NO127687B - - Google Patents

Description

Forstoff for dyr med én mavesekk.

Foreliggende oppfinnelse angår forstoff som er fordelaktig ved at det øker veksten av og foringseffektiviteten for dyr med én mavesekk. Oppfinnelsen angår spe-sielt forbedrede byggholdige forstoffer som øker veksten av fjærkre og foringseffektiviteten for slike dyr.

En av de viktigste faktorer i dyreopp-drett er de mengdeforhold i hvilke forstoffer gis dyrene og de stoffer som danner basis for forstoffene. Der er utført et be-tydelig forskningsarbeide med henblikk på

å modifisere forstoffer slik at vedkommen-de dyrs vekst og foringseffektiviteten økes. Foringseffektiviteten er den mengde forstoff som fortæres av dyr pr. enhet det øker i vekt. Denne effektivitet er et av de viktigste kjennetegn ved bedømmelse av forstoffers og rasjoners verdi. Det meste av det nevnte forskningsarbeide er rettet mot rasjoner for énmavede dyr og særlig fjærkre som kyllinger og kalkuner. Det er i dag alminnelig anerkjent at et i kommersielt henseende tilfredsstillende fjærkrefor bør inneholde energikilder som kullhydrater og fettarter, protein, vitaminer, anorganiske stoffer og aminosyrer såvelsom visse tilsetningsmidler som f. eks. vekstfremmende antibiotiske midler.

Meget av en diets energiverdi skriver seg fra kornarter som mais, bygg eller hve-

te, og sådanne utgjør i alminnelighet fra omkring 50 til 75 vektprosent av det kom-plette forstoff. En av de kornarter som brukes i mere utstrakt grad er mais, men på mange steder dyrkes store mengder bygg, og det er i høy grad ønskelig å bruke byggholdige forstoffer hvis man med bygg kan oppnå tilstrekkelig vekst av dyrene og fo-ringseffektivitet.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der en anvendelsesmåte for bygg i forstoffer slik at veksten av dyr med én mavesekk, særlig fjærkre, økes raskt. Bygg er ikke hittil ansett som en fordelaktig be-standdel av forstoffer, selv ikke i områder hvor bygg dyrkes, fordi byggets nærings-verdi i ikke forbehandlet tilstand er meget mindre enn næringsverdien av mais eller hvete.

Der er gjort forsøk på å forbedre byggets nærende verdi ved å forgjære det eller på annen måte la dets iboende enzymer på-virke bygget. Dette har imidlertid vist seg å være både kostbart og komplisert. Der er derfor ikke noen økonomisk fordel ved å bruke forbehandlet bygg i stedet for mais eller hvete som kan anvendes uten noen forbehandling.

Det er nu funnet at bygg med fordel kan brukes til foring av dyr med én mavesekk, særlig fjærkre, i tørr, ikke forgjæret tilstand når bygget, før det anvendes til foringen kombineres med tørre enzymer fra en utenfor bygget liggende kilde. I denne ikke forgjærede, altså ikke forbe-handlede tilstand er bygg et meget billig forstoff.

Årsaken til slike forstoffers virkning på dyr er ikke helt klargjort, men det antas at enzymene er istand til å innvirke på bygget når det befinner seg i dyrene, og det er funnet det overraskende forhold at enzymene ikke ødelegges av dyrenes for-døyelsesvæsker.

Oppfinnelsen angår følgelig et byggholdig forstoff for dyr med én mavesekk, særlig fjærkre, hvilket forstoff inneholder et amylolytisk enzym fordelt i samme, og det karakteristiske hovedtrekk ved oppfinnelsen er at forstoffets byggbestanddel er ikke forgjæret bygg og at enzymene er tilført forstoffet eller dets bestanddeler fra en utenfor bygget liggende kilde.

