvis der er en forlengelse på noe over 100$, menes dette naturligvis at det er en del fritt strekkmiddel tilstede i den ferdige polymer, hvilket har en viss myknende virkning. Generelt er foreliggende oppfinnelse på ingen måte begrenset

til noen spesiell elastomer, og de forannevnte er bare illustrerende. På grunn av den kjensgjerning at polyuretan-elastomerenes egenskaper er utmerkede og de vanligvis foretrekkes overfor andre elastomerer, slik som gummi og polyepiklorhydrin, vil resten av beskrivelsen forst og fremst befatte seg med de foretrukne polyuretåner, idet det skal forståes at, oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til disse spesielle elastomerer. Generelt er alle de anvendte elastomerer i og for seg vel kjente typer, og i den mer spesielle del av beskrivelsen vil det bare bli gitt ett enkelt illustrerende eksempel på et diaminstrukket polyuretan på polyeterbasis. Når polyuretåner brukas, kan den normale to-trinnspro.sess med danrelse av forpolymeren med overskudd av NCO-grupper fulgt.av kjedeforlengelse også modifiseres ved bruken av en en-trinnsprosess, for eksempel slike hvori et diamin blandes med den anvendte spesielle polyeter og så omsettes med diisocyanatet. Tilfredsstillende produkter kan oppnås ved denne fremgangsmåte, men brukstiden er meget kort og fremstillingskontrollen blir derfor meget kritisk på grunn av at materialet må formes eller stopes innen 10 eller 15 minutter etter fremstillingen, og derfor er det vanligvis onskelig å fremstille polyuretanene ved den mer brysomme to-trinnsprosess.. Det bor bemerkes at ved alle kjente polyuretåner fortsetter den stopte elastomer å kryssbinde ytterligere en del, for eksempel ved atmosfærisk fuktighet, og denne herdning oker produktets styrke og slitasjemotstand.

Dette er heller ikke noe nytt idet disse fremgangsmåter er mer eller mindre standardpraksis ved fremstilling av polyuretan-elastomerer, og det er en fordel at den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til en spesiell, noyaktig operasjonsprosess.

For mange formål, for eksempel for visse transportorbelter og. lopeflater for snekjoretoyer, er den ublandede elastomer brukbar. Hvor det imidlertid kreves storre styrke, kan det anvendes f iberarmeringer, slik som nylcmvevnader, glassfibre,'. eller glassfibervevnader, metallduker og lignende. I et.slikt tilfelle vil et tverrsnitt gjennom et hengslet segment ligne tverrsnittet av et bildekk.

Det' vil bemerkes at generelt er de endelose belter gjort

elastiske ved hengsélkonstruksjonen med passende utskjæringer slik at hengslet kan boyes over en betraktelig vinkel.

Imidlertid er elastomerens elastisitet under tiden tilstrekkelig

og strekkbarheten eller boyningen meddeler tilstrekkelig elastisitet, spesielt når kjedehjul, remskive eller andre elementer ikke har for liten krumningsradius. Når der ikke er utskjæringer i segmentene, oppviser beltet en praktisk talt ubrudt flate, hvilket er viktig for visse formål, slik som for transportorbelter. Disse belter -er også noe sterkere og kan være bedre egnet for visse kraftoverforingsanvendelser hvor glipp og overdreven beltestrekk er ubnsket. Segmentene er også anvendbare i andre typer konstruksjoner, for eksempaL i et ekstremt tilfelle som tilfluktsrom i form av en "Quonset"-hytte.

For snekjoretoyers lopeflater er trekkevnen viktig og utsiden

av beltet er derfor forsynt med fremspring som enten kan være separate ribber på de atskilte belter, klosser på de fortykkede partier hvor tappene danner et hengsel, eller lignende.

Transportorbelter oppviser to forskjellige typer problemer.

I noen tilfeller er det onskelig at utsiden, som danner den aktuelle transportorflate, er relativt glatt. I dette tilfelle har segmentene ingen ribber eller klosser og segmentene strekker seg fortrinnsvis over hele beltets bredde. Slike transportorbelter med glatt overflate er nyttige når de transporterer materialer som pakker, beholdere som skal fylles,

og lignende, som eventuelt skal buntes sammen ved intermittente barrierer eller skal gli av til siden .ved avvisere. Ett problem som oppstår ved transport av materialer av relativt liten storrelse, slik som sand, kull og lignende, er å forhindre at materialet glir av på beltekantene, hvilket kan forhindres ved utformning av kantflenser. Ved noen transportbrer■ er det

imidlertid onskelig å hindre glipp av materialer som transporteres, for eksempel pakker og lignende. Innlegg i form av sugekopper og lignende kan stopes inn eller anbringes i passende hull i segmentene hvor de bor være av et forskjellig material, som for eksempel en meget mykere elastomer.

