NO126126B - - Google Patents

Description

Vaskemaskin.

Denne oppfinnelse vedrører vaskemaskiner, og særlig, men ikke utelukkende, automatiske vaskemaskiner som foruten en vaskeoperasjon også automatisk utfører en sentrifugeringstørkeoperasjon og even-

tuelt en eller flere skylleoperasjoner.

Vaskemaskinen i henhold til oppfin-

nelsen omfatter en roterende kurv for vas-ketøyet, som enten danner eller er anord-

net innenfor en beholder for vaskevæske,

en skivelignende omrører som er anordnet ved kurvens ene ende, slik at den roterer koaksialt med kurven, og en drivinnretning og utmerker seg ved at kurven og om-røreren er anordnet slik at de roterer om en horisontal eller skråttstillet aksel og at drivinnretningen samtidig holder både kurven og omrøreren i rotasjonsbevegelse,

også i forhold til hinannen, for vasking av vasketøyet.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen

er drivinnretningen utført slik at den for vasking av tøyet holder kurven i forholds-

vis langsom rotasjonsbevegelse, samtidig som den driver omrøreren med en hastig-

het som er det mangedobbelte av kurvens.

Omrøreren og vaskekurven roterer un-

der vasking i innbyrdes motsatte retnin-

ger.

Hvis maskinen bare skal tjene til vas-

king, kan kurven være utført vanntett.

Hvis vaskemaskinen også skal tjene som tørkesentrifuge, kan kurven utføres perfo-

rert og anordnes innenfor en stasjonær, vanntett beholder. I sistnevnte tilfelle kan drivinnretningen være slik at den driver kurven med lav hastighet under vasking og

skylling og med vesentlig høyere hastighet under sentrifugering.

Den ende av kurven som ligger lengst

fra omrøreren, er åpen for å skaffe en ifyllingsåpning for innlegning av vasketøyet. Omrørerens og kurvens akse er anordnet

på skrå, og omrøreren er anbragt ved den ende av kurven som ligger lavest. Vinkelen mellom aksen og horisontalen kan f. eks.

være valgt slik at omrørerens øverste parti ikke stikker over ifyllingsåpningens nedre kant. Den roterende kurv er fortrinnsvis forsynt med et antall ribber som tjener til å løfte tøyet opp og la det falle ned i nærheten av omrøreren. Ribbene kan en-

ten være skrueformede eller rette og an-

ordnet i plan som er ført gjennom aksen. Kurven kan være (forholdsvis tett)

omgitt av et ytre, stasjonært hus, og volu-

met av den nedre del av det ytre hus be-

høver ikke være noe særlig større enn den tilsvarende del av kurven, slik at man får til rådighet et så stort rom som mulig for anbringelse av tøyet under anvendelse av en bestemt mengde vann.

Tallrike vaskemaskiner har en rote-

rende kurv eller trommel'. Andre vaskema-

skiner er utstyrt med en skivelignende omrører som er anordnet i sideveggen i et stasjonært hus. Vaskemaskiner av den førstnevnte type egner seg godt til sentri-fugetørking, idet de kan tømmes for vann, hvorpå kurven kan rotere med større has-

tighet for å drive væsken ut av tøyet. På

den annen side er vaskeeffekten ved slike maskiner forholdsvis liten. Vaskemaskiner som er utstyrt med skiveomrørere i sideveggen, utmerker seg ved en ytterst kom-

pakt konstruksjon og har god vaskevirk-ningsgrad, men de omfatter ikke noen innretninger som egner seg til bruk for sentri-fugetørking.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen som både er utstyrt med en skivelignende omrører og en roterende kurv har vesentlige fordeler like overfor begge de nevnte vaskemaskintyper. Særlig mulig-gjør anordningen en effektiv vasking med forholdsvis liten mengde vann fordi maskinens rotasjonsakse er anordnet på skrå og ifyllingsåpningen befinner seg over og om-røreren under væskens nivå. Ved de kjente maskiner av den her gjeldende art tjener ikke kurven som vaskekurv men som sen-trifugekurv. Ved vaskemaskinen i henhold til oppfinnelsen beveges omrøreren og kurven i forhold til hinannen, og kurven tjener både som sentrifuge- og vaskekurv.

En automatisk vaskemaskin som er ut-ført i henhold til oppfinnelsen, omfatter fortrinnsvis også en forrådstank, en innretning for overføring av vaskevæsken fra væskebeholderen til tanken og en innretning for tilbakeføring av væsken fra tanken til vaskebeholderen.

Oppfinnelsen skal forklares ved et ut-førelseseksempel under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser i perspektiv en automatisk vaske- og sentrifuge-tørkema-skin sett utenfra, fig. 2 vaskemaskinen sett forfra med det ytre hus fjernet, fig. 3 maskinen sett fra venstre side bakfra, fig. 4 et lengdesnitt gjennom maskinens viktig-ste drivdeler og fig. 5 i forstørret målestokk et snitt langs linjen 5—5 på fig. 4. Fig. 6 viser et snitt av drivinnretningen, fig. 7 en av viklingsfjærkoplingene, delvis i snitt og med noen deler fjernet, fig. 8 skjema-tisk et elektrisk koplingsskjema og fig. 9 en tidstabell for en fullstendig vaske- og tørkecyklus.