Ved hjelp av enzym tilsetninger som nevnt økes byggholdige forstoffers evne til å understøtte veksten av fjærkre samt foringseffektiviteten med omkring 10—20 %. Herved muliggjøres for første gang ef-fektiv nyttiggjør else av bygg som den ve-sentlige kornbestanddel i fjærkrefor. De fordeler som herved oppnåes er innlysende når det tas i betraktning at på mange steder er bygg den mest alminnelig forekom-mende og billigste kornart.

Den grad i hvilken veksthastigheten og foringseffektiviteten øker hos fjærkre som gis forstoffer tilsatt enzymer, er selv-følgelig avhengig av det mengdeforhold i hvilket enzymet tilsettes og av forstoffets innhold av bygg. Det er å merke at foreliggende oppfinnelse kan anvendes på byggholdige forstoffer i sin alminnelighet, således på forstoffer inneholdende bygg som den eneste kornart og på forstoffer i hvilke bygg brukes sammen med andre kornsorter som mais eller hvete. Likeledes oppnåes forbedringen med forstoffer inneholdende hele byggkorn og med forstoffer inneholdende avskallede byggkorn, dvs. byggkorn fra hvilke agnene og noen av kjernens ytre skikt er fjernet.

De enzymer som ifølge oppfinnelsen brukes som tilsetningsmidler til byggholdige forstoffer, er de på mikrobiologisk vei fremstillede amylaser, dvs. enzymer som nedbryter eller modifiserer kornets stivelse. Som det er velkjent, fremstilles slike pro-dukter ved dyrkning med muggsopper, bakterier eller gjær. Eksempler på mikroorga-nismer som danner amylaser er muggsopper som Aspergillus niger, Aspergillus och-raceus, Aspergillus oryzae, Penicillium ro-queforti, Mucor rouxii, Rhizopus japonicus, Rhizopus tonkenensis, bakterier som Bacillus subtilis, Bacillus polymyxa, B. mega-terium, Clostridium acetobutylicum og Streptomyces diastaticus, og gjærarter som medlemmer av slekten Hansenula.

Amylasene dannes under dyrkningen og kan skilles fra dyrkningskulturen ved f. eks. fraksjonert utfeining.

I en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen tilsettes byggholdige forstoffer den urensede blanding av amylolytiske enzymer som man får dem fra dyrkningskulturen. Alternativt kan enzymene renses om så ønskes ved fraksjonert utf eining med salter eller oppløsningsmidler, ved alumi-nium oksyd-kromatograf i eller ved hjelp av andre metoder som er velkjente for fag-mannen på området enzymer. Forstoffene kan så tilsettes de delvis eller fullstendig rensede amylolytiske enzymer.

Det mengdeforhold i hvilket enzymet tilsettes det ferdige forstoff er ikke kritisk

forutsatt at der er tilstede tilstrekkelige

mengder enzymer til å frigjøre for fjær-kreet den energi i bygget som ellers er utilgjengelig. Det foretrekkes å bruke en mengde enzym som er tilstrekkelig til å modifisere minst 5 %, og fortrinnsvis 20—

35 % av byggets stivelsesinnhold. Den

mengde enzym som kreves, kan lett bestemmes ved hjelp av hvilkensomhelst av de kjente undersøkelsesmetoder for måling av enzym-modifikasjon av stivelse.

Det gjennomsnittlige stivelsesinnhold i bygget er 75—85 %. På dette grunnlag kan den mengde amylolytisk enzym som kreves for optimal forbedring av det byggholdige forstoff bestemmes uten vanske-lighet. Gode resultater kan oppnåes med hvilkesomhelst mengder tilsatt et amylolytisk enzym til forstoff, men det foretrekkes å tilsette en mengde enzym som er tilstrekkelig til å gi maksimal økning av foringseffektiviteten og fjærkreets vekstha-stighet.