Ved snekjoretoyers lopeflater er det under tiden onskelig å

sorge for oket trekk på is når snekjoretoyet må forlate pakket sne og bevege seg over isede områder hvor de vanlige ribber og klosser ikke gir tilstrekkelig trekkvirkning, eller hvor i tilfelle av glatte-ribber over hele beltets bredde,

disse faktisk vil virke som sledemeier hvorved snekjoretoyet glir sideveis. I slike tilfeller må det være anordnet hull som kan fylles med harde innlegg, slik som wolframkarbidpigger av den type som ofte brukes på bildekkenes lopeflater.

Foreliggende oppfinnelse muliggjor ikke bare fremstilling av okonomiske og meget onskverdige elastiske belter, men den hengslede konstruksjon tilveiebringer også den betydelige fordel at segmentene kan utskiftes. Eksempelvis kan det i tilfelle av snekjoretoyer forekomme at lopeflåten rives istykker og når dette forekommer oppstår det et meget alvorlig problem på grunn av at den vanlige endelose lopeflate på et snekjoretoy må monteres- over kjedehjul, enten drivende hjul eller medloperhjul, og dette krever i mange tilfeller en aktuell mekanisk regulering av avstanden mellom kjedehjulene for påfbring av et nytt belte. Under de ytterste strenge og kalde vinterværforhold hvorunder kjoretoyet brukes, kan dette ikke bare være tidkrevende, men ofte ytterst ubehagelig. Dessuten kreves det i et hvert tilfelle at det medbringes reservebelter.

I tilfellet med foreliggende oppfinnelse er det imidlertid tilstrekkelig å medbringe noen få segmenter og befestigelses-tapper og reparasjonen kan utfores hurtig og lett ved å skifte ut slitte eller istykkerrevne segmenter. Denne mulighet har også en annen fordel når arten av den flate hvorpå snekjoretoyet brukes, forandres. Hvor det for eksempel forekommer isede flakker er det ikke nodvendig å ha et fullstendig nytt belte med karbidpigger, idet det er mulig å innfore noen få piggede segmenter som vil gi tilstrekkelig trekk og som hurtig og

lettvint kan påmonteres og kompakt lagres på kjoretoyet.

En annen fordel ved det segmenterte belte forekommer når det skal fremstilles belter av varierende lengder. Når endelose belter tidligere ble formet eller stopt, var det nodvendig å bruke spesielt utstyr for hver beltelengde. I henhold til foreliggende oppfinnelse foretas ganske enkelt stoping av segmenter og belter av hvilken som helst lengde kan settes sammen ved å bolte sammen det forbaskede antall segmenter.

I mange tilfeller representerer dette en meget viktig fabrikasjonsfordel som reduserer omkostningene av utstyr såvel som det blir unbdvendig å lagre store mengder plasskrevende belter av forskjellige lengder. Segmentene kan naturligvis lagres og transporteres i kompakt tilstand og settes sammen til belter av hvilken som helst forbnsket lengde.

Foreliggende oppfinnelse'går ut på et segmentert belte, spesielt beregnet for beltekjoretoyer, f.eks. snekjoretoyer, eller for transportbelter for lost partikkelformet material, hvor beltet omfatter like lange, flate enkeltelementer som ved hver sidekant har fremstikkende, hule sideveis innbyrdes .adskilte koblingsfremspring innrettet til å passe til og samvirke med tilsvarende sideveis fortsatte koblingsfremspring på sidekantene på .tilstøtende segment, idet det gjennom koblingsfremspringene er fort en bolt som strekker seg på tvers av beltet, og hvor segmentene er enhetlig fremstilt av et elastomermaterial, og det særegne ved dette belte består i at de ytre endeflater på koblingsfremspringene og de motsatte flater på det tilstbtende segment er plane og er innrettet til å ligge tett mot hverandre når beltet er montert, og at projeksjonen av aksene for boltene i beltets lengderetning ligger innenfor projeksjonen av de plane sider av vedkommende segment, hvorved en hengsellignende deformasjon av beltet stort sett unngås og .beltets bbyelighet i det vesentlige fremkommer som folge av elastisiteten i de innbyrdes tilstbtende.segmenter og hvorved i det minste den side som måtte komme i berbring med partikkelformet material forblir ubrudt i grenseområdene mellom de respektive segmenter ved bbyning av beltet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

Det vil nå bli gitt en kort beskrivelse av de medfolgende tegninger, hvori: Fig. 1 er et isometrisk riss av en beltekomponent med klosser.

