NO127064B - - Google Patents

Description

Spreder.

Oppfinnelsen vedrorer en spreder for forskjellige stromaterialer som er monterbar på en lastebils lasteplan og består av to beholdere som er delt ved en skillevegg og forsynt med hver sin endelose transportor og en sprederskive samt en sprederinnretning for kjorehastighetsavhengig drift av de endelose transportorer ved hjelp av hydrauliske motorer og hydrauliske motorer som driver innstillingen av forskjellige turtall på sprederskivene, hvor de hydrauliske pumper som driver de hydrauliske motorer for de endelose transportører og sprederskivéhe drives av en felles forbrenningsmotor.

Det er allerede kjent spredere, hvor det i forbindelse med flere beholdere i hvilke de enkelte materialer medbringes adskilt, er anordnet en felles matesnekke eller et felles transportbånd, og hvilke spredere er i stand til å spre forskjellige blandinger av de enkelte materialer med en eller to sprederskiver. For at spesielt kostbare materialer, f.eks. kalsiumklorid, skal kunne spres mest mulig sparsommelig,, er vedkommende beholder blitt utstyrt med en doseringsinnretning som gjor det mulig å oppnå noyaktig innstilling av mengdeandelene i den ferdige blanding som spres utover.

Med denne innretning er det selvsagt også mulig bare å stro en av de to komponenter. I denne forbindelse skal imidlertid be-merkes at det ved kjente anordninger bare er mulig å stro den rimeligere komponent, fordi beholderen for denne komponent ikke er forsynt med en doseringsinnretning, men direkte gjennomlopes av transportorganet, dvs. transportbåndet eller matesnekken.

Selv om også denne beholder ble forsynt med en doseringsinnre.t^ ning, ville det ikke være mulig å koble over fra en komponent til den annen uten en kortvarig avbrytelse av spredningen.

Som kjent har det rimelige kalisalt som hittil har vært brukt, likesom det mer kostbare kalsiumklorid, en meget sterk korro-sjons f remmende virkning. Man har konstatert at det især på gate-broer ikke bare virker sterkt skadelig på brogelendrene, men også på broens gatelegeme. For å unngå denne ulempe, er man gått over til å stro urea som ikke har denne sterke korrosjons-fremmende virkning på broen i stedet for de hittil vanlige tinesalter. Slik urea er imidlertid vesentlig dyrere enn de hittil brukte tinesalter og må derfor kunne stroes mest mulig regulert og sparsommelig.

Ved en annen kjent spreder av innledningsvis nevnte type dannes bunnen i hver beholder av et endelost transportbånd. Disse transportbånd mater i retning av de motstående beholderender, hvor det er anordnet hver sin tverrenne, som leder fra fall-åpningene til sprederskivene. Med denne kjente spreder er det riktignok mulig samtidig å medfore to forskjellige stoffer, f.eks. grus og strosalt eller strosalt og urea eller kalsiumklorid, adskilt i de to beholdere og stro dem enkeltvis eller samtidig, men denne kjente spreder er likevel beheftet med forskjellige, betydelige ulemper. Alene det forhold at sprederskiven for den ene beholder er anordnet på beholderens forreste ende, medforer den vanskelighet og ulempe at denne spreder bare kan anordnes på et kjoretoy, hvor lasteplanet har en åpning ved vedkommende beholders frontåpning, slik at materialet som skal stros kan falle ned på sprederskiven. Monteringen av sprederen på en slikt sprederkjoretoy er dessuten meget omstendelig idet sprederanordningen med sprederskiven må monteres for seg.

En annen ulempe ligger i det forhold at anordningen av den ene sprederskive mellom kjoretoyets for- og bakaksler virker uheldig på sprederskivens spredningsområde, idet den praktisk talt bare kan stro mot venstre eller bare i begrenset utstrekning mot hoyre, dvs. under kjoretoyet. Veisalt kan ikke stros med en slik stroskive, eller bor iallfall ikke brukes ved en slik skive, fordi veisaltet vil angripe kjoretoyets metalldeler og frem-kalle en sterk korrosjon. I praksis er man således tvunget til bare å fore grus i den beholder som har sin sprederskive beliggende mellom kjoretoyets for- og bakaksel. Dette kan nok være fordelaktig til sikring av selve kjoretoyet på nedisete gater og især i bakker, men denne kjente anordning vil likevel få begrenset anvendelighet på grunn av de ovenfor nevnte ulemper.