Den på fig. 1 viste kombinerte vaske-og sentrifugemaskin omfatter et ytre hus 10 som stort sett har rektangulær form med den fremre, øverste hjørnekant skrått avskåret for å tilveiebringe en skrå flate 11 som er forsynt med en ifyllingsåpning 12, gjennom hvilken tøyet legges inn og tas ut. Åpningen er vanligvis stengt med en dør 13 som eventuelt kan være forsynt med et vindu. Døren er ved sin nedre kant anordnet på hengsler 14 og ved sin øvre kant forsynt med en lås 15. Til venstre og høyre for åpningen er anordnet skiver 16 og 17 for innstilling av tidsbryter henholds-en automatisk kaldt-varmt-bryter, hvilket skal forklares senere.

Som det fremgår av fig. 2 og 3, omfatter huset en ramme 20 som i det ve-

sentlige er laget av kanalseksjoner, i hvilken ramme en stasjonær beholder 25 er opphengt. Til beholderens ene ende er festet et hus 29 som inneholder en drivinnretning og som dessuten danner lager for en roterende vaske- og sentrifugetørkekurv 30 og for en skivelignende vaskeomrører 31 som er anordnet koaksialt ved den ene ende av tørkekurven, som vist på fig. 4. Omrøreren kan f. eks. være av den type som er vist og beskrevet i patent 78 443.

Beholderen 25 er opphengt i rammen 20 ved hjelp av gummibånd 32 og tråd-stropper 33, og rammen er forsynt med øvre og nedre støtdempere 34 og 35 og side-dempere 36. Når beholderen er fyllt med væske, hviler den på de nedre dempere 35. Når- beholderen tømmes under tørkeope-rasjonen, hvilket skal beskrives senere, løf-tes beholderen fra demperne, og beholderens vegg bæres da av trådstroppene og gummibåndene, hvorav de siste sørger for elastisk opphengning og dempning av kraftige bevegelser. I tilfelle der skulle oppstå for kraftige vibrasjoner, vil beholderen komme i berøring med en av demperne som da vil stoppe beholderens vibrasjoner.

Nær åpningen er beholderen forsynt med fire vekter 37 for økning av treghets-kraften av det opphengte systems ikke roterende parti for derved å redusere virk-ningen av en eventuelt mindre gunstig ut-balansering av de roterende deler.

Som det fremgår av fig. 4, er kurven utført av perforert metallplate som er utformet som en rotasjonsflate og omfatter en i det vesentlige plan, sirkulær, bakre vegg 38 som danner en fordypning 39 for omrøreren og som går over i en vegg 40 i form av en flat, avkortet kjegleflate med en smal stripe med forholdsvis store hull 41 som bidrar til en hurtigere påfylling. Den nevnte vegg går kurveformet over i et i det vesentlige sylindrisk parti 42, i hvilket de fleste av hull 43 er utformet, og går så over i et dypere, konisk parti 44 som skåner mot en åpning for innlegging og uttagning av tøyet, hvor åpnineen er anordnet ved den ende som ligger lenest fra drivinnretningen og inntil åpningen 12 i husets skrå, øvre frontplate. Den ytre, stasjonære beholder 25 har stort sett en lignende form og omfatter også en konisk endevegg 47, et sylindrisk parti 48 og et konisk parti 49 og omslutter kurven. Den stasjonære beholder er utført av to deler som ved hjelp av flenser som ligger i et plan loddrett på aksen, er festet til hinannen. Beholderens nedre parti er omgitt av et sluk som er sigdformet, se fig. 2 og 3, og beholderens vegg er på dette sted opp-slisset eller har en del fjernet, slik det fremgår av fig. 4, for å skaffe en forbindelse mellom sluket og beholderen. På teg-ningen er sluket vist separat, men om øn-skes kan det fremstilles som en del av beholderen i form av en svak utbuktning eller lignende som går jevnt over i beholderen.

Åpningen i beholderens kjegleformede parti 49 er forbundet med åpningen 12 i det ytre hus over en ringformet belg 55 av ettergivende materiale, f. eks. gummi, som danner en vanntett pakning og samtidig tillater det stasjonære hus å svinge eller vibrere.

Som vist på fig. 4 er belgens bakre kant utformet som en ring 56 av gummi som er festet til beholderen og strekker seg inn i kurvåpningen, slik at den dekker over mellomrommet mellom kurven og beholderen. Belgens forreste kant består av en ring 57 av gummi som har et spor for kanten av åpningen 12 i den skrå frontplate 11 (se fig. 1) og som sammen med en ringformet ribbe 58 på døren 13 danner en tetningsforbindelse. Et avløpsrør 59 er forbundet med belgens bunn og tjener til å lede den væske som måtte samle seg i belgen, ned til sluket. Den øverste del av belgen har et hull 61 for utluftning av beholderen.

Den roterende kurv er på innersiden forsynt med fem ribber 60 med svakt krummet tverrsnitt. Disse strekker seg fra åpningen forbi det sylindriske partis 42 bakre ende og er stort sett anordnet i plan som går gjennom kurvens rotasjonsakse. På fig. 5 er en ribbes nederste parti vist i snitt.