Fig. 2 er et isometrisk riss av et ferdig sammensatt belte.

Fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt gjennom hengslet, visende tappsammensetningen av to komponenter og bortskårne områder med armeringsvevnad. Fig. <*>f er et isometrisk riss av en modifisert beltekomponent som kort bemerket er ny i motsetning til den eldre belteform vist i fig. 1-3. Fig. 5 er et isometrisk riss av en del av det nye sammensatte belte. Fig. 6 er et oppriss, delvis i snitt gjennom skjoten, visende tappsammensetningen av to komponenter og bortskårne områder med armeringsvevnad. Fig. 7 er et isometrisk riss av det nye belte for.bruk som transportbr, illustrerende et parti med glatte segmenter og et parti med sugekopper anbragt for å hindre glipp på transportøren. Fig. 8 er et oppriss av et nytt belte med glatte segmenter for bruk som transportor og kraftoverforingsrem. Fig. 9 er et isometrisk riss av et nytt snekjoretoybelte med karbidpigger. Fig. 10 er et isometrisk riss av segmenter for bruk i "Quonset"-hytter.

Fig. 11 er et isometrisk riss av en "Quonset"-hytte.

Fig. 12 er et isometrisk riss av gamle segmenter.brukt som soyle eller antennemast.

For- beskrivelse av de forskjellige beltetyper vist på tegningene vil folgende typiske polyuretanprodukt bli beskrevet og hvilket er brukbart i alle de spesielle konstruksjoner, skjont som ovenfor nevnt, oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til noe spesielt produkt. En forpolymer fremstilles av polypropylen-glykol med gjennomsnittlig molekylvekt på 2.000, skjont glykoler med lavere molekylvekt kan brukes hvor maksimal hardhet og styrke onskes, men lavtemperaturelastisitet er mindre viktig. En forpolymer av glykolet og TDI med et forhold NCO til OH på fra 1,5:1 til 2:1 fremstilles ved ca. 80°C idet

det anvendes passende beskyttelse mot oksydasjon, eksempelvis ved tilveiebringelse av en nitrogenatmosfære. "Moca" tilsettes så i en mengde slik at det 'tilveiebringes et forhold mellom NH2 og NCO på 1:1, med andre ord 100$ strekkmiddel. • Noe

mindre strekkmiddel gir mykere materialer. Forpolymeren og diami.net bringes sammen i en stopeinnretning, idet det anvendes kommersielle standardstopemaskiner. Brukstiden er ca. 15 minutter. Stopetiden er ca. 20 til 30 minutter fulgt av en etterherdning i en time ved 100°C. Ytterligere herdning finner sted ved romtemperatur og etter 22 timer viser en kompresjons-prove ved 65°C verdier på fra 20 til 30.

To generelle typer segmenterte belter eller konstruksjoner er illustrert på tegningene. Den forste som er vist i figurene 1 til 3 og 12, har en del utskjæringer i segmentenes flate partier slik at når de festes sammen med tapper, slik det vil bli beskrevet, kan de dannede hengsler boyes gjennom en ganske stor vinkel og resulterer i belter med maksimal boyelighet. Figurene 1 til 3 illustrerer et typisk snekjoretoybelte eller -lopeflate hvori segmentene forenes under dannelse av tre separate endelose belter med mellomrom mellom dem. Segmentene har flate partier 1 på hvilke er integrerende stbpt sylindriske elementer 2 og 3« Disse er av forskjellig. storrelsev idet det på en side er et. lengere ..stykke som forbinder mellomrommet ... mellom de flate segmenter, og det på den annen side er kortere syllndre 3 som passer inn i mellomrommene mellom sylindrene 2 når segmentene ligger an mot hverandre. Når dette skjer,

slik det ses i fig. 3," dannes der en hul sylinder gjennom hvilken en tapp eller bolt h kan innfores. I fig. 1 og 2 er tappene U- vist delvis innfort. I dette tilfellet er tappene glatte og holdes på plass bare ved friksjon når de er innfort.