Det er videre kjent spredere, hvor et materiale eller en blanding av materialer fra en enkelt beholder fordeles samtidig på to sprederskiver som er anordnet bak lasteplanet på vedkommende kjoretoy og spres utover fra disse skiver. Slike spredere til-later imidlertid ikke at det medbringes to forskjellige tine-stoffer adskilt og spres adskilt etter valg. Hvis flere mate-rialsorter skal spres samtidig må disse blandes for de fylles på beholderne for disse sprederanordninger. Dette vil ikke bare bety oket arbeid, men vil også hemme en økonomisering, når det gjelder å stro kostbare stoffer.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således dels å tilveiebringe en spreder med hvilken det er mulig under kjoring av kjoretoyet, f.eks. ved passering av broer, å spre det kostbare ureastoff over et onsker område, mens man ellers kan stro de hittil benyttede materialer, som grus, sand eJ.. Sprederen skal gjore det rmilig at man uten vesentlig storre oppbud, især hva angår driften og styringen av den egentlige sprederanordning, som består av et drivorgan og en spréderskive under kjbring uten opphold kan skifte over fra spredning av ett stoff til spredning av et annet stoff fra førerkabinen. På den annen side skal man om onsket kunne spre begge stoffer samtidig, idet begge stoffer spres i avhengighet av kjørehastigheten, dvs. at det stros mer tinestoff ved storre kjørehastighet pr. tidsenhet enn ved lavere kjørehastighet slik at strotettheten forblir konstant.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen består således i å tilveiebringe en spreder, som uten å være belemret' med de hittil kjente sprederes ulemper, kan ha universal anvendelighet og især er egnet til å spre de medbrakte stoffer i avhengighet av gateforholdene, dvs. spre dem over valgte områder, rasjonelt og optimalt effektivt.

Losningen ifolge oppfinnelsen består i at de to beholdere og deres endelose transportorer er anordnet ved siden av hverandre parallelt med kjoretoyets lengdeakse og på baksiden er utstyrt med en sprederskive av hvilke minst en er svingbar om en vertikal akse og fikserbar i valgfri vinkelposisjon og at de hydrauliske motorer for de endelose transportorer på trykksiden ved hjelp av en omkoblingsventil og/eller en volumdeler samt en treveisventil som er koblet inn foran volumdeleren og omkoblingsventilen i fellesskap eller hver for seg kan kobles til en felles hydraulisk pumpe, som styres i avhengighet av kjørehastig-heten, mens de hydrauliske motorer for sprederskivene på trykksiden via en omkoblingsventil eller en volumdeler i fellesskap er koblet til den manuelt styrbare hydrauliske pumpe.

Derved oppnåes ikke bare en optimal anordning av beholderne, de endelose transportorer og sprederskivene i rommet, men også den vesentlige fordel at denne spreder uten forandring kan monteres hhv. på enkel måte kan anbringes på kjoretoyet. Ved at minst en sprederskive kan fores og fikseres i enhver onsket svingings-posisjon med henblikk på en utenfor skiven beliggende akse, kan i det minste med denne skive praktisk talt alle steder av en flate eller gate som skal stros forsynes med materiale på en målinnrettet måte. Det er selvsagt mer hensiktsmessig å anordne begge sprederskiver regulerbare på denne måte, slik at skalaen av mulige stroområder ytterligere okes. Derved gis ikke bare den mulighet å toye det totale stroområde for begge sprederskiver over en meget bred gate, men det er også mulig bare å stro gatens midtparti eller begge gatekanter samtidig. Hvis den ene beholder inneholder tinemateriale og den annen grus,

er det også mulig å stro grusen under kjoretoyet til egensikring av dette, samtidig som tinematerialet stros bak kjoretoyet.

Det er også mulig å innstille begge sprederskiver slik at deres stroområder dekker hverandre, slik at man oppnår samme resultat som når man stror en blanding.

Dessuten oppnåes den fordel at man ved den enkleste betjening kan spre begge medbrakte materialer samtidig eller enkeltvis, hvis det er onsket, samtidig som dels sprederbredden for de enkelte sprederskiver og dels.transportmengden for de endelose transportorer og dermed strotettheten i begge tilfelle kan holdes på den onskede verdi. Strotettheten kan naturligvis holdes på den onskede verdi uavhengig av kjørehastigheten.

En særdeles fordelaktig utformning av oppfinnelsen består i at de hydrauliske motorer for den endelose transportor og sprederskiven for hver beholder parvis kan kobles inn og ut ved en felles bryter.

Som en videreforing av oppfinnelsen foreslås at det i trykkledningene for de -hydrauliske pumper som driver de hydrauliske motorer for transportorganene og sprederskivene har koblet inn hver sin elektrisk styrbare omkoblingsventil, som kobler trykkledningene for hver pumpe til den hydrauliske motor for samme beholder. En slik innretning er ikke bare fordelaktig med henblikk på oppbudet av hydrauliske styreorganer, men også meget enkel og fordelaktig med henblikk på den elektriske styring.