Beholderens sentralakse er anordnet på skrå i forhold til horisontalen, og vinkelen er hensiktsmessig valgt til f. eks. 35°; det hele er dimensjonert slik at ifyllingsåpningens laveste punkt ligger litt over det høyeste punkt på omrøreren, dvs. slik at vann-nivået kan holdes over omrøreren men under ifyllingsåpningen.

En elektrisk drivmotor 70 er skrudd fast til drivhuset 29 og driver omrøreren 31 og vaske- og sentrifugekurven 30. Motoren kan enten drive kurven 30 med lav rotasjonshastighet og i retning motsatt til omrørerens når der vaskes, eller med høy-ere hastighet når tøyet sentrifugetørkes.

Det fremgår av fig. 4 at motorhuset bærer en tapp 71 som er forsynt med en vibrasjons- eller støtdemper 72. Denne omfatter et gummielement som består av en indre ring 73 og en ytre ring 74 som ved svakt S-formede armer 75 er forbundet med hinannen. Ytterringen er forankret i en ring 76 med vinkelformet tverrsnitt som er festet på en skrått anordnet plate 77 som sitter på maskinens ramme 20.

Drivinnretningen eller drivutvekslin-gen er vist på fig. 6. Som vist er omrøreren 31 utformet som en skive, hvis forside er utformet med et antall svakt krummede radiale ribber, og som sitter på en sentral aksel 81. Omrørerakselen 81 er omgitt av en hul aksel 82 som er fast forankret i et nav 83 eller et hjulkors som både forster-ker og bærer vaske- og tørkekurvens 30 bunnparti. På den hule kurvaksel 82 er fast anordnet et drivelement 84 som tilhører en overbelastnings-friksjonskopling, som ved sin utformning danner en fremre indre hylse 86 og en fremre ytre hylse 87, hvilket skal beskrives nedenfor.

Drivmotorens 70 aksel 90 driver et konisk tannhjul 91 som er i inngrep med og driver to drevne koniske tannhjul 92 og 93. Motorens aksel står ikke helt loddrett på omrørerens aksel 81, og det bakre kjeglehjul 92 er noe større enn det fremre kjeglehjul 93, slik at det sistnevnte vil rotere noe hurtigere enn det første. Hvert av kjeglehj ulene 92 og 93 er dessuten utstyrt med et ytterligere sett koniske tenner 94 henh. 95, hvor tannantallet er det samme og tennene griper inn i to koniske planet-hjul 96 som sitter på hver sin radialt an-ordnede aksel 97; sammen med en indre fremre hylse 86, danner disse hjul et pla-nethjulkors. Det fremre kjeglehjul 93 er også utformet med en ytre bakre hylse 99, hvis forreste ende støter mot enden av den ytre fremre hylse 87.

Drivhjulet 91 dreier under sin rotasjon det fremre kjeglehjul 93 i én retning og det bakre kjeglehjul 92 i motsatt retning og med noe lavere hastighet enn det først-nevnte kjeglehjul. Rotasjonshastigheten av planethjulkorset vil da svare til den halve algebraiske sum av de to drevne kjeglehjul 92 og 93, hvilket vil si at planethjulkorset vil rotere i samme retning som det fremre kjeglehjul 93, men med betydelig lavere hastighet.

De indre fremre og bakre hylser 86 og 98 er koplet sammen ved hjelp av en skrufjærkopling 104 som omgir hylsene. Denne kopling kan ikke betjenes eller styres for hånd og virker som en frihjuls-kopling og overfører driften fra planethjulkorset til kurven ved lav rotasjonshastighet når kurven ikke drives med høy-ere hastighet av andre innretninger.

Når hylsene 87 og 99 er sammenkoplet ved hjelp av skrufj ær koplingen 105, styres koplingen, som er vist på fig. 7 i større målestokk, av en solenoidvikling 106 (fig. 8). Skrufjæren er omgitt av en krave 107 som er forsynt med en sliss 108 gjennom hvilken fjærens utadvendende ende 109 stikker ut. Kraven er dessuten utstyrt med et fremspring 110 som er presset ut av kra-vens materiale, og solenoidviklingen styrer en stopper 111 som ved en fjærs (ikke vist) påvirkning kan føres inn i fremspringets bevegelsesbane eller kan trekkes tilbake ved at solenoiden tilføres strøm.

Koplingen virker på den måte at kjeg-lehjulets 93 bevegelse, når solenoiden får tilført strøm for å fjerne stopperen, bevirker at skrufjæren vikles opp og legges tett inntil og rundt ytterhylsene 87 og 99, slik at disse fastlåses innbyrdes. Når solenoiden mister strømmen, beveges stopperen ved fjærens påvirkning inn i fremspringets bane, slik at kraven hindres i å rotere. Den ende av fjæren som sitter i slissen i kraven, kan da ikke lenger beveges og fjæren vikles av og utvides radialt, slik at dens grep på hylsene vil oppheves. Der-av følger at kurven koples til kjeglehjulet 93 når solenoiden 106 ikke får strøm, og da dette hjul roterer meget raskere enn planetkorset, vil kurven rotere med tilsvarende høy hastighet, mens den indre skrufjærkopling 104 bare vil slure, dvs. virke som et frihjul.

