NO127934B - - Google Patents

Description

Betongarmering av en fagverkformet bærer

og en matteformet armering.

Oppfinnelsen vedrører en betongarmering omfattende en i tverrsnitt trekantformet, fagverkformet bærerdel samt en matteformet armering, idet de avvinklete ender til bærerdiagonalene griper inn under de tversløpende, inntilliggende mattestaver.

I et kjent tilfelle av en undergurtløs bærer griper de avvinklete ender av bærerdiagonalene under matte stavene fra utsiden og danner den eneste forbindelse.. Herunder blir de staver av ar-me ringsmatten som tjener som undergurt lagt løs på diagonalendene. Det mangler her mulighet for å lede krefter fra undergurten inn i diagonalene, det vil si systemet er i det minste i monteringstil-stand labilt.da det kan forekomme forskyvninger av undergurtstavene i forhold til diagonalene. Dessuten mangler den innbyrdes fiksering mellom de to staver som er skjøvet inn mellom diagonalendene, slik at det under "behandling også kan opptre forskyvninger her. ,

Ved et ytterligere kjent eksempel blir det likéledes benyttet en undergurtløs bærer som bare. oppviser hakeformete dia-gonalender. Bæreren må_heng.es inn i tilsvarende langsgående staver av armeringsjernmatter og må forbindes med en langsgåendé stav ved ombø<y>nin<g> "av hver enkelt hake. Det avhenger av kvali-teten på dette arbeid hvor fast forbindelsen mellom gitterbære-ren og den langsgående stav blir. Fremgangsmåten tar dessuten lang tid og er derfor kostbar.

Det er oppfinnelsens oppgave å frembringe en betongarmering av den art som er beskrevet innledningsvis, som danner en tilfredsstillende forbindelse mellom bæreren.og matten ved monteringen uten ekstra tidsforbruk, slik at det i det minste i mon-tert tilstand er mulig med en kraftoverføring mellom de nevnte deler slik at innbyrdes forskyvninger hindres.

Dette kan oppnås ved at diagonalenes ender er avvinklet utad, at diagonalene griper inn under spenning mellom mattestavene og at undergurtstaver som er. anordnet på diagonalene hviler på tversløpende mattestaver.

Det er riktignok allerede kjent en fagverksbærer hvor bærerdiagonalene griper inn under spenning i en platemantel som tjener som undergurt,. men- av dette kan det ikke utledes den fore-liggende kraftoverførende forbindelse mellom en bærer og en armeringsmatte idet det i tillegg e.r nødvendig med.de forannevnte nye trekk.

Særlig hensiktsmessig er det at undergurtstavene til bærerdelen ifølge oppfinnelsen er anordnet på innsiden av diagonalene og. ligger på samme hø-ydé soin underkanten tii de dermed parallelle mattestaver. Endene kan herunder forløpe horisontalt eller oppvise en svak bøyning.

Endelig består, den. mulighet, afdet kan skaffes en spesi-ell armering ved at den matteformete armeringsdel er strimmel-formet, vinkelformet eller i .tverrsnitt. U-formet, idet benene til de vinkelformete eller i tverrsnitt U-formete armeringsdeler kan rage over bærerdelen. ■

Ved en særlig fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er såvel, av.standene til de langsgående staver av armering smatten og av.standene, til. undergurtene i bøylegitterområdet.,,. :som summen av tverrsnittene til de langsgående staver og undergurten i dette område lik eller omtrent lik de tilsvarende avstander og tverrsnittsummen av de langsgående staver til et matteoverdekkings-område som slutter seg til gitterområdet på en eller begge sider. Herunder kan en armeringsmatte|selv og/eller to matter som dekker hverandre oppvise langsgående staver med forskjellige tverrsnitt.

Det er herved mulig å utforme totalarmeringen, som er satt sammen av gitterområdene og overlappingsområdene til tverrarmer-ingen til en betongplate slik at man oppnår maksimal bæreevne ved minimal vekt på armeringsinnlegget.