En meget enkel elektrisk styring oppnås ved at omkoblingsventilene for de to trykkledninger er elektrisk parallellkoblet og i fellesskap er koblet i serie med en bryter. En viktig fordel i denne forbindelse er at feilkoblinger med sikkerhet unn-gås på denne måte.

Ifolge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen er det også hensiktsmessig at de hydrauliske motorer med den forventede storre innkoblingsvarighet er tilkoblet utgangen for den omkoblingsventil som har passasje ved omkoblingsventilenes hvilestilling. Det er i denne forbindelse fordelaktig at den elektriske del

av disse omkoblingsventiler kan være dimensjonert for en mindre innkoblingsvarighet. Man vil da selvsagt koble motorene for beholderen med det rimeligere materiale, f.eks. kalisalt, til utgangene for de omkoblingsventiler som har passasje i hvilestilling, dvs. når det ikke går strom gjennom disse ventiler. Omkoblingsventilene vil således bare være elektrisk innkoblet ved den kortvarige kjbring over en bro.

Som en viderefbring av oppfinnelsen foreslås at den hydrauliske motor for minst en endelbs transportbr på trykksiden i tillegg er koblet til en tredje hydraulisk pumpe, hvis matemengde er regulerbar ved hjelp av et separat reguleriirgsorgan.

Ved dette trekk oppnås også at den ved enkeltdrift stillestående transportbr i behovstilfelle kan kobles inn i tillegg med et turtall som ikke er avhengig av kjørehastigheten og at den ene transportbr ved tvillingdrift kan drives med et hbyere turtall enn den annen. Den fbrste mulighet er f.eks. aktuell, når det ved enkeltdrift stros salt av den ene sprederskive bak kjbre-. tbyet for at en nediset gate skal frigjbrés for is, og når det for sikring av kjoretoyet mot slingring, især ved en sterk stigning, skal stros grus fra den annen beholder under kjoretoyet, dvs. foran kjoretoyets hjul. Den strbdde grusmengde kan derved reguleres uavhengig av kjoretoyets hastighet, dvs. uavhengig av det reguleringsorgan som regulerer strbmengden i avhengighet av kjoretoyets hastighet. På denne måte kan den nbdvendige grusmengde for egensikring av kjoretoyet til enhver tid stros ut på gaten. Den annen mulighet er av betydning især når det f.eks. fra den ene beholder stros kostbart materiale, f.eks. urea eller kalsiumklorid, mens det fra den annen beholder skal stros rimeligere natriumklorid med storre strotetthet.

Ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen drives den tredje hydrauliske pumpen i felleskap med de andre to hydrauliske pumpene av samme motor som er uavhengig av kjoretoyet.

En annen, vesentlig fordel med henblikk på en forenklet betjening oppnås ved at den hydrauliske pumpe som driver de hydrau-likse motorene for de endelose transportørene reguleres av to parallellkoblede, kjorehastighetsavhengige gjennomstromnings-regulatorer, av hvilke den ene kan kobles ut.

Ved dette trekk oppnås nemlig at de hydrauliske motorer for . begge transportorer både ved enkeltdrift og ved tvillingdrift mottar den oljemengde som er nodvendig for den innstilte strotetthet fra sin hydrauliske pumpe uten at det er nodvendig å innstille et annet reguleringsområde, dvs. en annen strotetthet på den ene gjennomstromningsregulator som ikke kan kobles ut, når det kobles over fra enkeltdrift til tvillingdrift og omvendt.

I innlopsledningen til den annen gjennomstromningsregulator, som kan kobles ut, foreligger en ventil hvis koblingsorgan er forbundet med omkoblingsventilen i trykkledningen for den hydrauliske pumpe som driver de hydrauliske motorer fra de endelose transportørene.

Derved oppnås at den annen gjennomstromningsregulator ved omkobling fra enkeltdrift til tvillingdrift også vil bli koblet inn og at den hydrauliske pumpe som betjener de to hydrauliske motorer for transportørene mater dobbelt oljemengde, mens den annen gjennomstromningsregulator ved omkobling fra tvillingdrift til enkeltdrift ved hjelp av omkoblingsventilen i trykkledningen for den hydrauliske pumpe tvangsmessig kobles ut og den matede oljemengde således reduseres til det halve.

Ved at den hydrauliske pumpe som driver de hydrauliske motorene for transportørene ved hjelp av en omkoblingsventil enten kobles over på volumdeleren eller på omkoblingsorganet får man en vesentlig forenkling av betjeningen og til hurtig omkobling fra enkeltdrift til tvillingdrift og omvendt. Enkeldrift betyr i denne for-bindelse at bare en sprederskive stror materiale og tvillingdrift betyr at begge sprederskiver stror ut materiale.