På sin bakre ende bærer omrørerak-selen 81 en krave 113 og det bakre kjeglehjul 92 bærer en bakre hylse 114. En bakre skrufjærkopling 115 omgir et parti av kraven og et parti av den bakre hylse, slik at den kan kople omrørerakselen med det bakre kjeglehjul 92. På samme måte som koplingen 105, styres koplingen 115 av en solenoid 116 som betjener en stopper 117 som av solenoiden kan trekkes ut av den bevegelsesbane, langs hvilken et fremspring 118 på en muffe 119 beveger seg. Hvis bare omrører-solenoiden 116 energiseres, men ikke kurv-solenoiden 106, vil omrøreren rotere med høy hastighet sammen med kjeglehjulet 92, mens kurven vil rotere langsomt i motsatt retning sammen med planetkorset 97.

Som det fremgår av fig. 6, er de av solenoidene 106 og 116 styrte stoppere dreiet hver sin vei en 90° vinkel rundt akselen, slik at de er kommet med på fi-guren. I virkeligheten ligger stopperne i plan som ligger i 90° vinkel til det plan som snittet på fig. 6 er lagt i.

Det skal nevnes at man ved hjelp av den ovenfor beskrevne drivinnretning kan oppnå et antall forskjellige hastigheter til tross for åt drivinnretningen er meget kompakt og opptar liten plass. For den langsomme rotasjon av kurven under vask og skylling trenges der et reduksjonsforhold omtrent på 1, 30, mens der til kurvens hurtigrotasjon kreves et meget lite reduksjonsforhold, og det er ønskelig at hurtig-rotasjonen foregår i samme retning som den langsomme rotasjon. På den annen si-de krever omrørerens rotasjon et meget lite reduksjonsforhold, mens det samtidig er ønskelig at omrøreren roterer i retning motsatt til kurvens. Den ovenfor forklarte drivinnretning tilfredsstiller alle nevnte krav på en enkel og hensiktsmessig måte.

Som et eksempel kan nevnes at i et tilfelle hvor motoren roterer med 1420 o/min., vil tannhjulsutvekslingen gi 650 o/min. på kjeglehjulet 92, og 745 o/min. på kjeglehjjulet 93 (i motsatt retning). Planetkorsets 97 rotasjonshastighet vil da være 47 o/min. og ha samme retning som kjeglehjulet 93.

For at maskinen skal kunne fylles automatisk, er den utstyrt med koldt- og varmtvanninntaksledninger 134 hhv. 135 som åpnes og stenges av koldt- og varmt-vannsventiler 136 hhv. 137 som styres av solenoider 138 hhv. 139. Fra ventilene 136 og 137 fører ledninger 140 og 141 til maskinens øverste del og gjennom denne og

munner ut i et rør 142 som står under

atmosfærisk trykk. Dette rørs nedre ende

er over en bøyelig, korrugert slange 143 forbundet med sluket 50.

Tømming av beholderen foregår ved hjelp av en pumpe 145 (fig. 2) som drives av en elektromotor 146 og gjennom en ledning 147 pumper væsken ut fra sluket 50 og bort gjennom en utløpsslange 148.

Maskinen arbeider helautomatisk og styres fra en tidsbryter 150 og to nivå-påvirkede brytere 151 hhv. 152 som over rørledninger 153 hhv. 154 er forbundet med trykkakumulatorer 155 hhv. 156. Fra begge trykkakumulatorers bunn er ført et enkelt rør (ikke vist) som går rundt maskinens bunn og munner ut i ledningen 147 og står således i forbindelse med slukets bunn. Hver trykkakkumulator består av en sylindrisk beholder som på det tidspunkt når bryteren skal betjenes, oventil inneholder luft og nedentil væske. Akkumulatorens tverrsnittsareal er slik valgt at man ved en forholdsvis liten forandring av væské-nivået vil få den til styring av bryterne 151 og 152 nødvendige store forskyvning av vedkommende luftsøyle, som er vesentlig større enn man ville fått hvis tverrsnitts-arealet av vaskesøylen hadde vært mindre.

Bryterne 151 og 152 er av en kjent type og omfatter en bøyelig membran som innvirker på en innstillbar fjær som virker på smekk-kontakter.

Bryteren 151 har et par kontakter som sluttes når beholderen er nesten tom, mens bryteren 152 har to par kontakter, hvorav det ene par sluttes når beholderen er full og det annet når beholderen ikke er full.

Tidsbryteren 150 består av en liten selvstartende, synkronmotor 170 som driver et antall kamskiver som styrer åtte par kontakter 171 til 178. Tidsbryterens konstruksjon er kjent og kamskivene kan væ-re anordnet på forskjellig måte, f. eks. slik at én kamskive kan betjene flere enn ett par av kontaktene 171 til 178. Tidsbryteren er over kjedehjul 158 og 159 og en kjede 160 forbundet med bryter-innstillingsski-ven 16.

Fig. 8 er et koplingsskjema for styre-kretsen og fig. 9 er en tidstabell som viser hvilke kontakter er sluttet under hver av de toogsytti trinn som sammen utgjør en fullstendig vaske- og tørkesyklus. Av føl-gende detaljerte beskrivelse vil det fremgå at de toogsytti trinn ikke representerer hele syklusen, idet tidsbryteren er slått av under fylling og tømming som styres av de nivåpåvirkede brytere 151 og 152. Tilsvarende er et antall trinn (i dette tilfelle det 5., 6., 18., 27. og 30., 36., 46. og 47. og 53.) forlenget i forhold til de øvrige i den grad som trenges for tilførsel av varmt eller koldt vann for fylling av beholderen og for at pumpen 145 skal kunne tømme beholderen.

