NO128024B - - Google Patents

Description

Analogifremgangsmåte til fremstilling av

serumlipid-senkende forbindelser.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av serumlipid-senkende forbindelser.

I betraktning av stadige tegn som tyder på at for høy serumlipidkonsentrasjon har sammenheng med grunnleggende pathogene mekanismer og med symptomer på flere sykdommer slik som vaskulære sykdommer,, diabetes mellitus og hyperthyroidisme, er nedsettelse av serumlipidkonséntrasjonen viktig under behandling av slike sykdommer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det overraskende funnet at forbindelsene med formelen:

og terapeutisk akseptable salter derav, hvor A er -COOCHg- eller -CH200C-, har verdifull hypolipaemisk aktivitet. Disse forbindelser har også en meget lav toksisitet og de biologiske forsøksresultater viser at bivirkninger bare oppstår i meget liten utstrekning og ved relativt høye doser.

Forbindelsene med formel I fremstilles ifølge oppfinnelsen ved omsetning av et pyridinderivat med formelen:

hvor A har den ovenfor angitte betydning, med en peroksyforbindelse. Peroksyforbindelser som er egnet for bruk ved denne fremgangsmåte omfatter hydrogenperoksyd, peralkansyrer slik som permaursyre og pereddiksyre, aromatiske peroksysyrer slik som perbenzosyre og per-ftalsyre, uorganiske peroksysyrer slik som monopersvovelsyre og andre organiske og uorganiske peroksydreagenter. Den foretrukne peroksyforbindelse er hydrogenperoksyd. Reaksjonen utføres for-trinnsvis i et inert oppløsningsmiddel slik som kloroform, etylen-diklorid, eddiksyre eller propionsyre.

Pyridinderivatene som anvendes som utgangsmaterialer i den ovenfor angitte metode kan fremstilles ved hjelp av velkjente metoder.

Ved kliniske utførelser vil forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse normalt bli administrert oralt, rektalt eller ved injeksjon i form av farmasøytiske preparater omfattende den aktive bestanddel i form av den frie base eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, f.eks. hydrokloridet, sammen med en farma-søytisk akseptabel bærer som kan være et fast, halvfast eller flytende fortynningsmiddel eller en nedsvelgbar kapsel. Vanligvis omfatter den aktive forbindelse mellom 0,1 og 95 vektprosent av preparatet, f.eks. mellom 0,5 og 20$ for preparater som ér beregnet for injeksjon og mellom 0,1 og ^ 0% for preparater beregnet for oral administrasjon.

Oppfinnelsen illustreres ved hjelp av følgende eksempler.

Eksempel 1. Fremstilling av 3~Pvridinmetyl-2-(p-klorfenoksy)-2-metylpropionat- N- oksyd.. . 3-pyridinmetyl-2-(p-klorfenoksy )-2-metylpropionat (35»0 g) ble blandet med 120 ml eddiksyre og 22 ml ^ 0% vandig .hydrogenperoksyd og oppløsningen oppvarmet ved rfO°Ci 16 timer. Oppløs-ningen ble inndampet under forminsket trykk, resten blandet med vann og vandig natriumhydrogenkarbonat inntil pH 5 og blandingen igjen inndampet. Resten ble oppbløtt med 3 deler kloroform. Kloro-formoppløsningen ble inndampet og dette ga 35 > 4 g fast produkt.

Det ble tørket over fast natriumhydroksyd under forminsket trykk og dette ga 33» 3 S> smp. 75-80°C. Omkrystallisering fra en blanding av benzen og cykloheksan ga 24,60 g av produktet, smp. 88-91°C. Analyse:

Eksempel 2. Fremstilling av 2-(p-klorfenoksy)-2-metylpropyl-nikotinat- N- oksyd. 2-(p-klorfenoksy )-2-metylpropyl-nikotinat (6,1 g). ble oppløst i en blanding av y)% vandig hydrogenperoksyd (3,5 ml) °g eddiksyre (20 ml) og oppløsningen oppvarmes ved 70°C i 17,5 timer. Oppløsningen ble inndampet under forminsket trykk, 10 ml tilsatt til resten og blandingen inndampet igjen. Det ble oppnådd 6,3 g olje som krystalliserte ved findeling med petroleumeter. Gjentatt omkrystallisering fra en blanding av petroleumeter og etylacetat ga smp. 96-98°C. "Analyse:

Biologiske forsøk.

