NO126999B - - Google Patents

Description

Gulvplate av stål.

Oppfinnelsen angår en i betong eller lignende innleggbar gulvplate av stål med en overplate som danner gulvflate og fortrinnsvis vinkelrett på denne anordnede sidevegger som griper inn i betongpussen.

Ved en meget utbredt kvadratisk gulvplate av denne art er sideveggene bøyet vinkelrett på overplaten og griper inn i betongen med forankringstunger som strek-ker seg hovedsakelig parallelt med over-L" ten slik at de ved kantene av overplaten opptredende slag- eller støtpåkjenninger, som frembringer av rullende trafikk, mot-virkes.

Ved denne gulvplate, som er fremstil-let ved kaldforming, kan der ikke unngås at platens bøyekanter blir sterkt avrun-dede med en radius som er ca. tre ganger platetykkelsen. Ved denne avrunding oppstår der mellom til hverandre grensende gulvplater brede støtfuger som bevirker at ved kjøring med transportkjøretøyer på platene, særlig kjøretøyer med liten hjul-diameter, oppstår der urolig bevegelse og larm, og på platens kanter frembringes støtvis påkjenning, som til tross for den sterke forankring av sideveggene i enkelte tilfelle, særlig ved mindre god betong, kan føre til at platene ved kantene etterhvert taper feste i betongen.

Da bredden av støtfugene øker med tykkelsen av det bøyede platemateriale, slik at den ovenfor nevnte uheldige virkning øker, er det å anbefale at disse gulvplater ikke fremstilles av plater over en viss tykkelse, f. eks. 3 mm. Dette er derfor heller ikke gjennomførbart i praksis fordi de om-bøyede sidevegger gjør desto større vanske-ligheter jo større platetykkelsen er, og da det dessuten måtte holdes i beredskap et særskilt presseverktøy for hver platetyk-kelse. Det må derfor tilstrekes å gjøre støtfugene mellom gulvplatene så smal som mulig, dvs. at platene får mest mulig skarpe kanter.

I den hensikt er det allerede foreslått i kald tilstand å gi gulvplatens kanter etter ombøyningen eller samtidig med denne en skarp sammenpresning. Herved opptrer imidlertid, som det har vist seg, en sterk sprøgjøring av materialet og sprekkdan-nelse. En etterfølgende glødning kan bare delvis utbedre denne ulempe. Denne fremgangsmåte må dessuten ansees uøkonom-isk, da der må anvendes et større antall maskiner og innretninger, særlig store presser.

For å oppnå skarpe ombøyningskanter på gulvplater er videre foreslått (britisk patent nr. 673.331) å tildanne gulvplaten av en flat stålplate, hvis kanter er bøyet nedover som forankringstunger. I de frem-spring som dannes ved stansingen av forankringstungene, griper tilsvarende frem-spring på tilgrensende gulvplater. Ved denne anordning blir der riktignok ingen sam-menhengende fuge mellom platene, men avstøtningen av platekantene i betongen blir utilstrekkelig, og dessuten er platen ikke tilstrekkelig avstivet fordi gulvplaten ikke har eskeform.

En slik fremgangsmåte løser derfor ikke i praksis den oppgave å tilveiebringe skarpe kanter på gulvplatene.

Dette mål nås imidlertid idet der ifølge oppfinnelsen som gulvplate anvendes en plan, skarpkantet og kalibrert utstanset stålplate av vilkårlig tykkelse, på hvis underside i kantområdene sideveggene er satt rett på ved hjelp av trykksveising. Ved denne forholdsregel faller ulempen ved en sprøgj øring av materialet og dannelsen av sprekker i kantsonene bort.

Det oppnås at den ytre begrensning av platen får ennå skarpere kanter enn ved utpressede plater som ovenfor nevnt. Når overplaten i tilslutning til den råe utstan-sing og stansing av tungene underkastes en etterskrapning, slik at de blir nøyaktig kalibrert, kan bredden av støtfugen minskes til en brøkdel av en millimeter. Dette kan ikke oppnås ved gulvplater med ombøyde sidevegger med eller uten etterpressing, da det her ikke er mulig å foreta nøyaktig kalibrering. For å holde bredden av støt-fugen minst mulig, er det ifølge utformin-gen ifølge oppfinnelsen fullstendig uvesent-lig hvilken tykkelse av gulvplaten som anvendes. Denne tykkelse kan velges vilkårlig alt etter behov, og likeledes kan der anvendes samme stanseverktøy for forskjellig tykkelse av overplaten.