Som det fremgår av det forangående muliggjor oppfinnelsen en praktisk talt skjotfri overgang fra spredning av det ene smeltemateriale til spredning av det annet smeltemateriale, f.eks.

ved betjening av en bryter, likesom en så okonomisk spredning som mulig, især ved spredning av det kostbare tinemateriale, f.eks. ureastoff eller om onsket spredning av begge materialer samtidig. Særdeles fordelaktig er det i denne forbindelse at sprederorganene for begge beholdere kan styres og drives fra samme regulator og samme hydrauliske drivanordning, slik at man ikke bare oppnår en enkel betjening, men også et minimalt oppbud av sprederorganer og drivaggregater.

Under henvisning til to utforelseseksempeler som er vist i teg-ningen skal oppfinnelsen i det folgende beskrives nærmere, samtidig som ytterligere trekk vil fremgå av denne beskrivelse.

Fig. 1 viser en spreder bakfra.

Fig. 2 viser et koblingsskjema for en hydraulisk styreinnretning. Fig. 3 viser et koblingskjema for den elektriske styring av de to omkoblingsventiler. Fig. 4 viser et koblingsskjema for en videreutviklet utforelses-form av styre- og drivanordningen for de hydrauliske motorer som driver transportørene og sprederskivene. Fig. 5 viser et oppriss av et kjoretoy med en spreder, hvor en sprederskive stror bakover og den andre under kjoretoyet stror kjoretoyets hjulspor. Fig. 6 viser samme kjoretoy på en gate med tre kjorefiler, hvor strbområdene er symmetrisk innstilt.

Sprederen som er vist i fig. 1, 5 og 6 omfatter to beholdere 1 og 2, som er anordnet ved siden av hverandre, parallelt med kjoretoyets akse 3 og er delt ved hjelp av en uttagbar skillevegg 4. Som vist i fig. 1, kan skilleveggen i avhengighet av behovet for volum i den ene eller annen beholder 1, 2 tippes i skråstillinger 5 og 6, som er antydet ved stiplete hhv. strek-punkt- linjer. Derved kan volumet i den ene beholder forstorres, skjont dette skjer under samtidig reduksjon av den annen beholders volum. I beholdernes 1 og 2 smalere, koniske nedre område 7 og 8 foreligger hver sin transportsnekke 9 og 10 som endelos transportbr. Disse transportorer mater strbmaterialet fra hver beholder gjennom en horisontal, bakoverrettet rbrstuss 11 hhv.

12 inn i et vertikalt fallrbr 13 hhv. 14 (fig. 1). Herfra fal-ler materialet via en renne 15 hhv. 16 som er anordnet nederst .på fallrbret 13 hhv. 14, ned på sprederskivene 17 hhv. 18. Begge sprederskiveaksler 19 og 20 er dreibart lagret i en bære-arm 21 hhv. 22, eksentrisk mot fallrbraksen 23 hhv. 24 og kan ved hjelp av bæreren 21 hhv. 22 svinges og fikseres i enhver onsket vinkelstilling i forhold til fallrbraksene 23 og 24. På denne måte kan strbretningene for begge sprederskiver 17 og 18 varieres valgfritt, uavhengig av hverandre, og de forskjelligste strbmbnstre kan oppnås. To eksempler på strbmbnstre er gjengitt i fig. 5 og 6.

I fig. 5 stror eksempelvis hbyre sprederskive 18 grus eller sand under kjoretoyet 25 for at kjoretoyet 25 skal sikres mot å gli på den nedisete gaten 26, mens venstre sprederskive 17 stror veisalt i et bredt teppe 26', symmetrisk til gatens midte 27.

I fig. 26 kjbrer kjoretoyet 25 i midtre fil 28 på en bred gate 29 med tre filer. Sprederskivene 17 og 18 er innstilt slik at de til enhver tid stror et teppe 30 hhv. 31 fra gatens midte mot venstre hhv. hbyre. I dette tilfelle er begge beholdere 1 og 2 fylt med samme materiale, og skilleveggen 4 kan her være fjernet.

Skjont det i tegningene bare er vist to utfbrelseseksempler av mulige strbmbnstre og anvendelsesmuligheter for sprederen, vil det være åpenbart at anordningen av beholderne 1 og 2, trans-portsnekkené 9 bg 10 og sprederskivene 17 og 18 og deres regu-lerbarhet med henblikk på fallrbraksene 23 og 24 muliggjbr innstilling av mange andre strbmbnstre og strbmbsterkombinasjoner. Man kan f.eks. innstille de to sprederskiver slik at deres strbmbnstre, dvs. de strbgodstepper som de stror ut, dekker hverandre slik at man får samme effekt som når man sprer en blanding, hvis det f.eks. stros salt fra den ene beholder 1 og grus eller et annet materiale fra den annen beholder 2. En annen mulighet foreligger ved at de to strbhoder innstilles på samme strbmbnster slik at de stror samme gateområde, men at man til enhver tid bare lar den ene sprederskive stro og ved behov kobler over på den annen, som da stror'det spesifikt riktigé eller bedre materiale i samme området.