Strømkildens 180 ene polklemme (fig.

8) er over tidsbryterkontakter 171 forbundet med en samleledning 181 og den annen polklemme er over bryterkontakter 172 forbundet med en samleledning 182. En samleledning 184 som står under virk-ning av en kontakt 183 på vaskemaskinens dør, er bare sluttet når døren 13 er lukket. Hoveddrivmotoren 70 er anordnet mellom ledningene 184 og 182. Omrørerens solenoid 116 er seriekoplet med tidsbryterkon-taktene 173 mellom ledningene 181 og 182. Styremotoren 170 har sin ene polklemme forbundet med ledningen 184, mens dens annen polklemme over en ledning 185 er forbundet med den ene side av den nivå-påvirkede bryter 151 som sluttes når beholderen er tom. Denne bryters annen si-de er forbundet med ledningen 182. Solenoiden 106 som kopler inn kurven for sentrifugering, har sin ene polklemme forbundet med ledningen 184 over bryterkontakter 175 og sin annen klemme forbundet med ledningen 185. Denne ledning 185 er også over bryterkontaktene 176 og kontakten 186 på den nivå-påvirkbare bryteren

152 (sluttes når beholderen er full) forbundet med ledningen 182.

Den automatiske varmtvanns-koldt-vanns-bryter 17 har kontaktpar 191 og 196. I normalstilling er solenoiden 138 for styring av varmtvanntilførselen med sin ene polklemme forbundet med ledningen 181 over kontaktene 192 og med sin annen polklemme med en ledning 198 som over bryterkontaktene 177 er forbundet med kontakten 187 tilhørende den nivå-påvirkede bryter 152, som er sluttet når beholderen ikke er full, og over denne med ledningen 182. Solenoiden 139 for styring av koldt-vannstilførselen er med sin ene klemme normalt forbundet med ledningen 181 over kontaktene 195, og med sin annen polklemme med ledningen 198 over en tråd 199 og bryterkontaktene 178.

Når den automatiske varmtvanns-koldtvanns-bryter 17 er innstilt på «varmt» er kontaktene 191 og 194 sluttet; kontaktene 191 er da parallellkoplet med kontaktene 192, slik at solenoiden ikke er påvirket; — samtidig er kontaktene 194 åpne, slik at solenoidens 139 krets i allefall er åpen. I stillingen «koldt» er kontaktene 193 og 196 sluttet og kontaktene 196 koplet parallelt med kontaktene 195, slik at denne solenoid ikke er påvirket. Kontaktene 193 er parallellkoplet med bryterkontaktene

178, slik at de i denne stilling kortslutter

kontaktene 178; solenoiden 139 arbeider da uavhengig av bryterkontaktene 178, mens kretsen for solenoiden 138 er åpen.

Rekkefølgen av bryterkontaktenes operasjon kan avleses av tabellen fig. 9,

hvor den venstre kolonne angir bryterens

toogsytti efter hinannen følgende tidsperioder og de neste åtte kolonner angir hvilke av bryterkontaktene 171 og 178 som ér

sluttet i de enkelte tidsperioder. Kolon-nene til høyre angir hvilken prosess som finner sted, om beholderen er full eller

tom og om bryteren befinner seg i av- eller på-stilling.

Arbeidsprosessen.

Under periodene 0—3 er alle kontaktene åpne og kretsen er helt isolert fra strømkilden 180. For å starte operasjons-syklusen er det nødvendig å stille tidsbryteren i stilling 4.

Før man begynner vaskingen legges en viss mengde tøy i kurven; samtidig til-settes en passende mengde såpe eller vas-kemiddel. Deretter lukkes døren, hvorved bryteren 183 sluttes. Derpå stilles bryteren for hånd i stilling 4 ved dreining av velger-skiven 16.

I perioden 4 er kontaktene 171 og 172 sluttet og forbinder ledningene 181 og 182 med strømkilden. De nevnte kontakter holdes sluttet uavbrutt fra og med trinn 4 til og med 68. I periodene 5 og 6 er også kontaktene 176 og 177 sluttet. Kurven roterer med lav hastighet under hele vaskesyklu-sen under forutsetning av at døren 13 er lukket. Kontaktene 176 sørger over kontakten 186 for en krets for tidsbrytermoto-ren 170 for å sikre at denne fortsetter å gå etterat beholderen er fyllt, som beskrevet nedenfor. Kontaktene 177 slutter over kontakten 187 kretsen for solenoiden 138, slik at beholderen kan fylles med varmt vann fra varmtvannskilden. Såsnart vannivået i beholderen er steget over tom-merket, åpnes kontakten 151 og stanser tidsbryteren, slik at periodene 5 og 6 forlenges i den grad som er nødvendig til fylling av beholderen. Når beholderen er fyllt, smekker kontakten 152 over fra kontakten 187 til kontakten 186 og utkopler derved solenoiden 138, slik at varmtvannstilførselen stenges; samtidig starter tidsbrytermoto-ren 170 påny. Under den resterende del av perioden 6 eller periodene 5 og 6 skjer in-tet utover det at kurven roterer med lav hastighet.