I tegningen er det vist utførelseseksempler av oppfinnelsen, idet: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et avsnitt av en betongarmering ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et sideriss av utførelsesformen ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et. tverrsnitt gjennom en armering ifølge oppfinnelsen som er særlig egnet for takribber og liknende. Fig. 4 viser innrastingen av den bøyningsstive armering i den plane armeringsmatte eller -strimmel. Fig. 5 og 6 viser en ytterligere modifikasjon av oppfinnelsen. Fig. 7 viser et delsnitt gjennom en særlig fordelaktig utforming av den nye armering. Fig. 8 viser et delsnitt gjennom en modifikasjon av denne utførelsesform. Armeringskurven i fig. 1 og 2 består av en jernmatte 1 som er satt sammen av tversløpende og langsløpende staver, henholdsvis 2 og 3». som er sveiset sammen. Det bærerformete armeringsgitter er satt sammen av undergurter 4, en overgurt 5 og diagonalbøyler 6 som forbinder gurtene med hverandre. Herunder griper de utadrettete ender 7 av de forspente diagonalbøyler 6 til det bærerformete gitter under de langsløpende staver 3 til mattegitteret 1, som.står vinkelrett på endene, mens undergurtene 4 til det bærerformete gitter hviler på de tversløpende staver i mattegitteret 1.

Fig. 3 anskueliggjør i prinsippet en ens forbindelse, her er det imidlertid i stedet for en jernmatte bare benyttet en jern-strimmel 1a hvor de påsveiste langsgående staver 3 er.anordnet konsentrert med mindre innbyrdes avstand slik at det på.minst mulig bredde.finnes et høyt armeringstverrsnitt. Denne, anordning er for eksempel anvendbar for takbærere, takribber, strevere og støtter. Ved dette eksempel er det dessuten anskueliggjort at det til hvert av de to ben av'diågnoalbøylen 6 er festet to for-holdsvis tettsittende' undergurter 4,' for å kunne' oppnå en ytterligere tverrshrttøkning, hvilket er viktig fremfor alt ved ar-beide med høyverdig materiale og med tilsvarende høye spenninger.

I fig. 4 ér det vist hvordan bøylegitteret kan føres på plass i 'armeringsmatten. Herunder er det gjort tydelig at bøyle-gitterets elastisitet i vinkelen som blrr dannet av de to'bøyle-' plan er utnyttet for'gjennomføring av oppfinnelsen, Bøylebenene er i fremstillingstilstand noe sterkere spredt enn i den senere endestilling, for at det' skal oppnås en tilstrekkelig spenning. Bøylegitteret blir først skjøvet med bøyleendéne på' en side under den tilsvarende langsgående' stav 3 i gitteret '1. Deretter blir gitteret med enkle mékaniske midler stilt litt på skrå og bøyle-benene trykket litt sammen. Deretter blir spenningen løst og gitteret samtidig svinget tilbake i den vertikale stilling slik at de motstående bøyleender fø're's inn under den tilhørende langsgående stav 3 i matten 1, hvorved forbindelsen er opprettet.

Anvendelsesområdet for det nye bøylegitter er mangsidig.

Det kan for det første i den vanlige utforming tjene som rimelig og serieproduserbar armering for alle tilfeller hvor det ved siden av hovedarmeringen er nødvendig med en bøylearmering,■ for eksempel ved ribbe tak, bjelker og strevere.

Ved særlig lett og' rimelig utførelse av 'bøylegitteret kan dette også benyttes til å fiksere innbyrdes og avstive flere jern-matter som overdekker hverandre delvis,' slik 'at det oppstår et lett transportabelt element for totalarmering. I tillegg kan høyden på' bøylegitteret-velges slik at det samtidig' tjener som av-' standsholder for den overliggende negativarmering som i mange tilfeller' anbringes' senere.

Hvor det på' grunn av høy 'belastning er nødvendig'med eri' særlig god'bøyledahnelse kan bøylegitteret eventuelt være-anordnet tett ved siden av hverandre..Eksempel: Por viridusutheng ' over 30 cm tykk utvendig, murvegg .kan det benyttes en armeringsstrimmél med en bredde på ca. 28 cm hvor de langsgående staver er slik utformet at to bøylegitter kari anbringes ved siden av hverandre. '.' "'" . '"''■•

Det andre store anvendelsesområde for oppfinnelsen ligger på området prefabrikasjon, særlig til takplater og takbærere.som er- delvis ferdigs-tø.pt-på forhånd.

Endelig kan bøylegitteret benyttes i forbindelse med en armeringsstrimmel til fremstilling av en bærer for ribbétak, idet den sveiste armeringsstrimmel blir forbundet i nødvendig avstand med forskalingen av tre eller av et annet underliggende, egnet materiale, hvoretter bøylegitteret på kjent måte blir satt på plass. Det skal til slutt nevnes at den nye forbindelse mellom bøylegitteret og armeringsmatten også kan benyttes meget fordelaktig ved en dobbeltvegg, da det her på grunn av forskalings-trykket er viktig med en best mulig forbindelse mellom bøyler og matte.

