NO126406B - - Google Patents

Description

Øreplugg.

Denne oppfinnelse angår ørebeskyttende apparater og befatter seg spesielt med en plugg som er beregnet til å stikkes inn i ørekanalen og som kan tilpasses mens den er på plass.

Ørebeskyttere av innstikningstypen som vesentlig reduserer den lyd som kan nå det indre øre, er et velkjent og meget brukt ørebeskyttelsesmiddel. Slike beskyttere tet-

ter den ytre ørekanal og danner således en akkustisk hindring mellom den farlige lyd og det indre øre hvor det ellers kan oppstå akkustiske lesjoner. Slike beskytteres effektivitet er for en stor del avhengig av tet-ningen mellom beskytteren og ørekanalen. Selvsagt er det av største viktighet at en slik tetning er riktig, men det er meget vanskelig å oppnå.

Plugger som kan utvide seg, har vært foreslått, men disse har vært av en brysom type med utilstrekkelige ventilmekanismer. Andre typer beskyttere som vi kan nevne,

er slike som kan tilpasses og formes med fingrene, så som den typen som er laget av voks, og slike som er på forhånd laget i en spesiell form og kan skaffes i forskjellige størrelser, slik som støpte plugger. Bevegelse av kjeven forandrer formen på ørekanalen og kan således bevirke at en ikke-fj ærende beskytter løsner og derved ødelegger sin effektivitet. Håndformede beskyttere, slik som er laget av voks, er spesi-

elt lite egnet sett fra et hygienisk syns-punkt. I disse beskyttere er det vanskelig å oppnå en varig god tilpasning når man tar hensyn til de uhyre mange forskjellige stør-relser og former på ørekanalene.

I overensstemmelse med oppfinnelsen leverer vi en øreplugg som har et hult, for-

lenget, væskefylt, fjærende legeme som er tilspisset mot sin indre ende for lett å kunne stikke det inn i en ørekanal. Den indre ende av nevnte legeme kan utvides på tvers, karakterisert ved en ventil innen nevnte legeme som deler det i et indre og et ytre kammer. Nevnte ventil tillater væske å strømme inn i det indre kammer for å utvide det til den størrelse og den form som det øre har som skal beskyttes, når man manuelt trykker sammen veggen på det ytre kammer, og ventilen bevirker også at væsken forblir i det indre kammer så lenge pluggen er i bruk.

Oppfinnelsen vil lett kunne forstås av den følgende beskrivelse i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er en tegning i langsgående tverrsnitt av en væskefylt plugg i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 er en modifisert utgave som er forsynt med et lydkommuniserende rør, og midler til å påsette en høretelefon, Fig. 3 viser et arrangement av et par øreplugger som er forsynt med lydkommuniserende rør som har forlengelser som ender i et hus som er tilpasset en høretelefon, og Fig. 4 er et tverrsnitt av en mekanisk

utvidbar øreplugg.

Det refereres nå til tegningene. I fig. 1

er pluggens forlengede legeme 6 sammen-satt av et bløtt, fjærende materiale, som f. eks. gummi. Pluggen er tilspisset mot sin indre ende, slik at den lett kan puttes inn i en ørekanal. Pluggen er hul, men den er delt i to kamre 7 og 8 ved en delvegg 9 som er forsynt med en konsentrisk åpning 10. Det ytre kammer 7 kan man betegne

som et magasinkammer, og det indre kammer 8 som et ekspansjonskammer. De to kamre er fylt med et fluidum, som f. eks. luft eller en væske. Av typiske væsker kan nevnes glyserin og blandinger av vann og giyserin. I de tilfeller hvor væsker er brukt, er en vann-glyserinblanding spesielt egnet, idet man med denne lett kan kon-trollere overføringshastigheten av væsken fra magasinkammeret til ekspansjonskammeret. Glyserin kan være spesielt egnet hvor man tilstreber et lavt fryse-punkt og hvor bedre lavfrekvensdempning er ønsket.