Årsaken til at to perioder 5 og 6 er forutsett for fylling, er at hvis fyllingen foregår langsomt, kan den første periode være slutt før væskenivået har nådd tom-merket og tidsbryteren er stanset for å forlenge perioden. Uten perioden 6 kunne da prosessen fortsette og vaskingen kan-skje komme i gang med beholderen nesten tom for vann. Selv om man til å begynne med skulle bevege tidsbryteren utover perioden 5, ville perioden 6 dessuten allike-vel gjøre det mulig for væskenivået å nå opp til tom-merket.

I periodene 7—16 er kontaktene 173 til 176 sluttet. Sistnevnte bevirker, som før forklart, over kontakten 186 at tidsbryteren holdes i toevegelse. Denne kontakt utfører den nevnte funksjon under den største del av arbeidssyklusen og be-høver derfor ikke nevnes for hver gang dette skjer. Kontaktene 173 bevirker at omrører-solenoiden 116 innkoples og således at omrøreren roterer under vaske-syklusen.

I perioden 17 holdes bare kontakten 176 sluttet, slik at tidsbryteren kan fortsette å gå.

I perioden 18 er også kontaktene 174 sluttet og tilfører strøm til pumpemotoren 146 som driver tømmepumpen 145, slik at den begynner å tømme beholderen. Etter at væskenivået er sunket under full-merket, åpnes bryterens 152 kontakt 186 og stanser brytermotoren, slik at perioden 18 forlenges så meget som nødvendig for

å få beholderen tømt. Når beholderen er tom sluttes kontakten Wl og setter igjen brytermotoren 170 igang.

I periodene 19 og 20 holdes kontaktene 174 fremdeles sluttet, slik at pumpen fortsetter å arbeide, mens kontaktene 176 er åpne og holdes åpne under hele sen-trifugeringsperioden for å sikre at kretsen for sentrifugesolenoiden 106 og brytermotoren 170 bare er sluttet over bryteren 151, hvilket skal forklares nærmere nedenfor.

I periodene 21 og 25 holdes kontaktene 174 fremdeles sluttet, og kontaktene 175 sluttes, slik at pumpen fortsetter å arbeide samtidig som sentrifuge-koplingen koples inn med den følge at kurven bringes til å rotere med stor hastighet. Det bemerkes at kretsen for tidsbryteren og sentrifuge-solenoiden 106 nu bare er sluttet over bryteren 151 foråt det vann som slynges ut av tøyet og som kunne bevirke en stigning av væskenivået over tommerket, ikke skal bevirke at sentrifuge-koplingen koples ut og tidsbryteren stanses før pumpen (som ikke påvirkes av kontaktene 151) har senket nivået under tom-merket. Dette er et meget viktig trekk, da hvert forsøk på å drive kurven med høy hastighet mens den ennu i det vesentlige er nedsenket i vann, ville re-sultere i at motoren overbelastes. Ved hjelp av den forklarte anordning har man unngått dette uten at det er nødvendig å anordne et stort sluk eller anvende en stor pumpe. Anordning av en stor pumpe er å betrakte som uøkonomisk da denne bare kan arbeide med full kapasitet under en liten del av arbeidssyklusen, mens et større sluk betinger en større mengde varmt vaskevann, dvs. at maskinen ville forbruke mere energi og trenge lengere tid til fylling og tømming. Ved den ovenfor beskrevne anordning er slukets størrelse og dermed den nødvendige væskemengde redusert til et minimum.

Væskemengden vil selvfølgelig variere fra fall til fall, men man kan regne med at hvis man fyller maskinen med ca. 4 kg tørt tøy, trenges der ca. 30 liter vann, hvorav bare 7 liter befinner seg i sluket og i rommet mellom beholderen og kurven, dvs. at ca. 75 % av vannmengden befinner seg innenfor kurven.

Åpningen av kontaktene 176 bevirker at kretsen ikke kan sluttes over bryterens 152 kontakt 186. Dette er en sikkerhets-foranstaltning som bevirker at sentrifuge-

solenoiden 106 toåre kan energiseres når beholderen er tom, men aldri når den er full. Hvis man f. eks. under vaskeperioden skulle betjene tidsbryteren for hånd for å kutte ut tømmeperioden (periode 18), vil kontaktene 175 holdes sluttet mens beholderen er full. Hvis pumpen skulle bli beskadiget eller tilstoppet, vil på samme måte perioden 18 kunne avsluttes og kontaktene 175 sluttes mens beholderen enda er full.

Det forhold at tidsbryteren alltid er utkoplet når sentrifuge-solenoiden 106 er gjort strømløs ved åpning av bryteren 151, sikrer en fullstendig perioden for sentrifugering, uavhengig av de perioder under hvilke sentrifugekoplingen er gjort uvirk-som.

I perioden 26 åpnes kontaktene 175 og utløser sentrifugekoplingen, mens kontaktene .174 forblir sluttet, slik at pumpen fortsetter å arbeide.

I perioden 27 åpnes kontaktene 174 for å stanse pumpen, og ingen av tids-bryterkontaktene er på dette tidspunkt sluttet (bortsett fra 171 og 172).

I perioden 28 sluttes igjen kontaktene 176 for å forberede neste påfyllingsopera-sjon.