Eig. 5 og 6 anskueliggjør forbindelsen av et armeringsgitter med en bøyleformet bøyd armeringsmatte 8 og en vinkelfor-met bøyd armeringsstrimmel 9 på den nye måte, idet mattens eller strimmelens del rager opp over bøylegitteret.

Som det er vist i fig. 6 med strekete linjer er de utadrettete ender 7 i det viste eksempel forsynt med en svak bøyning for å lette monteringen.

Armeringen ifølge fig. 7 er satt sammen av en jernmatte 1 som på sin side består av tversløpende staver 2 og langsløpende stavér 3 som er sveiset til hverandre. Det bærerformete armeringsgitter 10 er satt sammen av undergurtene 4, overgurten 5 og dia-gonalbøylene 6 som forbinder gurtene med hverandre. Herunder griper de utadrettete ender 7 til diagonalbøylene 6, som står under spenning, inn under de langsgående staver 3 til mattegitteret 1, som løper på tvers av endene, mens undergurten 4 til bøylegitteret 10 hviler på de tversløpende staver 2 i mattegitteret 1. Til mattegitteret 1 slutter det seg på begge sider et mattegitter, henholdsvis '1a og 1b med en overlappskjøt 11. De langsgående staver 3 og undergurtene 4 i bøylegitterområdet 12 oppviser et samlet tverrsnitt som er omtrent lik størrelsen på

de langsgående staver 3 og 3a i overlappingsområdet 1.3« Dette kan for eksempel oppnås ved at mattene eller mattestrimlene blir frem-stilt med langsgående staver med forskjellig diameter for derved å.oppnå en jevn armering i alle områder. Herunder er også avstandene mellom de langsgående staver 3, 3a og undergurtene 4 av-stemt etter hverandre. -

Ved eksemplet ifølge fig. 8 er det valgt bredere matte-strimler 1 og eventuelt 1a og 1b, slik at det dannes bøylegitter-områdér 12a og overlappingsområder 13a som vist i tegningen.

Claims (9)

1. Betongarmering omfattende en i tverrsnitt- trekantformet, fagverkformet bær.e.rdel og en matteformet armering, - idet. de avvinklete ender til.bærerdiagonalene griper inn.under de,mattestaver som-løper, på tvers av endene,, karakterisert ved at endene (7).til diagonalene (6) er avvinklet utad, at diagonalene griper inn under spenning mellom mattestavene (3) samt at de undergurtstaver (4).som er anordnet på diagonalene hviler på de tversløpende mattestaver (2).

2. Armering i samsvar med krav 1, karakterisert ved at undergurtstayene (4) .til bærerdelen (4, 5, 6) er anordnet på diagonalenes (6).innside.

3. Armering i samsvar med krav 1, karakterisert ved at underkantene til bærerdelens undergurtstaver (4) ligger i samme, høyde som underkantene til de dermed, parallelle mattestaver (3)>

4. Armering i samsvar med et av kravene 1 til 3>karakterisert ved at endene (7) til bærerdelens dia- gonaler (6) forløper horisontalt.

5. Armering, i samsvar med..et av kravene 1 til 3> k a r a k t e r i s e r t , ved at diagonalenes (6) ender er bøyd svakt opp (fig..6)...

6. Armering i samsvar med :et' av kravene 1 til 5> . karakterisert ved at den matteliknende armeringsdel er strimmel-, vinkel- (9) eller i tverrsnitt U-formet (8).

7.. Armering ..i samsvar med krav 6,. karakterisert ved at benene til de vinkelforme te- eller i. tverrsnitt U-formete armeringsdeler (8,. 9) rager opp over bærerdelen (4, .5, 6)i

8. Armering i samsvar med-et av kravene 1 til 7, . karakterisert ved at såvel avstandene til armerings-, mattens (1) langsløpende staver (3) og avstandene til bøylegit-terets (10) undergurter (4) i bøylegitterområdet (12) som summen av tverrsnittene til de langsløpende staver (3) og undergurtene (4) i dette område er lik eller tilnærmet lik de tilsvarende avstander henholdsvis tverrsnittsummen av de langsløpende staver (3) i et overlappingsområde (13) for matten, som støter opp til gitterområdet (12) på en eller begge sider -av dette.

9. Armering i samsvar med krav 8, karakterisert ved at en armeringsmatte (1) selv og/eller to matter (1, 1a) som dekker hverandre oppviser langsløpende staver (3> 3a) med forskjellige tverrsnitt.