For at man ikke bare skal kunne innstille forskjellige strbmbnstre og strbrethinger med sprederskivene-, men også arbeids-variasjoner som er tilpasset de til enhver tid rådende gatefor-hold og krav, er det anordnet en spesiell styreinnretning for drift av transportsnekkene 9 og 10 og sprederskivene 17 og 18. Denne er vist skjematisk i fig. 4.

De to transportsnekker 9 og 10, i hvis sted'det også kan brukes transportbånd, drives av separate hydrauliske motorer 33 og 34: Snekkene 9 og 10 mater strbmaterialet som medbringes i beholderen 1 hhv. 2, for seg ut på sprederskivene 17 og 18, som drives av hydrauliske motorer 37 og 38. I et tilfelle, f.eks. ved spredning av like materialer ved begge sprederskiver 17 og 18, kan de hydrauliske motorer 33 og 34 for de to snekker 8 og 10 drives i fellesskap av den hydrauliske pumpe 39. I det tilfelle som er vist i "fig. 5, hvor hbyre sprederskive stror grus under kjoretoyet 25 bg venstre sprederskive stror salt, kan den hydrauliske motor 34 for transportøren 10 også drives av en ekstra hydraulisk pumpe 41; Sammen med de hydrauliske pumper 39 og 41 drives også den hydrauliske pumpe 40 av dieselmotoren

42. Den hydrauliske pumpe 40 driver de hydrauliske motorer 37 og 38 for sprederskivene 17 og 18. Mens pumpens 39 effekt styres hastighetsavhengig av et reguleringsorgan 44 som foreligger i sugeledningén 43^ er det for enkelhetens skyld bare anordnet et manuelt innstilbart reguleringsorgan i form av en skyver 46 i sugeledningen 45 for pumpen 41. Med denne skyver 46 kan pumpens 41 effekt reguleres og dermed også transportsnekkens 10 turtall og transporterte mengde. Reguleringsorganet 44 er på i og for seg kjent måte utformet som tannhjulpumpe og ovalhjuls-teller og drives i proforsjon til kjørehastigheten, f.eks. av kjoretoyets 25 hastighetsmålekabel, slik at det regulerer den oljemengde som pumpen 39 suger fra oljebeholderen 47 på en så-dan måte at transportsnekkenes 9 og 10 turtall og dermed den transporterte materialmengde reguleres i forhold til kjørehas-tigheten. Parallelt med reguleringsorganet 44 er det koblet et reguleringsorgan 44' av noyaktig samme type, som likeledes drives av kjoretoyets 25 hastighetsmålekabel. Dette organ 44' kan kobles inn og ut ved hjelp av en ventil 70. Ventilens 70 koblingsorgan 71 er således forbundet med koblingsorganet for en treveisventil 56 at ventilen 70 åpnes og reguleringsorganet 44' kobles inn i tillegg til organet 44, når treveisventilen 56 kobles fra stilling II til stilling I, slik at den hydrauliske pumpe 39 mottar og mater dobbelt oljemengde, når den driver de to hydrauliske motorer 33 og 34 samtidig. Derved oppnås at begge snekker 9 og 10 også ved tvillingdrift oppnår og opprett-holder sitt nominelle turtall uten at reguleringsorganet 44 må kobles over på et annet reguleringsområde, dvs. på dobbelt strotetthet, noe som ville være nodvendig hhv. mulig såfremt det ikke forelå et annet reguleringsorgan 44'.

Man kan gi avkall på en kjorehastighetsavhengig regulering av

pumpen 41, fordi denne baré trer i funksjon, når det skal stros grus med hbyre sprederskive 18, dvs. fra beholderen 2, og fordi en proporsjonalitet mellom mengde og kjørehastighet ikke er nodvendig eller onsket ved grusstrbing. Også i sugeledningen 48 for den hydrauliske pumpe 40 foreligger et reguleringsorgan i form av skyver 49, med hvilken passasjemengden hhv. innsugnings-mengden til pumpen 40 kan reguleres for hånd. Pumpens 40 trykkledning 50 munner i en volumdeler 51, som fordeler den ankommende oljemengde jevnt via ledningene 52 og 53 på de hydrauliske motorer 37 og 38 for sprederskivene 17 og 18. Herfra går oljen via en tilbakelbpsledning.54 tilbake til oljebeholderen 47.