Ved denne konstruksjon har man videre den mulighet at de allerede med sideveis foran kringstunger forsynte sidevegger kan sveises sammen med overplaten som allerede er forsynt forankringstunger, dvs. at overflaten og sideveggene fremstilles ad-skilt fra hverandre og forbindes med hverandre i ferdig stand. Forbindelsen skjer fortrinnsvis ved elektrisk motstandssveising, idet sideveggene på en smalside er forsynt med utstansede sveisetapper eller overplaten ved kantene er forsynt med utpressinger som tjener som sveisetapper.

Ved den tidligere nevnte kjente gulvplate hvor sideveggene ombøyes, er av fremstillingsgrunner de innover bøyede forankringstunger av sideveggene dannet ved åpne utsnitt på de fri kanter av sideveggene. Herved blir motstandsmomentet av sideveggene, hvilket er utslagsgivende for stivheten av overplaten, vesentlig svek-ket. En tilsvarende økning av høyden av sideveggene er ikke praktisk gjennomfør-bart da betongpussen i hvilken platene legges ned, må ha en tilsvarende tykkelses-økning, hvilket har tilfølge en vesentlig økning av omkostningene ved legning av platene og ikke alltid er mulig å gjennom-føre på grunn av den byggehøyde som står til rådighet.

Ved konstruksjonen ifølge oppfinnelsen overvinnes denne ulempe ved at for-

sterkningstungene stanses ut av den midtre del av sideveggen. Derved blir tilnærmet sideveggenes motstandsmoment for avstivning av overplaten opprettholdt.

For med større motstand å møte de overveiende loddrett virkende belastnings-krefter, stanses der ut skrått oppover og skrått nedover i forhold til overplaten rettede striper i sideveggene i form av tunger, slik at de i loddrett retning gir en større flate i betongen. Sideveggene kan uten videre ha samme form og størrelse, når hver av dem med en frontplate ligger an mot en sideflate av en tilgrensende sidevegg. Herved blir fremstillingen forenklet, og det er bare nødvendig med et enkelt stanseverktøy for sideveggene.

Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen byr også på den mulighet at sideveggene istedet for i flukt med kanten av overplaten kan sveises på i en hvilken som helst avstand fra kanten. Herved oppnås den for-del at til hverandre grensende gulvplater forankres til hverandre ved hjelp av den betong som er anordnet mellom de til hverandre grensende sidevegger. Denne virkning kan forbedres i vesentlig grad ved at sideveggene i dette tilfelle har utad rettede forankringstunger. Det er ingenting i veien for at der innenfor sideveggomram-ningen av en gulvplate i vilkårlig retning f. eks. kryssvis anordnes ribber for avstivning og forsterkning av den indre del av overplaten.

De to mot hverandre støtende ender av sideveggene kan være sveiset til hverandre. For bedre innbyrdes forbindelse kan endene av sideveggen i høyden være tappet i hverandre. Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en

kvadratisk gulvplate ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser grunnriss av platen i fig. 1. Fig. 3 og 4 viser tverrsnitt gjennom gulvplater hvor overplaten ikke er for-bundet med sideveggene. Fig. 5 viser et sideriss av en sidevegg. Fig. 6 og 7 viser tverrsnitt gjennom flere etter hverandre lagte gulvplater av en resp. en annen konstruksjon. Fig. 8 viser i perspektiv sidevegger som er beregnet på en kvadratisk gulvplate, hvilke sidevegger er forsynt med i hverandre gripende ender. Fig. 9 viser hvorledes sideveggene i fig.

8 kan fremstilles.

Gulvplaten består av en plan, fortrinnsvis kvadratisk overplate 1 (fig. 1 og 2) som fortrinnsvis er forsynt med nedad utstansede forankringer 2 og på undersiden av overplaten langs kantene er påsatt sidevegger 3, som fortrinnsvis likeledes har forankringstunger 4, som er rettet innover.

Befestigelsen av sideveggene 3 til overplaten 1 skjer ved trykksveising eller elektrisk motstandssveising. Andre sveisearter kan i praksis neppe forekomme da bunn-platen, for å oppnå den minst mulige støt-fugebredde, må fremstilles nøyaktig.