I fig. 3 ei" den korte toppsylinder 6 vist med en utvidet utsparing 7 og tappen utvidet etter innforing. Dette er effektivt ved tapper som lar seg deformere som f.eks. nylon-tapper.

I fig. 1 og 2 er tappene ikke utvidet da de ovre korte

sylindre er de samme som den i midten som er angitt med henvisningstallet 3 i fig. 1 og 2. I alle de tre figurene er sylindrene 2, 3? 5 og 6 vist med klosser 8 p-å de fremspringende flater, hvilket oker hele snekjoretoybeltets trekkraft, som det lett vil ses av fig. 2. Disse klosser er svakt skrånende for å beskytte mot sideveis glidning, og også av hensyn til forovertrekk og bremsing. Mellomrommene 9 mellom segmentene som danner de tre belter, resulterer i ganske lange spalter i hvilke tennene på et drivende kjedehjul eller tomgangshjul kan gripe inn. Disse kjedehjul er ikke vist da de er standard i snekjoretoyer og deres fasong ikke endres ved foreliggende oppfinnelse. Med andre ord muliggjor spaltene dannet ved åpningene 9 at tennene i kjedehjulet virksomt kan drive beltene.

Ut fra tegningene vil det forståes at hvilket "som helst segment kan fjernes hvis det er beskadiget og erstattes uten å skifte ut hele beltet. Likeledes kan det lages belter av forskjellig lengde for snekjoretoyer av forskjellig utformning av standard-segmenter. Det blir derfor ikke nodvendig å holde på lager endelose belter av lengder svarende til hvert enkelt snekjoretoy.

Fig. 12, hvori er brukt segmenter av samme generelle utformning som i fig. 1 til 3? men uten klosser på overflatene av sylindrene, viser fremstillingen av en kvadratisk konstruksjon. Av figurene vil det ses at konstruksjonen er laget av et antall sett av tre segmenter idet to er vist på tegningen. Tappane k er meget lengere og det dannes konstruksjoner med betraktelig styrke og som naturligvis er lette. De kan for eksempel anvendes for visse antennetårn og lignende som kan gi etter og boyes under sterk vind. Ved passende bardunering vil de besitte en betraktelig styrke og stå mot meget sterk vind.

Mens det i fig. 12 er fire segmenter, hvilke kan'betraktes som meget korte belter, er utformningen den samme som i fig. 1 til 3, men på grunn av kortheten dreies hengslene gjennom en meget stor vinkel, i det foreliggende tilfelle en maksimal vinkel på ca. 90°. Dette er et annet felt for utnyttelse av den samme generelle segmenttype og er et tillegg til det vesentligste og for tiden viktigste bruksområde, nemlig belter for snekjoretoyer som spesielt vist i fig. 2.

Det har tidligere vært nevnt at armering kan anordnes i de flate segmenter om onsket. Dette er illustrert i fig. 3 ved 10 i form av en innstopt armerende vevnad, for eksempel nylon-eller glassfiberduk. På lignende måte kan armering innstopes i forskjellige utformninger av segmenter vist i de senere figurer og spesielt illustrert i de bortskårne partier i fig. 6.

Fig. h til 9 illustrerer en annen form for hengsel, idet figurene h til 6 og 9 er egnet for snekjoretoybelter og fig.

7 og 8 for transportorbelter. I det vesentlige er tapp- og

sylinderkonstruksjonen som danner hengslene, lik den gamle type illustrert i fig. 1 til 3 og 12, og tappene og deres tilhorende sylindre er betegnet med de samme henvisning stall skjont fasongen er noe forskjellig. Det vil best ses av fig. h at der er et storre antall korte sylindre 3 og at de er stopt på de relativt flatere partier 1 på en noe forskjellig måte slik at de ikke kan boyes så meget. Dette er illustrert i fig. k

som viser en del av et sammensatt snekjoretoybelte, og hvor det til venstre vil ses at hengslene ikke kan boyes så langt.

Av fig. 5 som illustrerer et snekjoretoybelte, vil det ses at boyning av hengslet er neglisjerbart og at det er elastomerens elastisitet som muliggjor boyning. For snekjoretoyer hvor krumningsradien for drivende eller tomgangskjedehjul er ganske stor, skaper dette ikke noe problem.

Fig. h og 6 viser også en noe forskjellig tapputformning hvori der ikke er noen lukkede ender i sylindrene og hvor tappene utelukkende holdes på plass' ved friksjon. Også her, som i fig.