I periodene 29 og 30 sluttes også kontaktene 177 og 178 og bevirker åpningen av varmtvann- og koldtvannsventilen for tilførsel av en blanding av koldt- og varmtvann til maskinen. Såsnart nivået er steget over tommerket, åpnes bryteren 151 og stanser tidsbryteren påny over kontaktene 176 og kontaktene 152. Av samme grunn som tidligere i periodene 5 og 6, er der også for denne fylling forutsett to perioder 29 og 30.

I periodene 31 til 34 er også kontaktene 173 sluttet, slik at omrøreren roterer under første skylleperiode, hvor operasjonen er den samme som under vaskeperiodene 7— 16, bortsett fra at skylleperioden er kortere og vannet (i dette tilfelle uten såpe eller lignende) ikke er så varmt som under vaskingen.

I perioden 35 åpnes kontaktene 173, slik at omrøreren stanses, mens kontaktene 176 forblir sluttet.

Perioden 36, med kontakten 174 og 176 sluttet, er en gjentagelse av tømmeperio-den 18.

Periodene 37—45 er en gjentagelse av periodene 19—28, bortsett fra at sentrifu-geringstiden er noe kortere.

Periodene 46 og 47, annen fylling med lunkent vann, er en nøyaktig gjentakelse av periodene 29,30.

Periodene 48—52, den annen skylle-

operasjon, er en nøyaktig gjentagelse av periodene 31—35.

Perioden 53, tømming, er identisk med

periodene 18 og 36.

Tidsperiodene 54 til 68, som omfatter den endelige sentrifugering, er av samme art som periodene 19—28 og 37—45, bortsett fra at sentrifugeringen foregår over litt lengere tid og at pumpen arbeider over en ytterligere periode. Kontaktene 174 er sluttet i periodene 54 og 55 for å holde pumpen i virksomhet. I periodene 56 til 65 er disse kontakter fremdeles sluttet og pumpen fortsetter å rotere, men i tillegg sluttes også kontaktene 175 og bevirker at kurven roterer med sentrifugeringshastig-het. Under periodene 66 og 67 er kontaktene igjen åpne, slik at kurvens rotasjonshastighet synker, mens kontaktene 174 fremdeles holdes sluttet så pumpen fortsetter å rotere. I perioden 68 åpnes kontaktene 174 så pumpen koples ut, og alle tidbryter-kontakter er da åpne '(bortsett fra 171 og 172).

Tilslutt, ved enden av perioden 68, åpnes kontaktene 171 og 172 som derved stanser brytermotoren og isolerer hele kretsen ved å kople ledningene 181 og 182 fra strømkilden. Tidsbryteren blir da stående i stilling 69 inntil man for hånd flytter den til stilling 4 for å påbegynne neste arbeidssyklus.

Arbeidssyklusen er beskrevet under den forutsetning at den automatiske varmt-koldt-vannsbryter 17 er blitt stående i sin stilling for automatisk styring. I dette tilfelle fylles første gang maskinen med varmt vann, mens de etterfølgende fyllinger fore-tas med lunkent vann, dvs. blanding av varmt og koldt vann. Dette kan forandres når som helst ved at bryteren 17 påvirkes. Hvis man f. eks. ønsker en skylling med koldt vann, kan man når som helst etter påfyllingen med varmt vann dreie bryteren over til koldt-stillingen. Hvis derimot vannet er for varmt, kan bryteren settes over på «koldt». Man kan også skifte på toryter-stillingen under hele lunkent-vann-påfyllingen for å få den temperatur på vannet man gjerne vil ha.

Den av døren betjente kontakt 183 styrer alle strømkretser unntatt påfyllings-kretsen og pumpekretsen, slik at kurven og omrøreren stanses øyeblikkelig når døren åpnes. Det er således ingen fare for at man kan få hendene bort i deler i bevegelse. På den annen side er påfyllingskretsene uavhengig av de dør-styrte kontakter, slik at man kan åpne døren under påfyilings-perioden, f. eks. for å kontrollere vanntem-peraturen, uten at påfyllingsoperasjonen derved avbrytes eller påvirkes på annen måte. Da også driften av pumpen er uavhengig av den dør-styrte kontakt, vil pum-

pen fortsatt tømme beholderen for vann selv om man skulle åpne døren, f. eks. under eller umiddelbart etter sentrifugeringsope-rasjonen.

Varighetstiden for en fullstendig arbeidssyklus og dens enkelte perioder vil variere fra fall til fall, men i et spesielt tilfelle varer hver av tidsbryterens toogsytti perioder (hvorav der under en arbeidssy-

klus benyttes femogseksti) 22 y2 sek., dvs.

totalt ca. 25 min. Til dette må legges tiden for påfylling og tømming, hvor påfyl-

lingen av varmt vann tar ca. 2 min.

og påfyllingen iwed lunkent vann og tøm-mingen tar omtrent ett minutt hver,

slik at den fullstendige arbeidssyklus av-

vikles i løpet av omtrent 32 min. Ved å forkorte noen av periodene, f. eks. de første sentrifugeringsperioder, kan den totale tid bringes ned til omtrent 25 min.