Med den regulerbare skyver 49 kan turtallet far de to sprederskiver 17 og 18 reguleres samtidig og dermed reguleres også stro-bredden. Trykkledningen 55 for den hydrauliske pumpe 39 munner i et omkoblingsorgan i form av en treveisventil 56 fra hvilken en utgangsledning 57 munner i en elektromagnetisk påvirkbar omkoblingsventil 58 og en annen utgangsledning 59 munner i en volumdeler 60. I avhengighet av aktivisering eller ikke-aktivisering av den elektromagnetiske omkoblingsventil 58 kan enten den hydrauliske motor 34 for transportsnekken 10 betjenes via ledningene 61 og 62 eller den hydrauliske motor 33 for transportsnekken 9 betjenes via ledningene 63 og 64. I treveisventilens 56 koblingsstilling I, som er gjengitt i fig. 4, kan man således ved tilsvarende styring av dén elektromagnetiske omkoblingsventil 58 enten drive motoren 34 for snekken 10 eller motoren 33 for snekken 9. Det vil si at i stilling I av treveisventilen 56 kan ett av de to stromaterialer stros ut alene etter behov. Ved samme stilling I av treveisventilen 56 kan man dessuten ved tilsvarende åpning av skyveren 46 i' su<g>eledningen til pumpen 41, via pumpens trykkledning 65 og ledningen 62 også periodevis drive motoren 34 for snekken 10 separat, f.eks. for å stro grus under kjoretoyet og sikre dette niot slingring (se fig. 2).

Når treveisventilen 56 kobles fra stilling I til stilling II, forbindes ledningen 59 med trykkledningen 55. Gjennom volumdeleren 60 vil til enhver tid halvparten av den ankommende oljemengde ledes gjennom ledningene 66 og 62 hhv. 64 til motorene

33 og 34 for transportsnékkene 9 og 10, hvis utgangsledninger

67 og 68 munner i tilbakelopsledningen 54. I dette tilfelle går begge snekker' 10 og 9 med noyaktig samme turtall som reguleres i avhengighet av kjørehastigheten ved hjelp åv regulerings-organene 44 og 44'. Her foreligger den tiIleggsmulighet at man ved tilsvarende åpning av skyveren 46 i sugeledningen 45 til pumpen 41 via trykkledningen 65 får tilfort olje til motoren 33 for transportsnekken 10, slik at denne transportsnekké 10 i ' dette tilfelle mater mer stromateriale på sprederskiven enn sprederskiven 18 får tilfort av snekken 9. Denne tilleggs-mulighet kan være fordelaktig, f.eks. hvis man på hoyre og venstre side av gaten har ulikt tykke islag å tine.

Totalt sett foreligger det således flere innsåtsmuligheter og arbeidsmuligheter ved denne spreder enn ved de hittil kjente anordninger, f.eks.: Det medbringes samme stromateriale i begge forrådsbeholdere 1 og 2. ifolge fig. 3 kan man da oppnå dobbelt strobredde med sprederskivene 17 og 18. På den annen side kan man bare drive en sprederskive for å stro på hoyre eller venstre side. Man kan medfore natriumklorid i den ene beholder 1 eller 2, mens man i den annen beholder medbringer urea eller klorkalsium. Begge sprederskiver 17 og 18 kan innstilles på samme strobilde, slik at det ene og det andre materiale stros vekselvis samtidig som samme stromonster oppnås hver gang. Man kan også stro begge materialer samtidig,.idet det ene stros på hoyre og det annet på venstre gatehalvdel alt etter behov. I den ene beholder kan det foreligge veisalt, fortrinnsvis i venstre beholder, mens den andre inneholder grus. Da kan man, som vist i fig. 2, stro veisalt på vanlig måte med venstre sprederskive 17, og bakover-retter, og ved behov kan man samtidig stro grus underkjoretoyet med hoyre sprederskive 18 for å sikre selve kjoretoyet.

Arbeidsmåtene for denne spreder er imidlertid ikke begrenset til de nvente eksempler.

Et annet, enklere driv- og styresystem for transportsnekkene 9 og 10 og sprederskivene 17 og 18 er skjematisk gjengitt i fig. 2. Ved dette utforelseseksempel står forrådsbeholderen 47 for det hydrauliske trykkmedium, f.eks. olje, via en ledning 72 i forbindelse med sugeetiningene 73 og 74 for de to hydrauliske pumper 75 og 76. Disse pumper drives sammen av dieselmotoren 77.