A. Toksisitet.

Den akutte toksisitet i mus for forbindelsene med

formel I etter i.p. <p>g i.v. administrasjon er gitt .som ..LD^q i gram pr. kg legemsvekt, i tabell I. Forbindelsen 2-(p-klorfenoksy )-2-metylpropyl-nikotinat-N-oksyd er betegnet Ia i tabellen, , Likeledes

er forbindelsen 3~pyritiinmetyl-2-(p-klorfenoksy )-2-metylpropionat- - N-oksyd betegnet Ib,, og forbindelse 2 er 3_Pyr'idinme'tyl-2-(p-klorfenoksy)-2-metylpropionat (kjent fra fransk patent nr.

1.498.459).... -~ ,.. ' , •

Toksisiteten ved i.v. administrasjon for forbindelsen Ia kunne ikke bestemmes på grunn av dårlig oppløselighet av denne forbindelse.

B. Virkning på triglyceridnivået i rotteplasma.

Grupper av hanrotter, stamme Sprague-Dawley, med en gjennomsnittlig legemsvekt på 150-200 g, ble benyttet. Analysen ble utført ved hjelp av den metode som er beskrevet av L.A. Carlsson,

J. Atheroscler Res. 3, 334 (I963).

Hver gruppe besto av seks dyr som ble foret i 8 dager med et for inneholdende den forbindelse som skulle undersøkes. Testforbindelsene ble tilsatt i en mengde på 1 g forbindelse pr. kilo-gram f6r. Dyrene ble gitt vann under hele forsøket. På den åttende dagen av forsøksperioden ble dyrene avlivet og 5 ml blod tatt fra aorta på hvert dyr og oppsamlet i hepariniserte rør. For å oppnå en tilstrekkelig mengde blod for analysen, ble blodet fra to dyr kombinert for hver triglyceridtest.

Resultatet er vist i tabell II. Hver verdi er gjennom-snittet for forsøkene på tre prøver fra hver dyregruppe. Hver prøve inneholder plasma fra to dyr.

C. Virkni ng på cholesterolnivået. i- rotteplasma.- -

Analyse av cholesterolnivået:i rotteplasma. ble utført-'<->' ifølge Tschugaeff farvereaksjon som beskrevet av Hanel og Dam,

Acta Chem. Scand., 9> ^77 (1955) etter;-ekstraksjon av plasmalipidéne med metanol/kloroform. Dyrene ble behandlet på samme måte som beskrevet under B ovenfor. Den samme stamme av rotter ble benyttet og resultatene er angitt i tabell III analogt med det som ble foretatt under B ovenfor. D. Virkning av forbindelse Ib på nivået av frie fettsyrer i rotteplasma.

Analysen av nivået av frie fettsyrer i rotteplasma ble utført ved bruk av en kombinasjon av metodene beskrevet av Dole, Journal of Clinical Investigation 35 > '195 (I965) og Trout et al, Journal of Lipid Research 1, I99 (I96O).

Dyrene ble behandlet på samme"måte som beskrevet under B ovenfor. Den samme stamme rotter ble benyttet og resultatene er vist i tabell IV analogt med det som ble foretatt under B ovenfor.

Selv om det må utvises stor påpasselighet ved bedømmelse av resultater fra biologiske forsøk,, synes de resultater som er vist i tabellene I og II ovenfor å tyde på at forbindelsene Ia og Ib ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å senke plasmanivået av triglycerider og nivået av cholesterol i forsøksdyrene, og at forbindelse Ib synes å ha en nedsettende virkning også på plasmanivået av frie fettsyrer.

Den tidligere'kjente forbindelse 2.synes stort sett

å være likeverdig med forbindelse Ib når det gjelder serumlipid-senkende effekt, men forbindelse 2 har en toksisitet som er 2-4 ganger større enn det tilsvarende oksyd som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. forbindelse Ib.

E. Perifere vaskulære virkninger.

Den perifere vaskulære virkning av forbindelsene av formel I, ble målt og sammenlignet med den vaskulære virkning for nikotinsyre. Forsøket ble utført ved registrering av hudtemperaturen i marsvinøret.

Han-marsvin med en vekt på 240 - 300 g ble bedøvet ved intraperitoneal injeksjon av I5OO mg/kg legemsvekt av uretan (6 ml av en 25$ vekt/volumoppløsning). Et jern-konstantan termoelement, type RM6, ble plasert med sin termoforbindelse i kontakt med ørets hudoverflate. Hudtemperaturen ble registrert på en skriver, type Z8. Registreringsnøyaktigheten var + 0,1°C.