Ved en modifisert utførelse '(ikke vist)

er der i maskinen anordnet en forrådstank for lagring av den vaskevæske som ble brukt under den første vaskesyklus, slik at væsken ikan brukes om igjen ved vasking av et neste sett tøy. En slik maskin kan enten være utført for håndbetj ening eller med automatisk styring. I det sistnevnte tilfelle er konstruksjonen i det vesentlige identisk med den som er vist på tegningene med den unntagelse at rammen og ytter-

huset er utført noe høyere for å skaffe plass til forrådstanken under beholderen. Tanken er utformet slik at den så effektivt som mulig utfyller den plass som står til rådighet, og tankens tyngdepunkt er forut-

satt så lavt som praktisk gjennomførlig. Vaskevæsken som tappes fra beholderen

ned i tanken, vil da med sin vekt virke stabiliserende på maskinen og holde den i ro under sentrifugeringsprosessen når kurven roterer med meget stor hastighet.

Der anordnes i dette tilfelle en ytterli-

gere ventil som bevirker at pumpen pumper væsken til forrådstanken i stedet for til utløpsslangen; pumpemotoren er samtidig reverserbar, slik at den kan fylle beholderen med væsken fra tanken i stedet for fra varmtvannskilden. Ventilen og pumpemo-

torens reverseringsbryter styres fra tidsbryteren som igjen betjenes fra en hånd-

styrt innretning.

I dette tilfelle blir beholderen før

første vaskesyklus fyllt med vann fra til-førselskilden, og etter vaskeperioden tøm-

mes beholderen i forrådstanken, hvorpå syklusen fortsetter på samme måte som beskrevet ovenfor. Når beholderen for annen gang fylles med tøy, ledes vaskevæske til

beholderen fra forrådstanken, og etter vaskeperioden føres væsken igjen tilbake til forrådstanken.

Etter at vaskevæsken er oppbrukt,

dreies håndstyreinnretningen slik at vaskevæsken ledes til avløpet i stedet for til-

bake til forrådstanken.

Forrådstanken kan være utstyrt med

et elektrisk varmeelement. Dette kan være et to-trinns-element, slik at det på det høyeste trinn bevirker en hurtigst mulig oppvarming av vannet i tanken, og på det laveste trinn bare holder væskens temperatur vedlike.

Ved den på tegningene viste anord-

ning kan et tilsvarende heteelement an-bringes i sluket.

Oppfinnelsen kan også anvendes ved

en maskin som bare tjener til vasking, uten sentrifugering, idet man på den måte for en meget økonomisk vask og særlig et spar-

somt forbruk av varmt vann. I dette tilfelle kan man sløyfe den stasjonære beholder og i stedet utføre den roterende kurv vann-

tett;

I forbindelse med hver av de ovenfor beskrevne anordninger, hvor maskinens aksel er anordnet på skrå, må man anta at den effektive og økonomiske vasking i høy grad skyldes det forhold at tøyet i beholderen suksessivt tas opp av vann-strømmen, føres i lengderetningen og gis anledning til å falle vertikalt ned, nemlig i en retning som har en komponent langs maskinens aksel og rettet mot omrøreren.

En lignende bevegelse av tøyet kan imid-

lertid også oppnåes ved å anordne maski-

nen med akselen horisontal og utforme skovlene skrueformet eller på annen måte på skrå i forhold til akselen.

Claims (5)

1. Vaskemaskin som omfatter en rote-

rende kurv (30) for vasketøyet, som enten danner eller er anordnet innenfor en beholder (25) for vaskevæske, en skivelignende omrører som er anordnet ved kurvens ene ende, slik at den roterer koaksialt med kurven, og en drivinnretning, karakterisert ved at kurven (30) og omrøreren (31) er anordnet slik at de roterer om en horisontal eller skråttstillet aksel (81) og at drivinnretningen (fig. 6) samtidig holder både kurven og omrøreren i rotasjonsbevegelse, også i forhold til hinannen, for vasking av vasketøyet.

2. Vaskemaskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at drivinnretningen er slik at den for vasking av tøyet holder kurven (30) i forholdsvis langsom rotasjonsbevegelse, samtidig som den driver omrøreren (31) med en hastighet som er det mangedobbelte av kurvens.

3. Vaskemaskin ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at drivinnretningen under vaskingen dreier omrøreren og kurven i innbyrdes motsatte retninger.

4. Vaskemaskin ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den roterende kurv på innsiden på en i og for seg kjent måte er forsynt med skrueformede ribber (60) som er innrettet til å løfte opp tøyet og la det falle i nærheten av omrøreren.

5. Vaskemaskin ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved et driv-utvekslingshus (29) som omfatter en i det vesentlige på tvers av kurvens aksel anordnet drivaksel (90) som over et driv-kjeglehjul (91) er koblet til et par koak-siale, drevne kjeglehjul (92 og 93) slik at drivakselen holder kjeglehjulene 1 rota sjonsbevegelse i innbyrdes motsatte retninger og med noe forskjellig hastighet, en differensialutveksling som forbinder de drevne kjeglehjul mekanisk med en planet-hjul-bæreinnretning (96, 97), slik at den driver den sist nevnte med vesentlig redusert hastighet, og innretninger for kobling av omrøreren til det ene drevne kjeglehjul (92) og kurven til planethjulbæreinnret-ningen for vasking, og for kobling av kurven til det ene av de nevnte kjeglehjul for sentrifugering.