For å oppnå optimale resultater er det viktig at det tilsatte enzym fordeles jevnt i det ferdige forstoff. Enzympreparatet kan selvfølgelig tilsettes direkte til forstoffet under passende blanding, men det foretrekkes, særlig når mengden av tilsetnings-middel er liten, å fremstille på forhånd et konsentrat inneholdende enzymet og å blande dette konsentrat med det forøvrig ferdige forstoff. Således kan man fremstille et konsentrat inneholdende opp til 25 vektprosent amylolytisk enzym i blanding med en passende bærer og derpå blande dette konsentrat med forstoffet direkte eller etter et mellomtrinn bestående i å blande konsentratet med endel av bygget.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempel 1:

Der beskrives her en forsøksrekke i hvilken et forstoff som angitt nedenfor ble gitt tre grupper, hver på ni kyllinger, fra utklekningen og inntil kyllingene var fire uker gamle.

Konsentratet tilførte forstoffet følgen-de stoffer pr. 454 g forstoff:

Kyllingene ble anbragt i bur (battery brooders) i hvilke vann og forstoff ble tilført ubegrenset. Man noterte mengde av forbrukt forstoff for hver gruppe kyllinger. Kyllingene ble veiet gruppevis hver uke for å bestemme den gjennomsnittlige le-gemsvekt, og tilsvarende midlere forings-effektivitet ble beregnet.

I tre forsøk ble forstoffet tilsatt amylolytiske enzymer erholdt ved dyrkning med Aspergillus oryzae. Det anvendte enzym-preparat var en blanding av amylolytiske enzymer som er tilgjengelige i handelen under betegnelsene Takadiastase og Clara-se.

Virkningen av tilsetninger av amylolytiske enzymer på kyllingenes vekst og på foringseffektiviteten er angitt i nedenstående tabell I.

Eksempel 2:

Der ble utført en ytterligere rekke for-søk for bestemmelse av enzymtilsetningens virkning på kyllingers vekst og på foringseffektiviteten. I disse forsøk ble anvendt det samme basis-forstoff som i eksempel 1. Grupper på hver ti kyllinger ble gitt hvert forstoff, og kyllingenes vekt bestemt som angitt i eksempel 1. Den anvendte enzymtilsetning var en blanding av amylolytiske enzymer fremstillet ved dyrkning med Aspergillus oryzae. Hvert gram tilsetnings-middel inneholdt enzymer som overførte i væskeform 300 g stivelse på ti minutter. Resultatene av disse forsøk er angitt i nedenstående tabell II:

Eksempel 3:

Virkningen av enzymtilsetning til byggholdig forstoff på kalkuners foringseffek-tivitet og vekst ble studert i en ytterligere rekke forsøk. Kalkunene ble foret ubegrenset med et forstoff i hvilket kornet var bygg. Bygget utgjorde 48,8 % av det i næ-ringshenseende tilstrekkelige forstoff. Hvert forstoff ble i hvert forsøk gitt tredve kalkunkyllinger (rase: «broad brea-sted bronze») fra utklekningen og inntil .kyllingene var to uker gamle. I to tilfelle ble forstoffet tilsatt amylolytiske enzymer erholdt ved dyrkning med Aspergillus oryzae. Til hvert kilo forstoff ble der tilsatt enzym i en mengde som var tilstrekkelig til å overføre 660 g stivelse i væskeform i løpet av ti minutter. Resultatene er angitt i nedenstående tabell III.

Claims (2)

1. Byggholdig forstoff for dyr med én

mavesekk, særlig fjærkre, hvilket forstoff inneholder amylolytiske enzymer som er fordelt i forstoffet, karakterisert ved at forstoffets byggbestanddel er ikke f or gjæ-ret bygg, og ved at enzymene er tilført forstoffet eller dets bestanddeler fra en utenfor bygget lignende kilde.

2. Forstoff ifølge påstand 1, karakterisert ved at enzymene består av amylaser som er dannet ved mikroorganismers virk-somhet, og ved at enzymene er tilstede i mengdeforhold som er tilstrekkelig til å modifisere mere enn 5 %, fortrinnsvis fra 20 til 30 %, av byggets stivelsesinnhold.