Dyrene ble injisert intraperitonealt med forsøksforbin-delsene i doser på,150.50 og 15 mg/kg legemsvekt. Testforbindelsene ble administrert som suspensjoner i 0, 9$ NaCl inneholdende 2% metyl-cellulose. pH-verdien og tonisiteten for oppløsningene ble stilt til fysiologiske nivåer ved tilsetning av passende mengder NaCl,

NaOH og H61.. Forbindelsene ble gitt i et volum på 8,0 ml/kg legemsvekt. En økning i hudtemperaturen på minst 0,3°C over temperaturen før injeksjonen ble ansett som en betydelig virkning. Forsøkene ble utført ved en romtemperatur på 22-23°C.

I 15 kontrolldyr ga den intraperitoneale administrasjon

av 8,0 ml/kg legemsvekt av en 0,9$ NaCl oppløsning en liten og gradvis senkning i øretemperaturen i alle dyrene og i en størrelsesorden av 0,3 + 0,2°C 60 minutter etter injeksjonen. I 15 dyr injisert med 8,0 ml/kg legemsvekt av en 0,9% oppløsning inneholdende 2$ metyl-cellulose, var det en lignende temperaturnedsettelse på 0,3 A 0,3°C. En stigning i hudtemperaturen på minst 0,3°C ble derfor ansett som

en indikasjon på vasodilaterende virkning av forbindelsen.

Nikotinsyre som ble anvendt som referanse, ga en betydelig økning i temperatur i doser på mellom 5 og 150 mg/kg legemsvekt'. I de fleste tilfeller begynte temperaturstigningen innen 2 minutter etter injeksjonen og nådde sin^toppverdi etter -3-8 minutter. Temperaturen vendte tilbake til de temperaturer sområdet før injeksjbnen' vanligvis 10-20 minutter etter temperaturstigningen begynte. Som det 'remgår av tabell I ovenfor var det en temmelig stor interindividuell rariasjon med hensyn til virningens størrelse. Det ble ikke funnet loen korrelasjon mellom.maksimal økning i hudtemperatur og gitt dose.

Resultatet fra forsøket er vist i tabell V hvor innvirk-lingen av en enkelt intraperitoneal injeksjon av forskjellige doser likotinsyre, 2-(p-klorfenoksy)-2-metylpropyl nikotinat N-oksyd (i

-abellen betegnet med "forbindelse Ia") og 3~Pyridinmetyl-2-(p-klor-'enoksy)-2-metylpropionat N-oksyd (i tabellen betegnet med "forbindelse Ib") på ørehudtemperaturen på marsvin bedøvet med uretan, er gitt.

Denne tabell viser at det ikke ble registrert noen årkninger på hudtemperaturen i dyr injisert med testforbindelsene Ia ig Ib i doser på 15, 50 og I50 mg/kg legemsvekt, mens nikotinsyre 'rembragte en markert økning i ørehudtemperaturen. Forbindelse 2 åser imidlertid forhøyelse av hudtemperaturen på grunn av karut-ridelse, hvilket er en uønsket bivirkning.

Det er kjent at nikotinsyre har en hypolipaemisk virkning

>g den blir også benyttet som et hypolipaemisk middel. Dens perifere rasodilatoriske virkning reduserer imidlertid dens terapeutiske

anvendelse, fordi denne forbindelse selv i små doser forårsaker en hektisk rødme kombinert med hudirritasjon. Som det fremgår fra

tabellene II, III og IV har forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse en hypolipaemisk aktivitet som er bedre eller i det minste omtrent lik den til nikotinsyre, men forbindelsene utviser ingen perifere vaskulære virkninger. Disse gunstige og uventede virkninger kombinert med den ekstremt lave toksisitet for forbindelsene ifølge oppfinnelsen representerer et stort fremskritt 'på dette medisinske området.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av serumlipid-senkende. forbindelser, med formelen:

   og terapeutisk akseptable salter derav, hvor A er -COOC^- eller -CF^OOC-, karakterisert ved at en forbindelse med formelen: hvor A har den ovenfor angitte betydning, omsettes med en peroksyforbindelse for dannelse av forbindelsen med formel I.