I sugeledningen 73 foreligger en strupevehtil 79 som er regulerbar ved hjelp av et reguleringsorgan 78 og som regulerer den oljemengde som pumpes av den hydrauliske pumpe 75. I trykkledningen 80 for den hydrauliske pumpe 75 foreligger en elektrisk styrbar omkoblingsventil 81, som i avhengighet av sin stilling forbinder pumpens 75 trykkledning 80 med trykkledningen 82 for den hydrauliske motor 37 eller med trykkledningen 83 for den

hydrauliske motor 38.

I sugeledningen 74 for den hydrauliske pumpe 76 foreligger dels den kjbrehastighetsavhengige regulator 44, som fortrinnsvis drives i form av et ovalhjulsdrev av et kjorehastighetsproporsjonalt dreiende organ på kjoretoyet, f.eks. et målehjul eller kjoretoyets hastighetsmålekabel, og på denne måte regulerer oljemeng-den som pumpes av pumpen 76, i avhengighet av kjørehastigheten. For at regulatoren 44 på en enkel måte skal kunne gjores uvirk-som, er det i en shuntledning 74' anordnet en shuntventil 85, som betjenes med et manuelt reguleringsorgan 84. Når denne shuntventil 85 er lukket, er regulatoren 44 i funksjon, og når shuntventilen 85 er åpen, er regulatoren 44 ute av funksjon.

På samme måte som i trykkledningen 80 for pumpen 75 er det også

i trykkledningen 86 for pumpen 76 anordnet en elektrisk styrbar . omkoblingsventil 87, som forbinder trykkledningen 86 med den hydrauliske motors 33 trykkledning 88 eller med den hydrauliske motors 34 trykkledning 89. Den hydrauliske motor 33 driver snekken 9, og motoren 34 driver snekken 10.<;> Tilbakelopsledningene 90, 91, 92 og 93 munner sammen i forrådsbeholderen 47.

Som det vil fremgå av fig. 3, er de to omkoblingsventiler 81 og 87 elektrisk parallellkoblet og seriekoblet med en bryter 94, med hvilken stromkretsene for begge omkoblingsventiler kan åpnes og lukkes samtidig. •

Ved sluttet bryter 94 vil omkoblingsventilene 81 og 87 forbinde trykklednihgene 82 og 88 med trykklédnihgene 80 hhv. 86, mens devved åpen bryter 94, dvs. i hvilestilling; forbinder trykkledningen 83 hhv. 89 med trykkledningen 80 hhv. 86. På denne måte drives motoren 37 og 33 ved sluttet bryter 94, slik at snekken 9 og sprederskiven 17 ér i drift og det stros materiale fra beholderen 1, méns snekken 10 og sprederskiven 18 for beholderen 2 står stille. Ved åpen bryter 94 derimot vil snekken 10 og sprederskiven 18 drives, mens sprederskiven 17 og snekken

9 står stille.

Den til enhver tid gitte innstilling av regulatoren 44 og strupe-ventilen 79, som tjener som reguleringsorgan for sprederskive-turtallet, er således virksom for begge sprederskiver, dvs.

begge sprederskiver 17 og 18 drives med samme turtall og forut-satt at kjørehastigheten er jevn, drives også snekkene 9 og 10

med samme turtall.

For at man under disse forutsetninger eventuelt også kan ta hen-syn til det forhold at den spesifikke tinévirkning av det ene tinemateriale, f.eks. i beholderen 1, skiller seg vesentligfra tilsvarende virkning av det annet materiale i beholderen 2, slik at tinestoffene må stros med forskjellig tetthet, kan det sorges for at de to snekkene 9 og 10 har forskjellig utformning på en slik måte at de bringer forskjellige transporterte mengder pr. omdreining. Dette kan oppnås ved at man enten utforer dem med forskjellig stigning eller forskjellig diameter.

For at man ved stroing av urea eller andre i og for seg torre og. finkornete stoffer skal hindre at det materiale som slynges ut av sprederskiven f.eks. "blåses bort" av dragsuget fra kjoretoyet, er det fordelaktig å fukte det materiale som skal stros

for det kommer ut på sprederskiven. Dette trekk er i og for seg kjent. I denne forbindelse foreligger imidlertid det pro-blem at den tilforte fuktningsvæske mengdemessig må avstemmes på den til enhver tid utmatede materialmengde. Det må også hindres at det f.eks. ved stillestående transportsnekke kommer fuktningsvæske inn i transportkanalen, idet det ellers kan danne seg klumper som ville forstyrre stroingen.

Derfor foreslås at det til fuktning av stromaterialet i rorstus-

c

sen 11 hhv. 12 for transportsnekken 9 hhv. 10 drives vannpumper

95 og 96 av motorene 33 og 34 for snekkene 9 og 10, via kile-remsdrifter. Pumpene 95 og 96 mater væsken fra en beholder 105 via sugeledninger 101 eller 102 og trykkledninger 103 hhv. 104

til spraydyser 107 hhv. 108, som anordnet i veggen for rorstus-sen 11 hhv. 12.