1, vil det av fig. h ses hvordan tappene fores gjennom sylindrene. T fig. h til 6 og 9 er også illustrert et annet trekk- nemlig

en ytterligere ribbe 11 som gir snekjbretoyet ytterligere trekkevne. Trekkevnen er ikke vesentlig bedre enn i beltene i fig. 1 til 3» men segmentene er meget bredere for den samme trekkevne og er det denne storre bredde som muliggjbr stbrre boyelighet i hvert segment, hvilket igjen er vist i fig. 5-

Den separate ribbe muliggjor også en ytterligere modifikasjon, som illustrert i fig. 9, hvori er innfort pigger 12 med spisser av wolframkarbid i hull i ribbene. Dette muliggjor bedre trekkevne på is som ovenfor nevnt. For klarere å illustrere piggene i fig. 9 er de vist ragende opp et ganske godt stykke over elastomerens overflate, mens de som kjent normalt ved piggede bildekk bare rager litt over elastomerens overflate,

idet de ikke behover å være så lange for å gripe i isen.

Fig. 6 illustrerer også et annet trekk. I mellomrommenp 9 mellom beltene er der stopt forhøyninger 13 som forsterker sidene og dermed medvirker til lengere levetid hva angår slitasje på kjedehjultennene. Disse forhbyninger oker også motstanden mot sideveis glipp eller glidning i sne og utforer således en dobbelt funksjon. Fig. 75 8 og 9-illustrerer en noe forskjellig beltetype med de flate segmenter 1 strekkende seg tvers over beltete fulle bredde. Denne beltetype er anvendbar som transportorbelte,

som illustrert i fig. 75 eller som kraftoverfbringsrem som illustrert i fig. 8.

En vesentlig forskjell fra beltene beskrevet i de foregående figurer, for eksempel fig. <*>+ og 5? er at ribbene 11 er anbragt på innsiden av beltet istedenfor på utsiden og slik er også

de hule partier gjennom hvilke tappene fores. Da de er av tilnærmet samme utformning og utforer den samme funksjon, er de hule dela? gjennom hvilke tappene anbringes for dannelse av

et hengsel, gitt de samme henvisningstall som i de andre figurer. Likeledes er tappene h gitt det samme henvisningstall. I beltene i fig. 7 og 8 er ribbene 11 og ribben dannet av hengselelementene 2 og 3 i virkeligheten, noe bredt adskilte tenner som samvirker med et kjedehjul lh av passende utformning. Dette er vist i fig. 8. For transportor- og kraftoverfbringsbeltene kan avstanden mellom hengslene generelt være noe mindre enn. ved belta? for snek joretoyer. Dette har den ytterligere fordel at selv om den nye beltetype ikke har hengsler som kan bbyes om en stor vinkel, er beltet fremdeles mer elastisk ved hengslet ann på midten av segmentet og derfor er problemet med kjedehjul av moderat diameter ikke så akutt når hengslene er anbragt i' noe mindre avstand fra hverandre.

Ytterflaten av kraftoverfbringsbeltene er glatt, som vist i

fig. 8. Når det imidlertid gjelder transportorbelter ér dette ikke alltid tilfellet. Den nye type belter har naturligvis ■ ingen åpninger ved hengslene og derfor kan moderat fint material, slik som sand, transporteres uten å falle gjennom beltet. Spørsmålet om transportbrbeltets ytterflates glatthet avhenger imidlertid av de ting som skal beveges av transportbren. Eksempelvis brukes noan transportbrer for å bevege pakker eller beholdere som skal fylles og som periodisk må stoppes, eller i tilfelle av pakker avledes fra transportbren, og for slike formål behbves en glatt ytterflate slik at transportbren kan beveges kontinuerlig og gli under pakkene eller andre ting som skal transporteres. I noen andre operasjoner er det omvendte tilfelle og en pakke eller andre materialer som transporteres, må fastholdes slik at de ikke vil tippe ella* gli av transportbren. I et slikt tilfelle må det i beltet enten være anbragt sugekopper 15 som kan være innstbpt eller anbragt i huller i

beltet. Sugekoppene kan være av en mer elastisk og tynnere elastomer. Fig. 7 viser til venstre modifikasjonen med sugekopper og til hbyre en glatt overflate. Naturligvis vil en transportor vanligvis ha en ensartet overflate, det vil si enten hele overflaten glatt eller hele forsynt med sugekopper, men ved å vise begge varianter i den samme figur på tegningen reduseres antall tegninger.