Det er en karakteristisk del av denne oppfinnelse at åpningen 10 er kontrollert av en ventil, slik at væsken fra magasinkammeret kan bli tvunget inn i ekspansjonskammeret og holdes der. Det er derfor montert en som ventil virkende del 12 i kammeret 8 i en tettende kontakt med delveggen 9 i dennes konsentriske hull 10. Ventildelen kan holdes på plass av en peri-ferisk flens 13 som er trangt tilpasset en ringformet fordypning 14 i sideveggen på ekspansjonskammeret. Flensen overlapper og omslutter fortrinnsvis delveggen, slik at den hjelper til å holde ventildelen på plass. Ventildelen er likeledes laget av fjærende materiale, slik at væsketrykket i magasinkammeret, når dette blir sammentrykket, kan presse ventildelen innover vekk fra delveggen. Når dette skjer, blir væske presset inn fra magasinkammeret gjennom åpningen 10 og også gjennom flere åpnin-ger 15 som går gjennom ventildelen 12 rundt dennes sentrale akse, helst da i nær-heten av flensen 13. Når trykket blir tatt vekk fra veggene på magasinkammeret, vil ventildelen bli presset tilbake mot delveggen, og åpningene 15 vil bli lukket av delveggens overflate. Delveggen danner derfor et ventilsete. Når ventildelen er presset tilbake mot delveggen, blir således åpningen 15 tettet p.g.a. sin kontakt med] delveggen og danner således en pakning i tillegg til den som dannes ved ventil-delens berøring med veggene i åpningen 10. Ventilen har således to avtetninger.

Det er ønskelig å ha åpningen 10 i midten av delveggen fordi trykket av væsken fra magasinkammeret da vil bli rettet di-rekte mot den sentrale del av ventildelen og lett kunne trykke det vekk fra delveggen. Det er også fortrukket å forsyne ventildelen med en fremstikkende del som strekker seg innover i åpningen i delveggen og danner kontakt med veggene i denne. Følgelig kan man på denne måten oppnå effektiv tetting selv om delene i pluggen er svært små.

Etterat denne pluggen er blitt plasert i øret, trykker man på det ytre magasinkammer 7 og tvinger på denne måten væske inn i det indre kammer 8 som utvider det slik at det danner tett kontakt med den omliggende ørekanal. For bedre tilpasning er veggen i ekspansjonskammeret i nær-heten av dens indre ende forsynt med et innvendig spor 16 som øker fleksibiliteten av den delen av kammeret, slik at det lettere vil utvide seg i en løklignende form som vist ved de prikkete linjene i tegningen. Nok væske blir overført inntil den person som bruker pluggen, føler at det er god tilpasning. Ventilen vil hindre at væske unnslipper ekspansjonskammeret, men etterat pluggen er blitt trukket ut av øret, kan ventildelen av pluggen bøyes frem og tilbake slik at pakningen blir brutt og derved vil væsken vende tilbake til magasinkammeret, slik at pluggen er ferdig til bruk igjen. Pluggen kan også bli «tømt» mens den er i øret ved at man presser pluggen ved ventildelen på en slik måte at den blir skilt fra delveggen og tillater væsken å vende tilbake til magasinkammeret.

I den modifikasjon som er vist i fig. 2, er ørepluggen 20 den samme som den som er vist i fig. 1, men en elastisk gummi-hette 21 er godt festet på den ytre enden av pluggen. Denne hetten er forsynt med en kopp 22 som er formet slik at den kan huse en liten øretelefon 23. Den indre overflate på telefonen danner kontakt med et innlegg 24 som er forsynt med en sentral fordypning 26 som kan motta lyd fra telefonen. Et elastisk rør 27 strekker seg fra den ene siden på denne fordypning gjennom innlegget og tilbake gjennom veggen i pluggen, og strekker seg også videre gjennom det indre kammer på pluggen og gjennom dens indre ende. Dette rør bør være sterkt nok, slik at man unngår at det klap-per sammen av væsketrykket i ørepluggen. Fordelen med denne konstruksjon er at uønsket lyd blir holdt ute ved hjelp av ørepluggen, mens ønsket lyd blir sendt til det ved hjelp av øretelefonen og røret.

Man kan oppnå de samme fordeler, men med en mindre størrelse og vekt ved øre-pluggene hvis man bruker den idé som er vist i fig. 3. Pluggene 30 er de samme som vist i fig. 1, men de er også forsynt med akkustiske rør 31 i likhet med dem som er vist i fig. 2. Rørene er imidlertid mye lengre og strekker seg videre fra pluggen til et passende sted hvor de kan bli koblet til et øretelefonhus 32 som da ikke er båret av noen av pluggene.