Claims (10)

1. Spreder for forskjellige strbmaterialer som er monterbar på en lastebils lasteplan og består av to beholdere som er delt ved en skillevegg og forsynt med hver sin endelose transportbr og en sprederskive samt en sprederinnretning for kjbrehastighets-avhengig drift av de endlbse transportorer ved hjelp av hydrauliske motorer og hydrauliske motorer som driver innstillingen av forskjellige turtall på sprederskivene, hvor de hydrauliske pumper som driver de hydrauliske motorer for de endelose transportorer og sprederskivene drives av en felles forbrenningsmotor, karakterisert ved at de to beholdere (1 og 2) og deres endelose transportorer (9 og IO) er anordnet ved siden av hverandre parallelt med kjoretoyets lengdeakse (3) og på baksiden er utstyrt med en sprederskive (17 hhv. 18), av. hvilke minst en er svingbar om en vertikal akse (23 hhv. 24) og fikserbar i valgfri vinkelposisjon og at de hydrauliske motorer.

(33 og 34) for de endelose transportorer■(9 og 10) på.trykksiden ved hjelp av en omkoblingsventil (87 hhv. 58) og/eller en volumdeler (60) samt en treveisventil (56) som er koblet inn foran , volumdeleren (60) bg omkoblingsventilen (58), i fellesskap eller hver for seg kan kobles til eri f elles.' hydraulisk pumpe (39) som styres i avhengighet av kjørehastigheten, mens de hydrauliske motorer (37 og 38) for sprederskivene (17 og 18) på trykksiden via en omkoblingsventil (81) eller en volumdeler (51) i- fellesskap er koblet til den manuelt styrbare hydrauliske pumpe (40).

2. Spreder som angitt i krav 1, karakterisert ved at de hydrauliske motorer (33 og 37 hhv. 34 og 38) for den endelose transportbr (9 hhv. 10) og sprederskiven (17 hhv.. " 18) for den ene beholder (1 eller 2) kan kobles parvis inn og ut ved en felles bryter (94).

3. Spreder som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at det i trykkledningene (80,86) for de hydrauliske pumper (75,76) som driver de hydrauliske motorer (37,38,33,34) er mon-tert hver sin elektriske styrbare omkoblingsventil (81 hhv. 87) som kobler trykkledningene (80,86) for hver hydrauliske pumpe (75,76) til den hydrauliske motor for samme beholder (1 eller 2).

4. Spreder som angitt i krav 1 til 3, karakterisert ved at omkoblingsventilene (81,87) for de to trykkledninger (80,86) er elektrisk parallellkoblet og tilsammen er koblet i serie med en bryter (94).

5. Spreder som angitt i krav 1 til 4, karakterisert ved at de hydrauliske motorer (37,33 hhv. 38,34) med den forventede storre innkoblingsvarighet er koblet til utgangen for den omkoblingsventil (81,87) som har passasje ved omkoblingsventilenes hvilestilling.

6. Spreder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den hydrauliske motor (34) for minst en endelos transportbr (10) på trykksiden i tillegg er koblet til en tredje hydrauliske pumpe (41), hvis matemengde er regulerbar ved hjelp av et separat reguleringsorgan (46).

7. Spreder som angitt i krav 1 og 6, karakterisert ved at den tredje hydrauliske pumpe (41) i fellesskap med de andre to hydrauliske pumper (39 og 40) drives av samme motor (42) som er uavhengig av kjoretoyet.

8. Spreder som angitt i krav 1, karakterisert ved at de hydrauliske motorer (33,34) for de endelose tran-sportørers (9 og 10) hydraliske pumpe (39) styres av to parallellkoblede, kjbrehastighetsavhengige gjennomstrbmningsregulatorer (44 og 44') av hvilke den ene (44') kan kobles ut.

9. Spreder som angitt i krav 6, karakterisert ved at det i inngangsledningen til den annen gjennomstromningsregulator (44'), som kan kobles ut, foreligger en ventil (70), hvis koblingsorgan (71) er forbundet med omkoblingsventilen (56) i trykkledningen (55,57,59) for den hydrauliske pumpe (39) som driver de hydrauliske motorer (33 og 34) for de endelose transportorer (9 og 10).

10. Spreder som angitt i krav 1 til 5, karakterisert ved at det til fuktning av stromaterialet i transportkanalen (11,12) for transportsnekkene (9,10) drives en vannpumpe (95,96) av hver drivmotor (33,34) for transportsnekkene, hvilken pumpe (95,96) mater fuktningsvæsken fra en beholder (10 ) til spraydyser (107,108), som er anordnet i transportkanalene (11,12) for transportsnekkene (9,10).