Ved håndtering av findelte materialer, slik som fin sand,

malt sement og lignende, er. det ofte onskelig å hindre materialet fra å-falle av langs kantene av transportøren når denne beveges. Dette kan' ved' transportører i henhold til foreliggende oppfinnelse hindres ved en innstopt flens eller brysting på endene av hvert segment. Dette er ikke vist i fig. 7, 8 og 10, mens slike brystinger er vist ved 13 i fig. 6

og en slik gjentagelse i fig. 6 og 7 ville bare gjore tegningene utydelige.

Med hensyn til en modifikasjon for et tilfluktsrom, for eksempel

av den generelle fasong som en "Quonset"-hytte, som er illustrert i fig. 11,er det under tiden onskelig med meget lange segmenter og slike er illustrert i fig. 10 og 11. Konstruksjonen starter på et egnet fundament eller gulv 16.

Da arten av hengslene og de flate segmenter er den samme som

i de andre figurer, er disse komponenter gitt de samme henvisningstall, til tross for at segmentene er meget lengere.

Meget lange armeringsribber 17 er anordnet og disse er

illustrert til venstre på tegningene. For tilfluktsrom er det viktig at de er vanntette. Ved takskjoten kan det for ekSBmpel brukes et mykt innlegg 18 som er T-formet og passer inn i utsparinger 19 i seksjonene som er boltet sammen. Ved start kan passende hule elementer 20 festes til gulvet eller fundamentet og de forste segmenter festes ti], disse. Dette er illustrert til venstre i fig. 11. For oket styrke i storre tilfluktsrom kan det brukes et rammeverk 21, men i andre tilfluktsrom er styrken av segmentene tilstrekkelig uten et ekstra rammeverk.

Claims (8)

1. Segmentert belte spesielt for beltekjoretoyer, f.eks. snekjoretoyer, eller for transportbelter for lost, partikkel-'

formet material, omfattende like lange, flate enkeltelementer eller segmenter som ved hver sidekant har fremstikkende, hule sideveis innbyrdes adskilte koblingsfremspring innrettet til å passe til og samvirke med tilsvarende sideveis fortsatte koblingsfremspring på sidekantene på tilstotende segment, idet det gjennom koblingsfremspringene er fort en bolt som strekker seg på tvers av. beltet, pg hvor segmentene er enhetlig fremstilt av et elastomermaterial, karakterisert ved at de ytre endeflater på koblingsfremspringene (2,3) og de motsatte flater på det tilstotende segment er plane og er innrettet til å ligge.tett mot hverandre når beltet er montert' og at projeksjonen av aksene for boltene. C+) i beltets lengderetning ligger innenfor projeksjonen av de plane sider av vedkommende segment, hvorved en hengsellignende deformasjon av beltet stort sett unngås og beltets boyelighet i det vesentlige fremkommer som folge av elastisiteten i de innbyrdes tilstotende segmenter og hvorved i det minste den side som måtte komme i beroring med partikkelformet material, forblir ubrudt i grenseområdene mellom de respektive segmenter ved boyning av beltet.

2. Belte som angitt i krav 1, karakterisert ved at koblingsfremspringene har fortykkede partier som rager frem på den ene side av beltet og som danner ribber på tvers av beltet.

3. Belte som angitt i krav 1 eller 2, for bruk i-forbindelse med snekjoretoyer, karakterisert ved at det over den plane dal av hvert segment, på den side som skal komme i beroring med det lose material, er anordnet minst en ribbe (11). h.

Belte som angitt i krav 1-3? karakterisert ved at segmentene er utformet med forsterkende innlegg av vevnad eller fibermaterial.

5. Belte som angitt i krav 1 - h, karakterisert ved at elementene er utformet med innadragende tversgående ribber.

6. Belte som angitt i krav 1 eller <>>+, k<*>arakterisert ved at utsiden av beltet, som skal komme i beroring med det lose.-material, er glatt.

7. Belte som angitt i krav 1-5» karakterisert ved at utsiden av segmentene er utformet med friksjonsfremmende fremspring, f.eks. i form av tapper, sugekopper e.l..

8. Belte som angitt i krav 1-5, hvor det i segmentene er gjennomgående åpninger innrettet til å samvirke med tennene i drivhjul, karakterisert ved at de gjennomgående åpninger strekker seg frem til koblingsfremspringene og på den ene side er avgrenset av disse.