Ved anvendelse av motstandssveising er det nødvendig at sveiseforbindelsen ut-føres på steder som er anordnet enkeltvis i innbyrdes avstand. I den hensikt har sideveggene 3 (fig. 3 og 5) på smalsiden som skal sveises på undersiden av gulvplaten 1, sveisetapper 5. Istedet for disse kan også sideveggene på den øvre smalside være glatte, mens overplaten har utpressinger 6 (fig. 4), som tjener som sveisetapper.

Overplaten 1 stanses ut med et lite overmål, og samtidig eller etterpå stanses forankringstungene ut. Således blir den ferdige, grovt stansede overplate og dens kanter underkastet en etterskrapning ved hjelp av hvilken dens bredde- og lengde-mål kalibreres på det nøyaktigste til en toleranse som bare er en brøkdel av en millimeter. De således fremstilte overpla-ter kan legges ned nesten uten støtfuge, hvilket ikke er mulig med andre kjente gulvplater.

Som det fremgår av fig. 1, 3 og 4 kan, da sideveggene er stanset ut for seg, tungene på sideveggene stanses ut av den midtre del av sideveggene, slik at sideveggenes motstandsmoment, som er avgjø-rende for avstivningen av overplaten, ved samme høyde av sideveggene bare påvirkes lite. For å yde de loddrett virkende på-kjenninger bedre motstand, kan tungene 4 (fig. 5) i sideveggene bestå av striper i sideveggene, som er rettet skrått oppover eller nedover i forhold til overplaten.

Sideveggen kan, som det fremgår av fig. 6, være anordnet i flukt med ytter-kanten av overplaten. I dette tilfelle oppstår en innbyrdes forankring mellom til hverandre grensende plater, da støtfugene 7 også i området av sideveggene kan holdes forsvinnende smale.

Ved utførelsesformen i fig. 7 er sideveggene 3 anordnet i avstand fra overpla-tens ytterkanter, slik at der under de smale støtfuger 7 dannes rom som kan utfylles med betong som forankrer platene til hverandre.

Til forsterkning av forankringen kan de sideveis rettede tunger 4 på sideflatene 3 være rettet utover i området av de ut-ragende kanter av overplaten. Det er heller intet i veien for at der i den midtre del av overplaten i vilkårlig retning, f. eks. kryssvis, kan festes vegger 3 fra undersiden ved hjelp av trykksveising, slik at den indre del av overplaten blir sterkere forankret til betongen og der oppnås en avstivning av overplaten, hvilket tillater en høyere belastning ved mindre platetyk-kelse.

Sideveggene kan ved kvadratiske gulvplater eller gulvplater med annen regel-messig mangekantet form, fremstilles i samme form og størrelse når hver av sideveggene med en endeflate 8 (fig. 2) ligger an mot sideflaten av en tilgrensende sidevegg. På disse steder kan de til hverandre støtende endevegger sveises fast til hverandre. Sideveggene kan — som det fremgår av fig. 8 og 9 — i endene være forsynt med tapper 11, som griper i hverandre.

Sideveggene kan videre istedet for å være plane, også være profilerte, f. eks. av vinkeljern, som med en av sidens flenser er sveiset til overplaten.

Claims (5)

1. Gulvplate av stål, bestående av en overplate og vinkelrett på denne anordnede sidevegger som griper inn i betong-puss, karakterisert ved at der som overplate (1) anvendes en plan, skarpkantet, kalibrert utstanset stålplate av vilkårlig tykkelse på hvis underside i kantområdene sideveggene (3) er satt rett på ved hjelp av trykksveising.

2. Gulvplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at alle sideveggene (3) på en gulvplate har samme form og størrelse, og at hver av disse med en endeflate (8) ligger an mot en sideflate av en tilgrensende sidevegg.

3. Gulvplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at enten sideveggene (3) er forsynt med utstansede sveisetapper eller at overplaten (1) i kantene er forsynt med utpressinger som tjener som sveisetapper.

4. Gulvplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at sideveggene (3) er anordnet i avstand fra kantene, eller i det indre parti av overplaten og eventuelt er forsynt med utad rettede tunger for forankring med naboplaten.

5. Gulvplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at til hverandre grensende sidevegger (3) griper i hverandre med i høyden avkortede ender (11).13. Gulvplate ifølge påstand 1, karakterisert ved at sideveggene (3) istedet for å være plane er utformet profilert f. eks. som vinkellister som med sine flenser er sveiset fast på undersiden av overplaten.