I den utførelsen av oppfinnelsen som

er vist i fig. 4, er den indre enden av den

fjærende ørepluggen tilpasset slik at den

kan tali utvidet mekanisk. Pluggen har en

tilspisset utvidbar del 34 som i sin ytre

ende er separert fra en ytre del 36 ved en

tversgående vegg 35. Den ytre del 36 kan

lett holdes mellom fingrene. Den indre ende

av den ytre vegg er omkranset av en radiell

flens 37 som begrenser den del av pluggen

som kan bli puttet inn i øret. Aksialt gjennom den ytre del og tversgående vegg

strekker det seg en smal passasje 38 som

tett omslutter en stav eller stang 39. Den

ytre ende av denne stangen stikker ut fra

pluggen, og dens indre ende er festet til

midten av den utvidbare delens ende-vegg 35.

Etterat denne pluggen er blitt stukket

inn i øret blir stangen trykket innover slik

at den forsøker å rette ut endeveggen i den

indre enden av pluggen, og p.g.a. den til-sluttende sideveggs forholdsvis tynne ut-førelse vil den indre ende av den utvidbare del utvide seg som vist ved de prikkete linjene i tegningen. Dette vil tette

pluggen i øret. Staven blir holdt i sin

indre stilling ved hjelp av den enveis

rettede festevirkning som en tilspisset

fremspringende kant 40 har og som omslutter staven og er en del av den tversgående vegg. For å kunne ta pluggen ut

av øret må den radielle flensen 37 bøyes

utover, som har den effekt at den åpner

den fremstikkende kanten 40 og tillater

at staven glir ut gjennom pluggen, og den

utvidbare delen trekker seg igjen sammen.

Claims (9)

1. Øreplugg bestående av et hult for-lenget fluidumfylt fjærende legeme (6) som er tilspisset mot sin indre ende for å muliggjøre lett innstikning i en ørekanal, idet den indre ende av nevnte legeme

er utvidbar på tvers av lengderetningen,karakterisert ved en ventil (12) i nevnte legeme som deler det i et indre (8) og et ytre (7) kammer, idet nevnte ventil er tilpasset slik at den tillater fluidum å strøm-me inn i det indre kammer (8) og at det kan utvide seg til den størrelse og form som det øre har som skal beskyttes, idet man manuelt sammentrykker det ytre kammers vegg og for å kunne beholde nevnte fluidum i det indre kammer, mens pluggen er i bruk.

2. Plugg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte ventil (12) består av en ventildel som er tilpasset slik at den tetter ved kontakt med en åpning (10) som er dannet i en delvegg (9) mellom nevnte indre (8) og ytre kammer (7).

3. Plugg som angitt i påstand 2, karakterisert ved at nevnte ventildel er formet med hull plasert sirkulært i forhold til aksen av nevnte åpning (10), idet nevnte ventildel (12) er laget av fjærende materiale, slik at den kan bli tvunget innover vekk fra nevnte delvegg (9) for å slippe fluidum gjennom nevnte hull til det indre kammer (8), slik at dette utvider seg ved manuell sammenpresning av sideveggene på det ytre kammer.

4. Plugg som i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at nevnte fluidum inneholder glyserin.

5. Plugg som i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at et lydkommuniserende, elastisk rør (27) strekker seg langsetter gjennom nevnte hule fjærende legeme og ved midler for å kunne motta og holde på en øretelefon (23) i forbindelse med en ytre ende av nevnte rør.

6. Plugg som i påstand 5, karakterisert ved at midler for å motta nevnte øretelefon består av en hette (21) som er festet på den ytre ende av pluggen.

7. Plugg som i påstand 5, karakterisert ved at nevnte midler for mottakelse av øretelefonen (23) er et hus (32) som er langt vekk fra nevnte plugg.

8. Ved den i påstand 1 angitte plugg den endring at en stav (39) strekker seg aksialt inn i nevnte plugg gjennom nevnte ytre kammer (7) og veggen som avgrenser samme og inn i nevnte indre kamme (8), som er utvidbart på tvers av lengderetningen ved den innover rettede bevegelse av staven som er i kontakt med en gjen-inntredende endedel av indre kammer for dette formål.

9. Plugg som angitt i påstand 8, karakterisert ved at man for å kunne holde staven (39) i sin indre posisjon, har forsynt pluggen med en tilspisset fremstikkende kant (40) som er en del av nevnte delvegg, og som er i kontakt med og omslutter nevnte stav for å forsikre at der oppstår friksjonskontakt med nevnte stav på en slik måte at staven kan beveges mot men ikke vekk fra nevnte gjeninn-tredende del (34), i det minste ikke inntil nevnte fremstikkende kant (40) blir bøyd vekk fra staven.